Tenåring ute av kontroll

[AnonymBruker]

Dere har vært medavhengige, og er i samme situasjon igjen. Jeg ville ringt retretten. De har tilbud til pårørende og tar også samtaler på telefon. http://www.retretten.no/for-hvem/parorende/

Der kan du få gode råd og jenta kan også ringe dem om hun vil. Les litt om retretten er mitt råd.

Å flytte kan slå ut begge veier. Men på et mindre, avsides sted er det kanskje lettere å ha kontroll på en ungdom hvis man får et nettverk rundt seg, og det siste er ikke alltid like lett. Jeg selv tror ikke så mye på straff, men åpenhet og mener det er viktig for både den som bruker rus og pårørende å sette seg inn i skadevirkninger, forskjell på bruk og misbruk. Ville tatt en prat med henne når dere begge er rolige. Kurs i maling, eller annet hun er interessert i høres også bra ut, men det er ikke alltid nok.

Anonymkode: ba782...88f

[Gjest Allis]

Jeg ser jo ei jente her som ikke har hatt noe med seg i livet til nå, og nok sliter med mange interne kamper.

Og du virker å gjøre så god jobb som er mulig å gjøre. 

Jeg tror det kan være lurt å revurdere "normale" restriksjoner som mobil osv. Jeg tror det fører til ekstra konflikt, som bare gir fyr til kaoset. 

Du beskriver ei jente som har blitt misbrukt og opplevd omsorgssvikt av groveste sort i tidligere barneår. Hun har ingen identitet utover "skada barn", og alle forventer at hun skal gjøre noe galt. Alle rundt henne leser diagnoser og håpløst tilfelle inn i de fleste av hennes handlinger. Sannsynligvis har hun også kroppslige "minner" fra sin første grusomme tid. Vold og overgrep setter livsvarige spor i kroppen.

Samtidig er hun i en alder hvor endel har et følelsesmessig kaos og tester grenser. 

Jeg synes dere skal kjempe kampen om ordentlig oppfølging videre. Jeg synes også dere skal snakke ærlig med jenta om grunnen til at du leter etter løsninger- du er redd for å miste henne. Dette med skole- det er ikke optimalt, men det kan gjenopprettes. Jeg kjenner flere "som henne" som tok all utdanning som voksne, med gode resultater. Ungdomsårene var kaotiske. 

Jeg tror jeg hadde konsentrert meg om tiltak som kan gi henne trygghet og selvtillit,  og akseptert at skole kommer til å bli en tapt sak ei stund for hennes del- selv om man jo alltid må følge det opp og. 

Skole lar seg fikse som voksen. Helsen er mer prekært, og hun trenger trygge voksne som snakker sammen med henne. 

Har dere hatt oppriktige samtaler sammen om alt dette? Som ikke handler om grensesetting og avtaler?

[Atea]

10 minutter siden, Allis said:

Jeg ser jo ei jente her som ikke har hatt noe med seg i livet til nå, og nok sliter med mange interne kamper.

Og du virker å gjøre så god jobb som er mulig å gjøre. 

Jeg tror det kan være lurt å revurdere "normale" restriksjoner som mobil osv. Jeg tror det fører til ekstra konflikt, som bare gir fyr til kaoset. 

Du beskriver ei jente som har blitt misbrukt og opplevd omsorgssvikt av groveste sort i tidligere barneår. Hun har ingen identitet utover "skada barn", og alle forventer at hun skal gjøre noe galt. Alle rundt henne leser diagnoser og håpløst tilfelle inn i de fleste av hennes handlinger. Sannsynligvis har hun også kroppslige "minner" fra sin første grusomme tid. Vold og overgrep setter livsvarige spor i kroppen.

Samtidig er hun i en alder hvor endel har et følelsesmessig kaos og tester grenser. 

Jeg synes dere skal kjempe kampen om ordentlig oppfølging videre. Jeg synes også dere skal snakke ærlig med jenta om grunnen til at du leter etter løsninger- du er redd for å miste henne. Dette med skole- det er ikke optimalt, men det kan gjenopprettes. Jeg kjenner flere "som henne" som tok all utdanning som voksne, med gode resultater. Ungdomsårene var kaotiske. 

