.Jeg vil ikke bli påvirket av fortiden hans, men den bor hos oss 40%

[AnonymBruker]

På 22.1.2018 den 16.58, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke si at fortiden blr hos dere 40%. Barnet er fortid, nåtid og fremtid. Om du slutter å tenke på barnet som fortid, tror jeg du kan snu mye.

Anonymkode: 47c28...051

Dette! Barna er ikke et resultat av fortiden, de er hans nåtid og fremtid! De er egene individer, helt uavhengig av hvordan de ble skapt, tidligere familiesituasjon eller hvem han deler ansvaret med. De skal -og må være hoveddelen av livet hans, og dermed også ditt. Far må alltid sette bsrnas beste først, og det må nå også du. Du har ikke takket ja til et parforhold hvor det er noen barn inkludert, men du har takket ja til et familieliv med dem alle. 

Synes det virker som du har et svært godt utgangspunkt, og at dere har mulighet for å jobbe dere frem til et godt familieluv. Du behøver bare å omdefinere barnas og din egen rolle litt. Jeg syns barna er heldige som har en stemor som ønsker å jobbe med seg selv for å skape en god harmoni i familien.

Selv om du ikke har vært gift, eller vært en familie med noen andre før, så har nok du også delt et tett og intimt bånd/forhold med noen andre før? Forskjellen er faktisk ikke så stor. 

Om mor er negativt innstillt til deg ville jeg ikke prøvd å skape noen relasjon til henne. Hun har helt sikkert sine egene (irrasjonelle) følelser hun jobber med rundt situasjonen og din rolle, som er helt uavhengig av deg som person. Gi henne rom, la far ta seg av kontakten dem imellom og vær heller positiv og imøtekommende når hun gradvis er klar for å slippe deg inn. 

Anonymkode: b596c...0cf

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ett oppegående menneske vet at dette ikke er samenligbart 

ts kan bety ALT for mannen, selv om barna også gjør det..

har du særkullsbarn og føler at de sitter på en hylle over mannen din , fortjener du ikke å ha ny parter- og bør holde deg unna menn..

 

Anonymkode: e374c...1b1

Uenig.. Mine barn betyr mye mer for meg enn mannen min (barnas far, men kan ikke skjønne at en ny mann skulle vært noe annerledes) gjør. Likevel elsker jeg mannen min ubeskrivelig høyt og vi har et godt solid forhold. Men barna trumfer mannen! Skulle jeg blitt tvunget til å velge ville valget vært lett. Mannen min føler akkurat det samme, noe annet ville faktisk vært uakseptabelt for meg. 

Anonymkode: b596c...0cf

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uenig.. Mine barn betyr mye mer for meg enn mannen min (barnas far, men kan ikke skjønne at en ny mann skulle vært noe annerledes) gjør. Likevel elsker jeg mannen min ubeskrivelig høyt og vi har et godt solid forhold. Men barna trumfer mannen! Skulle jeg blitt tvunget til å velge ville valget vært lett. Mannen min føler akkurat det samme, noe annet ville faktisk vært uakseptabelt for meg. 

Anonymkode: b596c...0cf

Du har klart rett. De som sidestiller barn og partner kan umulig være riktig lodda. Om jeg hadde fått en mann med barn og jeg ble satt likt med de hadde jeg tenkt han var dum/sprø/desperat eller et eller annet.

Anonymkode: 47c28...051

[AnonymBruker]

På 22.1.2018 den 2.42, AnonymBruker skrev:

Har du valgt en mann med en fortid, så må du innrette deg deretter. Fortiden kan man ikke gjøre noe med, så det er like greit å akseptere den først som sist. 

Husk at hvis han må velge, så velger han helt sikkert barna sine. Barna hans betyr nok mer for han enn du gjør. 

Anonymkode: 2a2bd...6be

Er så teit svar. Er du stemor selv, sånn at du vet hva du svarer på? Og vet hvordan det er? Og kommer man så ofte opp i situasjoner der man må velge mellom partneren og barna? Jeg har aldri gjort det, selv med 3 barn og vært gift i over 20 år, eller med min nye partner.  

Det er mye vanskelige følelser knyttet til det å være stemor. Hvorfor er dette tabu? Det er vanskelig. Det er vanskelig at en eks er med i forholdet vårt(litt overdrevet) vårt, at alt må planlegges med ekser. Greit at det må være sånn, men kan være vondt og vanskelig for det.

