Nylig oppstartet vennskap brutt like raskt ned

[AnonymBruker]

Men... Hvis du har det livet du beskriver i siste del av tråden, mange studiekamerater og venninner du er sosial med, mange jern i ilden - hva er så problemet? Det er altså bare jenter du legger an på som avviser deg, ikke andre (siden du sier du har mange venner). I så fall må jo det beste være å spørre vennene dine om hvordan de oppfatter deg i samspill med jenter du møter på fester osv? Da kan de jo observere deg og se om du gjør/sier noe som ikke er så heldig?

Anonymkode: 30fad...3c4

[AnonymBruker]

Den eneste gangen jeg har bedt vennene mine om tjenester på et så privat og intimt nivå som kjærlighet faktisk er, var å be de lese denne tråden, fordi det gjentatte ganger kom misforståelser her og forslag om at jeg og andre måtte lese gjennom fra starten av for å se om jeg hadde skrevet noe feil.

Og jeg nekter at sjekkingen min på byen skal bli forskningsrelatert hvor jeg vil ofre venners gøy for å studere meg som enkeltmenneske og privatperson. Det skjer faktisk ikke. Jeg har såpass respekt for meg selv, og i hvert fall såpass respekt ovenfor de jeg møter og har en tendens til å såre, at jeg ikke vil ''bruke de i forskning''.

Jeg har aldri skrevet noe feil. Jeg har derimot feilformulert meg, noe vi har konkludert med. Jeg har vært for utydelig på hva spørsmålet og utgangspunktet faktisk er. Og jeg har bevisst utelukket ganske mye privat samhandling mellom meg og henne; nettopp for å skåne henne. Hun er kun et eksempel. Jeg kunne halvert historien hennes, og dyttet inn et annet eksempel hvis det hadde vært bedre, men da ville dere sikkert søkt igjen om at jeg ga 100 % i begge eksempler, fremfor 50 % i 2. Og hvis jeg hadde gitt dere 10 eksempler fullt ut, ville kun førsteinnlegget bli 10 sider i seg selv.

UAVHENGIG av hvor detaljert/udetaljert, eksemplifisert/mange på eksemplifisert førsteinnlegget ville vært, så måtte jeg uansett ha utelukket enkelte (mulig; noen har vist seg å faktisk være) sentrale poeng her som endrer alt.

Som sagt så prøvde jeg et tidligere innlegg her hvor jeg skrev kun generelt på et par linjer og ingen eksempler. Resultat: dere ønsket eksempler og et mer detaljert førsteinnlegg. Her får dere et detaljert førsteinnlegg med et helt eksempel; men da ble det også feil. Ikke oppsettet i seg selv, men det at dere misforsto hele tråden.

Tråden handler om spørsmål og utgangspunkt tatt opp på side 4 (hvor mange ganger må virkelig det nevnes?).

Eksemplet er relatert til spørsmålet i relevant grad, fordi spørsmålet er som det er, og eksemplets fortid, drama, depresjon spiller sentralt inn i å kunne besvare spørsmålet.

Selvfølgelig bryr jeg meg om henne (1 av x antall jenter jeg tydeligvis har såret), derfor har jeg skånet ekstremt mye informasjon om henne; det perfekte svaret får jeg fra henne, for hun var i situasjonen. Men siden det er så mye som er fjernet, for å nettopp ikke avsløre henne i noen grad, så blir det fort til at generelle folk svarer. Jeg får ikke engang svar fra folk som har opplevd det samme som henne.

Det som er trist er å f.eks. åpne denne tråden i morgen og både oppleve a) hat og b) at samme uttalelse stilles, så jeg kun ikke har NOE ANNET VALG enn å henvise igjen til der den samme uttalelsen står nevnt på alle foregående sider, og er blitt besvart tilsvarende ganger. Om det er nye brukere som debatterer og ikke VIL lese fra starten av er dessverre ikke mitt problem. Det har heller aldri vært mitt problem om jevne brukere her IKKE VIL lese tilbake. Ironien kaller enormt når en bruker på side 10 blir henvist til akkurat samme uttalelse på side 3 f.eks. da følger man jo ikke mye med; og det går KUN på viljen til å ville trykket og scrolle litt i tråden.

Jeg forstår at dere har deres erfaringer, holdninger og livssyn. Fantastisk! Vi er alle forskjellig, og det er hva som gjør oss vakre som medmennesker i samfunnet. Ulikheter utfyller hverandre. Bra! Det som derimot blir så trist er at dere tar dette som en politisk debatt, hvor dere a) endrer utgangspunktet, b) endrer spørsmålet, c) endrer fra generell tendens til at tråden og spørsmålet (som dere nå har omformulert til noe dere VIL at det skal være) handler om det som for trådens hensikt KUN er ment som et eksempel på et tilfelle (depresjon, fortid, drama, selvmotsigelser, falskhet osv).

Førsteinnlegget er skrevet. Vi kan bare i ettertid diskutere om det burde vært lengre med flere eksempler, eller kortere med færre eksempler. Det siste er prøvd, og det første er uaktuelt (halvparten hoppet til en konklusjon som ''Intens!'' bare ved å se antall ord...).

