Sliten av alt ansvar

[Gjest GoldenLioness]

39 minutter siden, Hactar skrev:

Dette funker kanskje greit når man bare er to, men særlig om man har barn, kommer det en del mentalt arbeid som ikke egner seg så godt til liste. Da trenger man faktisk en partner som kan ta hele ansvaret for en oppgave uten å detaljstyres.

Hjelper lite om mannen var «flink» å legge klær i hylla i barnehagen, dersom det var jeg som måtte finne ut hva de trengte og sørge for å  vaske, pakke sammen og eventuelt handle inn det som manglet. Her hjemme tar jeg den jobben, og mannen har ikke snøring på hvilke klær som hører til hvilket barn.

Til gjengjeld har mannen ansvaret for maten, som da ikke bare er å lage den, men sjekke hva som trengs, finne ut hva som må handles, hva vi har som må brukes opp før det blir dårlig, og få alt i hus. 

Ellers synes jeg det er en fin ting å skryte av hverandre, men slik du beskriver det, høres det mer ut som du driver dressur i form av positiv forsterkning. Da tar du på en måte utgangspunkt i at mannen er ute av stand til å engasjere seg i husholdningen for egen maskin. For meg ville det vært totalt drepen for respekten jeg hadde for min mann, dersom jeg måtte lokke og lure ham til å «hjelpe til» i eget liv.  

Har en 2 åring og det funker fint her....

Og hvorfor skal man ikke bruke positiv forsterkning? Det brukes med barn, i jobbsammenheng, på skole etc. Mannen kan ikke fordra husarbeid etc, men han hjelper selvsagt til for det. Men om jeg kan gjøre det mer lysbetont ved å skryte litt av erkjenne at han bidrar og gjør opplevelsen mer positiv så ser jeg ikke noe grunn til å ikke gjøre det.

Jeg verken lokker eller lurer ved å si: Tusen takk for at du vasket opp. Så godt det lukter av middagen. Kjempebra at du husket å vaske av kjøkkenbenken. Det er små anerkjennelser som ikke koster meg noe.

[Hactar]

15 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Har en 2 åring og det funker fint her....

Og hvorfor skal man ikke bruke positiv forsterkning? Det brukes med barn, i jobbsammenheng, på skole etc. Mannen kan ikke fordra husarbeid etc, men han hjelper selvsagt til for det. Men om jeg kan gjøre det mer lysbetont ved å skryte litt av erkjenne at han bidrar og gjør opplevelsen mer positiv så ser jeg ikke noe grunn til å ikke gjøre det.

Jeg verken lokker eller lurer ved å si: Tusen takk for at du vasket opp. Så godt det lukter av middagen. Kjempebra at du husket å vaske av kjøkkenbenken. Det er små anerkjennelser som ikke koster meg noe.

Elsker du husarbeid, da? Klart man kan skryte av hverandre, men det var hele tanken om å skryte i den hensikt å oppmuntre ham til å ville «hjelpe til» mer, jeg synes å blir litt å idiotforklare et voksent menneske. 

Hvis det er ok for deg å skrive lister for alt han skal gjøre, så fungerer det for dere. Jeg liker ikke å måtte ha eneansvar for all planlegging. Jeg vil kunne legges inn på sykehus en uke, og vite at mannen klarer å følge opp barn og hus uten at jeg må lage liste. 

[Snegl]

20 hours ago, GoldenLioness said:

Mannen min er rote og støvblind. Men vi gjør det enkelt. Vi rydder alltid etter oss selv. Da blir det lite rot i hverdagen.

Vi vasker en gang i uka og da har vi forskjellige ansvarsområder.

Jeg setter opp liste på et sånt board som man skriver med tusj på om ting han skal huske/gjøre. 

Jeg sier at han er flink og setter pris på at han hjelper til. Han merker det ikke, men positiv forsterkning med skryt og ros NPR han gjør noe bra gjør at han faktisk blir flinkere og tar mer initiativ til å holde orden.

Bra dere har funnet et system som fungerer for dere

Men jeg skulle ønske vi i 2017 kunne slutte å kalle det at mannen "hjelper til" når han tar sin del av oppgavene. Hvor ofte sier han at du er flink som hjelper til? 

