Hvor gamle var dere når dere fikk barn? Og hvordan gikk det?

[hocane]

4 minutter siden, CaramelDevil skrev:

Har du satt deg inn i hva begrepet barnemishandling går ut på egentlig?

Ikke ta alt så bokstavelig. Bare poengterte at barn som vokser opp uten far kan få store konsekvenser.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utnytte? Jeg er bare realistisk. Jeg er ikke rik eller noe så klart hadde jeg tregt hjelp. Til jeg kan klare meg selv, må også bli ferdig med skolen. 

Og du trenger ikke å være så frekk mot meg.

Anonymkode: fc581...261

Det er bl.a derfor du skal ta utdanning og få deg jobb, slik at du har mer penger enn det du nå har Ikke en god ide dette. Det er ikke modent å tenke slik.

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Din historie gikk veldig inn på meg og fikk meg til å tenke ganske mye og takk for det, det betyr mye at du skrev dette. Jeg skal heller kosentrere på å leve og føle, jeg er en person som liker sin alene tid og derfor har jeg veldig lyst til å reise rundt helle verden alene og tenker nå det kan bli vanskelig hvis man har et barn som man må passe på. Jeg har veldig lyst på barn, men det kan vente nå. 

Anonymkode: fc581...261

Det er bra at du har endret mening men jeg må bare spørre... Hvordan kan du si at du er sååå klar for å få barn når du innrømmer at du liker alenetid og har lyst å reise hele verden alene? Du har heller ikke kjæreste. Hvordan hadde du da tenkt å bli mamma?

Anonymkode: 8aa93...69d

[AnonymBruker]

9 minutter siden, hocane skrev:

Høres ut som du har lyst å prøve å bli alenemamma, noe som er barnemishandling. Greit nok hvis du har et forhold med en mann og det ikke fungerer, sånn skjer. Men hvis du bevisst velger å bli alenemamma er det dårlig gjort mot barnet ditt.

Alle barn trenger sin far like mye som de trenger sin mor.

Hæææ? Barnemishandling? Jeg har ikke tenkt å være alenemamma jeg 

Anonymkode: fc581...261

[hocane]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Herregud, dette er så utrolig lavpanna skrevet, og frekt mot oss som virkelig hsr blitt mishandlet eller blitt utsatt for omsorgssvikt. 

Greit nok det. Da må du bare ut av forholdet. Men kvinner som bevisst drar ut på byen for å bli gravide med en vilt fremmed mann for å bli gravide er vanvittig egoistiske folk.

[hocane]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hæææ? Barnemishandling? Jeg har ikke tenkt å være alenemamma jeg 

Siden du ikke nevnte noe om en eventuell barnefar i innlegget ditt. Jeg synes det virket veldig rart

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Din historie gikk veldig inn på meg og fikk meg til å tenke ganske mye og takk for det, det betyr mye at du skrev dette. Jeg skal heller kosentrere på å leve og føle, jeg er en person som liker sin alene tid og derfor har jeg veldig lyst til å reise rundt helle verden alene og tenker nå det kan bli vanskelig hvis man har et barn som man må passe på. Jeg har veldig lyst på barn, men det kan vente nå. 

Anonymkode: fc581...261

Så bra jeg kunne være til hjelp!:) nyt ungdomstiden til det fulle! Den dagen du får barn, skal du kunne se tilbake på mye moro, teite feil, sorger og gleder, og vite at du har gjort det beste ut av tiden som

ung voksen!!:)  når min gutt blir gammel nok til å høre om mamma sitt ungdomsliv, får han bare høre «Mamma var bare hjemme hun, når hun omsider var gammel nok til å reise uten løyve fra foreldre og å være med vennene på pub, var hun gravid og hadde bekkenløsning» 😄

Anonymkode: 0373b...a5d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er bl.a derfor du skal ta utdanning og få deg jobb, slik at du har mer penger enn det du nå har Ikke en god ide dette. Det er ikke modent å tenke slik.

Det er bra at du har endret mening men jeg må bare spørre... Hvordan kan du si at du er sååå klar for å få barn når du innrømmer at du liker alenetid og har lyst å reise hele verden alene? Du har heller ikke kjæreste. Hvordan hadde du da tenkt å bli mamma?

