Pasient/fastlege, hva skal man forvente

[Gjest making.a.mess]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har i et års tid vært plaget av disse artige, diffuse symptomene - utslitthet, mageproblemer, hjertebank, lav puls, hudkløe, sykdomsfølelse i kroppen osv. osv. Kontaktet legen fortrinnsvis for B12-sprøyte, da dette har hjulpet tidligere. Han ville ikke gi meg det, men ville ta noen blodprøver. Alle blodprøvene var fine. Vel, formen var like ræva, så jeg avventet et par måneder for å se om det ble bedre, det ble det ikke, så jeg kontaktet legen igjen. Nye blodprøver og henvisning til ultralyd. Alle prøver fine, ultralyden viste litt gallestein og polypp i galleblæra - så den ble fjernet. Takk skal du ha.

Etter å ha avventet i nye par måneder for å kjenne om dette kunne hjelpe på den jævlige formen måtte jeg kontakte legen igjen for nye blodprøver. Litt høye leververdier på denne, men det stabiliserte seg på kontrollprøven - ha en god dag.

Nå er formen fortsatt laber. Kløen, mageproblemene, hjertebanken og det andre er fortsatt på topp. Tok selv kontakt med hudlege, uten å finne noe, men ble anbefalt sjekk av tarmene. Det fikk jeg henvisning til, og alt er selvfølgelig normalt, god jul og godt nytt år!

Spørsmålet/saken er da: er det kravstort av meg å forvente at legen kommer med forslag/råd om hva jeg bør gjøre videre? Det tærer på å hele tiden måtte kontakte legen med de samme symptomene, uten at han følger opp når de ikke finner noe på akkurat de prøvene som blir tatt. Det er godt mulig det "bare" er stress/utbrenthet, men bør ikke legen da hjelpe meg med forslag på hvordan komme meg ovenpå igjen? Er det ikke vanlig at fastlegen skal følge opp pasientene, eller er det forventet at pasientene selv må følge opp, så lenge symptomer er status quo?

Det er godt mulig dette er helt normalt, noen som vet?

Anonymkode: db597...83e

Det hadde jeg ikke forventet, nei. Mange leger i dag er ganske tafatte. Helst bør man ha forslag til hva det kan være selv. Muligens finner legen ut at han kan henvise et sted, så gjør han det. Men forvent ikke at han tar kontakt om det ikke ble noen løsning på problemet, selv om han som henvisende lege får info per post om hvordan det gikk. Kanskje fyrer de med papirene for å holde varmen, ikke vet jeg. Man må følge opp selv og resultatet er at man føler man er masete og trenger seg på. Jeg er ganske skuffet over fastlegeordningen. Tok en blodprøve legen visste at jeg var svært interessert i svaret på. Han ringte aldri, var sjelden tilgjengelig så eneste måte å få se svaret på var å bestille ny time, som forøvrig ble en stund frem i tid, for å få et svar som tok minimal tid å gjøre noe med. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er en fattig trøst, som jeg har lært av erfaring. Skulle du være alvorlig syk, så har sykdom en tendens til å forverre seg over tid. Dermed kan det som er vagt i dag, bli veldig tydelig senere. Og når det skjer, så har ikke alle disse meningsmiklene så mye å bidra med lengre. Derfor sier jeg, stol på deg selv. Jeg tenkte i ettertid at jeg ville heller ha vært en crazy masete bitch, enn at sykdommen fikk utvikle seg. For det er svarteperen man sitter igjen med

Men hva med alle dem som stoler på fastleger og går med diffuse plager over tid? Og for å ikke glemme dem som ikke tør mase, og utprøve legenes svar, som feks de eldre. Er det pasientens ansvar være den med faglig kunnskap? Må vi google oss frem til hva som feiler oss, og gå til fastlege be om den riktige henvisningen? Da har jo fastlegen mistet sin faglige funksjon. Synes det er skremmende, at jeg som ikke har medisinsk utdanning skal måtte ta det ansvaret som bør ligge hos legene.