 

Anonymkode: f7dc3...94b

[AnonymBruker]

På 22.1.2018 den 2.37, Frine skrev:

Hei dere flotte kvinner!

Jeg sliter med et stort tankekjør for tiden om min rolle som stemor /samboer. 

Jeg har en samboer som har to barn fra før som er hos oss en del. De er veloppdragne, snille, gode og morsomme. Likevell har jeg i det siste blitt rådvill. Det kommer for ofte følelser som ikke er så gode. 

Jeg er redd for forholdet, for fremtiden, for at jeg ikke skal takle dette om vi får felles unger, for at jeg ikke strekker til, ikke bidrar nok osv.osv . Jeg føler meg litt som en inntrenger som ikke har noe jeg skulle sagt i diskusjoner om ungene, men likevell bruke så mye tid og krefter på dem uten å få en diplom for hardt arbeid.  

Jeg kjenner også på sjalusi ovenfor at samboeren har vært gift, fått unger, bygget hus og hele pakka med denne damen. Han har selvfølgelig mange prioriteringer som kommer før meg mens jeg har bare han, aldri vært gift, kjøpt hus osv. Derfor blir jeg også redd for at dette ikke kommer til å bli like stas for han som meg når vi skal gå igjennom hele den regla igjen (for hans del). Hun ene er så lik moren sin, både fysisk og psykisk, hun minner meg stadig på hvordan ting var før de ble skilt og hva de gjorde på. Dette må en jo forvente i en slik situasjon, men jeg syns det er vanskelig å takle. Det skal sies at jeg har noe anstrengt forhold til moren dems. De får ikke lov å snakke om meg/oss når de er hos henne,og vi har så lite kontakt som mulig og om jeg skal tro på den eldste har jeg ikke et koselig kallenavn :P.

.Jeg vil ikke bli påvirket av fortiden hans, men den bor hos oss 40%

Det kom så mange bekymringer og tanker på en gang her at jeg må få det ut. Jeg vil ordne dette, for det er mannen jeg vil ha, og jeg liker ungene hans. Jeg vil være en god stemor, jeg vil de skal være trygge, bli sett og hørt av meg, men redd jeg ikke får det til når alle disse følelsene og tankene er tilstede. 

Jeg prøver så godt jeg kan, men det er jammen krevende å være stemor. Vær så snill og ikke si jeg burde gå og at de ikke fortjener en stemor som meg. jeg skjønner det er JEG som må endre meg og mine holdinger, og jeg vil gjøre det. Trenger bare litt hjelp på veien  

Noen som har tips, råd, veiledning eller erfaringer for en rådvill stemor? Tror dere det blir bedre om jeg prøver å få bedre kontakt med moren?

Jeg vet at du ikke vil høre dette, men jeg synes du skal gå. Nei: du får ikke en diplom for hardt arbeid som stemor. Foreldre får heller ikke det. Du synes allerede dette er slitsomt, enda nå er barna små og.veloppdragne. Og nei; mannen din vil ikke føle det samme som deg, når dere kjøper hus osv, fordi han har gjort det før.

MEN: det betyr ikke at hans følelser er noe dårligere enn dine, eller betyr mindre for han en hva dine gjør for deg. 

Om du sliter så mye allerede nå, hva da når barna blir større og mer krevende ? Når de kanskje er ufordragelige tenåringer ? Om dere får et felles barn vil du glatt sette ditt barn i første rekke og disse to i andre. Din sjalusi kommer til å gå utover disse to barna. 

Jeg har hatt stemor, og faren min var drømmemannen hennes. Men jeg var unødvendig bagasje. Uansett hvor søt og omsorgsfull hun forsøkte å være så skinte sjalusien gjennom. Hver gang han valgte å prioritere meg (og etterhvert mine barn) kom sjalusien over henne, og jeg og mine barn ble lidende. Idag er faren min dø, og stemora mi ødelag store deler av både barndommen og voksenlivet mitt pga sjalusien min. Og jo mer sjalu hun ble jo mer omsorg fikk jeg fra faren min fordi han så jo hvor sjalu hun var og at jeg ble lidende. Og da ble hun bare mer sjalu og sirkelen fortsatte. 

Kvinner som sliter med sjalusi er ikke egnet til å være stemødre, den rollen er for stor for dere. Finn en uten barn, og la disse ungene få slippe å lide under din usikkerhet i åresvis. 

