Babydrømmen - vi venter på nr to!

[Kaiaermeg]

16+1

 

Jeg trenger litt hjelp fra dere her inne 😭

Det er godt mulig at dette er irrasjonelt, men jeg kjenner at jeg sliter skikkelig med det. Da jeg fortalte om graviditeten på jobben, var der ei som kom inn på kontoret mitt senere på dagen. Hun har tre barn, er snart 40 år. Hun begynner å snakke om at det er koselig at jeg er gravid osv, men så begynner hun å si "men du må ikke glede det for mye... man vet aldri hvordan det går, og det er så fælt om man ikke er forberedt på at det værste kan skje. Du MÅ ikke glede deg for mye...", videre forteller hun om venninner som har mistet i uke 20 og godt etter det, og i tillegg ei som mistet under fødsel... Når hun sa det ble jeg helt sjokka og tenkte at ja, det er jo greit å være realistisk... Men jeg kjenner at det virkelig plager meg. Jeg sliter med å tro at dette skal gå bra, og jeg er livredd for at babyen plutselig skal dø inni meg. Jeg blir like overrasket "hver gang" jeg hører hjertet slå (fire ganger siden uke 10, to ganger med JM og to ganger med hjemmedoppler), og nå som vi har fortalt det til nærmeste familie og venner er jeg mer nervøs enn noen gang. Nervøs for at jeg blir en av de som opplever det hun på jobben nevnte, livredd for at jeg må "informere" folk om at babyen vår døde i uke 20 eller under fødsel. Merker også at mannen skulle ønske at jeg gledet meg mer, men jeg har en eller annen mental sperre akkurat nå, og jeg blir så trist av det 😭

[Tyah]

Åh, kjære deg, forstår deg godt  Først og fremst, for en kollega...  Jeg tror de aller fleste gravide vet om at det er en viss risiko får senabort, dødfødsel osv. Svangerskapet er fullt av bekymringer. Dette er noe de fleste kjenner mye på, så jeg synes det er merkelig at hun sa det hun sa. Akkurat som om man ikke er klar over den sjansen. Men i de aller aller fleste tilfeller går det fint!

Så om man får til å glede seg, noe jeg synes vi burde, så burde man glede seg. Sorgen over å miste ett barn er nok like sterk enten man har vært ett nervevrak hele svangerskapet eller gledet seg mye. Da er det mye bedre å glede seg og nyte graviditeten. For den får man aldri tilbake. 

Jeg forstår veldig godt at du føler det som du gjør nå. Men jeg håper du klarer å komme deg dit du var - hvor du turte å glede deg 

[Gakkepus]

Ta det med ro, kjære deg. Det er selvsagt alltid en risiko, men prøv å slappe av. For noen dager siden ringte mannens bestemor for å fortelle meg om dødfødsel. Jeg som er stressa fra før pga overtid og alt som har med svangerskap å gjøre, ble jo bare enda mer stressa. Lær deg å si at du ikke ønsker slik snakk, og om hun (eller noen andre) ikke har noe greit å si, så får de bare holde tåta si. 

Lykke til, dette går så bra så. 

Endret 11. september 2018 av Gakkepus

[blomst12]

Merkelig av kollega. Det kan jo ha vært i god mening men rart å skulle skremme sånn.  Det er jo som noen sa over meg; de fleste er jo klar over at slike ting kan skje. Men du må nesten prøve å slutte å tenke på det, rett og slett fordi det er utenfor din makt. Aller mest sannsynlig går jo alt bra! Og det er kjedelig for deg å bruke så mye energi på å tenke katastrofetanker når du ikke har noe kontroll over situasjonen uansett. Det bare tapper deg for energi.  

GLED deg over graviditeten, dette går mest sannsynlig helt fint og om noen uker har du verdens beste premie i fanget 💙❤

[popstar]

Jeg er uke 20, og sliter med konstante bekymringer selv. Jeg kjenner ikke liv ennå (morkaken ligger "foran" som en buffer) og aner jo ikke hvordan det står til der inne. Jeg pleier ofte å være "først ute" med å fortelle at jeg er livredd, så slipper noen andre å komme med historiene sine. Da har folk vært veldig flinke til å støtte og være oppmuntrende i stedet. Synes generelt det er vilt upassende å komme med grusomme historier til en person som går gravid. Vi VET det er mye som kan skje liksom.

