Avalon og reisen til ICSI

[Avalon]

Når man snakker om solen... Det er kommet innkalling fra sykehuset. Må dobbelsjekke med samboer da det er akkurat rundt den tiden han reiser. 

[Raven Emerald]

Spennende! =D

[Avalon]

Skjer lite her i dagboken da ting ikke er helt i gang enda.

I slutten av denne mndn skal vi på første samtale, men regner ikke med at ting blir satt i gang før i okt-nov, så sant det ikke kommer mange avbestillinger. 

I dag har jeg også endelig fått hatt en prat med svigermor om dette. Det gjorde veldig godt å få sagt det!

[Avalon]

Går bra på jobb. Har vært alene på jobb nå i snart 3 uker. Blir fint med selskap videre utover sommeren. 

Jeg har planer om å få satt vaksinen på fredag før jeg går på jobb. Hadde tenkt å sette den når eg får to uker fri meeen så kom jeg på at det er noe som heter fellesferie 😂 oog at det da kanskje er best å få satt den mens legesenteret faktisk har åpent. Skal ha mensen i morgen så da passer det også fint å sette den. Venter uansett på mensen før jeg setter den, om jeg så må vente til mandag hvis jeg er en dag eller to for sen. Det gjør ikke noe. Passer også fint da samboer reiser på to ukers ferie i slutten av neste uke, da går den fruktbare uka i juli mens han er borte (vi må være forsiktige i 1 måned etter vaksinen), og så er vi klare igjen til august!

Har også bestilt meg baby-klister. Tenkte å teste ut i august, men vil også prøve det når/ hvis vi kommer til IVF. Det skjer nok i okt-nov eller kanksje på nyåret. Kommer nok litt an på hvor lang protokoll de vil ha meg på tenker jeg. 

Ny boks med rosenrot er også bestilt. Den fungerte som bare juuuling på lysten min. Vært uten nå i ca 2 mndr og har nå hatt så og si null lyst. 

[Gjest Verdande]

Måtte du få passemasse å gjøre på jobb, sånn at tiden går fort frem mot august  

[Avalon]

1 time siden, Verdande skrev:

Måtte du få passemasse å gjøre på jobb, sånn at tiden går fort frem mot august  

Takk! Tror det kommer til å gå unna i juli!

[Avalon]

I dag har vi vært på forsamtale!!!!!!!!!!!!

 

Det er sært å tenke på at vi snart er i gang. Uuuuuuææææ 😬 (og jeg savner de gamle smileysene, bare så det er sagt).

Det var hyggelige folk virket det som. Vi fikk info om prosessen og medisner. Det ble tatt ultralyd på meg og ny spermprøve ble avlagt. I dag var ikke spermprøven god så de trodde det ble ICSI på oss, men om prøven neste gang er ok så blir det IVF.

Medisinstart i slutten ish av august, skal da ringe inn menstruasjonen og ta det derfra. Og forespeilet uttak i uke 44!!

Herregud, det er virkelig ikke lenge til det blir gang i sakene nå. Gleder meg ikke til medisiner og uttak, men satser på at det går greit og håper virkelig at det sitter som bare juling!

[Tyah]

Ååh, så bra at dere kommer fort i gang, og så spennende 😄 Krysser det som krysses kan for at det sitter som bare det, masse lykke til 👏🏽 Snikleser her foresten! 😊

[Gjest Verdande]

Så spennende!

De gamle smileysene ligger der fortsatt! Bare velg "Se alle"  på kategorier

[Avalon]

14 timer siden, Tyah skrev:

Ååh, så bra at dere kommer fort i gang, og så spennende 😄 Krysser det som krysses kan for at det sitter som bare det, masse lykke til 👏🏽 Snikleser her foresten! 😊

Takk! Koselig at du snikleser

[Avalon]

12 timer siden, Verdande skrev:

Så spennende!

De gamle smileysene ligger der fortsatt! Bare velg "Se alle"  på kategorier

Aha 😛 takker, blond jeg vet du 

[Raven Emerald]

YAY!!! Gratulerer med fremgang! =D

[Avalon]

Fikk mensen på fredag. Neste mens, i august skal ringes inn Sykt å tenke på, om en måned så er det i gang 

[Sjokoladepiken]

WEEEEE!!!

[Juni15]

Juhu, nå skjer det snart 🎉

[Avalon]

På tide med en liten oppdatering!

Ikke skjedd så mye enda så derfor blir det foreløpig lite skriving, men nå begynner det å rulle!

Jeg fikk mensen på onsdag, skulle egentlig ikke komme før på fredag. Så da var det jo bare å ringe inn mensen til sykehuset da! Vi ble da flyttet to uker frem i køen og jeg fikk datoer på oppstart av medisiner og ultralyd. I dag ringte de meg og ville flytte oss frem en uke til!!!!!!

