Dårlig behandling av stesøsken

[bettsa]

Kanskje pappaen kan tilbringe litt tid kun med barna fra første forhold. Gå på kino, spise ute, fotballkamp, skitur (avhengig av hva de liker) de deler jo på foreldrene  uansett om de er hos mor og far. Jeg kjenner til en familie som hadde like utfordrende som ts beskriver og det hjalp med alenetid med kun barna.  

[AnonymBruker]

Takk for svar. Noen mer konstruktive enn andre. 

Vil bare oppklare diverse som det er stilt spørsmålstegn rundt her. De store barna har aldri blitt gitt noe ansvar for de små. De små har alltid vær mitt ansvar og far er mer enn fokusert på de store når de er hos oss annenhver uke. Det et treninger 4 ganger for uken for begge to, far følger begge så han er vekk fra etter middag og til sengetid for de største. Og så er det kamper o.l minimun en dag per helg, gjerne også to dager. Vårt fellesbarn ser knapt sin far annenhver uke. Men det er en helt annen problemstilling.

Far kan også følge barna på trening de ukene barna er hos mor, hvis han ikke jobber kveld. Så er det noen som skulle følt seg «satt i skyggen» er det to-åringen. Men heldigvis så kjenner hun ikke på det enda. Men den dagen kommer, det vet jeg! Da har vi enda ett problem! 

Ts

Anonymkode: 373e5...3f6

[Lou Salome]

Men stakkars gutt da. Hvis han misliker stesøsteren sin, skal han fake kjærlighet? Dere kan kreve ok oppførsel, men det er ikke bare bare for en 11-åring å måtte "oppføre seg" i sitt eget hjem, 24/7, alltid ha et "fremmed" barn der som man skal ta hensyn til. Han har altså et eldre søsken han konkurrerer om oppmerksomheten med, nye småsøsken og sikkert en stefar hos mor, stemor, enda et nytt halvsøsken som er baby og en yngre stesøster hos far. Hvem er han den eneste ene for? Hvor passer han inn? Hvorfor har han noen grunn til å være glad for at akkurat hun er så til de grader tilstede i hans liv? Han misliker sikkert ikke henne av "personlige årsaker hos henne", men pga egen situasjon. Det er vanlig nok med søskensjalusi blant helsøsken. At han er litt avmålt og avvisende syns jeg dere bør godta, så lenge han ikke er direkte slem. Du har satt din datter i denne situasjonen også, og en 11-åring har ikke noen plikt til å være den perfekte, kjærlige storebror som elsker sin lillesøster, han har ikke giftet seg med hennes far eller mor, han har ikke bedt om dette (henne). Synd for din datter at det ikke er full klaff, synd for ham. Dere må leve med det alle sammen. Til din datter må du bare si at han er jo ikke storebroren hennes i den forstand at de har felles foreldre, og at han nok ikke har noe i mot henne, han er bare ikke så interessert i femåringer akkurat nå.

"Null empati og superegoist og ufyselig oppførsel"... han er 11 år, og må dele sitt hjem og sin far (og sine søsken og sin nye stemor og sin nye babysøsken) med henne. Er det superegoistisk at han ikke er entusiastisk? Du er jo ikke direkte empatisk og super-altruistisk i din beskrivelse av ham du heller. Han er jo DIN EGEN SØNN på lik linje som dine to barn, ifølge din egen logikk. Du har bodd med han under samme tak i tre år, ergo burde du ha like mye omtanke og forståelse for ham som de to minste.

Edit: Vil legge til: Du bør ha like mye omsorg, omtanke og kjærlighet for ham og eldstemann som for de to minste, hvis du skal kreve det samme av ham.

Endret 30. november 2017 av Lou Salome

[Liven_]

Kjempe viktig å akseptere. Hvorfor er din datteren sine følelser (lei seg) er viktigere enn hans sønnen sine (har vil ikke kose/viktig kjærlighet, og han er enda liten og viser de følelsene som er naturlig). Da er det å snakke med gutten og si at ingen forventer at han sksl elske henne (Halo, han er 11 år, han syns nok det er slitsomt med kos fra en 5åring). Det som dere derimot forventer er at han viser respekt om man avviser ikke andre.

