Babydrømmen - vi venter på nr to!

[Kaiaermeg]

21+1

Da har jeg vært hos jordmor   Alt bra med mini, og jeg fikk forklart henne hvordan jeg føler det. Det første hun sa når jeg var ferdig å fortelle, var at hun var såå glad for at jeg 1) turte å fortelle henne det såpass tidlig (sammenlignet med forrige gang) og 2) klarte å kjenne etter såpass godt at jeg kjenner at noe er på gang. Vi hadde en veldig god prat, og hun er helt fantastisk god. Hun var helt enig i at første steg for å håndtere situasjonen er å få en sykmelding, i første omgang gradert. Så jeg skal til legen på tirsdag for å få ordnet dette. Videre skal jeg fortsette å gå til henne en gang i mnd fremover, men med mulighet til å komme oftere om jeg kjenner behov for det. Så da har vi en noenlunde plan på hvordan vi skal håndtere det. 

Det kjennes både bra og skummelt å ha pratet om det. Nå er det reelt. Og når jeg kom til det punktet der jeg fortalte at det føles som et nederlag å ikke kunne gå gravid uten å bli nedstemt/deprimert, brast jeg ut i en veldig uforventet gråt. Så det er nok bra at jeg tar tak i det allerede nå. 

[Kaiaermeg]

22+2

Legetimen jeg hadde på tirsdag ble utsatt til fredag, så alt ifbm. sykmelding ligger på vent. Håper og tror at jeg får "medhold" fra fastlegen også, siden jeg ble møtt med stor forståelse i forrige svangerskap. 

Er veldig spent på hvordan det blir tilpasset på arbeidsplassen. Før sommeren ble jeg sykmeldt 40% pga kvalme, og disse % skulle jeg etter avtale med legen ta ut i hele dager for å få maks effekt. Dette sa jeg til arbeidsgiver, men hans umiddelbare reaksjon var at det ble vanskelig for bedriften, vanskelig å anvende meg osvosv. Jeg sa at jeg kunne være fleksibel på hvilke dager jeg var på jobb, men at jeg skulle ha hele dager fri som utgangspunkt. Siden det kun var snakk om 1 mnd før ferien startet, gikk det sikkert fint, sa han... under tvil i tonefallet. 

Jeg tipper legen og jeg blir enige om 50% sykmelding fremover, to dager borte en uke, tre dager den andre osv. Og dette tipper jeg vil vare frem til fødselsperm i desember. Så jeg er veldig spent på om 1) det er nok med 50% for min del, for å komme i balanse, 2) om arbeidsgiver er samarbeidsvillig... det er tross alt snakk om 4 mnd med lav stillingsprosent, så jeg er veldig spent på reaksjonen og vilje til å tilpasse. Alternativet er 100% sykmelding, så. 

[Kaiaermeg]

23+3

Da er jeg tilbake på jobb etter to dager med sykmelding. 

Det ble 50% sykmelding, og jeg snakket med sjefen om det på tirsdag. Der ble jeg møtt med at det var veldig vanskelig for arbeidsplassen, og at det var den værste måten jeg kunne ta ut sykmelding på (fulle dager hjemme) osvosv. Generelt veldig lite forståelse, sett bort i fra en "Er ikke du helt i form, altså?" etter 15 minutter... 

Dette gjorde egentlig situasjonen verre for min del. Jeg synes situasjonen er dritt nok fra før, men han lemper over dårlig samvittighet ovenfor arbeidsplassen i tillegg. Føler meg som en byrde, og det har vært veldig kjipt å være på jobb i dag nettopp av den grunn. Skal på jobb to dager i neste uke, og deretter legetime på mandagen. Antar at jeg ber om 100% sykmelding da, for å slippe sjefen som ekstra stressmoment.

[Noldi]

Uff, dette er ikke noe hyggelig å lese om, og det skal jo absolutt ikke være sånn for deg på jobben! Håper det løser seg for deg, og at sjefen din tar seg en bolle🙈

[Aryamili]

Sånn skal det ikke være, men dessverre er det jo sånn flere steder. Tenker du bør ta med deg verneombud eller tillitsvalgt, hvis du føler at du kan jobbe 50 %, men med tilrettelegging (som du har krav på!). Kan jo være at det å være hjemme hele tiden ikke er gunstig for depresjon heller, men det er klart at en arbeidssituasjon med en sjef som ikke tilrettelegger og som skaper ubehag for deg heller ikke hjelper. Så her må du bare sette deg selv først og prøve sammen med legen å finne en god løsning ❤️
 