Om jenta har lest alt dette så går det helt fint. Jeg velger henne som venn resten av livet fremfor noe som helst svar noen gang i historien. Jenta i eksemplet har en egenverdi for meg som medmenneske, og det er veldig trist at det som skjedde ble utfallet. Jeg er aldri sint, jeg prøver bare å forstå henne som enkeltmenneske og privatperson. Hvis hun noen gang leser innlegget og begynner å LURE PÅ om dette handler om henne, det er DA jeg har gjort en tabbe. Det SKAL være gjenkjenbart, for som sagt; selv om hun løy om åpenheten og ærligheten hun verdsetter, så viser jeg at jeg holder ord gjennom handlinger. Jeg har ingenting å skjule, og hvis dere hadde visst hvert ord vi pratet om, så ville dere hyllet meg for å ha vært så subtil på å formidle problemene hennes, for her kunne jeg vært mye hardere og direkte.

Jeg vet ikke hvordan tråden greide å bli som den ble, og det er veldig trist. Det er et veldig detaljert førsteinnlegg med et eksempel. Det er et utgangspunkt og et spørsmål, og det sier seg selv at folk med en depressiv fortid reagerer irrasjonelt, noe hun selv har innrømmet (her var det kanskje enda en opplysning som ikke var så sensitiv jeg burde ha tatt med), og at det da er ønskelig med svar fra folk som har vært i hennes sko.

At dere allerede på første side greier å endre problemstilling, spørsmål og hva tråden egentlig handler om, til at jeg må prøve å vri tråden tilbake til det opprinnelige formålet, noe jeg enda ikke har greid på 11 sider er veldig trist.

Som sagt: Jeg er veldig åpen og utrolig genuint interessert i å lage en 100x100-matrise sammen med dere om forskjellige scenarier der kun et stikkord her og der har endret fra positivt til negativt utgangspunkt. Men jeg ber dere så ekstremt nå: Det kan vi faktisk gjøre, så mye dere vil, og det vil gi et så ekstremt perspektiv på ting; når jeg først har fått svar på hva tråden faktisk handler om. Vi tar alle andre scenarier senere.

JEG er interessert i det som er trådens spørsmål, utgangspunkt og formål (nevnt på side 4 + side 4 og utover). Det er derfor jeg opprettet tråden. Hvis dere er interessert i alt annet, så kan dere vel opprette en egen tråd (fiktiv for deres del sådan) med deres utgangspunkt og spørsmål, og ta den diskusjonen der? Det er mange muligheter for å få tilfredstilt alles behov her.

Fakta: Vi vet at hva man gjør har en årsak. Vi vet også at andre faktorer for hvorfor man gjør som man gjør blir påvirket av ''ting''. Det denne tråden egentlig handler om er å prøve å forstå et menneske jeg er utrolig lei meg for å ha såret uten å vite hvorfor. Jeg har prøvd ALT (utenom å skrive her), for å få svar; ink. det å prøve å legge henne til igjen. Jeg er aldri desperat eller hva dere nå vil kalle det, for å vise at jeg bryr meg om et menneske. Jeg bryr meg genuint om et menneske fordi hun turte å vise en sårbar side av seg tidlig til meg. Vi misforsto hverandres intensjon og hvordan VI (ikke nødvendigvis dere) fungerer med å putte venner og dater i forskjellige båser.

Jeg elsker mennesker og sosial samhandling. Det ''sosiale spillet'' er noe jeg er utrolig interessert i å forstå. Ikke for å lure noen, men for å forstå hvorfor de gjør som de gjør, slik at jeg kan bli den beste versjonen jeg kan bli av meg selv :-)

Anonymkode: 97775...46a

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Og jeg nekter at sjekkingen min på byen skal bli forskningsrelatert hvor jeg vil ofre venners gøy for å studere meg som enkeltmenneske og privatperson. Det skjer faktisk ikke. Jeg har såpass respekt for meg selv, og i hvert fall såpass respekt ovenfor de jeg møter og har en tendens til å såre, at jeg ikke vil ''bruke de i forskning''.

 

Det krever ikke "forskning". Du sier til en av dine gode venner som ofte ser deg i sosiale settinger " Du Ole, jeg lurer på om du kan svare meg ærlig på en ting? Hvordan synes du jeg snakker med fremmede damer, gjør jeg noe feil liksom? For jeg får ikke napp på dating, så jeg lurer på om jeg virker for nervøs eller for "på" eller hva det er." Ole trenger nok ikke ofre tre lørdager med penn og blokk og forskning for å svare på dette 

Jeg kan f eks si ut fra denne tråden at du virker veldig rigid og regelstyrt, denne kommentaren om forskning understreker bare det. Du tenker forskning der andre vil tenke en vanlig samtale.

Du er også ekstremt opptatt av å styre tråden til å handle om NØYAKTIG det du har bestemt at den skal handle om. Bare jenter med en fortid med drama og depresjoner skal svare. Du setter dem i en bås og mener at kun de kan svare riktig på problemstillingen fordi de har samme fortid som jenta du traff. Du ser da helt vekk fra andre variabler, samt at kloke og erfarne mennesker uten disse erfaringene kan gi et vel så bra svar som ureflekterte jenter i "riktig" kategori.

Videre tror du tilsynelatende at alle mennesker unntatt depressive dramajenter følger sine prinsipper til enhver tid. De fleste vet at det ikke er sant. Vi har alle idealer for hva som er rikti oppførsel, men det er IKKE alltid vi følger det. En annen ting er at folk som selv er såret, godt kan være de som sårer mest selv. Ganske enkel psykologi, men du ser ut til å se på mennesker som logiske maskiner og blir veldig forbauset når de ikke gjør som de har sagt.

Et annet tegn på rigiditeten din er at du båssetter alle som har svart her og tillegger oss alle samme egenskaper, meninger og ønsker. "Dere" er sånn og sånn...