[Biloba]

Mange gode tips. Tenker at du må lære 5-åringen å tilpasse seg stesøsknene også. Det er helt normalt at en 11-åring ikke går rundt og koser på halvstore småsøsken så mye, selv om de er helsøsken. Hun må lære at storesøsken ikke er så kosete og at de vil være i fred ofte. Har jenta di blitt ekstra kontaktsøkende og kosete fordi minsten får så mye kos av alle? Kanskje hun søker bekreftelse på sin rolle og er litt usikker og sjalu? 

[Rosalie]

1 time siden, Lou Salome skrev:

Men stakkars gutt da. Hvis han misliker stesøsteren sin, skal han fake kjærlighet? Dere kan kreve ok oppførsel, men det er ikke bare bare for en 11-åring å måtte "oppføre seg" i sitt eget hjem, 24/7, alltid ha et "fremmed" barn der som man skal ta hensyn til. Han har altså et eldre søsken han konkurrerer om oppmerksomheten med, nye småsøsken og sikkert en stefar hos mor, stemor, enda et nytt halvsøsken som er baby og en yngre stesøster hos far. Hvem er han den eneste ene for? Hvor passer han inn? Hvorfor har han noen grunn til å være glad for at akkurat hun er så til de grader tilstede i hans liv? Han misliker sikkert ikke henne av "personlige årsaker hos henne", men pga egen situasjon. Det er vanlig nok med søskensjalusi blant helsøsken. At han er litt avmålt og avvisende syns jeg dere bør godta, så lenge han ikke er direkte slem. Du har satt din datter i denne situasjonen også, og en 11-åring har ikke noen plikt til å være den perfekte, kjærlige storebror som elsker sin lillesøster, han har ikke giftet seg med hennes far eller mor, han har ikke bedt om dette (henne). Synd for din datter at det ikke er full klaff, synd for ham. Dere må leve med det alle sammen. Til din datter må du bare si at han er jo ikke storebroren hennes i den forstand at de har felles foreldre, og at han nok ikke har noe i mot henne, han er bare ikke så interessert i femåringer akkurat nå.

"Null empati og superegoist og ufyselig oppførsel"... han er 11 år, og må dele sitt hjem og sin far (og sine søsken og sin nye stemor og sin nye babysøsken) med henne. Er det superegoistisk at han ikke er entusiastisk? Du er jo ikke direkte empatisk og super-altruistisk i din beskrivelse av ham du heller. Han er jo DIN EGEN SØNN på lik linje som dine to barn, ifølge din egen logikk. Du har bodd med han under samme tak i tre år, ergo burde du ha like mye omtanke og forståelse for ham som de to minste.

Det virker på meg som om han rett og slett føler seg som "dritten i midten". Ikke rart han lar det gå utover den av de han bor sammen med som han kan la det gå utover, nemlig 5-åringen. Han vet at 14-åringen vil vinne dersom han prøver å såre eller provosere han, og misntebarnet er nesten baby og naturlignok off limits.

Og helt ærlig - de færreste 11 år gamle gutter liker å koseklemme særlig mye. Spiller ingen rolle om det er helsøsken, halvsøsken eller stesøsken.

[Outlander]

Vet du hva?  STAKKARS disse barna som havner opp i det søppelsuppe der.  Jeg forstår han veldig godt egentlig.  Først og fremst er det helt feil at dere tvinger han å gi klemmer han ikke vil.  Hva hvis dette var din 5 åringen som vil ikke ha klem?  Ville du ha tvunget henne til å ta det i mot uansett?  Dere faktisk lærer barna at det er helt greit å ta på folk som ikke vil.   I tillegg, skjønner ikke at folk aldri tenker på barn når folk skilles, søke ny partner og skaper flere barn med de. Han har fra før, du har fra før, dere har felles, mor har fra før, kanskje partneren også hadde fra før og nå har de felles.  God, det gjør MEG gal og jeg bor ikke opp i alt dette.  Få den gutten noen å prate med - høres ut som han trenger noen som faktisk HØRER han og ikke bare overser.