[Kaiaermeg]

2 timer siden, Tyah skrev:

Åh, kjære deg, forstår deg godt  Først og fremst, for en kollega...  Jeg tror de aller fleste gravide vet om at det er en viss risiko får senabort, dødfødsel osv. Svangerskapet er fullt av bekymringer. Dette er noe de fleste kjenner mye på, så jeg synes det er merkelig at hun sa det hun sa. Akkurat som om man ikke er klar over den sjansen. Men i de aller aller fleste tilfeller går det fint!

Så om man får til å glede seg, noe jeg synes vi burde, så burde man glede seg. Sorgen over å miste ett barn er nok like sterk enten man har vært ett nervevrak hele svangerskapet eller gledet seg mye. Da er det mye bedre å glede seg og nyte graviditeten. For den får man aldri tilbake. 

Jeg forstår veldig godt at du føler det som du gjør nå. Men jeg håper du klarer å komme deg dit du var - hvor du turte å glede deg 

Ja, jeg følte at jeg hadde nok bekymringer fra før - men når hun satte ord på det og puttet det "opp i ansiktet" mitt, ble det bare en enda større bekymring... Kjenner det er trist at jeg snart er halvveis i svangerskapet, men likevel ikke klarer å glede meg helt og å nyte det - men det er nok litt pga plager også. Men mye pga. det hun sa...

Håper at jeg klarer å komme meg tilbake dit jeg også, det føles ikke godt å være der jeg er nå mentalt ❤️ 

 

1 time siden, Gakkepus skrev:

Ta det med ro, kjære deg. Det er selvsagt alltid en risiko, men prøv å slappe av. For noen dager siden ringte mannens bestemor for å fortelle meg om dødfødsel. Jeg som er stressa fra før pga overtid og alt som har med svangerskap å gjøre, ble jo bare enda mer stressa. Lær deg å si at du ikke ønsker slik snakk, og om hun (eller noen andre) ikke har noe greit å si, så får de bare holde tåta si. 

Lykke til, dette går så bra så. 

Nei, fy søren! Så dårlig gjort 😮  Huff... Ja, jeg får prøve å prelle det av meg og gi beskjed om det kommer flere slike kommentarer. Til og med mormoren min (som er veldig realistisk og vanligvis pessimistisk) sa at nå har jeg kommet så langt at jeg burde føle meg trygg...

Den lille gutten din melder nok snart sin ankomst, frisk og rask ❤️ 

 

1 time siden, blomst12 skrev:

Merkelig av kollega. Det kan jo ha vært i god mening men rart å skulle skremme sånn.  Det er jo som noen sa over meg; de fleste er jo klar over at slike ting kan skje. Men du må nesten prøve å slutte å tenke på det, rett og slett fordi det er utenfor din makt. Aller mest sannsynlig går jo alt bra! Og det er kjedelig for deg å bruke så mye energi på å tenke katastrofetanker når du ikke har noe kontroll over situasjonen uansett. Det bare tapper deg for energi.  

GLED deg over graviditeten, dette går mest sannsynlig helt fint og om noen uker har du verdens beste premie i fanget 💙❤

Ja, det var nok i beste mening. Kjenner veldig godt at det går mye energi på det, når jeg aller helst vil glede meg og være ivrig. Skal jobbe en del med tankene for å endre fokus ❤️ 

 

1 time siden, popstar skrev:

Jeg er uke 20, og sliter med konstante bekymringer selv. Jeg kjenner ikke liv ennå (morkaken ligger "foran" som en buffer) og aner jo ikke hvordan det står til der inne. Jeg pleier ofte å være "først ute" med å fortelle at jeg er livredd, så slipper noen andre å komme med historiene sine. Da har folk vært veldig flinke til å støtte og være oppmuntrende i stedet. Synes generelt det er vilt upassende å komme med grusomme historier til en person som går gravid. Vi VET det er mye som kan skje liksom.

Huff ❤️ Ja, jeg gjorde det til onkelen og mormoren min, fortalte de at vi ikke ønsker at "alle" skal vite det ennå, i tilfelle noe skulle skje... Begge var veldig oppmuntrende og støttende, men det er likevel de negative kommentarene man henger seg mest opp i. 

Jeg får vell bare jobbe med tankene og se om det blir bedre. Evt. bestille meg time med jordmor for å prate med noen om det ❤️ 

[Gakkepus]

Du har kommet lagt. du er nok litt skremt nå, men om en dag eller to kommer du til å glemme det hun sa. Jeg sov veldig dårlig etter telefonsamtalen og slet med å finne roen. I dag bryr jeg meg ikke.