Anonymkode: 8aa93...69d

Jeg har kjæreste, men det går ikke så bra nå. 

Det eneste grunnen jeg skrev dette er fordi jeg trengte å snakke med noen som ikke er ekte «mennesker» og få begge beina på jorda igjen.

 

Ser nå at jeg hadde en veldig barnlig måtte å tenke på, men fint jeg fikk tenke på det før jeg gjorde noe jeg angra på vettu.. så ikke noe mer enn det

Anonymkode: fc581...261

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kjæreste, men det går ikke så bra nå. 

Det eneste grunnen jeg skrev dette er fordi jeg trengte å snakke med noen som ikke er ekte «mennesker» og få begge beina på jorda igjen.

 

Ser nå at jeg hadde en veldig barnlig måtte å tenke på, men fint jeg fikk tenke på det før jeg gjorde noe jeg angra på vettu.. så ikke noe mer enn det

Anonymkode: fc581...261

Hadde du tenkt å få barn med den kjæresten du nå har? Hvis det ikke går så bra, revurder forholdet

Ta utdannelse, få en jobb, reis, lev livet og få barn med en kjæreste hvor ting går bra

Anonymkode: 8aa93...69d

[AnonymBruker]

Jeg var 38 og 40 da jeg fikk mine to barn, og jeg var ikke klar eller moden nok til å få barn før det.

Anonymkode: 8adb9...820

[AnonymBruker]

Takk for svarene, de har hjulpet veldig. Ha en fin dag alle sammen og hadde bra.:)

Anonymkode: fc581...261

[AnonymBruker]

Gjør ferdig videregående og finn deg en jobb som du kan brødfø deg og stor-familie med (du vil nok trenge utdannelse eller en rik mann som er villig til å betale om du ønsker mange barn). Du har ansvar for ditt eget liv (og dine fremtidige barn). Ingen av dere er dine foreldres eller statens økonomiske ansvar. Man har noen rettigheter hvis man ikke klarer seg økonomisk i Norge, men å legge opp til noe sånt er å legge opp til et økomomisk rennesteinsliv for deg og dine barn, hvis du hele tatt overlever, for du har knapt noen rettigheter siden du aldri har jobbet og er frisk. 

Anonymkode: 1dba4...008

[AnonymBruker]

Det er vel heller et dårlig utgangspunkt at man må være helt avhengig av andre mennesker og det offentlige, for å ha råd til å oppfostre sitt eget barn. Tenker at allerede der kan det oppstå problemer. Greit nok at foreldrene dine sikkert kommer til å bidra, de ønsker nok å gi litt til sitt mulige barnebarn. Men du kan ikke belage seg på at de skal betale for mat, bleier, bolig, NRK-lisens, forsikringer, barnevogner, utedresser, sko, barnehage, etc.... Et barn koster over 1 million kroner fra fødsel til 18 års alder (denne infoen kom for noen år siden, så det kan være langt dyrere nå). NAV og foreldrene dine bør ikke være obligert til å utbetale disse svære summene til deg og barnet ditt, når du hadde sjansen til å vente med barn....

Det er nettopp det - du kan vente. Du er ikke gravid enda, du kan finne deg en jobb, begynne å spare. Tjene penger slik at du får foreldrepenger når du får permisjon. Både fordi det er det ansvarlige å gjøre, men også fordi du skal være et godt forbilde for ditt eget barn i fremtiden. Disse ting går i arv. Sosial arv.

Anonymkode: e1d7f...bb7

[AnonymBruker]

Det å få barn er noe av det mest krevende man kan gjøre. Et av det største ansvaret man kan ha som menneske er å ta vare på, og oppdra er barn. 

Det at du føler du er mer moden, og ikke fester mye er ikke god nok grunn til å få barn. Om du hadde klarte det vil jeg si er stor sjanse for. Folk klarer de mest utrolige ting, og det å bli gravid, og få et barn er for de aller fleste ikke så vanskelig i seg selv. Men om du klarer oppgaven godt, og klarer å gi deg selv og barnet ditt en god livskvalitet er en annen sak. 