Jeg tror jeg hadde konsentrert meg om tiltak som kan gi henne trygghet og selvtillit,  og akseptert at skole kommer til å bli en tapt sak ei stund for hennes del- selv om man jo alltid må følge det opp og. 

Skole lar seg fikse som voksen. Helsen er mer prekært, og hun trenger trygge voksne som snakker sammen med henne. 

Har dere hatt oppriktige samtaler sammen om alt dette? Som ikke handler om grensesetting og avtaler?

Enig.

Og ts sier selv at hennes egen sorg og sinne over datterens bortgang kom frem igjen nå. Det er ikke rart, det er naturlig. Det var jeg som henviste til retretten. De kan henvise videre, og gi råd. De har også tid til samtaler.

Man kan komme med mange forslag, kickboksing, yoga, meditasjon, kunst /malekurs, chi gong, men alt dette vil ikke være nok hvis ikke jenta blir tatt på alvor av skolen, bup. Jeg har ingen erfaring med bup, så har lite å relatere til. Hun som vanligvis tar i mot telefoner fra retretten heter Rita og begynte å ruse seg i tiårsalderen. Det er ingen hemmelighet, og hun er kjent for det hun står for i dag. Hun har bred erfaring med rusavhengige, pårørende, og jeg er sikker på at hun kan henvise dere til videre hjelp.

Det første jeg ville gjort var å forklare jenta at det er forskjell på rus og misbruk, men det står kanskje i en konflikt i deg selv siden du har mistet din datter.

Tror jeg ville vært villig til å, som en skrev her, flytte på en hytte langt til skogs, fjerne alt av data og være der ett år. Men faren er stor for at hun kan rømme, så når jeg tenker etter er det ingen god ide, hvis man ikke flytter til en øde øy, men selv der går det ofte ferger og fly.

Det er så hinsides alt at det såkalte hjelpeappartet ikke har gode nok tilbud. Kontakt retretten. De kan gi bedre råd enn noen av oss her inne. Ser du på hjemmesida deres ser du også flere linker til andre som kan bidra til å løse opp i dette.

[Gjest Allis]

4 timer siden, Atea skrev:

Enig.

Og ts sier selv at hennes egen sorg og sinne over datterens bortgang kom frem igjen nå. Det er ikke rart, det er naturlig. Det var jeg som henviste til retretten. De kan henvise videre, og gi råd. De har også tid til samtaler.

Man kan komme med mange forslag, kickboksing, yoga, meditasjon, kunst /malekurs, chi gong, men alt dette vil ikke være nok hvis ikke jenta blir tatt på alvor av skolen, bup. Jeg har ingen erfaring med bup, så har lite å relatere til. Hun som vanligvis tar i mot telefoner fra retretten heter Rita og begynte å ruse seg i tiårsalderen. Det er ingen hemmelighet, og hun er kjent for det hun står for i dag. Hun har bred erfaring med rusavhengige, pårørende, og jeg er sikker på at hun kan henvise dere til videre hjelp.

Det første jeg ville gjort var å forklare jenta at det er forskjell på rus og misbruk, men det står kanskje i en konflikt i deg selv siden du har mistet din datter.

Tror jeg ville vært villig til å, som en skrev her, flytte på en hytte langt til skogs, fjerne alt av data og være der ett år. Men faren er stor for at hun kan rømme, så når jeg tenker etter er det ingen god ide, hvis man ikke flytter til en øde øy, men selv der går det ofte ferger og fly.

Det er så hinsides alt at det såkalte hjelpeappartet ikke har gode nok tilbud. Kontakt retretten. De kan gi bedre råd enn noen av oss her inne. Ser du på hjemmesida deres ser du også flere linker til andre som kan bidra til å løse opp i dette.

Jeg tok en titt på Retrettens hjemmesider, og forstår ikke hvorfor du anbefaler TS dette.

