"Må" man føde vaginalt?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Puny skrev:

Det må du gjerne gjøre, men ikke si at jeg driter i fakta, for det gjør jeg ikke. Jeg erkjenner fakta, jeg sier ikke at forskningen er feil, men jeg vektlegger også andre elementer enn det rent medisinske. Jeg benekter ikke at vaginal fødsel er det fysisk beste for barnet.

Helt enig. Jeg er fra et land der man kan velge om man vil ha keisersnitt eller føde vaginalt. Det er ganske forunderlig at man ikke får det i Norge. At noen andre skulle bestemme hvordan jeg skal føde er en veldig fremmed tanke for meg.

Anonymkode: 726c2...84b

[Puny]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig. Jeg er fra et land der man kan velge om man vil ha keisersnitt eller føde vaginalt. Det er ganske forunderlig at man ikke får det i Norge. At noen andre skulle bestemme hvordan jeg skal føde er en veldig fremmed tanke for meg.

Anonymkode: 726c2...84b

ja det er min holdning også. Det bør informeres godt om begge forløsnings alternativene og så bør det være opp til hver enkelt hva man velger.

Kan jeg spørre om hvilket land du er fra? 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Puny skrev:

ja det er min holdning også. Det bør informeres godt om begge forløsnings alternativene og så bør det være opp til hver enkelt hva man velger.

Kan jeg spørre om hvilket land du er fra? 

Colombia

Anonymkode: 726c2...84b

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Puny said:

nok en gang, vi diskuterer forløsningsmetode, ikke alle mulig andre operasjoner. 

Det innebærer også at man må diskutere hvem som skal stå for risikovurderingen. Synes du det er riktig at det er mor, eller den som har fagkompetanse som skal vurdere hvilken risiko man skal utsette seg og det ufødte barnet for?

Medbestemmelsesrett er ikke det samme som at man skal få velge fritt. Invasiv kirurgi er og blir en risiko uansett hvordan du snur og vender på det, og der det ikke er grunn til å utsette en pasient for en slik risiko, kan man heller ikke forsvare å gjøre det. Hva pasienten selv ønsker er ikke en del av det endelige valget.

Hvorfor snakker du mot et globalt fagfelt? Hvilken kompetanse er det egentlig du legger til grunn for ditt syn?

Anonymkode: 2f797...a0f

[Puny]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det innebærer også at man må diskutere hvem som skal stå for risikovurderingen. Synes du det er riktig at det er mor, eller den som har fagkompetanse som skal vurdere hvilken risiko man skal utsette seg og det ufødte barnet for?

Medbestemmelsesrett er ikke det samme som at man skal få velge fritt. Invasiv kirurgi er og blir en risiko uansett hvordan du snur og vender på det, og der det ikke er grunn til å utsette en pasient for en slik risiko, kan man heller ikke forsvare å gjøre det. Hva pasienten selv ønsker er ikke en del av det endelige valget.

Hvorfor snakker du mot et globalt fagfelt? Hvilken kompetanse er det egentlig du legger til grunn for ditt syn?

Anonymkode: 2f797...a0f

En kombinasjon.

Nettopp derfor er informasjon så viktig. I dag får man kun info om farene ved ks, farene ved vanlig fødsel forbigås i stillhet. 

Det syntes jeg absolutt det burde være.

Jeg vektlegger kvinnens rett til å bestemme over egen kropp høyere enn det for eksempel who gjør, jeg har da full rett til å være uenig med dem selv om jeg bare er en skarve enkeltperson ut noe som helst bakgrunn i helsevesenet, jeg har rett til å yttre min personlige mening. 

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Puny said:

En kombinasjon.

Nettopp derfor er informasjon så viktig. I dag får man kun info om farene ved ks, farene ved vanlig fødsel forbigås i stillhet. 

Det syntes jeg absolutt det burde være.

Jeg vektlegger kvinnens rett til å bestemme over egen kropp høyere enn det for eksempel who gjør, jeg har da full rett til å være uenig med dem selv om jeg bare er en skarve enkeltperson ut noe som helst bakgrunn i helsevesenet, jeg har rett til å yttre min personlige mening. 

Så du mener altså at det endelige valget skal ligge hos mor selv om dette skulle medføre utilbørlig risiko for både mor og som mor ikke kan forventes å forstå omfanget av?