Jeg synes ikke du har fått noe har her inne, men du er en sjelden fugl - tror aldri jeg har opplevd slik rigiditet av noen bruker her inne før. De fleste innspillene forsøker å hjelpe deg, men jeg tror ikke du har mulighet for å forstå dette nå. Evnen har du nok, men du trenger kanskje hjelp til å finne den.

 

Anonymkode: 30fad...3c4

[AnonymBruker]

...synes ikke du har fått noe HAT ...skulle det stå.

Anonymkode: 30fad...3c4

[Perle]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det krever ikke "forskning". Du sier til en av dine gode venner som ofte ser deg i sosiale settinger " Du Ole, jeg lurer på om du kan svare meg ærlig på en ting? Hvordan synes du jeg snakker med fremmede damer, gjør jeg noe feil liksom? For jeg får ikke napp på dating, så jeg lurer på om jeg virker for nervøs eller for "på" eller hva det er." Ole trenger nok ikke ofre tre lørdager med penn og blokk og forskning for å svare på dette 

Jeg kan f eks si ut fra denne tråden at du virker veldig rigid og regelstyrt, denne kommentaren om forskning understreker bare det. Du tenker forskning der andre vil tenke en vanlig samtale.

Du er også ekstremt opptatt av å styre tråden til å handle om NØYAKTIG det du har bestemt at den skal handle om. Bare jenter med en fortid med drama og depresjoner skal svare. Du setter dem i en bås og mener at kun de kan svare riktig på problemstillingen fordi de har samme fortid som jenta du traff. Du ser da helt vekk fra andre variabler, samt at kloke og erfarne mennesker uten disse erfaringene kan gi et vel så bra svar som ureflekterte jenter i "riktig" kategori.

Videre tror du tilsynelatende at alle mennesker unntatt depressive dramajenter følger sine prinsipper til enhver tid. De fleste vet at det ikke er sant. Vi har alle idealer for hva som er rikti oppførsel, men det er IKKE alltid vi følger det. En annen ting er at folk som selv er såret, godt kan være de som sårer mest selv. Ganske enkel psykologi, men du ser ut til å se på mennesker som logiske maskiner og blir veldig forbauset når de ikke gjør som de har sagt.

Et annet tegn på rigiditeten din er at du båssetter alle som har svart her og tillegger oss alle samme egenskaper, meninger og ønsker. "Dere" er sånn og sånn...

Jeg synes ikke du har fått noe har her inne, men du er en sjelden fugl - tror aldri jeg har opplevd slik rigiditet av noen bruker her inne før. De fleste innspillene forsøker å hjelpe deg, men jeg tror ikke du har mulighet for å forstå dette nå. Evnen har du nok, men du trenger kanskje hjelp til å finne den.

 

Anonymkode: 30fad...3c4

Utrolig bra innlegg! Du skrev alt jeg hadde lyst til å skrive, men bare mye bedre. 

TS: Ta til deg dette! Her har du en veldig god analyse og oppsummering.

[Stein-saks-papir]

Jeg tror heller ikke du skal være så bekymret for at du har såret hverken denne jenta, eller alle de andre jentene som har blokket deg. Man blir ikke såret av noen man knapt kjenner. Redd kan man derimot bli. Vær mer bekymret for det.

[AnonymBruker]

På 9.11.2017 den 14.00, AnonymBruker skrev:

Det at folk mener JEG bør til psykolog er et sterkt personangrep som jeg må vurdere om jeg skal rapportere eller ikke, 

Anonymkode: 97775...46a

Hver gang noen har foreslått psykolog, har du henvist til side 4. Dette er hva du skrev på side 4.

Forstår du hva en psykolog er og gjør? Hvordan kan det være personangrep å si at du kan ha nytte av å gå til en psykolog? De fleste kan ha godt av det en gang i livet, og det er jo bare noen å snakke med som kan veilede deg. Det finnes også mange terapeuter som kan hjelpe som ikke er psykologer, f eks gestaltterapeuter, coacher osv som kan være sparringpartnere når du vil bli "den beste versjonen av deg selv". 

Anonymkode: 30fad...3c4

[AnonymBruker]

 

På 14.11.2017 den 7.25, AnonymBruker skrev:

Du er også ekstremt opptatt av å styre tråden til å handle om NØYAKTIG det du har bestemt at den skal handle om. Bare jenter med en fortid med drama og depresjoner skal svare. Du setter dem i en bås og mener at kun de kan svare riktig på problemstillingen fordi de har samme fortid som jenta du traff. Du ser da helt vekk fra andre variabler, samt at kloke og erfarne mennesker uten disse erfaringene kan gi et vel så bra svar som ureflekterte jenter i "riktig" kategori.

Videre tror du tilsynelatende at alle mennesker unntatt depressive dramajenter følger sine prinsipper til enhver tid. De fleste vet at det ikke er sant. Vi har alle idealer for hva som er rikti oppførsel, men det er IKKE alltid vi følger det. En annen ting er at folk som selv er såret, godt kan være de som sårer mest selv. Ganske enkel psykologi, men du ser ut til å se på mennesker som logiske maskiner og blir veldig forbauset når de ikke gjør som de har sagt.

Anonymkode: 30fad...3c4

1. Det er faktisk ganske sentralt at de som har samme bakgrunn svarer. Om dere FORSTÅR hvorfor er en annen diskusjon, og om dere AKSEPTERER at spørsmålet og utgangspunktet er hva det er, er ikke en diskusjon verdig engang.