💙💜

[Kaiaermeg]

43 minutter siden, Gakkepus skrev:

Du har kommet lagt. du er nok litt skremt nå, men om en dag eller to kommer du til å glemme det hun sa. Jeg sov veldig dårlig etter telefonsamtalen og slet med å finne roen. I dag bryr jeg meg ikke.

💙💜

❤️❤️ 

[Azumarill]

...

Endret 10. april 2019 av Azumarill

[Kaiaermeg]

34 minutter siden, Azumarill skrev:

Ekstremt utidig av din kollega. Som trebarnsmor burde hun jo selv vite hvor usikker og engstelig man føler seg som gravid. Hva folk velger å lire av seg til gravide er og blir for meg en gåte

Alle bekymrer seg og  veit at det kan gå galt, men det blir jo ikke noe mindre trist og jævlig hvis det skulle gjøre det, om man har bekymret seg over det hele svangerskapet liksom. Prøv å heve deg over det, og skulle hun eller andre trå til med like dumme kommentarer igjen, så spør hvorfor de forteller deg slike ting, hva de ønsker å oppnå med noe sånt.

Nettopp 😭Kanskje det var ment godt i hennes hode, men for min del har det ligget å tært på meg i fire uker... Innså ikke før i dag tidlig hvorfor følelsen av å glede seg var overskygget av bekymring...

Det var nettopp den holdningen jeg hadde før hun sa noe. At selvsagt kan det gå galt, men sjansen er liten, og det er dumt å "ødelegge" svangerskapet ved å konstant bekymre seg og ikke glede seg... Må klare å snu tilbake. 

Ja, skal huske det - og samtidig håpe at flere ikke kommer med slike kommentarer...

[sullå]

I alle dager, hva sa kollegaen din, sa du?! Er det mulig... Enkelte eier virkelig ikke sosiale antenner! Så synd at du var litt bekymret i utgangspunktet, da kan ikke sånne kommentarer være lette å bare prelle av seg. 

Mest sannsynlig går dette svangerskapet helt fint. Men hvis det ikke gjør det, er det noe dritt uansett om du har gledet deg over graviditeten eller ikke! Jeg tror ikke at det er lettere å miste for en pessimist enn for en optimist. 

Jeg forstår at du er bekymret, og at kollegaen din ikke hjalp deg. Men jeg forstår også mannen din. Endelig er du gravid! Endelig skal dere bli forelder! Prøv å innta en mer realistisk holdning til svangerskapet. Håper at du klarer å snu tilbake, ellers kan det bli tunge uker fremover. Lykke til, kjære deg! ❤

[Kaiaermeg]

14 timer siden, sullå skrev:

I alle dager, hva sa kollegaen din, sa du?! Er det mulig... Enkelte eier virkelig ikke sosiale antenner! Så synd at du var litt bekymret i utgangspunktet, da kan ikke sånne kommentarer være lette å bare prelle av seg. 

Mest sannsynlig går dette svangerskapet helt fint. Men hvis det ikke gjør det, er det noe dritt uansett om du har gledet deg over graviditeten eller ikke! Jeg tror ikke at det er lettere å miste for en pessimist enn for en optimist. 

Jeg forstår at du er bekymret, og at kollegaen din ikke hjalp deg. Men jeg forstår også mannen din. Endelig er du gravid! Endelig skal dere bli forelder! Prøv å innta en mer realistisk holdning til svangerskapet. Håper at du klarer å snu tilbake, ellers kan det bli tunge uker fremover. Lykke til, kjære deg! ❤

Jeg får prøve å bestemme meg for at jeg ikke skal kaste bort mer av svangerskapet på å bekymre meg for alt som kan skje, selv om det er veldig, veldig vanskelig. Det er jo som en forsvarsmekanisme, det føles tryggere å tenke at jeg er mentalt innstilt på at dette kan gå galt, enn at jeg skal bli tatt på senga og at hele verden faller i grus - noe den sannsynligvis gjør uansett... Huff Jeg gir det en uke, om det ikke har bedret seg drar jeg til jordmor for en prat...

Takk ❤️ 

[Kaiaermeg]

17+2

All denne tenkingen og bekymringen kan umulig være bra for meg 😂 men! I natt etter et toalettbesøk, la jeg meg på rygg for å kjenne på lille, som jeg pleier. Som vanlig var livmoren veldig hard og stakk litt ut. Men så fallt det meg inn; den er jo så langt nede? Den var til høyre på magen litt over symfysen, rett innfor hoftebeinet, ca på str med en håndfull for meg. Jeg prøvde å trykke lenger oppover, men der var det mye mykere. 

