Sliten av alt ansvar

[Trolltunge]

57 minutter siden, Hactar skrev:

Jeg kan umulig være den eneste kvinnen her inne som ble overtalt av mannen til å få barn? Og jeg er da med på å ta ansvar for både dem og logistikken de fører med seg, selv om det ikke var mitt påfunn å få dem. 

Enhver som ikke ønsker seg barn, står helt fritt til å la være. Blir for dumt å melde seg ut i ettertid. 

Min mann maser faktisk om flere barn. Det er et stort og rungende NEI. 

Barn er begges "prosjekt", uansett. Det må to til å skape dem, og begge har da selvfølgelig ansvar for dem. Ingen kan etter at barna er født si "Jammen du ønsket dem mest!" 

Selv kom jeg som en overraskelse på min far (og min mor), men min far har likevel vært (og er) en svært dedikert pappa. Han har vært en god ektemann og en god far. Han har alltid satt familien foran seg selv, og lagt sin stolthet i at vi skal ha det bra. Det er en virkelig bra MANN i mine øyne. Sterk, klok, god og alltid til å stole på. Respektert av alle, i kraft av sin person og gode egenskaper. Et forbilde! (Synd jeg ikke var klok nok til å selv finne en slik mann!) 

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

først må vi høre andre siden av storyen, å ta vare på barn er bare en liten del av de daglige tingene. lurer litt på hvem som tjener the dough i huset, hvem som betaler alle regninger, fixer alt som er ødelagt og fixer mye av det praktiske. ser ingenting galt over at kvinner har hovedansvar for barn, det er jo helt naturlig biologisk sett. at mannen kan gjøre mer er jeg enig i, men at kvinnen tar seg av mesteparten er ikke feil i det hele tatt når kvinner har gjort det i flere 1000 år og hvor det fra et biologisk standpunkt blir helt riktig. selv om denne ekstreme feminismen som komm etter den første bølgen av feminisme som gav kvinner like rettigheter så betyr det ikke at kjønnsroller i en viss grad er er en dårlig ide. kvinner er best på å ta vare på barn og ordne det meste småting som har med barna å gjøre , mens menn jobber lengre, tjener mer penger og tar seg av andre ting som f.eks huset, bilen osv

Anonymkode: 2ed9f...342

Ingen ting galt i at din utslitte kone skiller seg fra deg? Og hater deg for den late, ansvarsfraskrivende, elendige faren du er? Og det praktiske, det alle klager på her er jo hvor elendig upraktisk enkelte menn er. Kvinner jobber også 100%. Menn er også foreldre. Den dagen hun skiller seg må du ta deg av barna 100% 50 % av tiden. Også når du "vedlikeholder huset og tar deg av det praktiske og tjener penger og betaler regninger". Jul må du lage også. Fra skratch.

(Ingen av oss tar oss av verken hus eller bil, det har vi håndtverkere til) Barna og husARBEIDET tar imidlertid all vår fritid, begge to. Det er to personers jobb å holde familien AS i gang.)

Anonymkode: faa1f...21f

[Raven Emerald]

Ryddet for hatefullt innhold.

Raven Emerald, mod.

[AnonymBruker]

Slik lovet mannen det skulle være: vi deler alt 50/50. Han maste og maste om barn, det ble planlagt i lang tid. Vi skulle dele nattevåk og morninger

Sannheten:

Jeg har ansvar for at alle avtaler følges (lege, foreldremøter, kontroller, dekkskift, møte familie osv)

jeg har ansvar for økonomien, inkludert å åpne posten hans fordi hvis ikke ender vi opp med et tonn purringer

Jeg må sørge for time til dekkskift to ganger i året, mase i ukesvis for å få han til å klippe gress. 

Jeg har ansvar for klær, utstyr, medisiner og alt barna og dyrene trenger. Planlegging, handling og gjennomføring 

Jeg må pakke sekken før bhg for hvis ikke blir ingenting vi trenger med, samme med stellebag hvis vi skal noe sted. 

Jeg må planlegge, ofte handle, all mathandling og laging. Som regel også lage og rydde etter maten. 

Vasker og rydder alle klær. Sørger for at sengene er oppredning og blir skiftet på. Støvsuger og vasker selv. Han tar kjøkkenet to ganger i uken og støvsuger hver tredje uke etter masse mas. 

Jeg må lufte dyrene. Jeg må ta søppelet, jeg må stå opp med barna. 