Håper også at den lista du lager regnes som en oppgave i oppgavefordelingen deres.

[AnonymBruker]

Her har mannen fått det for seg at han har ansvar for alt ute, og jeg alt inne. Denne fordelingen er ikke jeg enig i. Det er ikke sååå mye jobb å skifte dekk på to biler x2, brøyte et par ganger i året (vi har traktor) og klippe gresset en gang i mnd (ja, han må mases på lenge før det skjer). Grillen er ikke pakket inn ennå, utemøblene står fortsatt ute. I og med at vi har vaskedame hver 3. Uke mener han at det meste av husarbeidet er satt bort. Han kan lage enkel mat hvis alt er satt frem, men er dårlig på å vaske opp, tømme oppvaskmaskin, rydde, vaske over benkene, handle mat, vaske og henge opp klær. Dette skjønner han ikke at tar tid og energi hver dag. Vi har i tillegg hund, så må støvsuge relativt ofte. 

 

Tok en sikkelig oppvaskrunde med han sist helg, som endte i tårer og fortvilelse fra min side. Han støvsugde huset denne helgen da, fikk beskjed fredag om st det må du i løpet av helgen, han gjorde det søndag kveld. Dette skaper mye frustrasjon hos meg, og gjør meg usikker på forholdet. Han jobber lange dager (ofte ikke hjemme før 20-22), men jeg jobber også 100%. Vi har ikke barn ennå. 

 

(Og til jul får han robotstøvsuger av meg, håper det hjelper litt) 

Anonymkode: 3e5c4...b0f

[RoH]

Skjønner egentlig ikke at dette med husarbeidet er noe å hyle om. Er det ikke bare å fordele de arbeidsoppgavene som en mener skal fordeles. 

Husarbeidet tar ikke mer enn 4 - 5 timer i uka, matlaging tar 4-7 timer i uka, trening unger 6-8 timer i uka osv. 

Gjør tilsvarende for bil, vedlikehold hus, økonomi osv til dere føler dere er i mål. Ikke del arbeidsoppgaver. Så gjelder det bare å holde kjeft å la han gjøre det på sin måte, ikke din måte, for hans er sikkert mer enn bra nok. 

[RoH]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange kvinner tar sakte men sikkert på seg denne rollen som daglig leder, spesielt når barna kommer. Merker det fort kan bli litt sånn her og, men prøver å være bevisst å ikke gjøre det og spøkefullt påpeke når det skjer, for eks når mannen bruker meg som kalender i stedet for å sjekke den som henger på veggen hvor alt står. 

For eks: Her om dagen skulle mannen ut med jobben, så han begynte selvfølgelig kl 7 om morgningen å finne frem dress og krøllete skjorte (som jeg ikke hadde strøket for han). Jeg skulle til å si "husk sko" men droppet det, siden han blir irritert når jeg er for "mamma". De glemte han og ringte for å spørre om jeg kunne kjøre innom jobben med dem. Det kunne jeg ikke fordi jeg skulle andre veien, så da måtte han ut å handle nye sko siden han ikke rakk å kjøre helt hjem. Jeg kommer ikke til å minne han på sko neste gang heller, da får han kjøpe et tredje par om han ikke har lært.

Ofte ser jeg damer som frivillig tar på seg en slags selvoppfordrende matyr-rolle og sliter seg helt ut. De samme damene klarer ikke å slippe taket og la far ta pappapermen sin mens de selv er ute i fulltidsjobb, nei de må jo være helt eller delvis hjemme for å micromanage alt som gjøres. Menn er bedagelige vesner som gjerne gjør minst mulig, og oppfører man seg som mammaen deres så blir de som tenåringsgutter.. Bare min mening da

Anonymkode: fc638...1d5

Du har skjønt det. 

[Sheherasade]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han skjønte det ikke.. selvom jeg forklarte det godt og nøye.

 

Forventer jo at en voksen mann skal klare å dra litt av lasset uten et slik tiltak, og når de heller ikke klarer det med kan man lure...

Anonymkode: b433a...029

Forventer at en voksen mann skjønner noe så banalt også. Her står det mere på vilje enn evne, vil jeg tro. Håpløst. 