Tidligere har vi innbilt oss at livmoren har vært to fingerbredder under navlen, husker ikke om det var morgen eller kveld. Men da var det hardt og stivt så langt oppe... Men ikke i natt... Og ikke i dag tidlig. Hva kommer dette av? Har den sluttet å vokse? Flytter den på seg? Kjenner jeg den kun av og til under navlen pga fett, tarmer? Har normal og fin bmi, så lite fett på magen i utgangspunktet... 

[Aryamili]

Jeg fikk beskjed noe senere ut i svangerskapet, da de skulle måle symfysemålet, at det avhenger litt av hvordan barnet ligger. Så for å finne toppen, må man kjenne også på sidene, for det kan hende den ikke er på "midtlinjen". Kan nok være noe sånt?

Ville ikke uroet meg Snart OUL!!! 

[Kaiaermeg]

3 timer siden, Aryamili skrev:

Jeg fikk beskjed noe senere ut i svangerskapet, da de skulle måle symfysemålet, at det avhenger litt av hvordan barnet ligger. Så for å finne toppen, må man kjenne også på sidene, for det kan hende den ikke er på "midtlinjen". Kan nok være noe sånt?

Ville ikke uroet meg Snart OUL!!! 

Skjønner!

Jeg fikk snakket med jordmor, veldig glad for at jeg luftet det til henne. Heller det enn å lese alt mulig på nettet Forklarte hva jeg opplevde, og hun sa det var helt normalt. At livmoren sitter ikke fast midt på eller på sidene, i tillegg til at når man ligger og sover vil tyngdekraften gjerne "dra" livmoren nedover og mot ryggen. 

Nesten så jeg skulle ønske jeg hadde vært gjennom dette før, det er så mye nytt som skjer med kroppen - jeg klarer ikke å henge med 😂

Heldigvis snart OUL ja ❤️ skulle bare ønske at jeg kjente liv, hadde vært veldig betryggende ❤️ 

[Sommerfugl90]

1 time siden, Kaiaermeg skrev:

Skjønner!

Jeg fikk snakket med jordmor, veldig glad for at jeg luftet det til henne. Heller det enn å lese alt mulig på nettet Forklarte hva jeg opplevde, og hun sa det var helt normalt. At livmoren sitter ikke fast midt på eller på sidene, i tillegg til at når man ligger og sover vil tyngdekraften gjerne "dra" livmoren nedover og mot ryggen. 

Nesten så jeg skulle ønske jeg hadde vært gjennom dette før, det er så mye nytt som skjer med kroppen - jeg klarer ikke å henge med 😂

Heldigvis snart OUL ja ❤️ skulle bare ønske at jeg kjente liv, hadde vært veldig betryggende ❤️ 

Hei!

Fikk selv mitt første barn for 5 og en halv måned siden og elsker å lese graviditetsdagbøker - og nå er jeg kommet over din!

Vil bare kommentere at 17+2 fremdeles er veldig tidlig iht. å kjenne liv. Særlig når man er førstegangsgravid. I tillegg kommer det jo an på plassering av livmor og diverse. Det er vel faktisk ikke før etter uke 28(?) at man bør kjenne liv daglig.

Kjenner til alle bekymringene du har da jeg selv brukte store deler av graviditeten til å nettopp bekymre meg. Det meste går jo bra, selv om et fåtall opplever at det ikke gjør det. Tenk på hvor god oppfølging vi får i Norge kontra andre steder i verden. Du og babyen din kunne vel egentlig ikke vært tryggere! 

Helt sykt merkelig av kollegaen din å ta opp noe sånt med deg. Iblant kan man ikke annet enn å lure på hva som sviver oppi topplokket på enkelte mennesker..

Prøv å glede deg over graviditeten og nyte tiden før den lille kommer. Gratulerer så masse og lykke til videre - dette går så bra så!

[Kaiaermeg]

28 minutter siden, Sommerfugl90 skrev:

Hei!

Fikk selv mitt første barn for 5 og en halv måned siden og elsker å lese graviditetsdagbøker - og nå er jeg kommet over din!

Vil bare kommentere at 17+2 fremdeles er veldig tidlig iht. å kjenne liv. Særlig når man er førstegangsgravid. I tillegg kommer det jo an på plassering av livmor og diverse. Det er vel faktisk ikke før etter uke 28(?) at man bør kjenne liv daglig.

Kjenner til alle bekymringene du har da jeg selv brukte store deler av graviditeten til å nettopp bekymre meg. Det meste går jo bra, selv om et fåtall opplever at det ikke gjør det. Tenk på hvor god oppfølging vi får i Norge kontra andre steder i verden. Du og babyen din kunne vel egentlig ikke vært tryggere! 