Alt må gjøres selv om jeg er syk. Det er et mirakel om han kommer seg tidsnok på jobb eller tar ansvar på morningen.

Har prøvd å skryte, anerkjenne, kjefte, true og alt jeg kan tenke meg. Prøvd lister og lapper. 

Det faller på meg. 90%. Alltid. Og han kjefter i tillegg hvis buksen ikke er ren eller dressen ikke er klar til et selskap. 

Han har fått ansvar for bilen, men klarer ikke holde den ryddig eller sørge for noe med den heller dessverre. Ser ingen annen løsning enn å gå. 

Anonymkode: 76b1e...6b5

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slik lovet mannen det skulle være: vi deler alt 50/50. Han maste og maste om barn, det ble planlagt i lang tid. Vi skulle dele nattevåk og morninger

Sannheten:

*snip*

Ser ingen annen løsning enn å gå. 

Anonymkode: 76b1e...6b5

Gå.

Det er ikke bare du som skal dra familien AS, det er dere begge. Hvis han ikke bidrar så la han sitte igjen alene. Du kommer til å klare deg fint alene, det kan jo virke som du har vært alene en stund allerede....  

Anonymkode: 56e7f...790

[Sushi]

Blir helt utslitt bare av å lese denne tråden  Jeg skjønner verken hvordan noen menn kan oppføre seg så håpløst mot partneren sin, eller hvorfor dere begynner å gjøre all jobben i utgangspunktet (og fortsetter med det).

Hvis det kan være til noen hjelp: Her har vi ansvarsområder. Jeg gjør ikke hans oppgaver selv om han utsetter dem, men så er jeg heller ikke en person som MÅ ha det strøkent hele tida.

Vi har felles kalender for å holde styr på foreldresamtaler og andre avtaler. Jeg er nok den som har det meste av planleggingsansvaret i familien, men til gjengjeld gjør jeg minst husarbeid og planlegging av middager/innkjøp. Med to barn synes jeg det er såpass mye å gjøre/tenke på at vi rett og slett må dele på det. Vi hadde aldri i verden vært sammen lenger hvis jeg skulle gjort alt.

[Antoinette]

Jeg blir helt utslitt av å lese denne tråden. Jeg skjønner ikke at kvinner i 2017 finner seg i denne giddaslausheten fra mennene sine. 

Jeg må ALDRI og da mener jeg ALDRI mase på mannen om husarbeid. Han ser like godt som jeg hva som skal gjøres og kjenner rutinene våre like godt som jeg. 

[Nuttery]

Det jeg syntes er problematisk er den "tar det når det blir et problem"-holdningen. Eksempelvis må forte seg ut å kjøpe presang rett før en barnebursdag, bunadskoene ikke passer på 17 mai slik at det blir himmel og jord i bevegelse for å få lånt et par, lyspæra som har gått blir ikke byttet på 4 mnd før mørketiden kommer osv...

Jeg opplever at mange menn ikke klarer å omstille seg fra hva som er viktig for dem til hva som er viktig for å få familien AS til å gå rundt. Med to barn blir huset mye mer skittent enn det hadde vært om man bodde alene uten ektefelle, og det må vaskes like ofte deretter. I tillegg kan det være helsefarlig for barn som kravler på gulvet. Det var kanskje ikke så viktig å spise middag hver dag som singel, men som familie så må man også sørge for at barna får spist ordentlig mat, og det er greit å vite hvordan alle har hatt det den dagen. Det holder ikke å ha oversikt over seg selv, man må ha oversikt over timeplanen til mange andre, og barnas timeplan er faktisk ditt ansvar. Og jeg tror mange menn ikke tenker så mye på det. Det er deres ansvar, like mye som konas ansvar, for at barnas behov blir tilfredstilt. Det være at barna har støvler til utedag, at de har matpakke i sekken, at leksene blir gjort, at det finnes rene klær i skapet og at barna får pusset tennene morgen og kveld.

For så vidt har jeg bare samboer for øyeblikket, men jeg merker tendenser til ansvarsfraskrivelse allerede. Jeg tror det går mest på at han ikke opplever ting som hører til hus/hjem/familie som noe som må prioriteres. Det være vasking av dusj, innkjøp av innflytningsgave til et vennepar, innkjøp av eksempelvis lyspærer eller vaskemidler, ta ansvar for at ting skal være klart til f.eks feieren kommer osv. Det går nok også litt på at han vet at hvis han fraskriver seg ansvaret så blir det gjort av noen andre. Jeg tror det har noe med at moren hans har alltid vært veldig kontrollstyrende slik at han ikke vet hvordan et dag-til-dag ansvar fungerer, og hvordan et hjem bør være.

