Finne tilbake etter brudd

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer an på om den som dumper deg ØNSKER en endring, det er hele poenget med lytte-delen her. Først må trådstarter finne ut om dette er noe eksen ønsker, og det finner hun verken ut ved å ANTA eller SPØRRE, men ved å LYTTE.

Anonymkode: 26fa7...6c0

No shit, sherlock 

Anonymkode: c1b76...7fc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

No shit, sherlock 

Anonymkode: c1b76...7fc

Jeg vet hvem du er og gidder ikke lengre stå og se på at du ødelegger nok en tråd med å terge.

Anonymkode: 26fa7...6c0

[AnonymBruker]

Anonymkode: a5d1c...4ee

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: a5d1c...4ee

Jepp.

Anonymkode: 26fa7...6c0

[AnonymBruker]

Uansett situasjon osv... Så er empati, ydmykhet og omhu noe å gi selv i kjærlighetsorgen.

Anonymkode: 4c250...e8d

[AnonymBruker]

 

Spoiler

Trådstarter, du HAR ALLEREDE fått mange svar vedr denne dama. Og det var noen ganske andre opplysninger du kom med sist. 

HUN ER OVER DEG! 

Det eneste du kan gjøre er å holde deg unna, og håpe på at hun savner deg. Men du er enda kun fokusert på deg og hva du får ut av relasjonen. Det er FEIL FOKUS.

Dette er rett fokus;

https://exgirlfriendrecovery.com/

Spoiler

At hun har gått tom. Du vet godt når.

Spoiler

Har jeg lest noe så har jeg lest noe. Du skrev om samme side da også, bare at du skrev om at hun virket lykkelig, og du var knust. Da er det dårlig gjort å fremstille situasjonen på en annerledes måte bare for å få svar som føles godt for deg. Du bør tenke på HENNE og respektere at hun ikke vil noe mer.

Spoiler

Nettopp! Og da er det bare tåpelig å si du skulle ønske du hadde kjempet hardere. Det ville ikke ha fungert. Det er dette trådstarter også bør innse.

Det finnes altfor mange der ute som tror at "Det er slutt, jeg er sliten av deg, jeg er tom, jeg har ingenting mer å gi!" er en oppfordring til at den andre skal kjempe. 

Og i de tilfellene hvor man faktisk sier noe sånt, uten å mene det, så er det dårlig gjort overfor alle de som faktisk mener det. Nei betyr nei. Slutt betyr slutt. Tom betyr tom.

Anonymkode: 26fa7...6c0

 

Spoiler

Jeg forstår at du nekter å forholde deg til alle som kommer med motforestillinger, og du trenger ikke svare. Men du kan tenke litt på disse to;

1. Mennesker som har problemer med å utføre no contact rule, har ofte det fordi de er redd for at fravær skal få den andre til å glemme de og "legge de på hylla", som du sier. Dette er tankegangen til en som er klamrende, pågående og som ønsker å kontrollere utfallet. I virkeligheten er det fravær av oppmerksomhet som får noen til å savne (man undrer på hvordan den andre har det, man undrer på om man tok feil avgjørelse, om man ikke betydde så mye likevel, man begynner å tvile på bruddet, husker tilbake på gode minner, kobler den andre med positive følelser), mens nærvær og oppmerksomhet føles som en ekstra belastning (man ser at den andre har det vondt, man assosierer den andre med brudd, med dårlig samvittighet, synes synd på den andre, føler seg presset, kobler den andre med negative følelser). 

2. Dersom du virkelig ønsker å forsøke det som er å forsøke, hvorfor er du da ikke villig til å forsøke no contact? Det er uten tvil det aller mest hensiktsmessige. Alternativet, det å presse seg på noen som så tydelig er gått tom, er og blir et egoistisk valg (og det er derfor jeg skrev at du tenker mer på deg selv enn på henne). For all del, du må bare forsøke det du ønsker, bortsett fra å true med ting, og jeg tror og håper eksen din er i stand til å sette gode nok grenser for seg selv dersom du presser for hardt. Men jeg kan garantere deg at dette kommer til å bli et negativt utfall.

Jeg vet at enkelte av svarene her i tråden er positive. Men det er nok kun fordi du ikke har nevnt detaljene fra bruddet og alt som ble sagt. Er man vag nok, så kan alt vris i den retningen som er mest behagelig for den som søker råd og støtte.

Anonymkode: 26fa7...6c0

Spoiler

Snakker du om en reell opplevelse hvor du har opplevd et reelt brudd som siden kom i orden, eller snakker du nå om følelsene dine omkring ditt eget forhold her? 