[Gjest GoldenLioness]

3 timer siden, Hactar skrev:

Elsker du husarbeid, da? Klart man kan skryte av hverandre, men det var hele tanken om å skryte i den hensikt å oppmuntre ham til å ville «hjelpe til» mer, jeg synes å blir litt å idiotforklare et voksent menneske. 

Hvis det er ok for deg å skrive lister for alt han skal gjøre, så fungerer det for dere. Jeg liker ikke å måtte ha eneansvar for all planlegging. Jeg vil kunne legges inn på sykehus en uke, og vite at mannen klarer å følge opp barn og hus uten at jeg må lage liste. 

Jeg ble lagt inn på sykehus og da tok han ansvar. Men i det store og hele har jeg mer oversikt. 

Elsker selvsagt ikke husarbeid, men det plager meg ikke heller. Og igjen så holder vi orden gjennom uka så det blir ikke noe storsjau siden det holder seg Ok fordi begge rydder etter seh hver dag.

[Trolltunge]

Det er slik her også, og vi er på raden av brudd på grunn av dette. Har faktisk vært et brudd og, men så lovet han bot og bedring. Jeg venter ennå på det, selv om ting er blitt LITT bedre. 

Han har nå ansvar for å handle alt av mat. Det går så som så! Han handler for det første alt for mye, uten plan om hva det skal brukes til, og når. For det andre setter han alle handleposer på gulvet, og der står de til jeg legger på plass. Har allerede eksplodert over dette noen ganger, men det skjer likevel igjen og igjen. Har en følelse av at posene står der til meg så jeg skal se hvor flink han har vært til å handle, men isåfall virker det mot sin hensikt. Jeg synes ikke han er flink når han klarer DELER av en oppgave!!!  

Han lager også minst like mye mat som meg, og han støvsuger og vasker gulv. Han synes at han er flink han, men han er ikke i nærheten av å ta halvparten av helheten. Og jeg jobber mer og tjener mest, så han kan ikke bruke den unnskyldning heller. 

Jeg er drittlei av å ha hovedansvaret for det meste, og min mann er altså ikke av de verste mennene engang. Han bidrar iallefall litt. Men ikke NOK! 

Jeg har helt sluttet med å ta ansvar for ham i tillegg til å huske og fikse det meste ellers. Glemmer han egne avtaler, eller ting han skal ha med seg, så er hans problem. Han har dessuten fått ansvaret for å få ungene på trening og kamper. Dette utføres like halvveis som innkjøp, og siden han overtok her har vi mottatt flere meldinger fra trenere om viktigheten ved å møte på hver trening. Noe som aldri skjedde da jeg hadde kontroll. 

Nei, hva er det med noen menn? Uvillighet i forhold til å bli voksen kanskje? 

[AnonymBruker]

Men....HVA LÆRER DERE SØNNENE DERES? Folk klagde over akkurat det samme for 25 år siden (jeg f eks).

Dere som har sønner - oppdra en bedre rase! 

Anonymkode: 7203d...974

[Perle]

På 2017-11-14 den 18.21, RoH skrev:

Skjønner egentlig ikke at dette med husarbeidet er noe å hyle om. Er det ikke bare å fordele de arbeidsoppgavene som en mener skal fordeles. 

Husarbeidet tar ikke mer enn 4 - 5 timer i uka, matlaging tar 4-7 timer i uka, trening unger 6-8 timer i uka osv. 

Gjør tilsvarende for bil, vedlikehold hus, økonomi osv til dere føler dere er i mål. Ikke del arbeidsoppgaver. Så gjelder det bare å holde kjeft å la han gjøre det på sin måte, ikke din måte, for hans er sikkert mer enn bra nok. 

Det er jo ikke oppgavene i seg seg selv disse kvinnene savner hjelp til. Det er organiseringen og planleggingen bak det hele som de er alene om. 