Det fremstår for meg som en ideell stiftelse uten medisinsk kompetanse, og som retter seg mot personer med tyngre rusproblematikk/LAR osv.

TS sitt barnebarn er ei ung jente som har hatt en svært trøblete start i livet, som har blitt tatt med litt hasj.

Hun har ikke et rusproblem som noen vet om enda, og hun trenger overhodet ikke alternativ behandling på dette tidspunktet.

Slik jeg ser det så trenger hun profesjonell oppfølging. Flytting til ei koie i marka er noe man ser på TV - og lærer ikke et menneske å håndtere den vanlige hverdagen med sine vonde følelser og tanker.

Det kan tenkes at tilbud annensteds i landet er bedre enn i TS sin kommune, og jeg kan forstå at helsevesenet sier det er for tidlig å konstantere at en 14åring har en spesifikk diagnose som tross alt er en ganske tung bør å bære når en først blir diagnostisert. 

Min erfaring er at det offentlige hjelpeapparatet har mange gode tilbud, men kompetansen kan dessverre variere stort fra kommune til kommune. 

Man frarøver ikke en tenåring normal frihet sånn helt uten videre. Jeg hadde heller ikke sendt jenta uten videre på institusjon bare fordi TS leser mye historie inn i hennes atferd. TS ser naturlig nok sin døde datter i mange av handlingene, men jeg ser en tenåring som ikke vet hvem hun er og som kanskje føler seg «født skadet». I tillegg til eventuelle tilleggsårsaker selvsagt. 

Retretten sier i retningslinjene deres at de er for narkomane og alkoholikere - og deres pårørende. Jenta her har røyket hasj og drukket alkohol som veldig mange andre tenåringer, og er ikke rusmisbruker. 

Om man begynner å overdramatisere detet noe voldsomt pusher man jenta i fullstendig feil retning. Det er ikke bra for hennes selvtillit å bli ansett som enda mer skadet enn hun nok allerede føler seg. 

[AnonymBruker]

Så utrolig sterk du er, du er utrolig reflektert og samlet oppi alt, og forteller med varme.

Jeg er også foresatt til ei som er utsatt for vold/overgrep og har fått mye hjelp av Statens Barnehus. De fortalte oss også om Stine-Sofie senteret og det oppholdet der var fantastisk for oss begge, mer enn ord kan beskrive faktisk. De har en enorm kompetanse, og det var mange ungdommer ned samme "ryggsekk" der.

Anonymkode: 00508...a64

[Atea]

58 minutter siden, Allis said:

Jeg tok en titt på Retrettens hjemmesider, og forstår ikke hvorfor du anbefaler TS dette.

Det fremstår for meg som en ideell stiftelse uten medisinsk kompetanse, og som retter seg mot personer med tyngre rusproblematikk/LAR osv.

TS sitt barnebarn er ei ung jente som har hatt en svært trøblete start i livet, som har blitt tatt med litt hasj.

Hun har ikke et rusproblem som noen vet om enda, og hun trenger overhodet ikke alternativ behandling på dette tidspunktet.

Slik jeg ser det så trenger hun profesjonell oppfølging. Flytting til ei koie i marka er noe man ser på TV - og lærer ikke et menneske å håndtere den vanlige hverdagen med sine vonde følelser og tanker.

Det kan tenkes at tilbud annensteds i landet er bedre enn i TS sin kommune, og jeg kan forstå at helsevesenet sier det er for tidlig å konstantere at en 14åring har en spesifikk diagnose som tross alt er en ganske tung bør å bære når en først blir diagnostisert. 

Min erfaring er at det offentlige hjelpeapparatet har mange gode tilbud, men kompetansen kan dessverre variere stort fra kommune til kommune. 

Man frarøver ikke en tenåring normal frihet sånn helt uten videre. Jeg hadde heller ikke sendt jenta uten videre på institusjon bare fordi TS leser mye historie inn i hennes atferd. TS ser naturlig nok sin døde datter i mange av handlingene, men jeg ser en tenåring som ikke vet hvem hun er og som kanskje føler seg «født skadet». I tillegg til eventuelle tilleggsårsaker selvsagt. 

