Jump to content
Frine

.Jeg vil ikke bli påvirket av fortiden hans, men den bor hos oss 40%

Recommended Posts

Frine

Hei dere flotte kvinner!

Jeg sliter med et stort tankekjør for tiden om min rolle som stemor /samboer. 

Jeg har en samboer som har to barn fra før som er hos oss en del. De er veloppdragne, snille, gode og morsomme. Likevell har jeg i det siste blitt rådvill. Det kommer for ofte følelser som ikke er så gode. 

Jeg er redd for forholdet, for fremtiden, for at jeg ikke skal takle dette om vi får felles unger, for at jeg ikke strekker til, ikke bidrar nok osv.osv . Jeg føler meg litt som en inntrenger som ikke har noe jeg skulle sagt i diskusjoner om ungene, men likevell bruke så mye tid og krefter på dem uten å få en diplom for hardt arbeid.  

Jeg kjenner også på sjalusi ovenfor at samboeren har vært gift, fått unger, bygget hus og hele pakka med denne damen. Han har selvfølgelig mange prioriteringer som kommer før meg mens jeg har bare han, aldri vært gift, kjøpt hus osv. Derfor blir jeg også redd for at dette ikke kommer til å bli like stas for han som meg når vi skal gå igjennom hele den regla igjen (for hans del). Hun ene er så lik moren sin, både fysisk og psykisk, hun minner meg stadig på hvordan ting var før de ble skilt og hva de gjorde på. Dette må en jo forvente i en slik situasjon, men jeg syns det er vanskelig å takle. Det skal sies at jeg har noe anstrengt forhold til moren dems. De får ikke lov å snakke om meg/oss når de er hos henne,og vi har så lite kontakt som mulig og om jeg skal tro på den eldste har jeg ikke et koselig kallenavn :P.

.Jeg vil ikke bli påvirket av fortiden hans, men den bor hos oss 40%

Det kom så mange bekymringer og tanker på en gang her at jeg må få det ut. Jeg vil ordne dette, for det er mannen jeg vil ha, og jeg liker ungene hans. Jeg vil være en god stemor, jeg vil de skal være trygge, bli sett og hørt av meg, men redd jeg ikke får det til når alle disse følelsene og tankene er tilstede. 

Jeg prøver så godt jeg kan, men det er jammen krevende å være stemor. Vær så snill og ikke si jeg burde gå og at de ikke fortjener en stemor som meg. jeg skjønner det er JEG som må endre meg og mine holdinger, og jeg vil gjøre det. Trenger bare litt hjelp på veien :) 

Noen som har tips, råd, veiledning eller erfaringer for en rådvill stemor? Tror dere det blir bedre om jeg prøver å få bedre kontakt med moren?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Lill3My

Hva med å vise kjæresten din dette innlegget?! Synes du får frem hva du føler, og tenker at han kanskje ikke er klar over at du har det slik. Om han får vite det du skrev her tror jeg det blir lettere for dere begge to å samarbeide litt mer fremover og at du kanskje får mer trygghet rundt din rolle i det hele

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Har du valgt en mann med en fortid, så må du innrette deg deretter. Fortiden kan man ikke gjøre noe med, så det er like greit å akseptere den først som sist. 

Husk at hvis han må velge, så velger han helt sikkert barna sine. Barna hans betyr nok mer for han enn du gjør. 

Anonymkode: 2a2bd...6be

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Selv om han har vært gift, kjøpt hus osv, så gikk det jo til helvete. Hvis dere gifter dere, er det jo du som står der, deres hus og hjem som blir deres eget, deres første barn, søsken med hans to andre barn. Tro ikke at fordi han har gjort det, så blir det noe.mindre spesielt enn når han gjør det med kvinnen han elsker!

hvis du føler at du ikke har noe å si i diskusjoner, så må du og  mannen sette dere ned og bli enige om hva slags løp dere skal kjøre og hvordan.  Hvilke områder skal du blande deg i, og hvilke er forbeholdt far og mor? Tro meg, enkelte områder er like greit å holde seg unna. Dere må snakke sammen og bli et par som støtter hverandre oppi dette her. 

Anonymkode: ce777...07b

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Er nok enig med vedkommende over. Når man velger å innlede et seriøst forhold og dele livet med en som har barn fra før, må man bare innrette seg etter det som stemor-rollen innebærer. Jeg stod ved et veikryss når jeg datet enn mann med barn, og når det ble tid for å avgjøre seriøsiteten av forholdet, valgte jeg å avbryte. Jeg taklet stemor-rollen dårlig. Syns rett og slett at det var vanskelig å være spontan i et forhold der så mye av tiden hans måtte gå til barnet. I tillegg var vi svææært uenig om barneoppdragelse og det var et dårlig utgangspunkt for å få et felles barn sammen i fremtiden.