[kubrak]

On 11/13/2017 at 7:57 PM, Sheherasade said:

Rett og slett bare trist å lese. Hva faen feiler det disse mannfolka???

kvinner er ofte mer opptatt av juleforebereldser, oppussing, hagestell osv, og da blir det vel gjerne sånn da, at damen blir prosjektlederen i huset. Det er ikke dermed sagt at menn aldri vil at i et tak og sette det der fatet inn i oppvaskmaskinen, det blir bare ikke nødvendigvis gjort med umiddelbar virkning. 

[Nuttery]

Akkurat nå, kubrak skrev:

kvinner er ofte mer opptatt av juleforebereldser, oppussing, hagestell osv, og da blir det vel gjerne sånn da, at damen blir prosjektlederen i huset. Det er ikke dermed sagt at menn aldri vil at i et tak og sette det der fatet inn i oppvaskmaskinen, det blir bare ikke nødvendigvis gjort med umiddelbar virkning. 

Jeg får også inntrykk av at en del menn tror kvinner gjør en del ting fordi de syntes det er GØY. Eksempelvis alle juleforberedelser, handling av gummistøvler til barn (damer ELSKER jo shopping), husarbeid etc. Det er jo faktisk ofte ikke tilfellet, det er bare ting som må gjøres.

[Antoinette]

25 minutter siden, Nuttery skrev:

Det jeg syntes er problematisk er den "tar det når det blir et problem"-holdningen. Eksempelvis må forte seg ut å kjøpe presang rett før en barnebursdag, bunadskoene ikke passer på 17 mai slik at det blir himmel og jord i bevegelse for å få lånt et par, lyspæra som har gått blir ikke byttet på 4 mnd før mørketiden kommer osv...

Jeg opplever at mange menn ikke klarer å omstille seg fra hva som er viktig for dem til hva som er viktig for å få familien AS til å gå rundt. Med to barn blir huset mye mer skittent enn det hadde vært om man bodde alene uten ektefelle, og det må vaskes like ofte deretter. I tillegg kan det være helsefarlig for barn som kravler på gulvet. Det var kanskje ikke så viktig å spise middag hver dag som singel, men som familie så må man også sørge for at barna får spist ordentlig mat, og det er greit å vite hvordan alle har hatt det den dagen. Det holder ikke å ha oversikt over seg selv, man må ha oversikt over timeplanen til mange andre, og barnas timeplan er faktisk ditt ansvar. Og jeg tror mange menn ikke tenker så mye på det. Det er deres ansvar, like mye som konas ansvar, for at barnas behov blir tilfredstilt. Det være at barna har støvler til utedag, at de har matpakke i sekken, at leksene blir gjort, at det finnes rene klær i skapet og at barna får pusset tennene morgen og kveld.

For så vidt har jeg bare samboer for øyeblikket, men jeg merker tendenser til ansvarsfraskrivelse allerede. Jeg tror det går mest på at han ikke opplever ting som hører til hus/hjem/familie som noe som må prioriteres. Det være vasking av dusj, innkjøp av innflytningsgave til et vennepar, innkjøp av eksempelvis lyspærer eller vaskemidler, ta ansvar for at ting skal være klart til f.eks feieren kommer osv. Det går nok også litt på at han vet at hvis han fraskriver seg ansvaret så blir det gjort av noen andre. Jeg tror det har noe med at moren hans har alltid vært veldig kontrollstyrende slik at han ikke vet hvordan et dag-til-dag ansvar fungerer, og hvordan et hjem bør være.

Mange gode poenger her..... 

[Nuttery]

19 minutter siden, Antoinette skrev:

Mange gode poenger her..... 

Ja. Jeg er litt redd for den dagen vi eventuelt får barn. Jeg ønsker nemlig ikke å stå ansvarlig for at alt går som det skal.

[Antoinette]

7 minutter siden, Nuttery skrev:

Ja. Jeg er litt redd for den dagen vi eventuelt får barn. Jeg ønsker nemlig ikke å stå ansvarlig for at alt går som det skal.