Retretten sier i retningslinjene deres at de er for narkomane og alkoholikere - og deres pårørende. Jenta her har røyket hasj og drukket alkohol som veldig mange andre tenåringer, og er ikke rusmisbruker. 

Om man begynner å overdramatisere detet noe voldsomt pusher man jenta i fullstendig feil retning. Det er ikke bra for hennes selvtillit å bli ansett som enda mer skadet enn hun nok allerede føler seg. 

Tror jeg har ordlagt meg feil, eller er blitt litt misforstått nå.

Jeg mener at ts kan ha nytte av - som pårørende - å snakke med retretten. De vil henvise henne videre. Jeg vet retretten er omstridt, men de er ikke bare for narkomane og alkoholikere. De er også for pårørende, og ts har mistet sin datter i et overdosedødsfall? Hun er en pårørende, samtidig er hennes barnebarn en pårørende. Hun var knapt født før hun ble en pårørende.

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort. Fått balla skjært over på de som selger til mindreårige. Vet om en som ble så sint, at hun fikk alle sine venner til å kontakte alle, så sint var hun. Det er faktisk ingen som liker kjeltringer som selger til mindreårige. La ryktene gå til nærmeste mc-club, f.eks. Fjern de som selger fra nærområdet via ryktebørsen og ikke med straff. De som står på toppen og såkalt øverst, vet ikke hva siste ledd gjør, så de som pushere der får sparken, eller må bytte område. De blir fryst ut. Noen blir også tatt livet av.

Det er en hard verden. Men, jeg ville ikke fått panikk. Hvis jeg var deg ts, tror jeg at jeg hadde fått henvisning til psykolog, bare for å ha noen å lufte tankene med. Jeg ville tenkt på at hun er ung, og har hele fremtiden foran seg. Det i seg selv er positivt, hun har masse håp. Og det må dere også ha.

Endret 20. november 2017 av Atea

[Atea]

41 minutter siden, Allis said:

Jeg tok en titt på Retrettens hjemmesider, og forstår ikke hvorfor du anbefaler TS dette.

Det fremstår for meg som en ideell stiftelse uten medisinsk kompetanse, og som retter seg mot personer med tyngre rusproblematikk/LAR osv.

Nei. Det stemmer ikke. Jeg må gi deg litt motsvar siden du svarer som du gjør. Det er folk fra alle samfunnsklasser, studenter, eldre, unge, pårørende, barn, til og med babyer med sine mødre. Og besteforeldre med sine barnebarn.

TS sitt barnebarn er ei ung jente som har hatt en svært trøblete start i livet, som har blitt tatt med litt hasj.

Hun har ikke et rusproblem som noen vet om enda, og hun trenger overhodet ikke alternativ behandling på dette tidspunktet.

Det er jeg enig i, men ts trenger noen å støtte seg på. Mener jeg da. Hun kan da få gjøre opp sin egen mening, jeg kom bare med et råd. Til ts. Også skrev jeg visst at om datteren føler hun har et klart rusbehov = problem, kan hun også velge å snakke med dem. Det var bare et forslag.

Slik jeg ser det så trenger hun profesjonell oppfølging. Flytting til ei koie i marka er noe man ser på TV - og lærer ikke et menneske å håndtere den vanlige hverdagen med sine vonde følelser og tanker.

Det kan tenkes at tilbud annensteds i landet er bedre enn i TS sin kommune, og jeg kan forstå at helsevesenet sier det er for tidlig å konstantere at en 14åring har en spesifikk diagnose som tross alt er en ganske tung bør å bære når en først blir diagnostisert. 

En ungdom jeg vet om fikk diagnose og ble lettet fordi da kunne han forstå seg selv bedre. Men, fagfolk går mer og mer bort i fra å sette diagnoser.

Min erfaring er at det offentlige hjelpeapparatet har mange gode tilbud, men kompetansen kan dessverre variere stort fra kommune til kommune. 