Det er mange positive sider ved dette. Når dere får et felles barn vil det barnet ha søsken. Det er jo fint. Du har to ekstra mennesker du kan være glad i, som du kan få et godt forhold til. Du har sånn sett en fin rolle ved at du ikke er mora som trenger å kjefte og delegere oppgaver og regjere, du kan være litt mindre mor og litt mer venn kanskje. Du må bare velge å se de positive sidene, eller du kan velge å se de negative sidene...

Anonymkode: ee681...10b

Share this post


Link to post
Share on other sites
Frine
6 minutter siden, Lill3My skrev:

Hva med å vise kjæresten din dette innlegget?! Synes du får frem hva du føler, og tenker at han kanskje ikke er klar over at du har det slik. Om han får vite det du skrev her tror jeg det blir lettere for dere begge to å samarbeide litt mer fremover og at du kanskje får mer trygghet rundt din rolle i det hele

Takk for gode svar dere :) Det er sant at det blir nytt for oss, skal prøve å tenke mer på det og se på det positive med stemorsrollen. Takk for at dere er dirkete, det hjelper å se det svart på hvitt, selv hvor logisk det er at jeg bare enten må gjøre det beste ut av situasjonen eller finne meg noen uten barn.  Kanskje jeg til og med viser han dette innlegget som du sier, Lill3my ^^, Jeg vet jeg må innrette meg men jeg trenger gode råd for hvordan,som jeg prøvde å få frem i innlegget :) Jeg tenkte ikke på diskusjoner om ungene mellom oss, men mellom han og eks. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Det beste du kan gjøre for deg selv, og forholdet ha fokus på det. Virker som du har mye fokus på eksen, barna hans, og hans tidligere liv. Som du selv skriver vil du ikke bli påvirket av fortide, men den bor hos dere. 

Eneste du kan ha kontroll på er deg selv. Vær ærlig med samboer, men ikke angrip han. Finn en måte du kan snakke om usikkerheten din, sjalusi, det å ikke bli inkludert, og satt pris på. Dette er helt avgjørende ting du må kunne snakke med samboer om. Gjør du dette på en riktig måte invisterer du godt i ditt eget forhold, og kan bringe dere enda nærmere sammen. Ta rett og slett tak i dette ved å snakke om det, og sett ord på det. Trenger ikke gjøre deg til et offer, men det kan være greit å være ærlig om sine svake sider.

Høres kanskje banalt ut, men det kan hjelpe å forberede seg på at barna kan ta opp ting som har skjedd før. Feks neste gang de er på besøk tenk før de kommer. Nå sier de sikkert noe om moren sin eller om fortiden. Hvordan vil jeg reagere? Prøv å kanskje se seg selv litt uten ifra, og analysere det litt. Når de snakker om ting som er vanskelig så bli bevist på det når det skjer. Oi, nå er jeg sjalu, eller nå blir jeg usikker osv. Prøv å ufarliggjør det litt i hodet. Som andre nevner gikk de fra hverandre. Så det er ikke akkurat det forholdet du skal beskytte, og være redd for. Det er ditt eget. 

Anonymkode: 1cb17...30c

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Smisking funker ikke i åpning/start. 

Slik er det med mannnmee barn: barna kommer selvsagt alltid først! Det er pappaen deres (!) og barnas hjem!

Anonymkode: 5fbb0...ac8

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
5 timer siden, Frine skrev:

Hei dere flotte kvinner!

Jeg sliter med et stort tankekjør for tiden om min rolle som stemor /samboer. 

Jeg har en samboer som har to barn fra før som er hos oss en del. De er veloppdragne, snille, gode og morsomme. Likevell har jeg i det siste blitt rådvill. Det kommer for ofte følelser som ikke er så gode. 

Jeg er redd for forholdet, for fremtiden, for at jeg ikke skal takle dette om vi får felles unger, for at jeg ikke strekker til, ikke bidrar nok osv.osv . Jeg føler meg litt som en inntrenger som ikke har noe jeg skulle sagt i diskusjoner om ungene, men likevell bruke så mye tid og krefter på dem uten å få en diplom for hardt arbeid.  