Å ha oversikt over hvem som trenger nye gummistøvler, når neste besøk på helsestasjonen er, hvilke i klassen som har bursdag ila av måneden, om det finnes støvsugerposer, lyspærer og vaskemiddel, om hvilke matvarer som til enhver tid må finnes i skapene, om katta har fått markekur og hunden vaksine, at sommerferien blir bestillt, at kredittkorttregningen betalt, at passene ikke er gått ut, hvilke dager det er gym og svømming på skolen, at ungene får tegnet forsikring, at sykkelhjelmene passer og at de har på redningsvester i båten, refleks i mørket og blir smørt ned solkrem om sommeren. At oldemor ikke blir bortglemt på sykehjemmet, å gre barna på håret og sette på de ok klær til skolefotograferingen, vite hvilket pålegg hvem unge liker, når det er tannlegetime, at ungene får julekalender og at det blir sendt ut invitasjoner til bursdager, at 17 mai klærne passer, at ungdommen faktisk blir konfirmert og svoger og svigerinne får bryllupsgave. Vite når det er planleggingsdager, huske å levere bøker på biblioteket, at barna får tran og flourtablett, vite når det juleavslutninger og foreldremøter, bake kake til dugnaden, kjøpe blomst til svigermor som fyller år, ta initiativ til å kjøpe nye barnebilstoler og nye skistøvler før skidagen på skolen osv, osv...

Det hjelper heller ikke å være «flink» og bade ungene om badet ser bombet ut etterpå, eller å lage middag dersom all oppvasken står igjen. Sengetøy som byttes skal også vaskes, og matbokser som sendes med på skolen vandrer ikke opp av sekkene og inn i maskinen av seg selv på ettermiddagen. 

Lista kunne nok fortsatt til månen, og jeg forstår veldig godt at disse kvinnene blir slitne og lei!! Ikke bare fysisk, men psykisk. Én ting hadde jo vært om mennene deres anerkjente  jobben de gjør og forstod hvor mye planlegging som ligger bak, værre er det når de er helt «blinde» og tror at tingene faller på plass av seg selv.

Endret 20. november 2017 av Perle

[AnonymBruker]

3 timer siden, Perle skrev:

Det er jo ikke nødvendigvis selve oppgavene i seg seg selv disse kvinnene savner hjelp til. Det er organiseringen og planleggingen bak det hele som de er alene om. 

Å ha oversikt over hvem som trenger nye gummistøvler, når neste besøk på helsestasjonen er, hvilke i klassen som har bursdag ila av måneden, om det finnes støvsugerposer, lyspærer og vaskemiddel, om hvilke matvarer dom til enhver tid må finnes i skapene, om katta har fått markekur og hunden vaksine, at sommerferien blir bestillt, at kredittkorttregningen betalt, at passene ikke er gått ut, hvilke dager det er gym og svømming på skolen (osvosvosv)  Lista kunne nok fortsatt til månen..

Jeg forstår veldig godt at disse kvinnene blir slitne og lei. Ikke bare fysisk, men psykisk. Én ting hadde jo vært om mennene deres anerkjente  jobben de gjør og forstod hvor mye planlegging som ligger bak, værre er det når de er helt «blinde» og tror at tingene faller på plass av seg selv.

Bingo!

Mannen min finnes ikke lat, og han gjør det han får beskjed om og enda litt til. Men han forventer at jeg har oversikten, kan kalenderen, minner ham på ting, og har ansvar for alle beskjeder fra skole, barnehage, helsevesen og aktiviteter. For ikke å snakke om høytider da, dere. Hvem er det som ordner til jul i familien a/s? Mannen min skal steke ribba, og that's it. Ellers regner han med at kalender, julepynt, julekort og gaver kommr på plass av seg selv (og før noen påpeker at jeg gjør det fordi jeg tilfredsstiller mitt egne egoistiske jule- og kontrollbehov: barna forventer og gleder seg til jul, og mannen min har invitert hele slekta si til feiringen)

Men det skal han ha, han vet han overlater mye til meg og evner å sette pris på det. Det, og det at han tross alt bidrar mye, gjør at jeg lever noenlunde greit med en skjev ansvarsfordeling. Men en mann som verken bidro eller satte pris på jobben jeg gjør hadde jeg aldri orket, for det er mye jobb!

Anonymkode: 82cb2...4d4

[RoH]

4 timer siden, Perle skrev:

Det er jo ikke nødvendigvis selve oppgavene i seg seg selv disse kvinnene savner hjelp til. Det er organiseringen og planleggingen bak det hele som de er alene om. 