Man frarøver ikke en tenåring normal frihet sånn helt uten videre. Jeg hadde heller ikke sendt jenta uten videre på institusjon bare fordi TS leser mye historie inn i hennes atferd. TS ser naturlig nok sin døde datter i mange av handlingene, men jeg ser en tenåring som ikke vet hvem hun er og som kanskje føler seg «født skadet». I tillegg til eventuelle tilleggsårsaker selvsagt. 

Er det noen som har nevnt instutisjon her? Å flytte kan hjelpe hvis de flytter til et sted de har et stabilt nettverk fra før.

Retretten sier i retningslinjene deres at de er for narkomane og alkoholikere - og deres pårørende. Jenta her har røyket hasj og drukket alkohol som veldig mange andre tenåringer, og er ikke rusmisbruker. 

Enig. Men ts er pårørende, eller var, og medavhengig, eller var det.

Om man begynner å overdramatisere detet noe voldsomt pusher man jenta i fullstendig feil retning. Det er ikke bra for hennes selvtillit å bli ansett som enda mer skadet enn hun nok allerede føler seg.

Helt enig. Men rådene jeg har gitt, har vært basert på hva ts skal gjøre, at hun kan kontakte ..... osv. For å ha noen å snakke med, som kan gi råd. Retretten gir ikke råd om å kaste ut en ungdom. Og de sier selv, at de gir hjelp til videre hjelp. De behandler ikke. Akupunktur skrev du også om. Hva mente du? At de er kvakksalvere?

 

[Raven Emerald]

Ryddet for spkulasjoner.

Raven Emerald, mod.

[AnonymBruker]

Synes dette er vas og ansvarsfraskyving, takk gudene for at vi har barnevern her i Norge.

Er beinhard når det kommer til oppdragelse overfor barn og ungdom, dere er de voksne, når de merker usikkerhet så er det en del som tilter. De ser opp til sterke stødige rollemodeller.

Anonymkode: 89f53...b95

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes dette er vas og ansvarsfraskyving, takk gudene for at vi har barnevern her i Norge.

Er beinhard når det kommer til oppdragelse overfor barn og ungdom, dere er de voksne, når de merker usikkerhet så er det en del som tilter. De ser opp til sterke stødige rollemodeller.

Anonymkode: 89f53...b95

Det holdt ikke med ditt forrige innlegg altså? 

Ja, vi har jo det barnevernet som ikke har hjulpet til, tiltrossfor at TS har gått tilde for hjelp. Så utrolig bra tips fra din kant!

Deilig å sitte på sin høye hest, er det ikke? 

Anonymkode: e5e63...f24

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke hva jeg skal si... Dette var grusomt. Jeg er fra en utrolig dårlig bakgrunn. Foreldrene mine ga F i meg, ble misbrukt osv. Skulle begynne på dop osv .. Prøve å ta livet mitt. Også kom jeg til bup da. Jeg følte det var helt ELENDIG! Først nå som voksen har jeg det bedre. Er 27 år nå. 

Jeg mener du mer skal høre på deg selv og ikke BUP. Er ikke alltid BUP vet best. Har opplevd dette så UTROLIG mange ganger. Blir skikkelig sint av å lese hvor dårlig helsevesenet er noen ganger. Jeg har nesten bare dårlig erfaring. Noen gode seff! Har vært lenge i det da. 

Men sånn dønn seriøst gjør hva du tror er best. Leste den hytte ideen ovenfor. Om det var mitt barn/barnebarn hadde sikkert jeg og flyttet. Kanskje til utlandet til og med der ingen kunne verken engelsk eller norsk. 

Håper du finner ut av det. Du er utrolig sterk! Skjønner du føler du har 0% energi igjen. Hvor mye skal man tåle liksom? 

Men jeg sier det igjen. Ikke alltid stol på helsevesenet, at de vet best liksom.... 

Anonymkode: 3f1f4...903

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det holdt ikke med ditt forrige innlegg altså? 

Ja, vi har jo det barnevernet som ikke har hjulpet til, tiltrossfor at TS har gått tilde for hjelp. Så utrolig bra tips fra din kant!