Helt sykt merkelig av kollegaen din å ta opp noe sånt med deg. Iblant kan man ikke annet enn å lure på hva som sviver oppi topplokket på enkelte mennesker..

Prøv å glede deg over graviditeten og nyte tiden før den lille kommer. Gratulerer så masse og lykke til videre - dette går så bra så!

Hei!

Så koselig, gratulerer ❤️ 

Ja, er fullt klar over at det er veldig tidlig - gleder meg bare enormt til å kjenne liv! I tillegg har jeg lest om andre førstegangs som kjenner det såpass tidlig, så jeg håper at den første bevegelsen nærmer seg 😍Er veldig glad for at jeg faktisk kan få snakket med jordmor på dagen dersom jeg har noe som bekymrer meg, det føles utrolig godt. Håper at jeg bekymrer meg bittelittegranne mindre etter OUL/bevegelse, og samtidig prøve å bruke tiden frem til da på å senke skuldrene uansett. Det er bare så mange forandringer som skjer i kroppen, ting jeg ikke vet hvorfor det skjer, og jeg er typen person som helst vil ha for mye enn for lite informasjon...

Enig... samtidig presterte hun å si at jeg måtte slutte å google ting, når jeg nevnte at jeg gruet meg litt til OUL pga jeg ikke visste hva som møtte meg... Hallo? Det var jo hun som fyrte under tankene om at hjertet kan slutte å slå når som helst osv? Vet ikke helt hvor hun har hodet...

Det skal jeg absolutt! Tusen takk, veldig koselig at du la igjen en hilsen ❤️ Masse lykke til i mammatilværelsen

[Kaiaermeg]

17+4

Tenk at vi snart er halvveis 😮Det føles helt utrolig. Magen vokser, men formen er fremdeles dårlig Mataversjonen har slått til for fullt igjen (etter en uke med OK spising), morgenkvalmen er på plass, slappheten, hodeverk, ugh. Håper formen kommer seg snart

Ellers, lurer jeg på om jeg kjenner bevegelse?? Jeg er veldig usikker, men det har slått meg de to siste dagene at det kanskje kan være det. I løpet av gårsdagen, og i dag, har jeg kjent flere ganger at det kiler litt på magen, slik at jeg automatisk tar bort hånden for å kleie på området. Følelsen kommer og forsvinner så fort at jeg nesten ikke klarer å registrere det, men det føles ut som kiling - kanskje sånn fiskesprell som noen beskriver det som? 😂Får bare vente og se på OUL om det samsvarer med babyens bevegelse 😂

 

[Gakkepus]

1 hour ago, Kaiaermeg said:

17+4

Tenk at vi snart er halvveis 😮Det føles helt utrolig. Magen vokser, men formen er fremdeles dårlig Mataversjonen har slått til for fullt igjen (etter en uke med OK spising), morgenkvalmen er på plass, slappheten, hodeverk, ugh. Håper formen kommer seg snart

Ellers, lurer jeg på om jeg kjenner bevegelse?? Jeg er veldig usikker, men det har slått meg de to siste dagene at det kanskje kan være det. I løpet av gårsdagen, og i dag, har jeg kjent flere ganger at det kiler litt på magen, slik at jeg automatisk tar bort hånden for å kleie på området. Følelsen kommer og forsvinner så fort at jeg nesten ikke klarer å registrere det, men det føles ut som kiling - kanskje sånn fiskesprell som noen beskriver det som? 😂Får bare vente og se på OUL om det samsvarer med babyens bevegelse 😂

 

Det er nok bevegelse du kjenner, ja. snart kommer det dunk fra innsiden, gitt.  Og ja, tenk at du er snart halvveis. Du fikk jo positiv test i går! 😅 

Fantastisk. Veldig glad på dine vegne:) 

[Kaiaermeg]

50 minutter siden, Gakkepus skrev:

Det er nok bevegelse du kjenner, ja. snart kommer det dunk fra innsiden, gitt.  Og ja, tenk at du er snart halvveis. Du fikk jo positiv test i går! 😅 

Fantastisk. Veldig glad på dine vegne:) 

Æææ, så fantastisk!! ❤️ Åh, nå ble jeg glad og letta. Så deilig. Enig, tiden har gått so fort at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Synes det er og har vært utrolig spennende å være gravid, til tross for plagene og en skummel start. 

❤️ Og du da, som har fått gutten din ❤️ Masse lykke til i tiden fremover 💕