Du er selvfølgelig meningsberettiget - det er ingen som er uenig i det, men da må du også tåle å høre at det finnes faglige forankringer som bør og skal overstyre det du faktisk her fremsetter.

Anonymkode: 2f797...a0f

[Puny]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener altså at det endelige valget skal ligge hos mor selv om dette skulle medføre utilbørlig risiko for både mor og som mor ikke kan forventes å forstå omfanget av?

Du er selvfølgelig meningsberettiget - det er ingen som er uenig i det, men da må du også tåle å høre at det finnes faglige forankringer som bør og skal overstyre det du faktisk her fremsetter.

Anonymkode: 2f797...a0f

Jeg mener det er to eksperter som møtes i et slikt tilfelle, EN medisinsk ekspert og EN som er ekspert på å bo i den kroppen det gjelder. Man bør respektere begges ekspertise. Mor bør gis tilstrekkelig informasjon slik at hun forstår omfanget av begge forløsningsmetoder. 

‘ Bør og skal’ jeg må jo få lov til å argumenterte for hvorfor det IKKE  ‘bør og skal’ være sånn, jeg trenger ikke sette meg ned å skseptere heller. Jeg mener dette er en viktig debatt å ta, og motsatsen til det  overveldende ‘alle skal på død og liv føde vaginalt, uavhengig av pasientens eget ønske’ bør også bli hørt. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Puny skrev:

nok en gang, vi diskuterer forløsningsmetode, ikke alle mulig andre operasjoner. 

Men keisersnitt er en operasjon, det kommer du ikke unna. Man får ikke bestemme fritt om man skal ta en annen type operasjon heller. Ikke engang i det private. 

Ift til det noen skrev om at man ikke blir informert om farene ved vaginal fødsel, mens man blir det om farene ved keisersnitt. Det er fordi vaginal fødsel er «default», om jeg kan si det slik. Det er i utgangspunktet alltid førstevalget. Det er forbundet med minst risiko for både mor og barn. Derfor er det ikke hensiktsmessig å gå i detaljer om hvert eneste krisescenario som kan oppstå. Hvis en kvinne ønsker keisersnitt uten medisinsk grunn, derimot, da er det høyst relevant å informere - grundig - om den økte risikoen for både mor og barn. Det er høyst nødvendig slik at hun vet hva det faktisk er hun ber om. Men hvis man er i en situasjon der man av ulike grunner må eller bør ta keisersnitt, for å redde liv eller helse til mor og/eller barn - enten det er akutt eller planlagt - da er det mindre eller ikke noe snakk om farene ved keisersnitt. Da har legen allerede foretatt en medisinsk vurdering og funnet ut at fordelene ved keisersnitt veier opp for ulempene. Som et eksempel: da jeg måtte ta hastekeisersnitt på et sent tidspunkt i fødselen med stresset barn, sto ikke gynekologen der og begynte å fortelle om økt risiko for astma, at han skulle skjære i blæra mi, eller infeksjon. For faren for hjerneskade og død, som var høyst reell og aktuell, gjorde at astma, blæreskade og infeksjon ikke var noe man trengte å hensyn til. Men vet et keisersnitt på mors ønske er saken en helt annen. 

Anonymkode: 9b8bb...349

[AnonymBruker]

1 hour ago, Puny said:

Jeg mener det er to eksperter som møtes i et slikt tilfelle, EN medisinsk ekspert og EN som er ekspert på å bo i den kroppen det gjelder. Man bør respektere begges ekspertise. Mor bør gis tilstrekkelig informasjon slik at hun forstår omfanget av begge forløsningsmetoder. 

‘ Bør og skal’ jeg må jo få lov til å argumenterte for hvorfor det IKKE  ‘bør og skal’ være sånn, jeg trenger ikke sette meg ned å skseptere heller. Jeg mener dette er en viktig debatt å ta, og motsatsen til det  overveldende ‘alle skal på død og liv føde vaginalt, uavhengig av pasientens eget ønske’ bør også bli hørt. 

Det er ikke noen ekspertise i å være gravid. At du har et barn i magen din gjør deg ikke noe bedre i stand til å vurdere risikoen ved kirurgiske inngrep. Vaginal fødsel er den optimale nedkomstmetoden, og vil i majoriteten av tilfellene ikke medføre noen risiko hverken for mor eller barn. Der man har et risikosvangerskap blir vurderingen en annen.

