Dere som sier sjole, sjøtt, sjylling, sjino osv.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til dere som konsekvent mener at uttalelser dere ikke behersker skal være en del av "språkutviklingen", hvor langt strekker dere dette? Kan vi avskrive all negativ utvikling som "utvikling"?

I så fall: folk må slutte å klage så mye over terror, og få med seg at det er slik utviklingen er. 

Anonymkode: 57128...d5f

Nå handler denne tråden om skillet mellom sj og kj forsvinner,  og at akkurat det er en del av språkutviklingen er det ingen tvil om. Det er postet mange henvisninger til faglige uttalelser om den utviklingen lenger oppe i tråden.

Hvis du ikke har fått med deg det, begynner jeg å lure på om du behersker det å lese?

Anonymkode: 62f33...cff

[AnonymBruker]

Jeg har slitt så lenge jeg kan huske med å uttale noen av ordene nevnt ovenfor her, til tross for at jeg har prøvd å konsentrere meg skikkelig når jeg skal si ordene. Blitt ertet og fått straff av min mor gjentatte ganger da jeg var yngre fordi jeg ikke klarte å uttale det riktig, noe som gjør at jeg kvier meg for å si ordene den dag i dag.

Resultatet er at jeg ofte bytter ut ordene. Kino blir byttet om til at jeg feks bruker det spesifikke navnet på kinoen her jeg bor. Feks "vil du bli med å se en film på x?" fremfor "vil du bli med på kino?". Kjede blir byttet ut med smykke. Orden kjøtt og kylling bruker jeg ikke ofte uansett siden jeg er veggis og skal jeg bruke det sier jeg feks til samboeren min at "vi må handle vegetarfarse og sånn til deg". 

Jeg tør rett og slett ikke si ordene lenger. Men jeg pleier å øve meg når jeg er alene  De få gangene jeg har prøvd å si ordene merker jeg ofte ikke selv at det er feil før mennesker påpeker det. Straffene jeg fikk som yngre henger veldig igjen i meg også, så jeg er faktisk redd for å bruke ordene.

Anonymkode: a1d4e...1fb

[AnonymBruker]

Hadde en SKJip opplevelse i går... Skulle i SKJirka og hadde glemt SKJede hjemme. SKJørte hjem igjen og fant gubben stående å steke noe SKJøtt vi skulle sende med SKJIpet.. 

 

Hjelp, sier jeg bare.. 

Anonymkode: bd794...6b5

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå handler denne tråden om skillet mellom sj og kj forsvinner,  og at akkurat det er en del av språkutviklingen er det ingen tvil om. Det er postet mange henvisninger til faglige uttalelser om den utviklingen lenger oppe i tråden.

Hvis du ikke har fått med deg det, begynner jeg å lure på om du behersker det å lese?

Anonymkode: 62f33...cff

"Faglige uttalelser" vil jo i dette tilfellet bare si at forskere gir etter når folk ikke evner å snakke korrekt. Det er en observasjon fra deres side. Det hersker ingen tvil om HVA som er korrekt. Det er ikke her snakk om at det er faglig fastsatt at det ikke er et opprinnelig skille.

Denne utviklingen er skapt av de som ikke klarer å uttale ordene korrekt. Dersom disse menneskene faktisk korrigerte seg selv, så ville ikke utviklingen forekommet. Og fremfor å vedkjenne seg at de snakker feil, markerer de det som en utvikling. 

Så spørsmålet mitt består - mener disse menneskene at all slags utvikling er ok, selv om det er en negativ utvikling?

Anonymkode: 57128...d5f

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har slitt så lenge jeg kan huske med å uttale noen av ordene nevnt ovenfor her, til tross for at jeg har prøvd å konsentrere meg skikkelig når jeg skal si ordene. Blitt ertet og fått straff av min mor gjentatte ganger da jeg var yngre fordi jeg ikke klarte å uttale det riktig, noe som gjør at jeg kvier meg for å si ordene den dag i dag.

Resultatet er at jeg ofte bytter ut ordene. Kino blir byttet om til at jeg feks bruker det spesifikke navnet på kinoen her jeg bor. Feks "vil du bli med å se en film på x?" fremfor "vil du bli med på kino?". Kjede blir byttet ut med smykke. Orden kjøtt og kylling bruker jeg ikke ofte uansett siden jeg er veggis og skal jeg bruke det sier jeg feks til samboeren min at "vi må handle vegetarfarse og sånn til deg". 