Begynner med Synarela nesespray 3 sept. Bemfola 26 sept, og satt opp til ultralyd 4 oktober kl 1020 😛 Føler virkelig at nååå har det begynt å rulle!!! Slipper unna noen uker med nesespray nå som de flyttet oss frem 3 uker. Det er sikkert helt ok. Håper bare at jeg ikke får så mye bivirkninger. Det jeg er aller mest redd for er migrenen og spenningshodepinen min, om det kan bli verre. Håper det går ganske så knirkefritt, og at det er perfekt dosering så jeg slipper overstimulering og avbrutt forsøk osv.

Satser også på at siden Synarela setter deg i en slags overgangsalder at jeg slipper de heftige kvisene en stund. Sinna kviser. Nå har jeg fått en skikkelig flott en. Rett under nesen, perfekt sentrert. Så sentrert at det nesten er skummelt. En sånn vond en, var skikkelig hoven under nesa i går. Så jo ikke ut... usj. Jeg popper kvisene, men venter til de er godt gule blitt. Den jeg har nå, under nesa, den har såvidt begynt å bli gul. Ser ut som jeg går rundt med en buse... hehe. Usj, kviser er noe dritt.

Så håper jeg også at vi er noen av de heldige hvor det klaffer fort som fy. Jeg prøver å ikke fundere for mye på evt. bivirkninger osv, avbrutte forsøk, at det ikke fester seg osv nå for det stresser meg. Skal prøve å heller ta det når det kommer og ikke krisemaksimere på forhånd. Det blir sikkert tøft nok uansett hva som skjer.

Blir nok mye mer skriving når medsinene er godt i gang. Akkurat nå prøver jeg bare å leve normalt og ikke følge alt for godt med på div fb grupper. Det går litt på psyken det også når du ser så mange som har prøvd i åresvis og det går skitt veien hver gang. Jeg må i alle fall prøve å distansere meg litt, ellers begynner jeg å krisemaksimere. 

Vi har også begynt å se etter hus! Håper at det kan gå i boks til jul, hvis ikke får vi fortsette letingen etter nyttår. 

 

En annen sak, som er trist er at vår kjære pus som jeg har nevnt her inne tidligere. Diabetesen kom mest sannsynligvis av en tumor i hjernen, som det ikke går an å gjøre noe med. Vi så at han ikke var seg selv lenger, og vi måtte ta den vanskeligste avgjørelsen man kan ta når man har dyr. Han fikk slippe. Det var og er, ufattelig vondt. Og jeg vil gjerne bare få luftet meg her inne. Har ikke fått snakket med noen om hvordan det var, og det har boblet inni meg siden 12 juli.

 

Dagen var 12 juli. Jeg og samboer fikk komme inn på rommet før veterinæren kom inn. Allerede da begynte vi begge å grine. Vi koste, susset på fine Pysemann mens vi tørket snått og tårer. Samboer hadde allerede bestemt seg for at han ikke ville være tilstede da den siste sprøyta ble satt. Det kan jeg forstå for det er utrolig tungt og vondt, men det var også veldig fælt og være der alene på rommet med veterinæren da det ble gjort og tiden etter, da jeg fikk være der inne med Pysemann så lenge jeg trengte.

Første sprøyte sovner de av. Jeg holdt han da den ble satt, og de blir søvnige veldig, veldig fort. Jeg koste på han og han stod sånn at jeg hadde han inntil magen min og armen rundt. Han gnikket hodet sitt inntil meg, en siste kos tilbake... Det reiv så jævlig i hjertet. Det var nesten som han sa at "det går greit mamma, det går fint". Da han var sovnet gikk Samboer, og jeg var der alene. Har vært med på avliving en gang før så jeg var forberedt på at det går vanvittig fort når de setter siste sprøyte. Jeg holdt på han og koste. Og så var det slutt. Veterinæren gikk og jeg fikk være der inne så lenge som jeg ønsket. Knakk fullstendig da veterinæren gikk. Presset ansiktet mitt ned i pelsen og fikk bare bare ut et hulkende "Unnskyld".

Det går så vanvittig på samvittigheten, selv om du innerst inne vet at det er til det beste for dyret. Tenker alltid hva hvis. Det er en rar ting å se noen du er ekstremt glad i bare ligge der, uten hjerteslag. De er der men de er ikke der lenger. Slet enormt med å gå i fra han. Om igjen og om igjen fortalte jeg at vi elsker han, vi sees igjen, håper at han forstår avgjørelsen. Vi elsker han for alltid, det stopper ikke her. Alltid.