Jeg kjenner alt for mange kvinner som lever men en slik mann som du beskiver og de er slitne...... virkelig slitne. Jeg skjønner jo hvor galt det er når de kommer innom meg for en kaffekopp og griner nedi putene mine. 

[Nuttery]

Akkurat nå, Antoinette skrev:

Jeg kjenner alt for mange kvinner som lever men en slik mann som du beskiver og de er slitne...... virkelig slitne. Jeg skjønner jo hvor galt det er når de kommer innom meg for en kaffekopp og griner nedi putene mine. 

Det forstår jeg godt. Har allerede nå begynt aktivt å forsøke å snu denne trenden, slik at det forhåpentligvis ikke er et problem om noen år. Som sagt, jeg ser tydelig at det er et resultat av oppdragelsen hans, så til en viss grad kan han ikke klandres for det.. Men det kan faktisk ikke være sånn om noen år når vi har mer ansvar i form av bolig, barn og eventuelt kjeledyr + jobb. Dette er noe som må endres.

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slik lovet mannen det skulle være: vi deler alt 50/50. Han maste og maste om barn, det ble planlagt i lang tid. Vi skulle dele nattevåk og morninger

Sannheten:

Jeg har ansvar for at alle avtaler følges (lege, foreldremøter, kontroller, dekkskift, møte familie osv)

jeg har ansvar for økonomien, inkludert å åpne posten hans fordi hvis ikke ender vi opp med et tonn purringer

Jeg må sørge for time til dekkskift to ganger i året, mase i ukesvis for å få han til å klippe gress. 

Jeg har ansvar for klær, utstyr, medisiner og alt barna og dyrene trenger. Planlegging, handling og gjennomføring 

Jeg må pakke sekken før bhg for hvis ikke blir ingenting vi trenger med, samme med stellebag hvis vi skal noe sted. 

Jeg må planlegge, ofte handle, all mathandling og laging. Som regel også lage og rydde etter maten. 

Vasker og rydder alle klær. Sørger for at sengene er oppredning og blir skiftet på. Støvsuger og vasker selv. Han tar kjøkkenet to ganger i uken og støvsuger hver tredje uke etter masse mas. 

Jeg må lufte dyrene. Jeg må ta søppelet, jeg må stå opp med barna. 

Alt må gjøres selv om jeg er syk. Det er et mirakel om han kommer seg tidsnok på jobb eller tar ansvar på morningen.

Har prøvd å skryte, anerkjenne, kjefte, true og alt jeg kan tenke meg. Prøvd lister og lapper. 

Det faller på meg. 90%. Alltid. Og han kjefter i tillegg hvis buksen ikke er ren eller dressen ikke er klar til et selskap. 

Han har fått ansvar for bilen, men klarer ikke holde den ryddig eller sørge for noe med den heller dessverre. Ser ingen annen løsning enn å gå. 

Anonymkode: 76b1e...6b5

Jeg gikk inn her fordi jeg føler det slik selv. Det er jeg som tar mest ansvar. Som holder oversikten og styrer skuta. Men det du skriver her, blir jeg helt svett av. Og innser at slik vi har det her i heimen kanskje ikke er så ille allikevel. Helt fornøyd blir jeg nok aldri. Mannen kommer aldri til å bli en effektiv person med sans for detaljer, som tar initiativ og får masse til å skje

Men mannen din hadde jeg aldri holdt ut med. Aldri! Jeg hadde blitt så sliten, forbanna og rett og slett bitter. Jeg skjønner ikke hvordan du klarer det... Men all ære til deg! 

Anonymkode: 0ab79...2eb

[Sheherasade]

19 timer siden, Nuttery skrev:

Det forstår jeg godt. Har allerede nå begynt aktivt å forsøke å snu denne trenden, slik at det forhåpentligvis ikke er et problem om noen år. Som sagt, jeg ser tydelig at det er et resultat av oppdragelsen hans, så til en viss grad kan han ikke klandres for det.. Men det kan faktisk ikke være sånn om noen år når vi har mer ansvar i form av bolig, barn og eventuelt kjeledyr + jobb. Dette er noe som må endres.

Og mødre med sønner har jammen et ansvar på å lære dem opp til å ta ansvar for sin del hjemme.

[AnonymBruker]

På 13.11.2017 den 19.13, VoodooChild skrev:

Jeg og var gift med en sånn. Var.