Håper det løser seg ❤️

Endret 12. september 2020 av Aryamili

[Kaiaermeg]

Takk, @Noldi ❤️ 

 

@Aryamili

Jeg tenkte jo i utgangspunktet at jeg kunne klare 50%, muligens 40%, og var positivt innstilt. Men alt fallt egentlig i grus etter den samtalen. Når jeg fra før av er nedfor/føler meg dårlig, har lav konsentrasjonsevne pga. dette og generelt ikke har det bra, hjalp det virkelig ikke at han håndterte samtalen på den måten. En del av de negative tankene mine går nettopp på selvbilde og egenverd, og da var det litt prikken over i'en at sjefen dro meg lenger nedi gjørma...

Tillitsvalgt er sjefens søster, så... Vi er bare 16 ansatte, og jeg må omgås sjefen hver dag uansett om jeg er her. Og, sannsynligvis fordi jeg fra før av er sårbar, er han bare et symbol på hvor ubrukelig jeg er, akkurat nå.

Det er der dilemmaet er - vil 100% sykmelding gjøre at jeg "dyrker" under depresjonen? Egentlig tror ikke jeg det. Jeg trives i utgangspunktet veldig godt i eget selskap, og under forrige svangerskap var jeg flink til å bruke sykmeldingen til å gjøre ting som jeg blir glad av/trives med; trene, gå tur, rydde og styre på. I tillegg har jeg kontaktet familieteamet i kommunen, så nå har jeg både jordmor, familieteam og fastlegen å snakke med/få oppfølging ifra

 

Takk ❤️ 

[Aryamili]

Hvordan går det med dere? ❤️

[Kaiaermeg]

@Aryamili

Det går helt greit jeg har vært 100% sykmeldt i over en mnd nå, og er veldig glad for det. Går til samtaler regelmessig, og får mye av det. Blir nok å være 100% sykmeldt frem til permisjon... Og det trengs både fysisk og psykisk. Er 31+0 nå, og det er tungt... I ryggen, i hoftene, you name it 😅 gleder meg veldig til januar, for å si det sånn.

Hvordan går det med dere da? 🥰

[Kaiaermeg]

31+1

Her har det skjedd mye, gitt. I livet altså, og derfor har ikke jeg verken rukket eller tatt meg tid til å oppdatere her. 

Ble 100% sykmeldt i slutten av september, heldigvis. Det er ingen tvil om at det er det beste for meg, baby og resten av familien.

I starten av oktober KJØPTE VI HUS!! 😂Altså, vi bor i et hus, men i en annen by enn all familie på begge sider. Vi bestemte oss i mai i år for å flytte "hjem igjen", og har lett etter hus siden da. Så kom endelig drømmen, og vi fikk det til en veldig bra pris. Huset har alt vi ser etter. Det er et oppussingsobjekt, standard fra 1958 på det meste... Men vi skal heldigvis ikke gjøre selve oppussingen selv. Der har vært og er fremdeles en del egeninnsats for å klargjøre for snekker, elektriker og rørlegger, så jeg har vært alene med mini de siste 4 helgene, og blir det sannsynligvis de neste 2-3. Det er beintøft for alle. Men på denne måten blir vi ferdige med egeninnsats til medio november, slik at rørlegger, snekker og elektriker kan gjøre resten av jobben frem til innflytting i mai 2021 😄 Så jeg gleder meg ekstremt til desember i år, for det symboliserer så mye. 1) at vi endelig er ferdige med egeninnsats, og mannen kan være hjemme i helgene igjen, 2) at termin 8. januar nærmer seg, 3) mini på snart 2 år forstår mer i år, så jeg har lyst å gjøre det til en kjempekoselig tid for henne ❤️ 

Ellers er formen ok-. Sliter med nattesøvn pga vondter, har vondt i hofter og symfysen (bekkenløsning) stort sett hele dagen, og føler meg generelt overveldet av alt. Det skal lite til for at jeg blir overstimulert, sikkert fordi underbevisstheten konstant jobber med både egne tanker og ikke minst alt som skal legges til rette for mtp huset. I tillegg er jeg alene med mini i helgene nå, og det kjennes veldig godt på kroppen. Og hodet, for den del. 

Så nå gleder jeg meg til vi er ferdige med egeninnsats, til desember, til baby kommer, og til vi er ferdige med huset og skal flytte ❤️