Jeg kjenner også på sjalusi ovenfor at samboeren har vært gift, fått unger, bygget hus og hele pakka med denne damen. Han har selvfølgelig mange prioriteringer som kommer før meg mens jeg har bare han, aldri vært gift, kjøpt hus osv. Derfor blir jeg også redd for at dette ikke kommer til å bli like stas for han som meg når vi skal gå igjennom hele den regla igjen (for hans del). Hun ene er så lik moren sin, både fysisk og psykisk, hun minner meg stadig på hvordan ting var før de ble skilt og hva de gjorde på. Dette må en jo forvente i en slik situasjon, men jeg syns det er vanskelig å takle. Det skal sies at jeg har noe anstrengt forhold til moren dems. De får ikke lov å snakke om meg/oss når de er hos henne,og vi har så lite kontakt som mulig og om jeg skal tro på den eldste har jeg ikke et koselig kallenavn :P.

.Jeg vil ikke bli påvirket av fortiden hans, men den bor hos oss 40%

Det kom så mange bekymringer og tanker på en gang her at jeg må få det ut. Jeg vil ordne dette, for det er mannen jeg vil ha, og jeg liker ungene hans. Jeg vil være en god stemor, jeg vil de skal være trygge, bli sett og hørt av meg, men redd jeg ikke får det til når alle disse følelsene og tankene er tilstede. 

Jeg prøver så godt jeg kan, men det er jammen krevende å være stemor. Vær så snill og ikke si jeg burde gå og at de ikke fortjener en stemor som meg. jeg skjønner det er JEG som må endre meg og mine holdinger, og jeg vil gjøre det. Trenger bare litt hjelp på veien :) 

Noen som har tips, råd, veiledning eller erfaringer for en rådvill stemor? Tror dere det blir bedre om jeg prøver å få bedre kontakt med moren?

Hva er aldersforskjellen mellom dere?

Anonymkode: e3b5b...8fa

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Egentlig synes jeg at du burde bare dra og finne en uten fortid.  At du sitter og tenke dette hele tiden er dumt og selvfølgelig kommer det ikke til å fungere.  Ikke noe stor overraskelse at så mange norske barn er helt ødelagt av foreldre som gå fra hverandre og finne ny, og ny, og ny....... 

Anonymkode: 3602d...715

Share this post


Link to post
Share on other sites
Frine
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er aldersforskjellen mellom dere?

Anonymkode: e3b5b...8fa

3 år:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Frine
10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det beste du kan gjøre for deg selv, og forholdet ha fokus på det. Virker som du har mye fokus på eksen, barna hans, og hans tidligere liv. Som du selv skriver vil du ikke bli påvirket av fortide, men den bor hos dere. 

Eneste du kan ha kontroll på er deg selv. Vær ærlig med samboer, men ikke angrip han. Finn en måte du kan snakke om usikkerheten din, sjalusi, det å ikke bli inkludert, og satt pris på. Dette er helt avgjørende ting du må kunne snakke med samboer om. Gjør du dette på en riktig måte invisterer du godt i ditt eget forhold, og kan bringe dere enda nærmere sammen. Ta rett og slett tak i dette ved å snakke om det, og sett ord på det. Trenger ikke gjøre deg til et offer, men det kan være greit å være ærlig om sine svake sider.

Høres kanskje banalt ut, men det kan hjelpe å forberede seg på at barna kan ta opp ting som har skjedd før. Feks neste gang de er på besøk tenk før de kommer. Nå sier de sikkert noe om moren sin eller om fortiden. Hvordan vil jeg reagere? Prøv å kanskje se seg selv litt uten ifra, og analysere det litt. Når de snakker om ting som er vanskelig så bli bevist på det når det skjer. Oi, nå er jeg sjalu, eller nå blir jeg usikker osv. Prøv å ufarliggjør det litt i hodet. Som andre nevner gikk de fra hverandre. Så det er ikke akkurat det forholdet du skal beskytte, og være redd for. Det er ditt eget. 

Anonymkode: 1cb17...30c

Takk for svar :) Vi snakker godt om dette når det er værst, som nå, men han har ikke så mye råd å komme med i den posisjonen han er i selv. Jeg legger ikke skjul på mine følelser angående temaet og han er forståelig <3  Det er nok lurt det du sier med å forberede meg, skal tenke mer på det til neste gang :D   

Share this post


Link to post
Share on other sites
Frine
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Egentlig synes jeg at du burde bare dra og finne en uten fortid.  At du sitter og tenke dette hele tiden er dumt og selvfølgelig kommer det ikke til å fungere.  Ikke noe stor overraskelse at så mange norske barn er helt ødelagt av foreldre som gå fra hverandre og finne ny, og ny, og ny....... 