Jeg tør rett og slett ikke si ordene lenger. Men jeg pleier å øve meg når jeg er alene  De få gangene jeg har prøvd å si ordene merker jeg ofte ikke selv at det er feil før mennesker påpeker det. Straffene jeg fikk som yngre henger veldig igjen i meg også, så jeg er faktisk redd for å bruke ordene.

Anonymkode: a1d4e...1fb

Trist utvikling at dette problemet ikke skal bli tatt skikkelig tak i, men heller feies bort som naturlig språklig utvikling.

Man ser jo folk tar såpass skade av det at man gruer seg for å snakke.

Anonymkode: 4efb7...b73

[GauteS]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Denne utviklingen er skapt av de som ikke klarer å uttale ordene korrekt. Dersom disse menneskene faktisk korrigerte seg selv, så ville ikke utviklingen forekommet.

Riktig, men det er ikke rett å legge all skyld på personen som snakker feil. Hvorfor skulle han snakke riktig når ingen tar seg bryet med å rette på han og veilede han? Jeg er så gammel at jeg husker den tida da foreldre, lærere og logopeder var seg sitt ansvar bevisst og det var selvsagt å rette på barn som snakket feilaktig. Og ikke bare de, den tanken gjennomsyrte hele samfunnet, slik at også eldre søsken og andre slektninger tok del i oppdragelsen som en selvsagt ting. Men nå er barna sviktet av de som skulle hjelpe dem, og de må forsøke å lære alt på egen hånd. 

[Djungelvrål]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har slitt så lenge jeg kan huske med å uttale noen av ordene nevnt ovenfor her, til tross for at jeg har prøvd å konsentrere meg skikkelig når jeg skal si ordene. Blitt ertet og fått straff av min mor gjentatte ganger da jeg var yngre fordi jeg ikke klarte å uttale det riktig, noe som gjør at jeg kvier meg for å si ordene den dag i dag.

Resultatet er at jeg ofte bytter ut ordene. Kino blir byttet om til at jeg feks bruker det spesifikke navnet på kinoen her jeg bor. Feks "vil du bli med å se en film på x?" fremfor "vil du bli med på kino?". Kjede blir byttet ut med smykke. Orden kjøtt og kylling bruker jeg ikke ofte uansett siden jeg er veggis og skal jeg bruke det sier jeg feks til samboeren min at "vi må handle vegetarfarse og sånn til deg". 

Jeg tør rett og slett ikke si ordene lenger. Men jeg pleier å øve meg når jeg er alene  De få gangene jeg har prøvd å si ordene merker jeg ofte ikke selv at det er feil før mennesker påpeker det. Straffene jeg fikk som yngre henger veldig igjen i meg også, så jeg er faktisk redd for å bruke ordene.

Anonymkode: a1d4e...1fb

Klarer du å si ordet kjenner? 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, GauteS skrev:

Riktig, men det er ikke rett å legge all skyld på personen som snakker feil. Hvorfor skulle han snakke riktig når ingen tar seg bryet med å rette på han og veilede han? Jeg er så gammel at jeg husker den tida da foreldre, lærere og logopeder var seg sitt ansvar bevisst og det var selvsagt å rette på barn som snakket feilaktig. Og ikke bare de, den tanken gjennomsyrte hele samfunnet, slik at også eldre søsken og andre slektninger tok del i oppdragelsen som en selvsagt ting. Men nå er barna sviktet av de som skulle hjelpe dem, og de må forsøke å lære alt på egen hånd. 

Det er jeg enig i. Men minimum er jo å anerkjenne at uttalen er feil, uavhengig av hvem det er som har forårsaket det. 

Vi er mange som kan være uenige i hva foreldre eller skolen har sagt til oss, men det er ingen skam å snu når man oppdager hva som er korrekt. 

Anonymkode: 57128...d5f

[Gjest Anonymus Notarius]

På 23.1.2018 den 19.16, AnonymBruker skrev:

 

Nei, det er språkutvikling. Dere må lese der litt opp.

Anonymkode: 0bb74...d39

Det er vel begge deler. En talefeil som er så utbredt at den er i ferd med å bli språkutvikling.