I såfall forklarlig at du holder håpet oppe og ikke vil trekke inn din egen situasjon.

Spoiler

Tenkte bare at du ikke trengte å kjøre i gang en vegg av forsvar av deg selv. Det er veldig tydelig at du IKKE kjenner henne og hennes tankemåte og emosjonelle liv, da ville du ikke sittet i den posisjonen du er nå. 

Bra du holder avstand, du må gjerne sende brev, men som sagt; jeg garanterer deg at det ikke er dette hun trenger nå.

Spoiler

Det gjør hun ikke. Hun sa fra flere ganger i løpet av forholdet, han nekter å høre. Da er det ikke den du siterer som er egosentrisk, det er eksen hennes. 

Det er tilsynelatende mange som forventer at en kjæreste skal forbarme seg over de og tåle alt og aldri bli sliten. Vel, mennesker BLIR sliten. Mennesker BLIR tom for energi. Mennesker MISTER følelser når de blir utslitt. Det å klandre de for dette, er litt som en unge som først hyler hele dagen og så krever at mor skal være på topp i humør. Det er dette som er fryktelig egosentrisk, barnslig og uempatisk. 

Ser dere virkelig ikke dette?

Er en ting hvis man selv gjør ting som fører til at man mister følelser, forfølger en forelskelse, prioriterer jobb etc. Men når man prioriterer forholdet og partneren likevel bare krever og krever og man som følge av dette konker ut rent fysisk og mentalt, da er det IKKE ens egen feil, da er det partnerens feil, at man ender opp som tom. Drenert. Næringsfattig.

Spoiler

Jeg har vært i en veldig lik relasjon som trådstarter, hvor jeg var på damas side, og det tror jeg mange av oss har vært. Man føler seg helt tom, utbrent. Det som anbefales da, fra et medisinsk ståsted, er å få fullstendig ro, og for all del slippe unna mer gnaging.

Spoiler

Og, ja, trådstarter, det er helt klart MULIG at eksen din finner tilbake til kampviljen. Det var ikke min mening å si det ikke kan skje.

Men at hun kommer til å kjempe for deg, slik forholdet deres er nå - mens du enda er så fokusert på at du må fikse dine egne feil, du er redd hun skal glemme deg, du fremstår som nesten litt ruset eller i en boble hvor alt fokuset ditt er på å få henne tilbake, ikke fordi hun har rukket å savne deg eller har grunn til å savne deg, men fordi du er knust og helt besatt av at ting kommer til å endre seg - er svært lite trolig.

Jeg har forøvrig vært i begge situasjoner. En hvor dette krampetaket bare fortsatte og fortsatte, og jeg rakk aldri å savne. En annen hvor der radikalt motsatte skjedde, jeg fikk fullstendig ro, vedkommende trakk seg helt bort, over mange mange måneder. Det første er noe jeg husker tilbake på med gru. Det andre er det forholdet jeg er i nå og hvor jeg aldri har vært så nært knyttet til noen.

Hvis du ønsker å endre EN TING ved deg selv som radikalt forbedrer dine sjanser hos denne dama, så må det være å skifte fokus fra deg til henne; ta HENNE på ordet når hun sier hun er tom, forstå hva det betyr, være mer opptatt av at HUN skal ha det bra, uansett hva det innebærer, uansett om dere blir kjærester igjen, enn av at dere skal bli sammen igjen så DU kan ha det bra.

Først når du slipper henne fri og hun kan velge å komme tilbake igjen eller ei, av egen fri vilje, først da elsker du henne.

Anonymkode: 26fa7...6c0

Spoiler

Okay, la meg omformulere det jeg tidligere har skrevet;

Her på KG sitter det en god del romantikere som skulle ønske at kjærestene ville kjempe for de, i betydningen endre seg selv og vise mer interesse. Dette er mennesker som tenker og fungerer likt deg, de vil ha mer, ikke mindre. Disse sitter selvfølgelig klare til å støtte din side, og si det er håp. Dersom det er slike erfaringer du er på utkikk etter, så er det et blindspor.

Så har du oss som er på samme side som dama di, som har opplevd å være tom, og som jeg til nå har sagt at jeg skulle ønske bare ville la oss være i fred. Men går det da an å si at nettopp det er selve endringen vi har ønsket oss? Det å få ro. Slippe å ta stilling. Slippe å få brev, informasjon, slippe å tenke. 

Det var på sett og vis det jeg fikk da jeg trengte det sist, en som tok MEG og MINE BEHOV for ro og avstand på alvor. 