Hvis JEG ønsker svar fra folk som opplevd mye av det samme som henne, så er jo det en høflig invitasjon til at dere ikke TRENGER å bruke deres dyrebare tid på svare, også får jeg heller få 0 svar i tråden i stedet. 0 svar 100 % riktig er like dårlig/bra som flere hundre svar fra folk som synser, føler, og tenker rundt et tema de ikke selv har opplevd.

Jeg tror nemlig på mennesker i den grad at det de har opplevd før i livet sitt, har en påvirkning på hvordan det står til nå. Hvis de har depresjoner, drama, og en fortid som tilsier at de trenger psykolog-timer, så tror jeg faktisk at det er noe ved de som gjør at de handler som de handler, og at de ikke ville handlet slik hvis de var rasjonelle. Vi kan helt sikkert diskutere forskjellige filosofers syn på ''hvordan mennesker kan greie å være så forskjellig basert på oppvekst, miljø, osv. osv.'', men det er faktisk en helt annen diskusjon, som jeg også er helt med på å ta, - ... ... ... senere :-) Jeg er mer bevisst på at; okey, det er noen smarte folk som sier at det faktisk er mulig at mennesker kan slite mer enn andre; mitt spørsmål skulle jeg gjerne avsluttet dette avsnittet med, men jeg henviser like greit til en hel redegjørelse for det, på... gjett: Side 4 :-)

2. Jeg har aldri skrevet at jeg tror på at alle følger 100 % moralen sin til enhver tid. Siter meg der du finner det. Det du KANSKJE finner er at jeg selv skrev at jeg var ærlig og åpen 100 %, og dermed viste det gjennom handling fremfor ord som brytes?

Det interessante er mer at de som er følsomme, er de som sårer mest. Men eier de ikke selv en kvart følelse for sine medmennesker i samfunnet? Forstår de ikke at de handler mot egen moral, samfunnets moral, og at det de gjør er regelrett galt? Eller går det mer på en diskusjon om å tørre å ta et oppgjør med den andre, mens man derimot velger den pysete veien ut; ergo: at det går mer på vilje enn evne til å ha selvinnsikt? DET er et interessant tema :-)

Denne ''ganske enkle psykologien'' er nettopp den som jeg er interessert i å lære mer om, basert på andres erfaring som har samme problemer som henne. Derfor den sentrale avgrensningen i at man BØR ha vært i litt samme situasjon.

På 14.11.2017 den 8.53, Stein-saks-papir skrev:

Jeg tror heller ikke du skal være så bekymret for at du har såret hverken denne jenta, eller alle de andre jentene som har blokket deg. Man blir ikke såret av noen man knapt kjenner. Redd kan man derimot bli. Vær mer bekymret for det.

Det er ikke sagt at alle tilfellene kun endte med to treff. Noen var langsiktige vennskap som ble brutt. Jeg beklager så enormt for å ikke ha redegjort dette tidligere. Altså alle eksempler, og at trådens spørsmål på side 4 er det sentrale. Jeg trodde at ETT eksempel fra sist huskede hendelse skulle hjelpe; men jeg beklager så enormt igjen for at jeg tok feil av det.

Igjen; man måler ikke kjemi i tid som dere sier selv, og man kan fint bli såret av alt fra noe kortvarig til noe langsiktig. Hva man føler har veldig lite med kort/lenge man har kjent hverandre. Jeg kan betrygge deg med at det er ingenting å være redd for.

Utenom det så må jeg helt ærlig si..: Kan du vennligst slutte å svare i tråden? Du kommer bare med dritt, og for å være ganske spesifikk... jeg kan ikke tvinge deg til å ikke delta her, men jeg kan fint ignorere svarene dine senere (regelrett overse de og gå videre til neste innlegg). Vanligvis skal kritikk være en kilde til læring, men hvis det ikke engang er til den funksjonen, så må jeg dessverre bare si at du enten må akseptere at spørsmålet er som det er, utgangspunktet er som det er, situasjonen er som den er, og at jenta er kun ETT eksempel for å belyse... gjett: side 4. Jeg tror vi kommer ganske langt hvis vi bare aksepterer noen ganger, også får vi heller diskutere alle andre muligheter i verden senere.

På 14.11.2017 den 8.55, AnonymBruker skrev:

Hver gang noen har foreslått psykolog, har du henvist til side 4. Dette er hva du skrev på side 4.

Forstår du hva en psykolog er og gjør? Hvordan kan det være personangrep å si at du kan ha nytte av å gå til en psykolog? De fleste kan ha godt av det en gang i livet, og det er jo bare noen å snakke med som kan veilede deg. Det finnes også mange terapeuter som kan hjelpe som ikke er psykologer, f eks gestaltterapeuter, coacher osv som kan være sparringpartnere når du vil bli "den beste versjonen av deg selv". 

Anonymkode: 30fad...3c4

Jeg forstår hva en psykolog gjør. Utenom at ingen psykologer vil ta i mot pengene mine fordi jeg ikke trenger de og de har stolthet i yrket sitt til å hjelpe de som faktisk sliter med ting, så er faktisk fakta at jenta i eksemplet går til psykolog pga. x, y og z-grunner. Jeg har ikke x, y, og z-grunner til å dra til en psykolog. Jeg har aldri hatt en fortid som tilsier at jeg i nåtiden trenger psykolog. Jeg har ingen depresjoner og ingen diagnoser. Jeg henviser egentlig til psykolog-påstanden deres på samtlige sider her, men igjen; det er noe helt annet om dere vil godta svaret mitt. Hvis det er deres evne til å FORSTÅ svaret kan jeg selvfølgelig prøve å formulere meg annerledes.