Å ha oversikt over hvem som trenger nye gummistøvler, når neste besøk på helsestasjonen er, hvilke i klassen som har bursdag ila av måneden, om det finnes støvsugerposer, lyspærer og vaskemiddel, om hvilke matvarer som til enhver tid må finnes i skapene, om katta har fått markekur og hunden vaksine, at sommerferien blir bestillt, at kredittkorttregningen betalt, at passene ikke er gått ut, hvilke dager det er gym og svømming på skolen, at ungene får tegnet forsikring, at sykkelhjelmene passer og at de har på redningsvester i båten, refleks i mørket og blir smørt ned solkrem om sommeren. At oldemor ikke blir bortglemt på sykehjemmet, å gre barna på håret og sette på de ok klær til skolefotograferingen, vite hvilket pålegg hvem unge liker, når det er tannlegetime, at ungene får julekalender og at det blir sendt ut invitasjoner til bursdager, at 17 mai klærne passer, at ungdommen faktisk blir konfirmert og svoger og svigerinne får bryllupsgave. Vite når det er planleggingsdager, huske å levere bøker på biblioteket, at barna får tran og flourtablett, vite når det juleavslutninger og foreldremøter, bake kake til dugnaden, kjøpe blomst til svigermor som fyller år, ta initiativ til å kjøpe nye barnebilstoler og nye skistøvler før skidagen på skolen osv, osv...

Det hjelper heller ikke å være «flink» og bade ungene om badet ser bombet ut etterpå, eller å lage middag dersom all oppvasken står igjen. Sengetøy som byttes skal også vaskes, og matbokser som sendes med på skolen vandrer ikke opp av sekkene og inn i maskinen av seg selv på ettermiddagen. 

Lista kunne nok fortsatt til månen, og jeg forstår veldig godt at disse kvinnene blir slitne og lei!! Ikke bare fysisk, men psykisk. Én ting hadde jo vært om mennene deres anerkjente  jobben de gjør og forstod hvor mye planlegging som ligger bak, værre er det når de er helt «blinde» og tror at tingene faller på plass av seg selv.

Ja det hadde vært til stor hjelp tror jeg.

Alt det andre er det jo greit og dele på. Om gubben har ansvaret for å kjøpe sko, ski, osv. så la han ha ansvaret for det. Ikke verre en det.  Ungene bør selv lære at de har ansvaret for sine greier, eller så gjør du faktisk dem en bjørnetjeneste, osv. Fordi det er lettere og ta det selv er det jo ikke sikkert at det er så lurt? Fordi det ikke blir gjort riktig trengs det jo ikke nødvendigvis og gjøres akkurat sånn osv. er det ikke ditt ansvar så er det ikke ditt ansvar. Blir jo litt mindre slitsomt da. Bare pass på å trives med rollen og ikke ha ansvar. 

[AnonymBruker]

Og det er nettopp dette som gjør at kvinner er lykkeligere som singel.

http://www.iflscience.com/editors-blog/women-are-happier-single-as-being-in-a-relationship-means-more-work-/

 

Kan bare signere på det.

Anonymkode: eef8d...e9a

[AnonymBruker]

På 13.11.2017 den 17.52, AnonymBruker skrev:

Vi er to voksne mennesker i vår familie, men det merkes dessverre ikke. Det er jeg, mor i huset, som har alt ansvar alene. Planlegge uka, innkjøp, bursdager, høytider, ja stort og smått.

Far i huset må bli bedt om alt fra barne legging, handling og juleforberedelser. Om jeg ikke ber han, blir det ikke gjort noenting. Er så slitsomt være ansvarlig for alt som skal gjøres, og alt som ikke blir gjort fordi jeg ikke sier ifra. Føles som et ekstra barn. 

Vil ikke være den som maser og kjaser om alt som må gjøres. Og, ja- jeg har forsøkt la være med å si noe, men da blir absolutt alt liggende.

Råd?