[Djungelvrål]

7 minutter siden, GauteS skrev:

Riktig, men det er ikke rett å legge all skyld på personen som snakker feil. Hvorfor skulle han snakke riktig når ingen tar seg bryet med å rette på han og veilede han? Jeg er så gammel at jeg husker den tida da foreldre, lærere og logopeder var seg sitt ansvar bevisst og det var selvsagt å rette på barn som snakket feilaktig. Og ikke bare de, den tanken gjennomsyrte hele samfunnet, slik at også eldre søsken og andre slektninger tok del i oppdragelsen som en selvsagt ting. Men nå er barna sviktet av de som skulle hjelpe dem, og de må forsøke å lære alt på egen hånd. 

En teori på hvorfor folk sliter med kj og sj lydene er at barn i dag i større grad lærer å prate av hverandre fremfor voksne.  Grunnen er barnehager, før var foreldrene  og da først og fremst mødrene mer sammen med barna.  Inne de begynner i første klasse er det for noen allerede for sent.  Sj-lyden er blitt feilaktig etablert. 

[Minlillesky]

På 23.1.2018 den 19.09, AnonymBruker skrev:

Klarer dere ikke å uttale kj-lyden skikkelig? Og om dere klarer det, hvorfor gjør dere det ikke?

Anonymkode: 478bf...bc4

Jeg klarer ikke uttale kj-lyden helt riktig. Sliter litt med andre lyder og. Ikke fikk jeg mulighet til logoped på min skoletid under oppveksten heller. Min datter har logoped for å få hjelp til det samme som jeg sliter med. Jeg gjennomfører hennes oppgaver sammen med henne, og det har gitt bedring for begge to. Men det er ikke noe som jeg føler er helt viktig å kunne. Folk forstår hva jeg sier uansett. Men det er viktig for meg at min datter får den hjelpen hun trenger. Heldigvis får hun det  

Endret 30. januar 2018 av Minlillesky

[Djungelvrål]

Akkurat nå, Minlillesky skrev:

Nei, jeg klarer ikke det. Ikke fikk jeg mulighet til logoped på min skoletid under oppveksten heller. Min datter har logoped for å få hjelp til det samme som jeg sliter med. Jeg gjennomfører hennes oppgaver sammen med henne, og det har gitt bedring for begge to. Men det er ikke noe som jeg føler er helt viktig å kunne. Folk forstår hva jeg sier uansett. 

Klarer du å si kjenne/kjenner?

[Minlillesky]

11 minutter siden, Peonjenta skrev:

Klarer du å si kjenne/kjenner?

Ja? Klarer å prate om det er det du mener  Men uttalelsen av s k j lyder kan jeg slite med. Må endre litt på det jeg skrev over. Formulerte meg litt feil  

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Peonjenta skrev:

En teori på hvorfor folk sliter med kj og sj lydene er at barn i dag i større grad lærer å prate av hverandre fremfor voksne.  Grunnen er barnehager, før var foreldrene  og da først og fremst mødrene mer sammen med barna.  Inne de begynner i første klasse er det for noen allerede for sent.  Sj-lyden er blitt feilaktig etablert. 

Det er en god teori. Kanskje glidningen mot et litt mer individualistisk samfunn også er en faktor? "It takes a village to raise a child" var jo et ordtak, og noe som i stor grad ble praktisert. Nå er det litt mer slik at man ikke skal blande seg, ikke korrigere. 

Kanskje tolerer også foreldre mer fra egne barn - det er en kjensgjerning at lærere oftere må jobbe mot foreldrene, hvis barn ikke kan gjøre noe galt, ikke med.

Anonymkode: 57128...d5f

[Djungelvrål]

3 minutter siden, Minlillesky skrev:

Ja? Klarer å prate om det er det du mener  Men uttalelsen av s k j lyder kan jeg slite med. Må endre litt på det jeg skrev over. Formulerte meg litt feil  

Hvis du klarer å si kjenner har du ikke problemer med å si kj-lyden.  Det er den ordlyden vi diskuterer her. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Peonjenta skrev:

Klarer du å si ordet kjenner? 

Nei, jeg klarer ikke det heller. 

Anonymkode: a1d4e...1fb

[Honningmor]

Tjah, det er både en endring i språket og talefeil som gjør at folk sier skjino istedet for kino. 

 

Når folk tydelig sier skjino, skjøtt osv uten at de har en fonologisk vanske eller en talefeil så får jeg helt neller!

 

Dere som sier dere ikke HØRER forskjell, er det da pga nedsatt hørsel dere mener? For det er jo en reell ting som kan plage mange. Med nedsatt hørsel betyr nedsatt hørsel også når det gjelder andre høyfrekvente lyder. Hører dere ikke s-lyden eller f-lyden i andre ord heller da?