Du får ikke automatisk noen medisinsk kompetanse av å være gravid. Den fulle risikovurderingen er for kompleks til å gjøres av en pasient som ikke selv har studert medisin. Å utsette seg for unødvendige kirurgiske inngrep er ikke en rett man skal ha. 

Dette er egentlig ikke noe å diskutere en gang. Du kommer jo heller ikke med noen bedre argumenter enn at du VIL. Det er ikke noe argument for at man skal utsette både deg og ditt barn for unødvendig risiko på både kort og lang sikt.

Anonymkode: 2f797...a0f

[Mnjah]

4 timer siden, Puny skrev:

En kombinasjon.

Nettopp derfor er informasjon så viktig. I dag får man kun info om farene ved ks, farene ved vanlig fødsel forbigås i stillhet. 

Det syntes jeg absolutt det burde være.

Jeg vektlegger kvinnens rett til å bestemme over egen kropp høyere enn det for eksempel who gjør, jeg har da full rett til å være uenig med dem selv om jeg bare er en skarve enkeltperson ut noe som helst bakgrunn i helsevesenet, jeg har rett til å yttre min personlige mening. 

Cesarean sections are rising in developing countries [8,9], and this is particularly worrisome in Colombia, which is ranked the third highest country in performing cesarean sections in Latin America [10], and in which diseases related to pregnancy and delivery are the main nonviolent cause of death among women of reproductive age [11]. All this might be indicating that differences in quality on birth attendance are an important concern in Colombia

[AnonymBruker]

8 timer siden, Mnjah skrev:

Cesarean sections are rising in developing countries [8,9], and this is particularly worrisome in Colombia, which is ranked the third highest country in performing cesarean sections in Latin America [10], and in which diseases related to pregnancy and delivery are the main nonviolent cause of death among women of reproductive age [11]. All this might be indicating that differences in quality on birth attendance are an important concern in Colombia

Enig. Det viser svært liten forståelse for problemstillingen å trekke fram Colombia som et positivt eksempel.

Anonymkode: 9b8bb...349

[Puny]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke noen ekspertise i å være gravid. At du har et barn i magen din gjør deg ikke noe bedre i stand til å vurdere risikoen ved kirurgiske inngrep. Vaginal fødsel er den optimale nedkomstmetoden, og vil i majoriteten av tilfellene ikke medføre noen risiko hverken for mor eller barn. Der man har et risikosvangerskap blir vurderingen en annen.

Du får ikke automatisk noen medisinsk kompetanse av å være gravid. Den fulle risikovurderingen er for kompleks til å gjøres av en pasient som ikke selv har studert medisin. Å utsette seg for unødvendige kirurgiske inngrep er ikke en rett man skal ha. 

Dette er egentlig ikke noe å diskutere en gang. Du kommer jo heller ikke med noen bedre argumenter enn at du VIL. Det er ikke noe argument for at man skal utsette både deg og ditt barn for unødvendig risiko på både kort og lang sikt.

Anonymkode: 2f797...a0f

Nei det gir deg ingen ekspertise å være gravid, derimot gir det deg en ekspertise å ha levd i kroppen din i x antall år. Ingen vet bedre enn akkurat deg hvordan du tåler smerte, reagerer på situasjoner etc. Ingen er mer ekspert på deg enn akkurat deg. Legen er kunn en medisinsk ekspert, og det er jo selvsagt viktig, men ikke det ENESTE som teller. 

Jeg ‘vil’ ikke noe som helst, jeg MENER. Dette er mn MENING. Det er for ente gang heller ikke snakk om ‘meg og mitt barn.’ Jeg har født vaginalt og ville valgt å gjøre det igjen, det som frustrerer meg er at dette i hvert fall i teorien ikke er et ‘valg’ her i Norge. 

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Puny said:

Nei det gir deg ingen ekspertise å være gravid, derimot gir det deg en ekspertise å ha levd i kroppen din i x antall år. Ingen vet bedre enn akkurat deg hvordan du tåler smerte, reagerer på situasjoner etc. Ingen er mer ekspert på deg enn akkurat deg. Legen er kunn en medisinsk ekspert, og det er jo selvsagt viktig, men ikke det ENESTE som teller. 