Han sugde ut all energi og følelser fra meg, tilslutt var det tomt og jeg gikk. Vi og hadde den "praten" noen ganger hvert år etter barnet kom. Hjalp ikke.

Samme her. Samme prat,om og om igjen... vi skal skilles nå. Mye pga det du skriver. Følelsene var borte tilslutt

Anonymkode: ada07...4e1

[AnonymBruker]

På 13.11.2017 den 17.52, AnonymBruker skrev:

Vi er to voksne mennesker i vår familie, men det merkes dessverre ikke. Det er jeg, mor i huset, som har alt ansvar alene. Planlegge uka, innkjøp, bursdager, høytider, ja stort og smått.

Far i huset må bli bedt om alt fra barne legging, handling og juleforberedelser. Om jeg ikke ber han, blir det ikke gjort noenting. Er så slitsomt være ansvarlig for alt som skal gjøres, og alt som ikke blir gjort fordi jeg ikke sier ifra. Føles som et ekstra barn. 

Vil ikke være den som maser og kjaser om alt som må gjøres. Og, ja- jeg har forsøkt la være med å si noe, men da blir absolutt alt liggende.

Råd?

Anonymkode: fe62a...a40

Du har det sånn så lenge du ønsker.

Slutt å mas. Blir det ikke gjort,  så blir det ikke gjort

Anonymkode: 950fa...7e3

[AnonymBruker]

På 14.11.2017 den 10.13, AnonymBruker skrev:

Jeg har det også slik, og er alltid sliten. Mest av tankene, planleggingen, lister i hodet over alt som må huskes. Har vi kjøpt gave til barnebursdagen i morgen? Rekker vi å handle mat før korpsøvingen til størstemann? Når var det turdag i barnehagen denne uken igjen? Har vi kakao i skapet? Må huske å vaske regntøyet til minsten til i morgen. Når var innleveringsfristen for barnebøkene vi lånte på biblioteket? Må spørre sjefen om å få gå tidlig før foreldresamtalen på skolen i dag. Føler at jeg aldri får slappet av, for tankene kverner og kverner rundt i hodet.

Mannen min synes ikke dette er så viktig. "Det ordner seg" er visst hans motto. Når jeg er borte en helg (for å overleve mammahverdagen må jeg ta noen langhelger borte med venninner innimellom), er det kaos hjemme. Barna går i samme klær som da jeg reiste bort. Ingen av dem har dusjet. Det er tomt for dopapir. ("ikke noe problem, da tar vi bare servietter.") Lekser er ikke gjort, eller bare halvveis gjort. Nå før jul er det alt dette vanlige i tillegg til julegavestresset, og de andre juleforberedelsene. (Mannen mener vi ikke trenger å handle julegaver nå og sende til flekta, vi kan jo bare ta det litt etter hvert og ta med når vi ser familien en gang i løpet av romjulen eller tidlig januar. Mulig at mange gjør det slik (?), men for meg er dette uaktuelt. Julegaver skal være framme før julaften.) Julekort har vi tatt - mannen sukket høyt da han måtte reise seg fra sofaen for å være med og posere på familiebildet....

I tillegg til dette er det selvsagt jobb-stress, planlegging av innlegg på seminarer, deadlines etc.

Hadde vi ikke hatt vaskehjelp, ville ikke forholdet klart seg. Og mannen har ansvar for maten i huset, lage middag. Men jeg ber ham ofte om ting, selv om jeg vet han synes jeg maser. Men slik må det bli når han aldri tar initiativ. "Her er en søppelpose, kan du gå ut med den?" "Kan du skifte på barnesengene så tar jeg vår seng?" "Kan du hjelpe meg med å henge opp vasken på tørkestativet?" Da stønner han alltid litt, men kommer og hjelper.

 

Anonymkode: 5b4a4...fa8

Mister helt lysten på barn av å lese slikt som dette, da jeg ikke har ønske om å bli alenemor. 

Skulle ønske det fantes en test mannen måtte gjennom før jeg valgte å starte familie med han

Anonymkode: fda21...9b3

[Lammelåret]

3 timer siden, Sheherasade skrev:

Og mødre med sønner har jammen et ansvar på å lære dem opp til å ta ansvar for sin del hjemme.

Ja, men far er forbilde... mer enn mor når det kommer til dette.. Det er vel mer sannsynlig at gutter adopterer fars adferd enn mors - og sånn overlever gamle kjønnsrollemønstre.