Deilig å sitte på sin høye hest, er det ikke? 

Anonymkode: e5e63...f24

Jeg gjør ikke det, har mistet venner på samme måte, felles for dem var at de fikk styre på som de ville, ingen sterke rollemodeller som tok grep.

Lovde meg selv at det aldri skulle skje under mine vinger, har opplevd så mye lignende at nok er nok. Men så er jeg en av dem som har klart det og, og det takket være kunnskap og dyrkjøpt erfaring.

Det betyr ikke at jeg ikke er ydmyk.

Anonymkode: 89f53...b95

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg aner ikke hva jeg skal si... Dette var grusomt. Jeg er fra en utrolig dårlig bakgrunn. Foreldrene mine ga F i meg, ble misbrukt osv. Skulle begynne på dop osv .. Prøve å ta livet mitt. Også kom jeg til bup da. Jeg følte det var helt ELENDIG! Først nå som voksen har jeg det bedre. Er 27 år nå. 

Jeg mener du mer skal høre på deg selv og ikke BUP. Er ikke alltid BUP vet best. Har opplevd dette så UTROLIG mange ganger. Blir skikkelig sint av å lese hvor dårlig helsevesenet er noen ganger. Jeg har nesten bare dårlig erfaring. Noen gode seff! Har vært lenge i det da. 

Men sånn dønn seriøst gjør hva du tror er best. Leste den hytte ideen ovenfor. Om det var mitt barn/barnebarn hadde sikkert jeg og flyttet. Kanskje til utlandet til og med der ingen kunne verken engelsk eller norsk. 

Håper du finner ut av det. Du er utrolig sterk! Skjønner du føler du har 0% energi igjen. Hvor mye skal man tåle liksom? 

Men jeg sier det igjen. Ikke alltid stol på helsevesenet, at de vet best liksom.... 

Anonymkode: 3f1f4...903

Min erfaring er lik din, du nevner at man ikke kan stole på helsevesenet "at de vet best", jeg er enig. I bunn og grunn føler jeg at "folk får klare seg sjøl" når alt kommer til alt.

Du er sterk.

Anonymkode: 89f53...b95

[Gjest Allis]

11 timer siden, Atea skrev:

Tror jeg har ordlagt meg feil, eller er blitt litt misforstått nå.

Jeg mener at ts kan ha nytte av - som pårørende - å snakke med retretten. De vil henvise henne videre. Jeg vet retretten er omstridt, men de er ikke bare for narkomane og alkoholikere. De er også for pårørende, og ts har mistet sin datter i et overdosedødsfall? Hun er en pårørende, samtidig er hennes barnebarn en pårørende. Hun var knapt født før hun ble en pårørende.

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort. Fått balla skjært over på de som selger til mindreårige. Vet om en som ble så sint, at hun fikk alle sine venner til å kontakte alle, så sint var hun. Det er faktisk ingen som liker kjeltringer som selger til mindreårige. La ryktene gå til nærmeste mc-club, f.eks. Fjern de som selger fra nærområdet via ryktebørsen og ikke med straff. De som står på toppen og såkalt øverst, vet ikke hva siste ledd gjør, så de som pushere der får sparken, eller må bytte område. De blir fryst ut. Noen blir også tatt livet av.

Det er en hard verden. Men, jeg ville ikke fått panikk. Hvis jeg var deg ts, tror jeg at jeg hadde fått henvisning til psykolog, bare for å ha noen å lufte tankene med. Jeg ville tenkt på at hun er ung, og har hele fremtiden foran seg. Det i seg selv er positivt, hun har masse håp. Og det må dere også ha.

Retretten er for TS, men sannsynligvis ikke passende for ungdommen da hun jo ikke har en oppvekst sammen med rusmisbrukere.

Nå er jeg sånn halvveis godt kjent med tilbud og funksjonen av dem da jeg har vært innom noen av dem selv som barn av rusmisbrukere.