Jeg ‘vil’ ikke noe som helst, jeg MENER. Dette er mn MENING. Det er for ente gang heller ikke snakk om ‘meg og mitt barn.’ Jeg har født vaginalt og ville valgt å gjøre det igjen, det som frustrerer meg er at dette i hvert fall i teorien ikke er et ‘valg’ her i Norge. 

Det er ingen ekspertise å være til.

Du kan MENE hva du vil, men det betyr ikke at man skal tilrettelegge for uforsvarlig behandling. Selvfølgelig skal man lytte til pasientens behov og erfaringer, men det betyr ikke at man skal la pasienten tvinge gjennom helt unødvendige kirurgiske inngrep som medfører risiki pasienten ikke kan forventes å forstå fullt ut. Men at pasienten har rett til å få frembringe sine ønsker, behov og forventninger har du selvsagt helt rett i. Man imøtekommer dette i den grad det er forsvarlig og praktisk mulig. Det betyr dog ikke at avgjørelsen om forløsningsmetode i siste instans skal tas av noen som ikke har vurderingskompetanse.

Kirurgisk intervensjon skal ikke være et pasientvalg. All kirurgi skal gjøres på bakgrunn av en medisinsk vurdering av autorisert lege. Det er ikke et diskusjonstema. Vi har forsvarlighetsprinsipper å forholde oss til. Skal det gjøres snitt, må man kunne godtgjøre at risiko/skade vil være større om man ike griper inn kirurgisk. Det er det som oftest ikke grunnlag for å konkludere med der pasienten har et normalt svangerskap, normal anatomi og normal fysisk og mental helse.

Anonymkode: 2f797...a0f

[Puny]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen ekspertise å være til.

Du kan MENE hva du vil, men det betyr ikke at man skal tilrettelegge for uforsvarlig behandling. Selvfølgelig skal man lytte til pasientens behov og erfaringer, men det betyr ikke at man skal la pasienten tvinge gjennom helt unødvendige kirurgiske inngrep som medfører risiki pasienten ikke kan forventes å forstå fullt ut. Men at pasienten har rett til å få frembringe sine ønsker, behov og forventninger har du selvsagt helt rett i. Man imøtekommer dette i den grad det er forsvarlig og praktisk mulig. Det betyr dog ikke at avgjørelsen om forløsningsmetode i siste instans skal tas av noen som ikke har vurderingskompetanse.

Kirurgisk intervensjon skal ikke være et pasientvalg. All kirurgi skal gjøres på bakgrunn av en medisinsk vurdering av autorisert lege. Det er ikke et diskusjonstema. Vi har forsvarlighetsprinsipper å forholde oss til. Skal det gjøres snitt, må man kunne godtgjøre at risiko/skade vil være større om man ike griper inn kirurgisk. Det er det som oftest ikke grunnlag for å konkludere med der pasienten har et normalt svangerskap, normal anatomi og normal fysisk og mental helse.

Anonymkode: 2f797...a0f

Da får vi være enig om å være uenig. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Puny said:

Da får vi være enig om å være uenig. 

Retningslinjer - både praktiske og etiske - er som de er. Hverken mor eller barn skal utsettes for unødvendig risiko. jeg minner om grunntesen i den hippokratiske ed:

"Først og fremst, gjør ingen skade...."

Anonymkode: 2f797...a0f

[Puny]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Retningslinjer - både praktiske og etiske - er som de er. Hverken mor eller barn skal utsettes for unødvendig risiko. jeg minner om grunntesen i den hippokratiske ed:

"Først og fremst, gjør ingen skade...."

Anonymkode: 2f797...a0f

Hehe, ja du må gjerne minne om den. Jeg ser det som sagt anderledes. Det er ikke bare det rent fysisk/medisinske som burde vektlegges. 

Men nå har je repetert meg selv om og om igjen så nå tror jeg ikke jeg gidder å si det mer. 

[Mnjah]

3 timer siden, Puny skrev:

Da får vi være enig om å være uenig. 

Jeg etterlyser fremdeles saklig argumentasjon fra deg med hvorfor du mener det du gjør? Det meste du beskriver er en subjektiv holdning som fakta, empiri og statistikk for det meste kan bevise at ikke har hold. 