Anonymkode: fe62a...a40

hvem av dere var det som ville ha barn? eventuellt presset den andre parten for det ? hmmmm

Anonymkode: 2ed9f...342

[AnonymBruker]

På 15.11.2017 den 1.06, AnonymBruker skrev:

Og det er nettopp dette som gjør at kvinner er lykkeligere som singel.

http://www.iflscience.com/editors-blog/women-are-happier-single-as-being-in-a-relationship-means-more-work-/

 

Kan bare signere på det.

Anonymkode: eef8d...e9a

du er klar over at den artikkelen var elendig sant ? har du i det hele tatt lest den. forskjellene der fra menn og kvinner er marginale, gruppen som ble forsket på er små og ingenting i artikkelen sier at kvinner er mer lykkelig singel. om det er noen av kjønnene som har mest lyst på forhold så er det kvinner, menn er happy så lenge de får sex fra et sted. om mange kvinner ikke er så lykkelig i et forhold så kan det godt mulig være at kvinner har alt for høye forventninger til hvordan forhold skal være. dette er det skrevet om i db og vg , hvor kvinner har eventyr/fantasi forventninger av forhold og er noen av grunnene til så mange skillsmisser. kvinner trenger følelsesmessig stimuli og det får de av kjærester, menn trenger sex og det er det lett å få tak i nå som vi er i 2017.

Anonymkode: 2ed9f...342

Endret 18. november 2017 av Raven Emerald

[AnonymBruker]

6 timer siden, Perle skrev:

Det er jo ikke nødvendigvis selve oppgavene i seg seg selv disse kvinnene savner hjelp til. Det er organiseringen og planleggingen bak det hele som de er alene om. 

Å ha oversikt over hvem som trenger nye gummistøvler, når neste besøk på helsestasjonen er, hvilke i klassen som har bursdag ila av måneden, om det finnes støvsugerposer, lyspærer og vaskemiddel, om hvilke matvarer som til enhver tid må finnes i skapene, om katta har fått markekur og hunden vaksine, at sommerferien blir bestillt, at kredittkorttregningen betalt, at passene ikke er gått ut, hvilke dager det er gym og svømming på skolen, at ungene får tegnet forsikring, at sykkelhjelmene passer og at de har på redningsvester i båten, refleks i mørket og blir smørt ned solkrem om sommeren. At oldemor ikke blir bortglemt på sykehjemmet, å gre barna på håret og sette på de ok klær til skolefotograferingen, vite hvilket pålegg hvem unge liker, når det er tannlegetime, at ungene får julekalender og at det blir sendt ut invitasjoner til bursdager, at 17 mai klærne passer, at ungdommen faktisk blir konfirmert og svoger og svigerinne får bryllupsgave. Vite når det er planleggingsdager, huske å levere bøker på biblioteket, at barna får tran og flourtablett, vite når det juleavslutninger og foreldremøter, bake kake til dugnaden, kjøpe blomst til svigermor som fyller år, ta initiativ til å kjøpe nye barnebilstoler og nye skistøvler før skidagen på skolen osv, osv...

Det hjelper heller ikke å være «flink» og bade ungene om badet ser bombet ut etterpå, eller å lage middag dersom all oppvasken står igjen. Sengetøy som byttes skal også vaskes, og matbokser som sendes med på skolen vandrer ikke opp av sekkene og inn i maskinen av seg selv på ettermiddagen. 

Lista kunne nok fortsatt til månen, og jeg forstår veldig godt at disse kvinnene blir slitne og lei!! Ikke bare fysisk, men psykisk. Én ting hadde jo vært om mennene deres anerkjente  jobben de gjør og forstod hvor mye planlegging som ligger bak, værre er det når de er helt «blinde» og tror at tingene faller på plass av seg selv.

først må vi høre andre siden av storyen, å ta vare på barn er bare en liten del av de daglige tingene. lurer litt på hvem som tjener the dough i huset, hvem som betaler alle regninger, fixer alt som er ødelagt og fixer mye av det praktiske. ser ingenting galt over at kvinner har hovedansvar for barn, det er jo helt naturlig biologisk sett. at mannen kan gjøre mer er jeg enig i, men at kvinnen tar seg av mesteparten er ikke feil i det hele tatt når kvinner har gjort det i flere 1000 år og hvor det fra et biologisk standpunkt blir helt riktig. selv om denne ekstreme feminismen som komm etter den første bølgen av feminisme som gav kvinner like rettigheter så betyr det ikke at kjønnsroller i en viss grad er er en dårlig ide. kvinner er best på å ta vare på barn og ordne det meste småting som har med barna å gjøre , mens menn jobber lengre, tjener mer penger og tar seg av andre ting som f.eks huset, bilen osv