Og jeg er usikker på om du har forstått hva medavhengighet er, det er ikke sånn at alle pårørende er det. Det er et begrep de som er veldig opphengt i AA/NA slenger litt for ofte rundt seg i starten. "Alle" lever i deres rusrelaterte verden. Heldigvis er det vanlige livet og verden mer nyansert, og det finnes masse tilbud for TS sitt barnebarn.

Men, hun er bare 14 år- og det er uklokt å dra tunge tiltak uten god grunn. Selv om hun åpenbart trenger noe. Mest av alt trenger hun å bli sett som verdifull og normal tror jeg. Så kan man etterhvert begynne å nøste litt mer. 

[Kvalitet]

På 19. november 2017 den 21.03, AnonymBruker skrev:

Edit *mente manisk depressiv

Anonymkode: 5f5d1...0ef

Det heter bipolar bare som en korreksjon

[Atea]

1 hour ago, Allis said:

Retretten er for TS, men sannsynligvis ikke passende for ungdommen da hun jo ikke har en oppvekst sammen med rusmisbrukere.

Nå er jeg sånn halvveis godt kjent med tilbud og funksjonen av dem da jeg har vært innom noen av dem selv som barn av rusmisbrukere.

Og jeg er usikker på om du har forstått hva medavhengighet er, det er ikke sånn at alle pårørende er det. Det er et begrep de som er veldig opphengt i AA/NA slenger litt for ofte rundt seg i starten. "Alle" lever i deres rusrelaterte verden. Heldigvis er det vanlige livet og verden mer nyansert, og det finnes masse tilbud for TS sitt barnebarn.

Men, hun er bare 14 år- og det er uklokt å dra tunge tiltak uten god grunn. Selv om hun åpenbart trenger noe. Mest av alt trenger hun å bli sett som verdifull og normal tror jeg. Så kan man etterhvert begynne å nøste litt mer. 

Har ikke lest tilbake, men det virker som om ts var medavhengig da datteren slet med rus, og det kan ha blusset opp igjen fordi de har funnet hasj i lommene på barnebarnet. Medavhengighet kan nok utarte seg ulikt. Jeg har lest en del om det, og AA/NA er kanskje spesielt opptatt av begrepet. Men at det er et problem for mange, tviler jeg ikke på. Når det angår retretten vet jeg ikke om de har aldersgrense der før de tar samtaler. Enig i at barnebarnet ikke skal i tunge tiltak (hva mener du med tunge tiltak?), og at hun trenger å bli sett på som den hun er, ikke bare ha fokus på det negative og tro at hun må bli som moren og at det må ligge en diagnose et sted. Mange har en utagerende periode i tenårene, men fungerer godt som voksne.

[Carrot]

Først TS tror jeg du må åpne opp og ikke stenge inne, hvordan kan du vise henne at hun skal ta imot hjelp når du ikke selv gjør det?

Deretter tenker jeg at dere må BE om hjelp utenfra for mer enn dere har i dag.

Om nødvendig må jenta ut av miljøet hun er i nå. Siden hun nå er på vei i samme spor som din datter, kan det være noe dere bør endre på? Jeg sier IKKE at dere gjør noe galt, men kan dere gjøre noe annerledes?

[Trolltunge]

Hun bærer nok mye vondt i seg, og det blir for overveldende for henne. Hun er også i en alder der hun ikke helt har utviklet sin egen personlighet og ståsted, så det er ikke utenkelig at hun identifiserer seg med sin mamma, og derfor ubevisst etteraper adferd hun tenker som mors adferd. Noe hun sikkert også får en viss bekreftelse på. Hun føler antagelig at hun bærer noe ondt i seg, som er en slags arvesynd. Noe det er vanskelig for henne også å se bort fra. 

Det jeg ville gjøre er å gi henne tid og perspektiv, og en mulighet til å oppdage at hun kan være god, og bety noe for andre mennesker. Jeg ville gått dramatisk til vers. Ta henne ut av miljøet ja, men ikke ved å flytte, men ved en "reise for livet". Jeg hadde søkt opp og vurdert mange tiltak i verden, der mennesker ånder og lever for å gi andre et bedre liv. Driver barnehjem, deler ut mat til flyktninger, driver skole for fattige, hjelper kvinner som er utsatt for barneekteskap, og lignende, og så valgt meg ut noen prosjekter, og spurt om jeg og min datter/barnebarn kunne få komme og være frivillig et år (eller et halvt år i det minste). 