[AnonymBruker]

Nytter ikke som stemor å starte tråd her....du får bare hets og inget råd.

Selv om svaret er åpenbart. 11 åringen behøver ikke klemme, men han skal være snill og grei mot andre og respektere de. Og slike utbrudd tolereres ikke. De har felles søsken så de er stuck for livet uannsett. Så han får gjøre det besre ut av det. Fem åringen må få beskjed om at 11 åringen ikke liker klemmer og oppføre seg deretter.

Anonymkode: e2f68...be3

[AnonymBruker]

Nå er fellesbarna til både far/stemor og mor/stefar allerede født, så jeg synes det er unødvendig av enkelte å "klage" på disse barna. 

Hvis 11-åringen ikke liker å klemme stesøsteren, bør han få slippe tvangskos, men samtidig kan dere kreve at han (og 14-åringen) oppfører seg.

Anonymkode: 6e28d...e2e

[AnonymBruker]

Saken er at de har ikke vært så avvisende før. Så noe må ha skjedd. Det er det jeg vil finne ut av. Selvfølgelige skal de ikke tvinges til å få klemmer, men det var de som startet med for eksempel natta klemmer og oppfordret jenta mi til p gi den klemmer. Men plutselig har det snudd! Og da er det ikke lett å forklare en femåring at det ikke skal være sånn lenger. 

 

Ts

Anonymkode: 373e5...3f6

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Noen mer konstruktive enn andre. 

Vil bare oppklare diverse som det er stilt spørsmålstegn rundt her. De store barna har aldri blitt gitt noe ansvar for de små. De små har alltid vær mitt ansvar og far er mer enn fokusert på de store når de er hos oss annenhver uke. Det et treninger 4 ganger for uken for begge to, far følger begge så han er vekk fra etter middag og til sengetid for de største. Og så er det kamper o.l minimun en dag per helg, gjerne også to dager. Vårt fellesbarn ser knapt sin far annenhver uke. Men det er en helt annen problemstilling.

Far kan også følge barna på trening de ukene barna er hos mor, hvis han ikke jobber kveld. Så er det noen som skulle følt seg «satt i skyggen» er det to-åringen. Men heldigvis så kjenner hun ikke på det enda. Men den dagen kommer, det vet jeg! Da har vi enda ett problem! 

Ts

Anonymkode: 373e5...3f6

 

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Saken er at de har ikke vært så avvisende før. Så noe må ha skjedd. Det er det jeg vil finne ut av. Selvfølgelige skal de ikke tvinges til å få klemmer, men det var de som startet med for eksempel natta klemmer og oppfordret jenta mi til p gi den klemmer. Men plutselig har det snudd! Og da er det ikke lett å forklare en femåring at det ikke skal være sånn lenger. 

 

Ts

Anonymkode: 373e5...3f6

Helt ærlig så tror jeg holdningen din kan være ved på bålet. Du er jo åpenbart ganske opptatt av å nettopp belyse dette og blåse det opp i det største. Og du har jo allerede negative holdninger til hvordan far "prioriterer" stebarna. Kanskje dine dårlige holdninger vises utad? De færreste klarer nemlig å skjule slikt...

Anonymkode: 2c628...64f

[AnonymBruker]

På 29.11.2017 den 20.21, AnonymBruker skrev:

Min mann har to barn fra før som er 11 og 14. Jeg har ett på 5 og sammen har vi ett på 2 år. Helt siden sisemann kom har de to eldste behandlet mitt barn på en merkelig måte. Dette har eskalert veldig, og jeg synes rett og slett de er ufyselige! De avviser henne når hun søker kontakt, unngår blikket hennes og ser vekk når hun gir dem en klem.