Anonymkode: c9692...180

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er så teit svar. Er du stemor selv, sånn at du vet hva du svarer på? Og vet hvordan det er? Og kommer man så ofte opp i situasjoner der man må velge mellom partneren og barna? Jeg har aldri gjort det, selv med 3 barn og vært gift i over 20 år, eller med min nye partner.  

Det er mye vanskelige følelser knyttet til det å være stemor. Hvorfor er dette tabu? Det er vanskelig. Det er vanskelig at en eks er med i forholdet vårt(litt overdrevet) vårt, at alt må planlegges med ekser. Greit at det må være sånn, men kan være vondt og vanskelig for det.

 

Anonymkode: f7dc3...94b

Det kan være mange situasjoner hvor far må velge mellom å gjøre aktiviteter med enten ny kjæreste eller barna. Da må stemor takle at hun ikke nødvendigvis blir valgt. Min far dro f.eks med meg på ferie, ut å spise, fisketurer/fjellturer, eller deltok på mine fritidsaktiviter. Det taklet stemor dårlig. Om ei stemor allerede er så usikker på segselv at hun er sjalu på små barn så blir ikke det nødvendigvis bedre med årene, tvert imot så kan det bli værre. Som en annen her skriver: 

 

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uenig.. Mine barn betyr mye mer for meg enn mannen min (barnas far, men kan ikke skjønne at en ny mann skulle vært noe annerledes) gjør. Likevel elsker jeg mannen min ubeskrivelig høyt og vi har et godt solid forhold. Men barna trumfer mannen! Skulle jeg blitt tvunget til å velge ville valget vært lett. Mannen min føler akkurat det samme, noe annet ville faktisk vært uakseptabelt for meg. 

Anonymkode: b596c...0cf

 

- For alle med felles barn er det stort sett sånn. Det innebærer også at om barnet vil dra å fiske og du vil heller vil se en film i sofaen, så blir du GLAD im barnets far velger bort sofakos med deg for å prioritere fisketur. Ei stemor derimot blir ofte sur. «Han/hun kan da dra selv», eller «kan ikke dere gjøre det en annen gang»? Og «hva med meg da, skal jeg sitte her alene»..? Osv. 

Min stemor er sjalu vil hun alltid se på alle aktiviteter som en konkurranse, og om barnet blir prioritert før henne blir stemor sur. Men en biologisk mor blir glad. Nettopp derfor har stemødre så dårlige rykte. Kun de minst sjalu og mest barnevennlige, selvstendige og empatiske kvinner er egnet til å være stemødre. 

Anonymkode: c9692...180

[AnonymBruker]

Det er ikke lett å være steforelder eller bonusforelder. Å gå inn i et forhold når det er barn involvert vil jeg påstå er de vanskeligste forholdene man kan ha. Går man inn i et forhold med noen som har barn så må man innse at man får en pakke som man må forholde seg til hele livet. De aller fleste som er foreldre selv vil si at barna alltid vil komme først (de som ikke gjør det er de som gjerne velger bort barna når et samliv tar slutt, flytter vekk osv.), og i tillegg må man forholde seg til barnas andre forelder. Og det varer mer eller mindre livet ut, selv om det selvfølgelig avtar litt når barna blir voksne og flytter ut. Sliter man med sjalusi eller lignende så bør man holde seg langt unna slike forhold. Ikke fordi en forelder elsker en kjæreste noe mindre enn en som ikke har barn, men fordi vedkommende har mange andre hensyn å ta. Jeg tror ikke du er noen dårlig stemor, men jeg tror du skal vurdere om du kommer til å takle å leve i en slik familierelasjon, som vel er akkurat det du gjør nå. Ting blir ikke enklere om dere får et felles barn også, da kan utfordringer som søsken sjalusi o.l. gjøre ting enda mer krevende. Om dere voksne har et åpent og godt forhold med god dialog hele veien så kan mye løses. Men lett er det nok ikke.