Har dere ikke problemer med det så har dere en fonologisk vanske.  Dvs at dere ikke vet om dere skal peke på et bilde av et underliv eller en sykkel når noen sier: pek på skjeden.  Øret hører forskjell på lydene, men hjernen oppfatter ikke denne forskjellen og klarer ikke skille lydene fra hverandre.  Et eksempel er folk fra kina som sier L istedet for R når de snakker norsk.  Det er ikke at de ikke HØRER forskjell, men i det kinesiske språket så endrer ikke ordene mening selv om man bytter ut L med R.  På samme måte i Norge så endrer ikke ordet mening selv om man bytter ut en s-lyd med en lespe-s slik det kanskje gjør i Spania. 

 

Konklusjonen blir derfor at hvis du vet forskjellen på kjede og skjede, men likevel uttaler begge deler som skjede - så er er det hverken talefeil eller en forståelsesvanske, men en uvane som er sosialt akseptert og vanlig i samfunnet.

[Gjest ISeeYouCreep]

Peonjenta skrev (På 30.1.2018 den 12.08):

Kj lyden dannes langt bak i øvre hals.  Sj-lyden dannes først av tunga foran i ganen bak tennene fulgt av j i øvre svelg.  Dere som sier sjylling, sier dere sjenner OM kjenner også.  " Jeg sjenner på meg at jeg kommer til å bli syk"  Eller jeg "sjenner ham fra barneskolen"??     Klarer dere å si kjenner syns jeg det er merkelig at dere ikke klarer å si kjole eller kirke med kj-lyd også. 

 

 

Endret 16. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[Djungelvrål]

1 minutt siden, Nasse Nøff ❤ skrev:

Husk at mange er som meg. Jeg fikk aldri tilbud om logoped på barneskolen. Nå som voksen, etter å ha lært litt på egenhånd, så kjenner jeg forskjellen i munnen. Men, et stort men, jeg må gjette meg frem til riktig ord for det. Siden jeg ikke hører forskjellen og jeg har aldri lært forskjellen. Det er nå en innøvd vane og snakke slik jeg gjør, med talefeil. Det er en grunn til at barn ofte blir henvist til logoped grunnet talefeil. Jeg har snakket feil i godt over 20 år og ingen har giddet å lært meg det. Siden lærerne på grunnskolen så ikke problemet og de tok ikke hørselsproblemene seriøst. 

Har aldri selv tenkt på logoped for dette. Men fikk innsyn i mine papirer i fjor, og det står det svart på hvit. "Foreldre lurer på om x trenger logoped. Skolen ser ikke behovet". I selve papirene så står det også tidligere at jeg har talefeil. Svikt fra den ene enden til den andre. Sj- og kj-talefeil er vist ikke så alvorlig tydeligvis. Selv om at det irriterer noen. 

Så husk det, jeg er garantert ikke alene. Hørselsproblemer kan føre til talefeil. Talefeil i mange år blir en uvane og vanskelig å bryte som voksen. Derfor er skoler generelt flinke til å bruke logoped hos barn. For å nettopp unngå det som har skjedd med meg. Forstår også godt at du og flere synes det er rart. Kanskje også litt frustrerende at dere ikke får banket det inni hodene våre. For selv om at du brøler det i trynet vårt, så klarer vi ikke å forandre på talefeilen. 

Hører du ikke s-lyden i ordet skjønner eller skjørt? Høres det ut som kjønner og kjørt for deg?

[GauteS]

36 minutter siden, Peonjenta said:

En teori på hvorfor folk sliter med kj og sj lydene er at barn i dag i større grad lærer å prate av hverandre fremfor voksne.  Grunnen er barnehager

Det tror jeg på. Av samme grunn forsvinner den lokale dialekten mange steder. Den modifiseres/normaliseres ikke, den bare forsvinner. Selv om f. eks. mor taler den lokale dialekten (som ligger veldig nær nynorsk) og far taler en dialekt fra en annen landsdel, prater barnet helt standard østlandsk bymål. Det er ikke lært hjemme! Dessuten har barn i våre dager nesten ikke kontakt med eldre barn, bare med jamaldringer pluss noen få profesjonelle voksne.  Er det rart språket forfaller med en så begrenset kontaktflate? Dette blir, som det heter, stymperen som skal hjelpe stakkaren.