11 åringen er alle værst, og han sliter vi med på flere plan. Jenta mi tar seg veldig nær av dette, og det er jo ikke så rart når hun nesten daglig blir avvist av de to som hun har vokst opp med som søsken. De kom inn i livene våre da hun var 2. Far til barna gir beskjed om at det ikke er akseptabelt oppførsel, 14 åringen kan skjerpe seg men 11 åringen gir blanke i absolutt alt far sier. I dag tok det skikkelig av da far prøvde å prate med han på en rolig måte om hvorfor han oppfører seg slik mot stesøsteren (dette var da hun hadde forsøk seg på en ha-det-klem, men blitt avvist) og da sier gutten, foran henta mi at han er da vel ikke storebroren hennes!! Jenta mi ble kjempe lei seg! 

Hvordan takle dette? Far prøver etter beste mulig evne, men det er som å prate for døve ører. Gutten har null empati ovenfor andre og er superegoist! Jeg får så vondt ovenfor jenta mi! Hva skal jeg si til henne?

Anonymkode: 373e5...3f6

Kan det være at han merker din negative holdning til han, merker hvor mye du fordrar han og dermed overfør det over på din datter? Du virker jo ikke akkurat som om du har noe særlig høye tanker om han, virker ikke akkurat begeistret for han. Hele veien handler det om at han sårer din datter fordi at han ikke konstant vil klemme henne, og ikke ser på seg selv om storebroren hennes. Og han er jo ikke storebroren hennes heller. 

Du sier han har endret seg, men da er spørsmålet om hvorfor han har endret seg? Det virker du jo ikke akkurat så interessert i. Her er det kun fokus på 11-åringen som et problem, og det glemmes at 11-åringen har følelser han og. 

Anonymkode: 7e34b...d4e

[AnonymBruker]

Så dette er en gutt som har fått flere halvsøsken og stesøsken ilø av noen år. 

Et sted må jo dette komme til uttrykk. 

Anonymkode: f3c99...fb9

[AnonymBruker]

På 29.11.2017 den 20.21, AnonymBruker skrev:

 

Min mann har to barn fra før som er 11 og 14. Jeg har ett på 5 og sammen har vi ett på 2 år. Helt siden sisemann kom har de to eldste behandlet mitt barn på en merkelig måte. Dette har eskalert veldig, og jeg synes rett og slett de er ufyselige! De avviser henne når hun søker kontakt, unngår blikket hennes og ser vekk når hun gir dem en klem.

11 åringen er alle værst, og han sliter vi med på flere plan. Jenta mi tar seg veldig nær av dette, og det er jo ikke så rart når hun nesten daglig blir avvist av de to som hun har vokst opp med som søsken. De kom inn i livene våre da hun var 2. Far til barna gir beskjed om at det ikke er akseptabelt oppførsel, 14 åringen kan skjerpe seg men 11 åringen gir blanke i absolutt alt far sier. I dag tok det skikkelig av da far prøvde å prate med han på en rolig måte om hvorfor han oppfører seg slik mot stesøsteren (dette var da hun hadde forsøk seg på en ha-det-klem, men blitt avvist) og da sier gutten, foran henta mi at han er da vel ikke storebroren hennes!! Jenta mi ble kjempe lei seg! 

Hvordan takle dette? Far prøver etter beste mulig evne, men det er som å prate for døve ører. Gutten har null empati ovenfor andre og er superegoist! Jeg får så vondt ovenfor jenta mi! Hva skal jeg si til henne?

Anonymkode: 373e5...3f6

Hei, jeg kom over innlegget dit fordi jeg er i nærmest akkurat samme situasjon som deg og ønsker hjelp for å håndere situasjonen. Hvordan gikk det med dere har du funnet ut hva som var best og gjøre og har du et godt råd?

Anonymkode: 021eb...94c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hei, jeg kom over innlegget dit fordi jeg er i nærmest akkurat samme situasjon som deg og ønsker hjelp for å håndere situasjonen. Hvordan gikk det med dere har du funnet ut hva som var best og gjøre og har du et godt råd?

Anonymkode: 021eb...94c

Denne tråden er ett år gammelt, så det kan lønne seg at du skriver ditt eget innlegg  spesielt om barna dine har ulik alder enn TS sine..

Anonymkode: be980...9c4