Anonymkode: 2ed9f...342

[Trolltunge]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

først må vi høre andre siden av storyen, å ta vare på barn er bare en liten del av de daglige tingene. lurer litt på hvem som tjener the dough i huset, hvem som betaler alle regninger, fixer alt som er ødelagt og fixer mye av det praktiske. ser ingenting galt over at kvinner har hovedansvar for barn, det er jo helt naturlig biologisk sett. at mannen kan gjøre mer er jeg enig i, men at kvinnen tar seg av mesteparten er ikke feil i det hele tatt når kvinner har gjort det i flere 1000 år og hvor det fra et biologisk standpunkt blir helt riktig. selv om denne ekstreme feminismen som komm etter den første bølgen av feminisme som gav kvinner like rettigheter så betyr det ikke at kjønnsroller i en viss grad er er en dårlig ide. kvinner er best på å ta vare på barn og ordne det meste småting som har med barna å gjøre , mens menn jobber lengre, tjener mer penger og tar seg av andre ting som f.eks huset, bilen osv

Anonymkode: 2ed9f...342

Beklager å skuffe deg. De "manneting" du nevnte her er det ikke alle menn som gjør, i motytelse mot at kvinnen har det meste ansvar for barn. Jeg fikser også det som blir ødelagt, fra det elektriske, til snekring og det tekniske. Jeg tjener absolutt ikke mindre enn ham, og det økonomiske har jeg også kontroll på. Jeg betaler regningene, bestiller forsikring, osv.. Og jeg er ikke unik. De fleste kvinner jeg kjenner fikser ting selv. Min mor gjør det ikke. Hun er fra generasjonen som overlot slikt til menn. Det er en utdøende rase. 

Likestilling er gått slik at kvinner klarer det meste selv, mens mange menn gjør seg unyttige. Eller i verste fall til en belastning. Hva skal jeg egentlig med en mann, er det mange som spør seg selv. Vi tjener våre egne penger, har hovedansvaret for barn, fikser det meste selv og kan betale noen for det vi ikke klarer. Hvorfor skal vi da finne oss i menn som ikke bidrar? 

Likestilling har gått for langt, sier mange menn, men hva er det da de egentlig savner? At kvinner ikke kunne forlate dem selv om de var ulykkelig? At de da kunne være egoistisk, men unnskyldes med at de var menn? 

Egentlig burde vel menn ha det bedre nå enn før, med en partner de kan dele ansvar med på alle måter, men for meg virker det som om kvinner har fått mer ansvar, menn mindre... og så furter mange menn over at det er så vanskelig. Hvorfor? 

Det kan da ikke være så ufattelig vanskelig å ta halve ansvaret for familien AS! Og kvinner forlater ikke en mann de har det godt med, så... hva er problemet egentlig? Det er jo bare å trå til og være en bra mann! Være en god far! Være en god ektefelle og partner! 

Menn ønsker en god ektefelle og partner. Hvorfor skulle vi kvinner ønske og kreve mindre? 

Endret 15. november 2017 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Barn er ett kvinneprosjekt, som jeg har lest her inne tidligere. Barn skal de ha uansett, og enda mer klaging blir det også.

Hilsen kvinne som ikke skal ha barn. 

Anonymkode: ca648...90d

[Hactar]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barn er ett kvinneprosjekt, som jeg har lest her inne tidligere. Barn skal de ha uansett, og enda mer klaging blir det også.

Hilsen kvinne som ikke skal ha barn. 

Anonymkode: ca648...90d

Jeg kan umulig være den eneste kvinnen her inne som ble overtalt av mannen til å få barn? Og jeg er da med på å ta ansvar for både dem og logistikken de fører med seg, selv om det ikke var mitt påfunn å få dem. 

Enhver som ikke ønsker seg barn, står helt fritt til å la være. Blir for dumt å melde seg ut i ettertid. 

Endret 15. november 2017 av Hactar