Men når dere gjentar andres spørsmål som er nevnt flere ganger på flere sider tidligere, og besvart tilsvarende ganger selv, så tror jeg det går mer på at dere ikke aksepterer spørsmålet, utgangspunktet, svaret, og formålet med tråden; og når det kommer til DET punktet, så er det virkelig ikke mitt problem lenger. Det er en stor forskjell på å ikke forstå, og å ikke ville forstå :-)

Anonymkode: 97775...46a

Endret 20. november 2017 av Mynona

[AnonymBruker]

Jeg har heller ikke depresjon eller diagnoser, men har likevel hatt stor nytte av å snakke med terapeuter (var for lang venteliste på psykolog). Helt normalt

Din rare oppfatning av og angst for psykologer virker litt som homofobi...

Anonymkode: 30fad...3c4

[Caelyn]

Jeg har faktisk lest hele tråden (puh!), og litt av inntrykket jeg sitter igjen med, og som kanskje kan forklare litt av hva som oppfattes som "intenst", er språkbruken. Både pga at du bruker mange ord på å beskrive noe, og det blir så veldig... For å bruke et av dine egne ord EKSTREMT. 

Jeg opplever den overdrevne bruken av ord som "ekstremt", "enormt", "beklager så ufattelig mye/ekstremt/enormt", "utrolig", "fantastisk", pluss diverse ord skrevet med store bokstaver, gjør at innleggene dine føles som intense, slitsomme.
Jeg oppfatter kommunikasjonen din som litt påtrengende. Alle gjentakelsene (gjerne med referanse til sidetall), den "pompøse" skrivestilen med veldig mange smiletegn, pluss det jeg nevnte over, gjør at jeg opplever deg som passiv aggressiv.

Jeg forstår at det er irriterende og at du synes det er unødvendig at folk kverner om det samme som du tidligere har svart på, men du trenger vel ikke nødvendigvis å svare hver eneste post med akkurat det samme, henvisning til sidetall, og mye styr rundt det? Hva med å prøve å overse det? Bare svare på det du anser som relevant? Ja, kanskje noen da begynner å klage over at du ikke har svart på dette, men det er faktisk ikke ditt ansvar heller.

[Caelyn]

Sånn over til den faktiske problemstillingen din. Jeg sliter psykisk, har gjort det i mange år, gått til diverse psykologer, medisiner osv osv. Jeg blir nesten litt provosert over hvordan du fremstiller jenta/fenomenet du snakker om. Typ, sånne som meg, at vi er noe slags "ofre" og irrasjonelle.

Jeg kan si deg at selv om jeg har vært langt nede, så har jeg stort sett vært fullstendig bevisst og rasjonell i forhold til omverdenen, kommunikasjon og andre mennesker. Jeg kunne nok også dessverre ha gjort noe lignende dette fenomenet i mine yngre dager, da jeg var sykere. Av mange grunner egentlig.

F.eks kunne jeg ønske å være sosial og møter nye mennesker, men så fikk jeg kalde føtter, ble overveldet, orket ikke å ha kontakt mer. Hvis da ikke personen hadde tatt hintene mine, så hadde nok også jeg valgt å blokkere, ikke nødvendigvis fordi personen gjorde noe galt, men fordi det ikke føltes rett for MEG. Om jeg da hadde blitt presentert med dine ytringer om å skulle få svar, så du kunne bli "den beste utgaven av deg selv", så hadde jeg kanskje ikke engang greid å svare noe helt spesifikt. Pluss også at å svare på slike spørsmål gjerne ikke slutter der, det kommer flere spørsmål, kverulering på det som blir sagt fordi personen ikke opplever ting på samme måte, og det orker jeg bare ikke. 

Et helt konkret eksempel har jeg fra da jeg kom i kontakt med en mann på nettet. Han virket kjempehyggelig og vi skrev masse fram og tilbake, delte en god del personlig, jeg følte han kanskje var litt vel åpen om en del ting. Sånn etter hvert kom det snikende en del ting som begynte å bli ubehagelig for meg. I bunn og grunn kanskje små og "ubetydelige" detaljer, men det er ikke relevant for hvordan jeg FØLTE det. Det ble for alvorlig, for intenst, for fort. Han stilte seg også helt uforstående til hvorfor jeg valgte å avslutte korrespondansen. Jeg ga han dog litt tilbakemeldinger, som han heller ikke kunne forstå.

Nå sier jeg ikke at dette er samme fenomenet du snakker om, men det handler om valg og følelser i en slik setting.
Dette ble langt, men håper du i det minste kan få et lite innblikk i hvordan "en som meg" kan tenke og agere.

[AnonymBruker]

1 hour ago, Caelyn said:

Sånn over til den faktiske problemstillingen din. Jeg sliter psykisk, har gjort det i mange år, gått til diverse psykologer, medisiner osv osv. Jeg blir nesten litt provosert over hvordan du fremstiller jenta/fenomenet du snakker om. Typ, sånne som meg, at vi er noe slags "ofre" og irrasjonelle.

Jeg kan si deg at selv om jeg har vært langt nede, så har jeg stort sett vært fullstendig bevisst og rasjonell i forhold til omverdenen, kommunikasjon og andre mennesker. Jeg kunne nok også dessverre ha gjort noe lignende dette fenomenet i mine yngre dager, da jeg var sykere. Av mange grunner egentlig.