Jeg er selv i den situasjonen at jeg har en ny kjæreste, som nå skal få møte barna. Og så får vi se hvordan det går på sikt om han etter hvert vil bli en samboer. Og da en bonusvoksen for barna. Heldigvis har han barn selv (men nesten voksne) og vet at barna alltid vil komme først, og at det er han som må tilpasse seg inn i vår familie. Vi må leve med hverandres ekser med det som følger med der, men heldigvis er vi begge veldig avslappet i forhold til fortiden. Det som har vært er historie. Det vi skal ha sammen er framtiden. Og ja, en del av historien blir med oss, men sånn er det bare. og det er ikke noe vi ser negativt på. Tilsammen 4 herlige unger er ikke negativ. Hensynene man må ta til deres andre foreldre kan være litt mer plunder, men det lar seg alltid løse selv om man må svelge noen kameler innimellom og kanskje må leve litt annerledes enn man ideelt skulle ønske. Fordi barna er viktigst. At de har det bra er viktigst uansett.

Anonymkode: 14c9e...7e9

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være mange situasjoner hvor far må velge mellom å gjøre aktiviteter med enten ny kjæreste eller barna. Da må stemor takle at hun ikke nødvendigvis blir valgt. Min far dro f.eks med meg på ferie, ut å spise, fisketurer/fjellturer, eller deltok på mine fritidsaktiviter. Det taklet stemor dårlig. Om ei stemor allerede er så usikker på segselv at hun er sjalu på små barn så blir ikke det nødvendigvis bedre med årene, tvert imot så kan det bli værre. 

Anonymkode: c9692...180

Aldri vært borti denne problemstillingen, her gjør vi slike ting sammen som en familie. 😊

Anonymkode: f7dc3...94b

[AnonymBruker]

Jeg føler faktisk på det samme. De første årene gikk det fint, så valgte vi å få barn. Og nå er jeg gravid og kjenner plutselig på en enorm sjalusi mot dette. Og det mest irrasjonelle her? Jeg har både barn fra før, har vært gift før, og har kjøpt hus før! Jeg skjønner ikke meg selv. Når jeg skriver dette nå, så tenker jeg at kanskje er dette en slags normal sjalusi, som ikke har med stemorsrollen å gjøre? For det er ingen logikk i at jeg som allerede har gått gjennom alt dette fra før, skal være sjalu på han som har levd tilsvarende liv som meg. 

Når jeg prøver å rasjonallisere følelsene så sier jeg til meg selv at selv om han har fått barn med noen andre før, så er det første gang med meg. For sånn har jo jeg det. Dette er like spesielt for meg, selv om jeg har opplevd det med en annen tidligere. Kan det hjelpe å tenke slik? Det hjelper meg, selv om følelsene er der, så vet jeg jo at de er helt bak mål. 

Anonymkode: 773f4...b34

[AnonymBruker]

Han har barn, de barna kommer alltid til å være der. Barn får stortsett foreldres ubetingede kjærlighet, og det har de rett på, og det skal de ha.

Hva betyr det at barna kommer først? Selvsagt om en blir stilt ovenfor et meg, eller barna valg er dette greit å svare på. Sånn ellers er det ikke fullt så enkelt. 

Hsn har barn, men han har også valgt deg. Det må han ta konsekvensene av. Det er ikke slik at barna sine ønsker skal trumfe alle ønskene til de voksne.

Jeg vet ikke hvor gamle barna er, det er jo ulike interessekonflikter mellom barn og voksne etter alder. Det er de voksne som sammen skal bestemme. 

I baby årene er det gjerne uenighet i forhold til dette med leggetid. Babyen vil ikke sove, mor ønsket å ha baby våken i stua, før samdoving. Far ønsker å kjøre en Ferber og gå baby i søvn til klokka 19:00. 

Er jo ikke en rett og gal, kjenner mange som har gjort en skriekur, valgte annet alternativ selv. 

Skal 12 åringen sitte fremme i bilen, eller skal en av de voksne? 

Skal 9 åringen få x antall tusenlapper til en iPhone, eller kan den voksne bruke x antall tusenlapper på seg selv? Eller på nye hekkeplanter? 

Godtar en prompehumoren og latterkikk ved middagsbordet, eller ønsket en å ha en mer sivilisert samtale om hvordan dagen har vært, rundt middagsbordet? Er jo ikke en rett og en gal. Ulike voksne har ulike preferanser. 

Når du er voksen i ditt eget hjem, så skal din mening telle mer enn et barns. 

Det har faktisk pappaen deres bestemt, når han inviterte deg inn. 

 

Anonymkode: eaf47...c24

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

For alle med felles barn er det stort sett sånn. Det innebærer også at om barnet vil dra å fiske og du vil heller vil se en film i sofaen, så blir du GLAD om barnets far velger bort sofakos med deg for å prioritere fisketur. Ei stemor derimot blir ofte sur. «Han/hun kan da dra selv», eller «kan ikke dere gjøre det en annen gang»? Og «hva med meg da, skal jeg sitte her alene»..? Osv. 