Anonymkode: 3602d...715

Jeg vil ikke tenke så negativt som at jeg burde dra. Jeg tenker jo at det kan ordne seg :) Jeg er jo virkelig glad i denne mannen og i ungene hans, så jeg kommer til å jobbe med dette framover, ta litt mer ansvar :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonymus Notarius
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Egentlig synes jeg at du burde bare dra og finne en uten fortid.  At du sitter og tenke dette hele tiden er dumt og selvfølgelig kommer det ikke til å fungere.  Ikke noe stor overraskelse at så mange norske barn er helt ødelagt av foreldre som gå fra hverandre og finne ny, og ny, og ny....... 

Anonymkode: 3602d...715

Alle har en fortid.

 

Kanskje du bør vise kjæresten din innlegget ditt eller i alle fall fortelle ham dette.

Det å gifte seg og få barn er ikke noe mindre spesielt selv om man har vært gjennom det før.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Familieterapi. 

Anonymkode: 1fdbe...250

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, for jeg er i tilsvarende situasjon. Tror flere av følelsene du kjenner på vil være kjent for andre i samme situasjon. Slike følelser er ofte irrasjonelle, fornuften sier en ting, følelsesmessig kan du kjenne på noe annet. Det er så forbudte ting som man helst ikke skal snakke om. For det å si at man som voksen opplever å være sjalu på mannens barn eller fortid går ikke an, men det går faktisk an. Og jeg tror kanskje det er bedre å snakke om det, så får du luftet det og så vil det bli bedre. Du skriver at du liker barna og at du ønsker at dette skal gå fint, det er et godt utgangspunkt. 

Skal du være med en mann som har barn fra før må du komme dit at du aksepterer hans fortid. Barna har hatt, vil ha og kommer alltid til å ha en veldig viktig plass i hans liv. Men det betyr jo ikke at han ikke har plass til kjærlighet for flere. Jeg har fått barn med min mann, og han har et barn fra før. Mannen min har fulgt opp veldig under svangerskap og etter at babyen ble født. Han er en supergodt pappa til babyen, og til sitt større barn. Hjertet har alltid rom for flere heldigvis. Et evt barn dere får vil være stort og spesielt for ham, på lik linje med de andre. Og det er også fint med noen som har erfaring fra før. Storesøsken her synes det er stas med baby. Og jeg håper de vil få god kontakt og et nært forhold når baby vokser seg større og selv blir voksen.

kanskje kan du finne noen å prate med dette om. Noen utenforstående, evt noen profesjonelle.

 

Anonymkode: c921e...9f4

Share this post


Link to post
Share on other sites
Perle
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Egentlig synes jeg at du burde bare dra og finne en uten fortid.  At du sitter og tenke dette hele tiden er dumt og selvfølgelig kommer det ikke til å fungere.  Ikke noe stor overraskelse at så mange norske barn er helt ødelagt av foreldre som gå fra hverandre og finne ny, og ny, og ny....... 

Anonymkode: 3602d...715

Jeg er enig. Jeg tror slike foehold bare er lykkelige ig fungererdersom steforelder føler hørt, inkludert og reoektert. 

Det virker som denne mannen ikke slrger fir at ts opplever det slik. At han også tillater at dehar "økenavn" på ts bak hennes rygg vitner også im mangel på respekt. 

Dater man eller gifter seg med "bagasje" i form av eksef og barn må en selbssgt tilpasse seg, men en skal ikke hå rundt å föle seg utnyttet og trampet på. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Du kan ikke si at fortiden blr hos dere 40%. Barnet er fortid, nåtid og fremtid. Om du slutter å tenke på barnet som fortid, tror jeg du kan snu mye.

Anonymkode: 47c28...051

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 22.1.2018 den 2.42, AnonymBruker skrev:

Har du valgt en mann med en fortid, så må du innrette deg deretter. Fortiden kan man ikke gjøre noe med, så det er like greit å akseptere den først som sist. 

Husk at hvis han må velge, så velger han helt sikkert barna sine. Barna hans betyr nok mer for han enn du gjør. 

Anonymkode: 2a2bd...6be

Ett oppegående menneske vet at dette ikke er samenligbart 

ts kan bety ALT for mannen, selv om barna også gjør det..

har du særkullsbarn og føler at de sitter på en hylle over mannen din , fortjener du ikke å ha ny parter- og bør holde deg unna menn..

 

Anonymkode: e374c...1b1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest N-Nøff

Jeg synes du høres ut som en god stemor. Du har jo kommer halvveis ved å ønske og være det. 

Nei, du blir nok ingen Disney-stemor, dvs du blir nok ingen ond stemor. Det ordner seg sikkert :) 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...