Det ble kremasjon, og vi fikk han hjem for noen uker siden. Ikke en bra følelse å pakke opp en bitteliten urne, men samtidig godt å ha han hjemme igjen. 

Vi har grått mye, veldig mye. Jeg gråter fortsatt. Da vi kom hjem den dagen, vasket jeg og pakket bort skålen og matboksen hans med en gang. Fordi jeg visste det ville bli vanskelig uansett, det var bedre for meg å bare gjøre det mens jeg allerede var et vrak. Det har vært en tom og rar følelse å ikke ha han her. Han var en så flott katt, full av personlighet. Han har også vært igjennom mange, mange helseutfordringer og vi har fått han gjennom mange, denne gangen tapte vi kampen.  

Jeg tok opp malingen hans noen dager i forveien. Har bare klart å høre på den en gang. 

For mange høres sikkert dette rart ut, men for oss er det ikke bare en katt. Vi elsker alle kattene våre, høyt. De er uerstattelige og umistelige. Det blir ikke det samme når man mister dem. Det er lettere å akseptere når det skjer slik som dette enn når det skjer plutselig og kanskje på en veldig traumatisk måte, men det er allikevel like vondt. Like stort hull i hjertet og noen som mangler. 

Jeg bruker musikk for det meste, om jeg er glad, trist og lei meg. Også når jeg sørger. Alle de jeg har mistet har "sin egen sang". Dette ble Pysemann sin, på en måte er den bittelitt lystig i melodien og det passer for han, han var en lystig pus.

https://www.youtube.com/watch?v=RUmdWdEgHgk

Sånn, takk for at jeg fikk lufte dette. Det trengte å komme ut.

Endret 21. august 2018 av Avalon

[Raven Emerald]

Ååå, kjenner så inderlig vel til den følelsen å miste en katt... Som du vet, mtte vi jo avlive Neo for et års tid siden. Det gjør vondt enda...

Stor klem til deg!

[bondekone]

Spennende tid dere går mot nå! Håper på rask klaff👍 

Og skjønner deg så godt ang, pus. De er et familiemedlem, og det er aldri lett. Men høres ut som det var det eneste riktige å gjøre!

[Avalon]

10 timer siden, Raven Emerald skrev:

Ååå, kjenner så inderlig vel til den følelsen å miste en katt... Som du vet, mtte vi jo avlive Neo for et års tid siden. Det gjør vondt enda...

Stor klem til deg!

Uff ja, det tar virkelig tid før det er lettere å leve med det. 

8 timer siden, bondekone skrev:

Spennende tid dere går mot nå! Håper på rask klaff👍 

Og skjønner deg så godt ang, pus. De er et familiemedlem, og det er aldri lett. Men høres ut som det var det eneste riktige å gjøre!

Takk for det! Satse på at nå ruller det fremover, uten alt for store humper i veien.

[Avalon]

Husjakt ble litt for mye for meg. Så vanvittig stressende og være i budrunde. Tror det er bedre samboer tar seg av å følge med på finn, ordne visning og sånn, så tar heller jeg meg av IVF/ICSI styret.

Gikk jo helt i kjelleren. Det var et flott hus vi hadde skikkelig lyst på. Akkurat da vi var kommet fra banken tikket det inn et bud, og det var jo selvfølgelig det som var absolutt max for oss. Det budet ble ikke godtatt da de ikke ville selge under prisantydning, så de folkå klinte til igjen og vips var huset solgt. Da gav vi bud på et annet hus som vi også likte. Vi har ikke ræva fulle av penger, men vi klinte til med max beløpet vårt fordi vi visste vi egentlig ikke hadde en sjanse. Så kommer det noen å byr 140 000kr over oss. 

Er vel sånn det er, men fytti da!!!!! Dette er jo langt i fra en by også, dette her langt ute i distriktet. Her har ikke folk det jeg så for meg var en budrunde, her er det "hvor mye skal du ha for huset ditt da? Aha, såpass, jaja, sånn, her er pengene"

Vet det bare er til å prøve videre og forhåpentligvis klaffer det der også etterhvert, men guri så demotiverende altså! Jeg gikk såpass i kjelleren at jeg ser for meg at det eneste vi har muligheten til å få kjøpe (kanskje til og med under takst) er et sånt hus som ligger for salg til under 1 mill. Den type hus hvor du må ta ALT innvendig, og kanskje utvendig. Et evighetsprosjekt for oss som ikke er født med flere mill på bok. Uff, nei. Det ble for mye for meg. 

Han får heller ta seg av den delen, så må jeg heller litt nonchalant til det hele. Late som i alle fall. Ikke flytte mentalt inn i et hus så fort