Min stemor er sjalu vil hun alltid se på alle aktiviteter som en konkurranse, og om barnet blir prioritert før henne blir stemor sur. Men en biologisk mor blir glad. Nettopp derfor har stemødre så dårlige rykte. Kun de minst sjalu og mest barnevennlige, selvstendige og empatiske kvinner er egnet til å være stemødre. 

Anonymkode: c9692...180

DETTE oppsummerer igrunnen hele "stemor-debatten". Alle som vurderer å flytte sammen med noen som har barn fra før bør tenke nøye igjennom dette. Utrolig bra sagt. 

Anonymkode: a9aeb...bba

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være mange situasjoner hvor far må velge mellom å gjøre aktiviteter med enten ny kjæreste eller barna. Da må stemor takle at hun ikke nødvendigvis blir valgt. Min far dro f.eks med meg på ferie, ut å spise, fisketurer/fjellturer, eller deltok på mine fritidsaktiviter. Det taklet stemor dårlig. Om ei stemor allerede er så usikker på segselv at hun er sjalu på små barn så blir ikke det nødvendigvis bedre med årene, tvert imot så kan det bli værre. Som en annen her skriver: 

- For alle med felles barn er det stort sett sånn. Det innebærer også at om barnet vil dra å fiske og du vil heller vil se en film i sofaen, så blir du GLAD im barnets far velger bort sofakos med deg for å prioritere fisketur. Ei stemor derimot blir ofte sur. «Han/hun kan da dra selv», eller «kan ikke dere gjøre det en annen gang»? Og «hva med meg da, skal jeg sitte her alene»..? Osv. 

Min stemor er sjalu vil hun alltid se på alle aktiviteter som en konkurranse, og om barnet blir prioritert før henne blir stemor sur. Men en biologisk mor blir glad. Nettopp derfor har stemødre så dårlige rykte. Kun de minst sjalu og mest barnevennlige, selvstendige og empatiske kvinner er egnet til å være stemødre. 

Anonymkode: c9692...180

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har barn, de barna kommer alltid til å være der. Barn får stortsett foreldres ubetingede kjærlighet, og det har de rett på, og det skal de ha.

Hva betyr det at barna kommer først? Selvsagt om en blir stilt ovenfor et meg, eller barna valg er dette greit å svare på. Sånn ellers er det ikke fullt så enkelt. 

Hsn har barn, men han har også valgt deg. Det må han ta konsekvensene av. Det er ikke slik at barna sine ønsker skal trumfe alle ønskene til de voksne.

Jeg vet ikke hvor gamle barna er, det er jo ulike interessekonflikter mellom barn og voksne etter alder. Det er de voksne som sammen skal bestemme. 

I baby årene er det gjerne uenighet i forhold til dette med leggetid. Babyen vil ikke sove, mor ønsket å ha baby våken i stua, før samdoving. Far ønsker å kjøre en Ferber og gå baby i søvn til klokka 19:00. 

Er jo ikke en rett og gal, kjenner mange som har gjort en skriekur, valgte annet alternativ selv. 

Skal 12 åringen sitte fremme i bilen, eller skal en av de voksne? 

Skal 9 åringen få x antall tusenlapper til en iPhone, eller kan den voksne bruke x antall tusenlapper på seg selv? Eller på nye hekkeplanter? 

Godtar en prompehumoren og latterkikk ved middagsbordet, eller ønsket en å ha en mer sivilisert samtale om hvordan dagen har vært, rundt middagsbordet? Er jo ikke en rett og en gal. Ulike voksne har ulike preferanser. 

Når du er voksen i ditt eget hjem, så skal din mening telle mer enn et barns. 

Det har faktisk pappaen deres bestemt, når han inviterte deg inn. 

 

Anonymkode: eaf47...c24

Disse to innleggene synes jeg var nyttige å ta med seg. 

Det får frem at de voksne skal være voksne. Og at ting ikke er en konkurranse men et samarbeid

 

Anonymkode: e8895...00f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

DETTE oppsummerer igrunnen hele "stemor-debatten". Alle som vurderer å flytte sammen med noen som har barn fra før bør tenke nøye igjennom dette. Utrolig bra sagt. 

Anonymkode: a9aeb...bba

Så oppsummert må stemødre være nærmest perfekte skapninger.