F.eks kunne jeg ønske å være sosial og møter nye mennesker, men så fikk jeg kalde føtter, ble overveldet, orket ikke å ha kontakt mer. Hvis da ikke personen hadde tatt hintene mine, så hadde nok også jeg valgt å blokkere, ikke nødvendigvis fordi personen gjorde noe galt, men fordi det ikke føltes rett for MEG. Om jeg da hadde blitt presentert med dine ytringer om å skulle få svar, så du kunne bli "den beste utgaven av deg selv", så hadde jeg kanskje ikke engang greid å svare noe helt spesifikt. Pluss også at å svare på slike spørsmål gjerne ikke slutter der, det kommer flere spørsmål, kverulering på det som blir sagt fordi personen ikke opplever ting på samme måte, og det orker jeg bare ikke. 

Et helt konkret eksempel har jeg fra da jeg kom i kontakt med en mann på nettet. Han virket kjempehyggelig og vi skrev masse fram og tilbake, delte en god del personlig, jeg følte han kanskje var litt vel åpen om en del ting. Sånn etter hvert kom det snikende en del ting som begynte å bli ubehagelig for meg. I bunn og grunn kanskje små og "ubetydelige" detaljer, men det er ikke relevant for hvordan jeg FØLTE det. Det ble for alvorlig, for intenst, for fort. Han stilte seg også helt uforstående til hvorfor jeg valgte å avslutte korrespondansen. Jeg ga han dog litt tilbakemeldinger, som han heller ikke kunne forstå.

Nå sier jeg ikke at dette er samme fenomenet du snakker om, men det handler om valg og følelser i en slik setting.
Dette ble langt, men håper du i det minste kan få et lite innblikk i hvordan "en som meg" kan tenke og agere.

To gode svar fra deg. Jeg har også svart i denne tråden og har slitt med angst og depresjoner, men burde jeg blottlagt meg for ts når han virker som en som ser ned på folk som sliter psykisk eller har slitt? Nei, det ville jeg ikke. Ts vet ikke hvor mange av oss som har svart som har vært i cirka samme situasjon som ts.

At kvinner lettere avviser en mann enn motsatt, har noe med å gjøre at vi er fysisk svakere også. Ser for meg ts som fikk en stalker som hadde en stor muskelmasse, kunne kampsport, var over 1,80 høy. Ville han mast etter et svar på hvorfor hun blokkerte han da?

 

Anonymkode: bf97c...03c

[jabx]

På 7.11.2017 den 20.28, AnonymBruker skrev:

Det jeg derimot syns er sårende er at hun plasserte meg i Friendzone etter ett treff (1!)

Er det noe bedre at du plasserte henne i Girlfriendzone etter ett treff da?

[AnonymBruker]

5 hours ago, Caelyn said:

Alle gjentakelsene (gjerne med referanse til sidetall).

Jeg forstår at det er irriterende og at du synes det er unødvendig at folk kverner om det samme som du tidligere har svart på, men du trenger vel ikke nødvendigvis å svare hver eneste post med akkurat det samme, henvisning til sidetall, og mye styr rundt det? Hva med å prøve å overse det? Bare svare på det du anser som relevant? Ja, kanskje noen da begynner å klage over at du ikke har svart på dette, men det er faktisk ikke ditt ansvar heller.

Jeg henviser til sidetall fordi de ikke vil at jeg skal gjenta meg selv. Jeg gjør kun det de sier.

5 hours ago, Caelyn said:

Jeg kan si deg at selv om jeg har vært langt nede, så har jeg stort sett vært fullstendig bevisst og rasjonell i forhold til omverdenen, kommunikasjon og andre mennesker. Jeg kunne nok også dessverre ha gjort noe lignende dette fenomenet i mine yngre dager, da jeg var sykere. Av mange grunner egentlig.

F.eks kunne jeg ønske å være sosial og møter nye mennesker, men så fikk jeg kalde føtter, ble overveldet, orket ikke å ha kontakt mer. Hvis da ikke personen hadde tatt hintene mine, så hadde nok også jeg valgt å blokkere, ikke nødvendigvis fordi personen gjorde noe galt, men fordi det ikke føltes rett for MEG. Om jeg da hadde blitt presentert med dine ytringer om å skulle få svar, så du kunne bli "den beste utgaven av deg selv", så hadde jeg kanskje ikke engang greid å svare noe helt spesifikt. Pluss også at å svare på slike spørsmål gjerne ikke slutter der, det kommer flere spørsmål, kverulering på det som blir sagt fordi personen ikke opplever ting på samme måte, og det orker jeg bare ikke. 

Et helt konkret eksempel har jeg fra da jeg kom i kontakt med en mann på nettet. Han virket kjempehyggelig og vi skrev masse fram og tilbake, delte en god del personlig, jeg følte han kanskje var litt vel åpen om en del ting. Sånn etter hvert kom det snikende en del ting som begynte å bli ubehagelig for meg. I bunn og grunn kanskje små og "ubetydelige" detaljer, men det er ikke relevant for hvordan jeg FØLTE det. Det ble for alvorlig, for intenst, for fort. Han stilte seg også helt uforstående til hvorfor jeg valgte å avslutte korrespondansen. Jeg ga han dog litt tilbakemeldinger, som han heller ikke kunne forstå.

Nå sier jeg ikke at dette er samme fenomenet du snakker om, men det handler om valg og følelser i en slik setting.
Dette ble langt, men håper du i det minste kan få et lite innblikk i hvordan "en som meg" kan tenke og agere.