Anonymkode: 0c071...757

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Mrs.Purdey skrev:

Det hadde jeg ikke forventet, nei. Mange leger i dag er ganske tafatte. Helst bør man ha forslag til hva det kan være selv. Muligens finner legen ut at han kan henvise et sted, så gjør han det. Men forvent ikke at han tar kontakt om det ikke ble noen løsning på problemet, selv om han som henvisende lege får info per post om hvordan det gikk. Kanskje fyrer de med papirene for å holde varmen, ikke vet jeg. Man må følge opp selv og resultatet er at man føler man er masete og trenger seg på. Jeg er ganske skuffet over fastlegeordningen. Tok en blodprøve legen visste at jeg var svært interessert i svaret på. Han ringte aldri, var sjelden tilgjengelig så eneste måte å få se svaret på var å bestille ny time, som forøvrig ble en stund frem i tid, for å få et svar som tok minimal tid å gjøre noe med. 

Ja, det barn hudlegen jeg gikk til som sendte beskjed til legen om at tarmen burde utredes. Jeg avventet i en tre ukers tid, men hørte ikke. Da jeg omsider ringte selv, kom jeg ham akkurat i forkjøpet. Og det var for andre eller tredje gang. Antar heg ikke hadde hørt noe hvis jeg ikke selv tok kontakt. 

Anonymkode: db597...83e

[AnonymBruker]

Beklager alle skriveleifer - taster på tlf med et halvt øye på tv’n..

Anonymkode: db597...83e

[Gjest making.a.mess]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva med alle dem som stoler på fastleger og går med diffuse plager over tid? Og for å ikke glemme dem som ikke tør mase, og utprøve legenes svar, som feks de eldre. Er det pasientens ansvar være den med faglig kunnskap? Må vi google oss frem til hva som feiler oss, og gå til fastlege be om den riktige henvisningen? Da har jo fastlegen mistet sin faglige funksjon. Synes det er skremmende, at jeg som ikke har medisinsk utdanning skal måtte ta det ansvaret som bør ligge hos legene.

Anonymkode: 0c071...757

Jeg vet faktisk om en som nå ligger på det siste fordi legen ikke fulgte opp. Ved å bestille ny time og få beskjed om å vente og se om det ble bedre, og enda en time for å prøve antibiotika, osv osv høsten igjennom til tross for spesifikke smerter som burde ført til en ultralyd på første timen. 

Kjenner også en fyr som slet med (brystsmerter, fikk ikke puste, følte som en tung sten på brystet) ikke ble tatt seriøst. Legen mente han fant det på for å få en lenger sykmelding. Plutselig en dag ramlet mannen om og måtte hjerteopereres i en fart. Berget livet, men ikke takket være fastlegen hvertfall

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mrs.Purdey skrev:

Jeg vet faktisk om en som nå ligger på det siste fordi legen ikke fulgte opp. Ved å bestille ny time og få beskjed om å vente og se om det ble bedre, og enda en time for å prøve antibiotika, osv osv høsten igjennom til tross for spesifikke smerter som burde ført til en ultralyd på første timen. 

Kjenner også en fyr som slet med (brystsmerter, fikk ikke puste, følte som en tung sten på brystet) ikke ble tatt seriøst. Legen mente han fant det på for å få en lenger sykmelding. Plutselig en dag ramlet mannen om og måtte hjerteopereres i en fart. Berget livet, men ikke takket være fastlegen hvertfall

Ikke rart folk får helseangst! Dette er ikke greit! Synes det er rart slike ting ikke fører til noen form for konsekvenser for legene.

Anonymkode: 0c071...757

[AnonymBruker]

http://www.varden.no/meninger/2.28509/jeg-er-sa-sliten-1.884562 Det er faktisk ikke alltid det ligger en sykdom i bunn, noen ganger kan det vær livet og faktorer i hverdagen som er årsaken.

Anonymkode: 253e7...770

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

http://www.varden.no/meninger/2.28509/jeg-er-sa-sliten-1.884562 Det er faktisk ikke alltid det ligger en sykdom i bunn, noen ganger kan det vær livet og faktorer i hverdagen som er årsaken.