Interessant. Hva med stefedre? Må de være like empatiske, omsorgsfulle og blottet for sjalusi?

Anonymkode: b82d4...826

[AnonymBruker]

Må jo bare si at som helt "vanlig" mor så er det ingen diplomer her for innsatsen heller - og den er 100% av tiden liksom. Ingen som jubler, applauderer eller belønner...så akkurat det kan du nok ikke forvente uansett tror jeg. SYns du høres ut som en god stemor, men skjønner følelsene dine... du kan jo evt snakke med mannen også? Ang det at du er redd for at han ikke syns det er så stats med runde to som med runde en... kan hende han kan berolige deg litt, han har tross alt valgt deg  

Anonymkode: ecd97...143

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må jo bare si at som helt "vanlig" mor så er det ingen diplomer her for innsatsen heller - og den er 100% av tiden liksom. Ingen som jubler, applauderer eller belønner...så akkurat det kan du nok ikke forvente uansett tror jeg. SYns du høres ut som en god stemor, men skjønner følelsene dine... du kan jo evt snakke med mannen også? Ang det at du er redd for at han ikke syns det er så stats med runde to som med runde en... kan hende han kan berolige deg litt, han har tross alt valgt deg  

Anonymkode: ecd97...143

Godt poeng! Det man får av annerkjennelse er at det går bra med ungene, og kanskje får man en klem, en hyggelig bemerkning eller andre småting. Men det er minst like mye av krangler, "du er verdens verste mamma" osv.

Men forskjellen er at det er mye lettere å både tolerere mer fra egne unger, og det er lettere å irettesette dem som man selv ønsker når det er dine egne barn. Og uenighet med den andre forelderen om barneoppdragelse, prioritering av tid med/uten unger og diverse kan det da virkelig være nok av i kjenrefamilien også.

Anonymkode: 14c9e...7e9

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Det kan være mange situasjoner hvor far må velge mellom å gjøre aktiviteter med enten ny kjæreste eller barna. Da må stemor takle at hun ikke nødvendigvis blir valgt. Min far dro f.eks med meg på ferie, ut å spise, fisketurer/fjellturer, eller deltok på mine fritidsaktiviter. Det taklet stemor dårlig. Om ei stemor allerede er så usikker på segselv at hun er sjalu på små barn så blir ikke det nødvendigvis bedre med årene, tvert imot så kan det bli værre. Som en annen her skriver: 

 

 

- For alle med felles barn er det stort sett sånn. Det innebærer også at om barnet vil dra å fiske og du vil heller vil se en film i sofaen, så blir du GLAD im barnets far velger bort sofakos med deg for å prioritere fisketur. Ei stemor derimot blir ofte sur. «Han/hun kan da dra selv», eller «kan ikke dere gjøre det en annen gang»? Og «hva med meg da, skal jeg sitte her alene»..? Osv. 

Min stemor er sjalu vil hun alltid se på alle aktiviteter som en konkurranse, og om barnet blir prioritert før henne blir stemor sur. Men en biologisk mor blir glad. Nettopp derfor har stemødre så dårlige rykte. Kun de minst sjalu og mest barnevennlige, selvstendige og empatiske kvinner er egnet til å være stemødre. 

Anonymkode: c9692...180

Har du barn? Det er jo en veldig balansegang hele veien. 

Det er absolutt ikke slik at man sitter og blir så innmari GLAD inni seg, for at man må vike for barnas interesser sær interesser. Har du hørt om «tidsklemma»? Den er for mange svært reell. 

Man kan som voksne snakke sammen, og bli enige om at nå stikker du på fisketur alene med påsan, slik at jeg får tid til å hvile, gjøre husarbeid, eller ha venninnekveld. Ikke sånn at en blir jublende glad for at mannen dropper en date med meg, for å springe rundt å curle for barna.

De ulike familiene setter sine grenser for hvor mye de curler for barna, Akkurat hvor man lar disse grensene gå, får være opp til den enkelte, det som passer til en familie, passer ikke nødvendigvis til en annen. Det er opp til de voksne å bestemme.

Vi har 5 ferie uker, når det gjelder disse så snakker vi sammen. Det pleier å funke. Vi bruker de i utgangspunkt sammen. 

Barna har ikke perspektiv. Bruker vi 10.000,- og to feriedager, på en alene ting med et av barna, da er det 10.000,- og to feriedager som går fra fellesskapet. 

