Sliten av alt ansvar

[AnonymBruker]

På 14.11.2017 den 19.12, AnonymBruker skrev:

Men....HVA LÆRER DERE SØNNENE DERES? Folk klagde over akkurat det samme for 25 år siden (jeg f eks).

Dere som har sønner - oppdra en bedre rase! 

Anonymkode: 7203d...974

"Guttene" som omtales i denne tråden tilhører vel fort din sønns generasjon.

Anonymkode: 0fb1a...448

[AnonymBruker]

Jeg syns det hjelper med elektroniske og sync'ede kalendere. Da har vi begge oversikt over det som skjer.

Også har vi fordelt ansvarsområder mellom oss, det fungerer bedre enn når vi skal dele på ansvaret. På områder der vil deler på ansvaret (barna) prøver vi å fordele (denne uka tar jeg, så tar du neste uke).

Også tar jeg litt mer av planlegginga i bytte med at han tar litt mer av det praktiske arbeidet.

Anonymkode: 0fb1a...448

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

"Guttene" som omtales i denne tråden tilhører vel fort din sønns generasjon.

Anonymkode: 0fb1a...448

Men du vet ingenting om hvordan brukeren du siterte eventuelt har oppdratt sin sønn.

Min far sa her om dagen at broren min, sønnen hans, burde må seg et "kvinnfolk"... årsaken er at leiligheten til broren min ser ut som et bombet horehus. Å vaske badet er en ukjent ting, å støvsuge skjer ikke. Jeg blir så frustrert allerede nå på vegne av min brors eventuelle fremtidige kjæreste som må takle alt med broren min. Mine foreldre er skilt, og mamma sa at pappa aldri gjorde noe hjemme. Da pappa flyttet ut ble han mye flinkere siden alt ansvaret da falt på ham - han kunne jo ikke akkurat droppe støvsuging og vasking av bad når ungene hans (oss barna) skulle komme på besøk. Men jeg forstår meg ikke på min egen mor; hun så at pappa ikke gjorde noe som helst hjemme, men likevel passet hun ikke på å sikre at hennes egen sønn ikke ble på samme måten? For når jeg tenker tilbake så var det jeg som vasket badet annenhver uke og jeg som støvsugde stuen - broren min fikk aldri slike oppgaver.

Jeg tror det er viktig å fra veldig tidlig i forholdet gjøre den andre klar over at en har ingen intensjoner om å bli hans hushjelp. At ansvar skal deles. En felles elektronisk kalender. Klare ansvarsområder - f.eks at den ene har ansvar for å passe på at det alltid er frokostmat og kveldsmat, og dopapir, vaskemidler, håndsåpe, tørkerull etc etc... og så at den andre f.eks får eneansvaret for å vaske klær og bytte sengetøy. Så kan en gjerne fordele ansvaret for vasking av bad / stue / soverom etc mellom seg, og f.eks ha en fast vaskedag.

Men jeg tror likevel helt genuint at det er noen menn en rett og slett aldri kan endre. Som aldri vil lære. Som uansett om de får ansvar for at det er pålegg i kjøleskapet vil glemme å kjøpe pålegg. "Drit i pålegg, vi kan jo bare alle spise Jarlsberg på skiven to uker på rad, pålegg er pålegg". Som uansett om de blir enige om at alle skal rydde opp etter seg vil ende opp med å ligge tomme tyggispakker på bordet, og Rema-poser midt på kjøkkengulvet. Og hva faen skal man gjøre med sånne?! Si til fyren at de rett og slett er en byrde, og at en hadde hatt det mye bedre som aleneboende, og slå opp? "Dersom en flytte sammen skal det bli mindre ansvar på per person. En skal dele alt som må gjøres. Men slik er det ikke med deg, til tross for at jeg har sagt fra så mange ganger. Jeg er helt mentalt utslitt og føler meg som hushjelpen din. Jeg orker ikke engang å tenke på hvordan det hadde blitt dersom vi skulle få barn". Jeg stemmer ja, slå opp!

Så når du møter en ny før og han spør deg hvorfor du slo opp med gamle-samboeren, så si det som det er! Han var en unge som ikke klarte å rydde opp etter seg selv eller vaske. Jeg følte meg som en jævla stuepike. Jeg aksepterer ikke å leve med noen som behandler meg slik. Så da slo jeg opp, og jeg er veldig glad for den beslutningen. 
 

Anonymkode: f3740...5ee

[AnonymBruker]

Sliter med noe av det samme. Vi har stadige krangler, men det hjelper ikke. Andre tiltak hjelper heller ikke (vi har gjort det meste som er nevnt i denne tråden). Han holder styr på jobbrelaterte ting (når han har vakt), ALT annet bare flyter. 