Flere har etterlyst at du begrunner det samfunnsøkonomiske perspektivet, og jeg er også interessert i å høre dine tanker rundt dette. Finansiering, hvilke grupper dette skal gå på bekostning av, osv.

[Puny]

20 minutter siden, Mnjah skrev:

Jeg etterlyser fremdeles saklig argumentasjon fra deg med hvorfor du mener det du gjør? Det meste du beskriver er en subjektiv holdning som fakta, empiri og statistikk for det meste kan bevise at ikke har hold. 

Flere har etterlyst at du begrunner det samfunnsøkonomiske perspektivet, og jeg er også interessert i å høre dine tanker rundt dette. Finansiering, hvilke grupper dette skal gå på bekostning av, osv.

Ok, dette blir mitt siste innlegg, for dette går jo varer under i ring. Jeg er ikke ‘uenig’ ( i den grad det i det hele tatt er mulig) i forskningen som sier at vaginal fødsel er det som er medisinsk best for mor og barn, server også derfor jeg har født vaginalt og ønsker å gjøre det igjen. 

Jeg vektlegger imidlertid også andre aspekter enn det rent medisinske. Kvinners rett til å bestemme over egen kropp, setter jeg veldig, veldig høyt. 

Jeg er ikke så sikker på at det ville blitt så mye dyrere om man fikk velge selv, jeg tror at de fleste kvinner ( slik som meg selv) ville valgt vaginal fødsel om de fikk velge helt fritt. En liten økning ville det kanskje blitt og det er jeg villig til å betale mer skatt for. 

[AnonymBruker]

6 hours ago, Puny said:

Hehe, ja du må gjerne minne om den. Jeg ser det som sagt anderledes. Det er ikke bare det rent fysisk/medisinske som burde vektlegges. 

Men nå har je repetert meg selv om og om igjen så nå tror jeg ikke jeg gidder å si det mer. 

Hvis ikke det "rent fysisk/medisinske" er ivaretatt trygt og sikkert, er ikke noe annet ivaretatt heller. Jeg tror det er like greit at du ikke gidder å si dette igjen. 

2 hours ago, Puny said:

Ok, dette blir mitt siste innlegg, for dette går jo varer under i ring. Jeg er ikke ‘uenig’ ( i den grad det i det hele tatt er mulig) i forskningen som sier at vaginal fødsel er det som er medisinsk best for mor og barn, server også derfor jeg har født vaginalt og ønsker å gjøre det igjen. 

Jeg vektlegger imidlertid også andre aspekter enn det rent medisinske. Kvinners rett til å bestemme over egen kropp, setter jeg veldig, veldig høyt. 

Jeg er ikke så sikker på at det ville blitt så mye dyrere om man fikk velge selv, jeg tror at de fleste kvinner ( slik som meg selv) ville valgt vaginal fødsel om de fikk velge helt fritt. En liten økning ville det kanskje blitt og det er jeg villig til å betale mer skatt for. 

Du setter altså kvinnens selvbestemmelsesrett høyere enn hennes rett til trygghet og forsvarlig behandling. Da vet vi at du ikke forholder deg til virkeligheten.

Anonymkode: 2f797...a0f

[AnonymBruker]

17 timer siden, Mnjah skrev:

Cesarean sections are rising in developing countries [8,9], and this is particularly worrisome in Colombia, which is ranked the third highest country in performing cesarean sections in Latin America [10], and in which diseases related to pregnancy and delivery are the main nonviolent cause of death among women of reproductive age [11]. All this might be indicating that differences in quality on birth attendance are an important concern in Colombia

Jeg tenker det kanskje har noe å gjøre med latinamerikanske land sin holdning til abort, der voldtatte 11-åringer må stå løpet ut, og vaginal fødsel kaaaanskje ikke er det heldigste alternativet? 