Voksne, snakket sammen og blir enige. Det er temmelig enkelt. 

Anonymkode: eaf47...c24

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du barn? Det er jo en veldig balansegang hele veien. 

Det er absolutt ikke slik at man sitter og blir så innmari GLAD inni seg, for at man må vike for barnas interesser sær interesser. Har du hørt om «tidsklemma»? Den er for mange svært reell. 

Man kan som voksne snakke sammen, og bli enige om at nå stikker du på fisketur alene med påsan, slik at jeg får tid til å hvile, gjøre husarbeid, eller ha venninnekveld. Ikke sånn at en blir jublende glad for at mannen dropper en date med meg, for å springe rundt å curle for barna.

De ulike familiene setter sine grenser for hvor mye de curler for barna, Akkurat hvor man lar disse grensene gå, får være opp til den enkelte, det som passer til en familie, passer ikke nødvendigvis til en annen. Det er opp til de voksne å bestemme.

Vi har 5 ferie uker, når det gjelder disse så snakker vi sammen. Det pleier å funke. Vi bruker de i utgangspunkt sammen. 

Barna har ikke perspektiv. Bruker vi 10.000,- og to feriedager, på en alene ting med et av barna, da er det 10.000,- og to feriedager som går fra fellesskapet. 

Voksne, snakket sammen og blir enige. Det er temmelig enkelt. 

Anonymkode: eaf47...c24

Ja jeg har barn. Jeg tror innlegget mitt gikk deg hus forbi, fordi det du trekker frem er ikke særlig relevant til hva jeg skriver. 

En stemor har ikke nødvendigvis den samme bekymring eller omsorg for stebarnet sitt på lik linje som en biologisk mor. En biologisk mor vil være langt mer villig til å bortprioritere egne ønsker og behov, til fordel for sitt barn sine. Det er naturlig. Det er derfor jeg skriver at stemorrollen ikke er egnet for alle. Man må faktisk «takle mer», eller med andre ord: være lite sjalu, veldig barnevennlig, og mer selvstendig. Man må takle å være «nummer to» En stemor vil aldri og bør aldri være fars «nummer en». For som noen over skriver: så er heller ikke biologisk mor far sin «nummer en». Det er BARNA, som skal være i første rekke. 

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så oppsummert må stemødre være nærmest perfekte skapninger.

Interessant. Hva med stefedre? Må de være like empatiske, omsorgsfulle og blottet for sjalusi?

Anonymkode: b82d4...826

Nei, det er ikke å være «perfekt», å ha disse egenskapene. Det kan fortsatt være fullstendig andre ting stemor ikke er god på, alt ifra økonomistyring til dårlig langtidsplanlegging. Men stemor har ikke økonomisk ansvar for andre sine barn. Ikke er det hennes ansvar å legge langsiktige planer for barnet heller. Så stemor kan ha masse feil. Men sjalusi bør IKKE være en av dem! 

Anonymkode: c9692...180

[AnonymBruker]

Jeg tenker på barna og sier: la barna slippe «fars nye».

La barna få ha hjemmet sitt og sin far i fred. 

Alle kjærester: 

hold dere unna, bo i egen bolig. Barna ba aldri om dere.

Anonymkode: 5fbb0...ac8

[AnonymBruker]

Jeg sier bare at hvor selvoppofrende man er som forelder, er et dårlig mål på kjærlighet, omsorg etc. 

Klart alle barn har rett på omsorg, kjærlighet, respekt. Det er jo ikke det jeg sier. 

Bare reagerte på alle disse tingene vi ordentlige mødre «ofrer» med glede og et smil. 

Barna skal ikke bare få det som de vil, de skal også få grenser, ansvar, og respekt for andre. 

Venninna til jenta mi, bor 700 meter oppi gata her. 

Om det er orntlig ufyselig ute, så kan jeg lett sette meg i bilen.Mora til venninna gjør ALDRI det. Hun er veldig streng på sånt. 

Hun er ikke så veldig på dette med voksentid, dater, og kanskje en liten weekend. Det liker jeg å prioritere en gang i blandt. 

Det er ikke noe rett og galt her. Det er ikke slik at jeg er mer glad i mitt barn, enn hun i sitt.

Det kan ikke være sånn at det skal være helt feil om stemor gjør noe, som er helt innafor om en av foreldrene gjør det.

Anonymkode: eaf47...c24