Som de aller fleste her har rådet deg til så må du først bli et voksent, og selvstendig menneske før du kan ta på deg dette ansvaret. Det å få penger fra NAV varer ikke evig, og uten en utdannelse, og oppsparte midler så stiller du svakt. En annen ting er at du trenger en partner. Og det må være en person du har bygget opp et forhold. Dette sier jeg ikke for å være frekk, men når du er så ung så er det flere ting du må lære. Det er vanlig på din alder å føle at man er voksen. For det er rundt den alderen man skal bli voksen, flytte for seg selv, kjenne på å være selvstendig osv. Da trenger man den selvtilliten, men noen ganger kan man bli litt lurt av den selvtilliten.  At man tror man er mer moden enn man er.

Så mitt absolutt beste tips er å vente med dette, og ikke minst prøv å ha det gøy, finn mannen i ditt liv, og bli selvstendig. Da får du mye bedre utgangspunkt til å bli en god mor også.

Lykke til

Anonymkode: b9fde...594

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei på deg, jeg er ei jente på 18 år og har veldig lyst på barn.. jeg er ganske klar over at det koster mye ansvar, ekonomisk sett så er den ikke så bra.. jeg går fortsatt på VGs, Men kan få masse hjelp fra nav og foreldrene mine. 

Jeg er ikke redd for å gå slipp av noe fra ungdomstiden, faktisk så er jeg ikke så interessert i hva «vanlig» ungdommer vil. Jeg ar alltid vært ganske voksen i hodet:) men selv om jeg vet jeg burde vente så tenker jeg å begynne tidlig.. har lyst på en stor familie 

 Men er det noe jeg burde vite og tenke på før jeg begynner?:)

Anonymkode: fc581...261

Hadde det på samme måte som deg som 18 åring, klarte likevel å vente til jeg ble 25. 

Anonymkode: 77e25...86c

[TinaChristina]

1 time siden, hocane skrev:

Ikke ta alt så bokstavelig. Bare poengterte at barn som vokser opp uten far kan få store konsekvenser.

Faren til mitt barn døde da hun var baby. Ser ut for at jeg likevel klarer å gi henne en god oppvekst.

[AnonymBruker]

Hei trollet

 

Anonymkode: ffce4...954

[Gjest anonymjente21]

Ja, jeg ser ikke noe problem om du får barn, du er 18 år liksom Jeg har et barn på 4 år og det går veldig fint, er koselig og gøy.  Ingen problemer, noen ganger litt slitsomt, men ikke så mye. Jeg får også hjelp av familie   Og jeg fikk være russ og delta på fester likevel og kroppen min er helt fin, ingen gutter jeg har hatt sex med har trodd jeg har barn. Jeg har ingen merker og økonomien er grei og alt egentlig, er litt som å ha en lille søster bare at du har mer ansvar selvfølgelig og får masse glede av hverandre <3 

[Minlillelykke]

Jeg var 27 med første og 29 med andre. Mitt beste tips er: lev livet. Reis og kos deg. Få deg en god utdannelse. Så fort du får barn blir dette mye vanskeligere. Det er slitsomt med lite søvn og høyt aktivitetsnivå. Samtidig koster det mye penger med barn. 

[AnonymBruker]

Var ferdigutdannet, og i jobb. Giftet meg, og flyttet til mannen min som bodde i Norge. Fikk 1.baby når jeg var 27, nr 2 når var 29. Er snart 40, og gravid igjen (men denne gangen planlagt kjønnsbestemt befruktning i utlandet)

 

Har begge fast jobb og tak over hodet. Klarer oss økonomisk. Viktig når man planlegger barn.

Anonymkode: 0a35b...ed2

[AnonymBruker]

Du hørtes ærlig talt ikke så voksen eller klar ut.

 

Jeg ble planlagt gravid når jeg var 19, med min samboer. Han var 23.Han hadde fast jobb, jeg var lærling.  Vi er i dag 22 og 26 år gamle, straks 23 og 27, med et barn på litt over 2 år.  Han har ny jobb med enda bedre inntekt, jeg er vikar og har vært det siden mai, når læretiden var slutt. Går helt supert med oss. 

Anonymkode: 8977c...a76