Dette er et dramatisk tiltak, som også koster penger. Du vil isåfall måtte ta permisjon om du er i jobb, og hun går glipp av et skoleår, men du vet selv hvor mye det koster både økonomisk og mentalt å få et barn som ryker utpå, så for min del ville jeg vurdert det som verdt det. Å gi henne denne tiden, å møte noe som er helt annerledes og kanskje også litt skremmende, å oppleve det sammen med henne, å gi henne en mulighet til å være god, og til å oppdage at hun kan være god og viktig for noen, og ikke minst å gi henne et perspektiv. At mange opplever mye vondt, men at det likevel kan være håp og glede i livet. 

Jeg vet om en som ble reddet på denne måten. Hun hadde angst og drev med selvskading, og hun trakk seg liksom mer og mer bort fra verden. Hun var et vondt sted, og tankene dro henne lengre og lengre ned. I møte med skjebnen til barnehjemsbarn, og ikke minst i møte med livsgleden de likevel hadde, og all den kjærligheten de hadde i seg, så brøt hun ut fra den vonde spiralen. Hun opplevde at hun betydde noe for noen som hadde det verre, og at hennes utfordringer i livet faktisk ikke var så ille, sett i perspektiv. Hun fikk holde hender som virkelig trengte en hånd, og gi klemmer til noen som virkelig trengte klemmer. Hun fikk være god, og viktig for noen. 

Å gå på skole er viktig, men noen ganger er lærdom man ikke kan få på skolen mye viktigere. Når ting bare går en vei, og det er den feile veien, så ville iallfall jeg forsøkt noe helt annet. Du skriver at hun har mye godt i seg, og det er dette jeg ville forsøke å gi større plass. Å la henne oppdage det. 

[AnonymBruker]

Min første tanke var: Ikke utlever deg selv og den stakkars jenta så mye! (og din datter og hele situasjonen). Det er hennes historie, hennes traumer, hennes liv. Vi fremmede her har ingen ting med om hun ble misbrukt som barn eller hva slags mor moren hennes var. Men: Da skulle jeg så gjerne ha henvist deg til de rette personene å snakke om alt dette med. Det er bare: Hvem er de, hvor kan du få hjelp? Jeg vil tro for din egen del må du bare snakke mer med psykolog, ikke for å få praktisk hjelp, men følelsesmessig hjelp for deg selv. Du beskriver jo her i detalj hva du føler og tenker og er redd for, hvorfor kan du ikke åpne deg slik for én person når du kan gjøre det for tusenvis her? Det er utrolig viktig at du ikke ser jenta som en forlengelse av sin mor, en skjebnebestemt ulykke, et håpløst tilfelle (ikke at du gjør det, men det er skumle tanker du nevner her).

Jenta må fortsette i BUP-systemet. Snakk med leger om utredning for bipolaritet.
Hvis det fungerer bra med skolen per i dag, ville jeg ikke flyttet. Forsøk å pense henne inn på fornuftige fritidsaktiviteter, gode venner som kan ha god innflytelse. Vær streng med ytre rammer (hvor hun er, hvem hun er sammen med, hva de gjør). Gå gjerne til familieterapi sammen med mannen din, dere har mye å stri med, enhver som ble fosterforeldre for eget barnebarn trenger rolleavklaring i hverdagen.

 

Anonymkode: 9b588...98e

[AnonymBruker]

11 timer siden, Kvalitet skrev:

Det heter bipolar bare som en korreksjon

Følte du deg smart nå? Hadde du lest innlegget jeg rettet linker jeg til en bipolar forening.... Kanskje jeg derfor viste det utmerket godt? men brukte manisk depressiv fordi det var det faren til TS var diagnostisert som, den gang det het det?

Anonymkode: 5f5d1...0ef