Anonymkode: 253e7...770

Joda.. Jeg har ikke verken barn, syke foreldre, lider av perfeksjonisme, eller en veldig aktiv hverdag. Det kan jo selvfølgelig være at jeg tåler ekstremt lite, men da må jeg vel snart på attføring..

 

Anonymkode: db597...83e

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk sånn i 3 år, og byttet fastlege noen ganger fordi jeg ikke ble tatt på alvor.

TIlslutt sa jeg at jeg hadde fått nok, og om jeg eventuelt var hypokonder så måtte det iallefall utelukkes ved å utrede meg skikkelig. Jeg sa vel noe sånt som at "jeg går ikke herfra før vi har lagt en plan for utrednign" - selvsagt ikke i en hissig tone, men jeg forklarte at nå var begeret rent litt over for meg.

Så han bestilte en undersøkelse, og der ble sykdommen min avdekket. 

I ettertid opplever jeg noe av det samme, at man ikke får noe hjelp uten at man er veldig konkret og sier man ønsker ditt og datt. I tillegg er erfaringen min at man gjerne på slenge på en "det er selvagt ingenting, men jeg vil bare utelukke" - snålt nok så får jeg somregel det jeg vil ha av undersøkelser da når symptomene er klare. Får det ikke om jeg legger til grunn at noe konkret er galt ved å nevne en diagnose av noe slag.

Man må mase, presse og kanskje bytte fastlege. Det er iallefall min erfaring, også etter at diagnosen er satt.

Anonymkode: 99d69...425

Ja leger liker ikke at pasientene setter diagnosen selv da dette er jobben deres.  Rams heller opp symptomer. 

Anonymkode: d0013...e29

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men hva med alle dem som stoler på fastleger og går med diffuse plager over tid? Og for å ikke glemme dem som ikke tør mase, og utprøve legenes svar, som feks de eldre. Er det pasientens ansvar være den med faglig kunnskap? Må vi google oss frem til hva som feiler oss, og gå til fastlege be om den riktige henvisningen? Da har jo fastlegen mistet sin faglige funksjon. Synes det er skremmende, at jeg som ikke har medisinsk utdanning skal måtte ta det ansvaret som bør ligge hos legene.

Anonymkode: 0c071...757

Jeg er helt enig med deg. Det er for ille, men dette er dessverre virkeligheten. Jeg var selv redd for å mase, og fikk betale svært dyrt for det. Er derfor jeg nå sier at folk må mase. Men også fordi jeg lærte om dette fra pasientgruppene, at det er slik det er, og innenfor så er det kjente problemer. Er bare utenfor at man ikke vet det.

Og i det videre løpet..når jeg ser på min sykdomsgruppe, det er tusenvis på tusenvis av pasienter, og kun et fåtall spesialister i spesialisthelsetjenesten. Fastlegene har ikke spisskompetanse til å vurdere behandlingen, og siden det er så få spesialister, så får man også lite oppfølging. Og jeg har jo sett at dette gjelder for mange pasientgrupper med kroniske sykdommer. 

Anonymkode: 50929...856

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja leger liker ikke at pasientene setter diagnosen selv da dette er jobben deres.  Rams heller opp symptomer. 

Anonymkode: d0013...e29

Det har jo også vært et problem med min lege. Jeg har prøvd å ramse opp, men det stopper som regel opp på første eller andre symptom, og jeg slipper aldri til med de resterende. Fryktelig slitsomt det også. 

Anonymkode: db597...83e

[AnonymBruker]

Kjenner to som fikk ignorert at de hadde kreft. Den ene er død, den andre overlevde. Den siste gikk til legen og maste i over et år og ble gradvis verre og verre. Fikk forslag om matintoleranse og slikt..Og helt til slutt etter insistering for nå var personen så dårlig, så ble det utredet for kreft. Den ene rakk det i tide, den andre ikke. Så brutalt kan livet være. 

Anonymkode: 50929...856

[Luckiness]

Bruker du medisiner? Prevensjon (feks ppiller). Eller tar jevnlig reseptfrie medikamenter som feks Paracet?

kanskje du har bivirkninger av en eller flere medikamenter.