1. Litt tvilsom... hva er disse maaange grunnene til at dere fungerer som dere gjør i bakgrunn av å ha vært langt nede og syke?

2. Så sånne som dere ønsket mer kun bekreftelse på at noen ville møte henne, mer enn å faktisk holde ord, og starte et vennskap? Hvorfor går hun ut på datingen og ligger seg til med den første som dukker opp da? Endrer nettstedet man møtes, rammen så ekstremt. Virkelig? Det er jo ganske usunt for henne også å gå inn i et forhold utelukkende kun pga. hun ikke vil være ensom. Da har man litt feil motiv, og man bør heller finne kvalitet andre steder i livet som gjør deg lykkelig.

4 hours ago, AnonymBruker said:

At kvinner lettere avviser en mann enn motsatt, har noe med å gjøre at vi er fysisk svakere også. Ser for meg ts som fikk en stalker som hadde en stor muskelmasse, kunne kampsport, var over 1,80 høy. Ville han mast etter et svar på hvorfor hun blokkerte han da?

Anonymkode: bf97c...03c

Dette er et svar som håner kvinners rolle i en situasjon noe ekstremt. Mer svar fortjener ikke innlegget.

2 hours ago, jabx said:

Er det noe bedre at du plasserte henne i Girlfriendzone etter ett treff da?

Følelser er ikke noe du kan skru av eller på etter eget ønske. Jeg som gutt plasserer ikke jenter i bås, slik de plasserer gutter. Jeg er liberal og åpen. Jeg er nysgjerrig for alt hva en relasjon KAN føre til. Ingen dører er låst hos meg :-) Bedre å prøve å tape, og forbli venn (som gutter faktisk kan godta) vs. å aldri prøve å aldri vite. Men å bli regelrett blokkert for det, det er egentlig helt utrolig, og det er derfor jeg opprettet tråden. Jent(er) (flertall!) blokkerer når jeg prøver meg. Er det slik at de virkelig ikke tror på at gutter kan godta sin nye rolle etter et tap?

Anonymkode: 97775...46a

[Atea]

9 minutes ago, AnonymBruker said:

Jeg henviser til sidetall fordi de ikke vil at jeg skal gjenta meg selv. Jeg gjør kun det de sier.

1. Litt tvilsom... hva er disse maaange grunnene til at dere fungerer som dere gjør i bakgrunn av å ha vært langt nede og syke?

2. Så sånne som dere ønsket mer kun bekreftelse på at noen ville møte henne, mer enn å faktisk holde ord, og starte et vennskap? Hvorfor går hun ut på datingen og ligger seg til med den første som dukker opp da? Endrer nettstedet man møtes, rammen så ekstremt. Virkelig? Det er jo ganske usunt for henne også å gå inn i et forhold utelukkende kun pga. hun ikke vil være ensom. Da har man litt feil motiv, og man bør heller finne kvalitet andre steder i livet som gjør deg lykkelig.

Dette er et svar som håner kvinners rolle i en situasjon noe ekstremt. Mer svar fortjener ikke innlegget.

Følelser er ikke noe du kan skru av eller på etter eget ønske. Jeg som gutt plasserer ikke jenter i bås, slik de plasserer gutter. Jeg er liberal og åpen. Jeg er nysgjerrig for alt hva en relasjon KAN føre til. Ingen dører er låst hos meg :-) Bedre å prøve å tape, og forbli venn (som gutter faktisk kan godta) vs. å aldri prøve å aldri vite. Men å bli regelrett blokkert for det, det er egentlig helt utrolig, og det er derfor jeg opprettet tråden. Jent(er) (flertall!) blokkerer når jeg prøver meg. Er det slik at de virkelig ikke tror på at gutter kan godta sin nye rolle etter et tap?

Anonymkode: 97775...46a

Du viser jo med dette utsagnet og denne lange tråden at du ikke godtar din nye rolle ts.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg som gutt plasserer ikke jenter i bås, slik de plasserer gutter

Og med dette gjorde du akkurat det du påstår at jenter gjør, nemlig å plassere i bås  . Er du preget av høy grad av selvinnsikt? Nei, heller det motsatte.

Anonymkode: 69723...4f0

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår hva en psykolog gjør. Utenom at ingen psykologer vil ta i mot pengene mine fordi jeg ikke trenger de og de har stolthet i yrket sitt til å hjelpe de som faktisk sliter med ting,

Jeg kjenner flere som har gått til psykolog i vanskelige perioder, men selv om disse slet, så ligger du mange hakk foran disse når det kommer til å slite. Med andre ord, jeg tror mange psykologer hadde vært villig til å ta deg inn, du er jo et psykologisk studium i deg selv,du vet det bare ikke selv, siden selvinnsikt absolutt ikke er din sterkeste side.

Anonymkode: 69723...4f0

[Perle]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg henviser til sidetall fordi de ikke vil at jeg skal gjenta meg selv. Jeg gjør kun det de sier.

1. Litt tvilsom... hva er disse maaange grunnene til at dere fungerer som dere gjør i bakgrunn av å ha vært langt nede og syke?

2. Så sånne som dere ønsket mer kun bekreftelse på at noen ville møte henne, mer enn å faktisk holde ord, og starte et vennskap? Hvorfor går hun ut på datingen og ligger seg til med den første som dukker opp da? Endrer nettstedet man møtes, rammen så ekstremt. Virkelig? Det er jo ganske usunt for henne også å gå inn i et forhold utelukkende kun pga. hun ikke vil være ensom. Da har man litt feil motiv, og man bør heller finne kvalitet andre steder i livet som gjør deg lykkelig.