Uansett, jeg fødte - unnskyld, fikk KS - i et europeisk land. "Jeg vil ha KS" "Ok". Hvis ikke vet jeg ikke hva jeg ville ha gjort, helt ærlig. Betalte for det selv. Dette er et land der det er stor forskjell på det private og offentlige helsevesenet, men man kan så vidt jeg vet få KS i det offentlige helsevesenet. KS var noe dyrere enn vaginal fødsel, men en pris jeg var villig til å betale fordi:

- mulig dårlig kommunikasjon pga språk (å føde i Norge ville ikke vært et alternativ)

- redsel for smerter, og jeg blir ikke akkurat særlig samarbeidsvillig når jeg har det vondt

- redsel for å miste kontrollen

- for å være naken, avkledd, på utstilling, bli tatt på

- redsel for å bli ødelagt nedentil, både under og etter fødsel

- jeg er veldig blyg, og dette med å rette opp eventuelle skader etter fødsel hadde for meg vært svært vanskelig, og også fordi jeg alltid måtte ha hatt med mannen som oversetter

Vaginal fødsel framstilles alltid som det beste valget, uansett. Man velger ikke å fokusere på det som kan gå galt, men dersom man har KS kan "alt" gå alt. Jeg synes det bør være mer fokus på skader som kan oppstå under/etter vaginal fødsel og veien videre, men det går ikke, pga det jeg kaller "Schrødingers fødsel" - 'det er en bragd å føde, men alle kvinner kan føde'. Jeg har også lest om kvinner som opplever å ikke bli tatt på alvor i hht skader etter fødsel, at det er noe man må regne med, eller at det ikke er noe å få gjort. Hvis jeg var på PC-en skulle jeg slengt inn noen lenker. 

Strekkmerker og skader under fødselen er på en måte noe man må regne med, og "at det er verdt det" mens man samtidig bruker arret som kommer med KS som en metode for å skremme kvinner bort fra det. "Strekkmerker er æresmerker, barnets tegning til deg ^^" "KS?!! Nei, du får et arr!!!!!!!!!"

Det snakkes også mye om dette med følelsen av å være en "urkvinne" når man føder, men jeg har altså NULL interesse av å kjenne på dette. De som fødte før oss (vel, ekskludér meg, med KS-et) i 8649 før vanlig tidsregning og i 1901 hadde vel valgt både epidural og muligheten for å overleve en operasjon om de hadde kunnet. 

Ah, epidural, ja. Dette er også noe man ikke er garantert, fordi anestesilegen er opptatt med andre pasienter (man er ikke viktig). Mye myter omkring det òg, som at med ryggtatovering kan man ikke få epidural, at man kan bli lam, at fødselen kommer til å ta så mye lengre. Norges jordmor-professor Ellen Blix liker heller ikke epidural, alle må kjenne på dette med å være urkvinne, enten man vil eller ei. Sykt.

Jeg reagerer også på at fødsel ikke blir ansett som farlig. Fordi... Hvis man drar til u-land, ser man at fødsel faktisk er farlig. Hvis fødsel er noe alle kvinnekropper klarer og alltid har klart, hvorfor kan en graviditet være en dødsdom i land uten medisinsk behandling? For jenter under 15, er det russisk rulett

Så, mitt KS. Det hele var over på rundt 40 minutter. Det gikk greit. Etterpå ble ejeg lagt til observasjon, der jeg var i 24 timer. Etter at anestesien forsvant, var det vondt, som en sterk menstruasjon, og vondere ble det når de kom for å klemme på livmor. Jeg kunne ikke snu meg rundt i løpet av natta (sover på siden), og bedre ble det ikke av romkameratens snorking. Dagen etter var det ut med kateteret (au!), så gå til rommet mitt, med eskorte (nei, ikke en sånn som menn kan finne på å bruke). Veldig vondt å gå, særlig høyre side, men å sitte gikk bra. Dagene gikk, og på høyre side var vondt når jeg gikk, det var som et stort brannsår. Ved å sitte var det ikke like vondt, å ligge gjorde at smerten forsvant. Ikke helt optimalt, ettersom det ble anbefalt å gå så mye som mulig. Romkameraten fra observasjon gikk rundt uten smerter. Ei uke etterpå var det selvfølgelig bedre, men det kjentes ut som såret skulle åpnes når jeg gikk. Hadde vel ikke gjort det, men det var noe med den følelsen. 

Romkameraten opplevde altså ingen smerter/ubehag, bortsett fra kløing i såret, mens jeg følte meg så mye mer redusert. Jeg fant trøst i at jeg fikk VELGE, for alt kunne ha gått til helvete med n vaginal fødsel også.

Takk for meg

Anonymkode: 27790...964