[AnonymBruker]

1 time siden, Luckiness skrev:

Bruker du medisiner? Prevensjon (feks ppiller). Eller tar jevnlig reseptfrie medikamenter som feks Paracet?

kanskje du har bivirkninger av en eller flere medikamenter.

Nei, gjør ikke det. Eller - bruker kortison nesespray jevnlig, men det skal visst ikke ha noe å si. 

Anonymkode: db597...83e

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har jo også vært et problem med min lege. Jeg har prøvd å ramse opp, men det stopper som regel opp på første eller andre symptom, og jeg slipper aldri til med de resterende. Fryktelig slitsomt det også. 

Anonymkode: db597...83e

Skal legen finne ut hva som er galt, må h*n i det minste tåle å få presentert det fullstendige symptombildet og hele sykehistorien fra første konsultasjon. Etter dette bør legen ha plikt til å stille korrekt diagnose innen en viss tidsfrist, enten på egen hånd eller med hjelp fra spesialister. Det bør innføres en pasientrettighetslov som garanterer alle pasienter korrekt diagnose og igangsatt behandling innen en tidsfrist regnet fra første konsultasjon, for eksempel 4 uker, uansett sykdom. Ved brudd på fristen eller feil/ ufullstendig diagnose bør pasienten har rett på erstatning. Dette kunne trolig effektivisert helsevesenet betraktelig.

Anonymkode: c41f0...832

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skal legen finne ut hva som er galt, må h*n i det minste tåle å få presentert det fullstendige symptombildet og hele sykehistorien fra første konsultasjon. Etter dette bør legen ha plikt til å stille korrekt diagnose innen en viss tidsfrist, enten på egen hånd eller med hjelp fra spesialister. Det bør innføres en pasientrettighetslov som garanterer alle pasienter korrekt diagnose og igangsatt behandling innen en tidsfrist regnet fra første konsultasjon, for eksempel 4 uker, uansett sykdom. Ved brudd på fristen eller feil/ ufullstendig diagnose bør pasienten har rett på erstatning. Dette kunne trolig effektivisert helsevesenet betraktelig.

Anonymkode: c41f0...832

Ved svært sammensatt sykdomsbilde, vil fire uker ikke være tilstrekkelig. Dette gjelder ofte sjeldne diagnoser og kroniske. Sistnevnte må ofte observeres over tid så man faktisk vet at det er tale om en tilstand som ikke blir å gå over etter en viss tid, da er ikke fire uker nok. Det vil være vanskelig å sette en slik frist. 

Anonymkode: 63219...82c

[AnonymBruker]

Jeg er også forundret over hvor dårlig man blir fulgt opp. Legen vil ha deg fortest mulig ut fra kontoret -helst skrive ut en resept og ikke se deg igjen. Man føler man maser og gnåler for å få hjelp. Ikke setter de oppfølgingstime- eller ringer. Man må ordne og «mase» selv. Trist. Man føler seg uinteressant, masete og sutrete. Dette resulterer i at få tør kontakte fastlege på ny med sympt. Og går gjerne ikke før man er dødens. Jeg er en av de. Har en kronisk sykdom. Skal egentlig ta oppfølgingsblodprøver hver 6 uke. Men nå gir jeg f. Ikke søren om jeg gidder å være en plagånd. 

Lykke til ts. Anbefaler faktisk legevakt fremfor fastlege.

Anonymkode: 1c4bb...972

[Nuttery]

Jeg er helt enig med deg, TS. 

Da jeg var i tenårene slet jeg forferdelig med magen. Jeg hadde vann-tynn eksplosiv diaré fra 5-15 ganger dagen. Når trangen meldte seg klarte jeg så vidt å holde meg. Jeg hadde mye magesmerter, var oppblåst, hadde obstipasjonsdiaré, samt var unormalt trøtt store deler av døgnet, sov mye, frøs hele tiden og var generelt ikke i form. Det var svært problematisk på skolen og sosialt, og jeg følte meg helt forferdelig. Uansett hva jeg spiste utløste det et eller annet mageproblem, slik at jeg etter hvert utviklet et ekstremt rigid kosthold i forsøk på å ikke irritere magen.