Dette er et svar som håner kvinners rolle i en situasjon noe ekstremt. Mer svar fortjener ikke innlegget.

Følelser er ikke noe du kan skru av eller på etter eget ønske. Jeg som gutt plasserer ikke jenter i bås, slik de plasserer gutter. Jeg er liberal og åpen. Jeg er nysgjerrig for alt hva en relasjon KAN føre til. Ingen dører er låst hos meg :-) Bedre å prøve å tape, og forbli venn (som gutter faktisk kan godta) vs. å aldri prøve å aldri vite. Men å bli regelrett blokkert for det, det er egentlig helt utrolig, og det er derfor jeg opprettet tråden. Jent(er) (flertall!) blokkerer når jeg prøver meg. Er det slik at de virkelig ikke tror på at gutter kan godta sin nye rolle etter et tap?

Anonymkode: 97775...46a

Man blir ikke venn med noen fordi man har «lovet» det. Et vennskap er noe som kan oppstå om det finnes kjemi for det. Og denne kjemien må være Fra GJENSIDIG.

Hun gikk ut med den andre fyren fordi hun likte ham, og hun hadde sex med ham fordi hun var seksuellt tiltrukket og fordi hun hadde lyst. 

 

Så enkelt, så vanskelig...

 

Endret 14. november 2017 av Perle

[Snabeltann]

Hvorfor tror du at du såret jenta? Hva skjedde som får deg til å tenke det? 

[AnonymBruker]

3 hours ago, Atea said:

Du viser jo med dette utsagnet og denne lange tråden at du ikke godtar din nye rolle ts.

Jo? Jeg har vel aldri gjort det mer tydelig enn på de første sidene i tråden at jeg aldri kunne tenke meg å bli sammen med henne når jeg nå vet hvordan hun egentlig er. En venn jeg treffer 1 gang i måneden kan jeg fint takle derimot.

Helt ærlig, 100 % (hvis du greier), hvordan kan du si at jeg ikke godtar min nye rolle? Jeg prøver å FORSTÅ mennesker, f.eks. (KUN ET EKSEMPEL!) førsteinnleggs-jenta, og hvordan depresjoner, drama og fortid spiller inn i at de er selvmotsigende, skyver folk bort de selv ønsket kontakt med, regelrett fra topp til tå er ren falskhet så lenge du ikke var så ''kul'' som de skulle ønsker. Jeg ELSKER mennesker, og jeg ELSKER sosialt samspill. Det er DERFOR jeg studerer atferdsstudier. Hvordan det går på skolen spør dere? Strålende! Hvordan det går med å relatere bachelorrelevant pensum til privatlivet; nja... jeg hadde jo håpet på å bli litt klokere ved å stille spørsmålet her; men her kommer jo ikke engang spørsmålet fram virker det som. Mottakeren har stengt døra for å si det sånn haha :-)

3 hours ago, AnonymBruker said:

Og med dette gjorde du akkurat det du påstår at jenter gjør, nemlig å plassere i bås  . Er du preget av høy grad av selvinnsikt? Nei, heller det motsatte.

Anonymkode: 69723...4f0

Nja... hun selv poengterte tidlig at gutter enten var date, fordi de kom fra riktig ramme (byen, nettdating) eller venn, fordi de kom fra feil ramme (alt annet enn logiske arenaer for lett sex; alt minus byen og nettdating altså).

Det som er det aller mest sentrale noen gang her, er at jeg prøver virkelig å bruke det ene eksemplet jeg har, for å forklare generell tendens over på de andre jentene jeg har mistet. DET var en tabbe. Igjen så forstår jeg ikke helt hva dere ønsket i førsteinnlegget, fordi det faktisk er noe dere ikke har svart på enda. På et par sider tilbake har jeg listet opp et par alternativ på hvordan et førsteinnlegg burde være. Les det opp og stem :-)

1 hour ago, Perle said:

Man blir ikke venn med noen fordi man har «lovet» det. Et vennskap er noe som kan oppstå om det finnes kjemi for det. Og denne kjemien må være Fra GJENSIDIG.

Hun gikk ut med den andre fyren fordi hun likte ham, og hun hadde sex med ham fordi hun var seksuellt tiltrukket og fordi hun hadde lyst. 

 

Så enkelt, så vanskelig...

 

Kjemien var gjensidig. Rammen var dessverre feil (date vs. vennskap + hennes evne til å sette i bås = 100 % garantert tap).

Jeg gjentar faktisk ikke viktigheten at vi faktisk starter på samme utgangspunkt i svarene vårene, for det er gjentatt. Les... samtlige sider ellers for begrunnelse for uttalelsen min :-)

1 hour ago, Snabeltann said:

Hvorfor tror du at du såret jenta? Hva skjedde som får deg til å tenke det? 

Det er svakheten ved å skrive her, når du samtidig vil skjerme en person. Det har noe med det hun sliter med å gjøre, at jeg kanskje ikke tok hensyn til det nok. Jeg trodde virkelig at folk som sliter med det samme, kunne se (hinte seg selv) fram til det ved de opplysningene de faktisk har her.

Av respekt for henne som enkeltmenneske og privatperson kan jeg jo dessverre dele hvert ord vi pratet om, men innerst inne er det fullt forståelig for dere antar jeg :-)

Anonymkode: 97775...46a