Dette bunner i at han er vokst opp med ikke å gjøre en dritt i huset. Svigermor gjør ALT (og jeg tror hun vil ha det slik). Jeg vil ikke ha det slik. Men jeg kommer ingen vei. Jeg må enten resignere eller gå. Så langt har jeg resignert. Men jeg er nøye med å lære mine gutter å ta ansvar for seg selv og husarbeid, slik at deres fremtidige partnere slipper å gå gjennom dette...

Anonymkode: 16c51...88c

[VoodooChild]

På 11/19/2017 den 13.28, Nuttery skrev:

Det forstår jeg godt. Har allerede nå begynt aktivt å forsøke å snu denne trenden, slik at det forhåpentligvis ikke er et problem om noen år. Som sagt, jeg ser tydelig at det er et resultat av oppdragelsen hans, så til en viss grad kan han ikke klandres for det.. Men det kan faktisk ikke være sånn om noen år når vi har mer ansvar i form av bolig, barn og eventuelt kjeledyr + jobb. Dette er noe som må endres.

De menn som har vokst opp med en mor som gjør alt for de, kan ikke klandres for akkurat det nei.

Men når de sammen mennene får gjentatte konkrete beskjeder fra fruen at "jeg er ikke fornøyd med fordelig av husarbeid", og ikke gjør noe for å endre seg, så har de bare seg selv å takke når de plutselig blir singel.

[Anonymous123124312]

Hvor legges ansvaret?? På kvinnene! Når mennene ikke gjör som de bör gjöre for å ta ansvar, er det fortsatt kvinnens jobb å få han til å fungere. Både nå og i fremtiden. 

"Du må slippe det" "Det hadde jeg ikke holdt ut med" "Du må si ifra" "Du må lage en kalender" "Kvinnen må berömme" "Hvordan oppdrar vi sönnene våre?" "Svigermor gjör alt" 

Dette er ett manneproblem, som fedrene må gjöre noe med, ikke mödrene! Pappa skal ikke "hjelpe" mamma med husarbeid eller barna, pappa skal gjöre det fordi det er helt freaking naturlig.

 

 

 

[Nuttery]

9 timer siden, Sheherasade skrev:

Og mødre med sønner har jammen et ansvar på å lære dem opp til å ta ansvar for sin del hjemme.

Det er jeg helt enig i. Svigermor er sånn som gjerne skal ha ting gjort på SIN måte, helst i GÅR, og spør aldri om hjelp og gjør det gjerne før noen rekker å se det. Jeg ser jo at når klærne bare magisk var i skapet, huset alltid var rent, at middagen alltid sto på bordet osv ikke var noe to unggutter tenkte særlig på før de ble en del eldre, og da var allerede skaden gjort.

[Lammelåret]

På 19.11.2017 den 9.03, Sushi skrev:

 

På 19.11.2017 den 11.37, Antoinette skrev:

Jeg blir helt utslitt av å lese denne tråden. Jeg skjønner ikke at kvinner i 2017 finner seg i denne giddaslausheten fra mennene sine. 

Jeg må ALDRI og da mener jeg ALDRI mase på mannen om husarbeid. Han ser like godt som jeg hva som skal gjøres og kjenner rutinene våre like godt som jeg. 

Det er jo det damene ikke finner seg i og derfor prøver å endre. Tror nok det er forskjell på hvor mye menn ser, ikke alt handler om gidd og prioriteringer 

På 19.11.2017 den 9.03, Sushi skrev:

 

 

[Sushi]

På 20.11.2017 den 15.25, Anonymous123124312 skrev:

Hvor legges ansvaret?? På kvinnene! Når mennene ikke gjör som de bör gjöre for å ta ansvar, er det fortsatt kvinnens jobb å få han til å fungere. Både nå og i fremtiden. 

"Du må slippe det" "Det hadde jeg ikke holdt ut med" "Du må si ifra" "Du må lage en kalender" "Kvinnen må berömme" "Hvordan oppdrar vi sönnene våre?" "Svigermor gjör alt" 

Dette er ett manneproblem, som fedrene må gjöre noe med, ikke mödrene! Pappa skal ikke "hjelpe" mamma med husarbeid eller barna, pappa skal gjöre det fordi det er helt freaking naturlig.

Enig. Derfor må fedrene ha ansvar for halvparten av husarbeidet - også organisering av det. Mannen min har ansvar for klesvasken, det betyr at det er hans jobb å sørge for at alle har rene klær. Jeg forteller ham ikke at «nå er det på tide å sette på en håndklevask». Det er ikke mitt ansvar, punktum.

En av grunnene til at jeg f.eks. ikke vil ha hushjelp er at jeg vil at ungene skal SE hva som må gjøres og at både mamma og pappa tar sin del (og ungene, mer og mer ettersom de blir eldre).