Jeg gikk til legen med problemene, og ble møtt slik som deg. "Vi tar en blodprøve." som ble til "blodprøvene ser fine ut" - og det var det. Mageproblemene fortsatte og fortsatte, og jeg gikk tilbake. En blodprøve til. Jeg selv foreslo en koloskopi, som jeg ble henvist. Alt helt fint. Symptomene fortsatte. Jeg dro tilbake til legen. Etter litt om og men og masing hvor jeg fortalte at jeg kunne faktisk ikke ha det sånn her, så ble det avgjort at jeg skulle ta en avføringsprøve. Alt fint på den også. 

Altså, fint det, men jeg var 16 år og hadde invalidiserende diaré opp til 15 ganger om dagen. Noe var åpenbart galt.

Fikk ikke noe mer hjelp etter det. Orket ikke mase mer.

Har vært borti flere slike tilfeller hvor jeg selv må foreslå både aktuell sykdom jeg tror det kan være, og begrunne for hvorfor. Totalt unødvendig.

[AnonymBruker]

11 timer siden, Nuttery skrev:

Jeg er helt enig med deg, TS. 

Da jeg var i tenårene slet jeg forferdelig med magen. Jeg hadde vann-tynn eksplosiv diaré fra 5-15 ganger dagen. Når trangen meldte seg klarte jeg så vidt å holde meg. Jeg hadde mye magesmerter, var oppblåst, hadde obstipasjonsdiaré, samt var unormalt trøtt store deler av døgnet, sov mye, frøs hele tiden og var generelt ikke i form. Det var svært problematisk på skolen og sosialt, og jeg følte meg helt forferdelig. Uansett hva jeg spiste utløste det et eller annet mageproblem, slik at jeg etter hvert utviklet et ekstremt rigid kosthold i forsøk på å ikke irritere magen.

Jeg gikk til legen med problemene, og ble møtt slik som deg. "Vi tar en blodprøve." som ble til "blodprøvene ser fine ut" - og det var det. Mageproblemene fortsatte og fortsatte, og jeg gikk tilbake. En blodprøve til. Jeg selv foreslo en koloskopi, som jeg ble henvist. Alt helt fint. Symptomene fortsatte. Jeg dro tilbake til legen. Etter litt om og men og masing hvor jeg fortalte at jeg kunne faktisk ikke ha det sånn her, så ble det avgjort at jeg skulle ta en avføringsprøve. Alt fint på den også. 

Altså, fint det, men jeg var 16 år og hadde invalidiserende diaré opp til 15 ganger om dagen. Noe var åpenbart galt.

Fikk ikke noe mer hjelp etter det. Orket ikke mase mer.

Har vært borti flere slike tilfeller hvor jeg selv må foreslå både aktuell sykdom jeg tror det kan være, og begrunne for hvorfor. Totalt unødvendig.

Har du fortsatt plagene, eller har det gått seg til igjen?

Anonymkode: db597...83e

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også forundret over hvor dårlig man blir fulgt opp. Legen vil ha deg fortest mulig ut fra kontoret -helst skrive ut en resept og ikke se deg igjen. Man føler man maser og gnåler for å få hjelp. Ikke setter de oppfølgingstime- eller ringer. Man må ordne og «mase» selv. Trist. Man føler seg uinteressant, masete og sutrete. Dette resulterer i at få tør kontakte fastlege på ny med sympt. Og går gjerne ikke før man er dødens. Jeg er en av de. Har en kronisk sykdom. Skal egentlig ta oppfølgingsblodprøver hver 6 uke. Men nå gir jeg f. Ikke søren om jeg gidder å være en plagånd. 

Lykke til ts. Anbefaler faktisk legevakt fremfor fastlege.

Anonymkode: 1c4bb...972

Takk for lykkønskninger. 

Men tenkte bare å kommentere det med blodprøver - disse kan du vel gå og ta hver 6. uke uten å bli kalt inn? 

Anonymkode: db597...83e