Derfor har jeg også foreslått no contact, jeg har sett det virker flere ganger - minst tre stykker her inne på KG, og en gang i mitt eget liv - men det virker som dette ikke engang er et alternativ for mange av dere.

Spoiler

Jeg mener det er svært kontraproduktivt. Det er som å presse en med senebetennelse til å bare skrive en side til for hånd før du lar henne få ro, enda hun sier hun ikke klarer. Det er å tørke gulvet med vann. Det er å slukke bålet med bensin. Vet ikke om jeg orker å finne flere metaforer her, jeg merker jeg har problemer med å forstå at dette er så vanskelig å få inn.

Kort fortalt; et brev er egentlig bare nok et uromoment, noe å måtte ta stilling til, noe som fungerer som stress når man mest av alt trenger ro.

Anonymkode: 26fa7...6c0

Spoiler

Nå var det ikke meg du siterte først, men jeg har vært i samme situasjon, så jeg kan svare ut fra det;

Ja, helt klart!

Når en kvinne (eller mann) sier fra gjentatte ganger og partneren ikke lytter, ikke tror på det som blir sagt, ikke tar det på alvor, så er det å oppføre seg virkelig dårlig og hensynsløst. Og man kan ikke oppføre seg virkelig dårlig og hensynsløst mot noen over tid og så attpåtil skylde på den andre for at han eller hun mister følelser. Da må man gå i seg selv. Dyrke frem litt empati, medfølelse, respekt for andre.

De aller fleste er "mer verdt" for andre, enn mennesker uten empati som oppfører seg rått og hensynsløst, ja. For Gud er alle like, men i samfunnet er man nødt til å oppføre seg.

Spoiler

Ja, jeg tenker akkurat på nå hvor jævlig imponert jeg er over min nåværende kjæreste som klarte å trekke seg unna. Ser jo at det er mange som har store problemer med å se hvor akutt dette er.

Når det gjaldt eksen så hadde jeg nøyaktig den følelsen som du beskrev deg selv i den andre tråden. At vedkommende hele tiden var på, hele tiden opptatt av meg, hvordan jeg var, levde, alt ble diskutert, jeg følte jeg ikke hadde fred til å være meg eller med mine venner. Da jeg gjorde det slutt, var det ikke så mye det at hn meldte, mer det at hn sank sammen i sorg og stod parat til å gjøre hva som helst for at ting skulle gå i orden igjen. Kort fortalt; Jeg opplevde denne personen som svært avhengig meg, at det ikke fantes lys i livet til vedkommende uten at jeg var der. At alt hengte på meg. Et slikt brev ville bare bekreftet og befestet denne tjenesteviljen og avhengigheten.

Du har sikkert hørt om mennesker som truer med å ta livet sitt hvis den andre går. Det er litt de samme vibbene man får når eksen gjør andre ting som sier; Jeg klarer meg ikke uten deg! Uten deg har jeg ikke noe liv! Du må vende oppmerksomheten hit, selv om du egentlig ønsker noe annet.

Det er et voldsomt press. 

Anonymkode: 26fa7...6c0

Spoiler

Trussel at man må ta hensyn til den andres helse? 

Mener du dette seriøst eller er du bare inne i et spor hvor du ønsker å få gjennomslag for din første påstand?

Anonymkode: 26fa7...6c0

Spoiler

Du blir rett og slett nødt til bare å tro meg på at et brev utstråler avhengighet.

Du sier gjentatte ganger at du nå, endelig, ser hvem hun er og respekterer henne slik hun er. Men, dessverre, ved å påstå dette, viser du nøyaktig det motsatte.

Det er jo det samme jeg opplever i tråden(e). Du diskuterer og diskuterer. Du slipper ikke taket på idéen om brevet. Og spør bare mer og mer.

Jeg HAR ALLEREDE tipset om no contact og exgirlfriendrecovery.

Og jeg må bare beklage at jeg ikke klarer å svare mer på spørsmål, jeg føler virkelig at jeg nå har svart og forklart så godt jeg overhodet klarer.

Kanskje det ville vært lurt å finne noen å snakke med, noen profesjonell som du kan ta bekymringene med?

Spoiler

Jeg vet ikke om du har noen autismespekterforstyrrelse. Men måten du reagerer på, minner uansett om det. Hadde det vært en idé om du tok utgangspunkt i dette hos en psykolog? 

Det kan føles enormt slitsomt og utmattende å ikke klare å rive seg løs fra et tankemønster. Når du da i tillegg nærmest skjeller ut eller latterliggjør de som svarer, så gjør du det desto mer vanskelig for deg selv. Her er det på tide å innrømme egne svakheter, ikke bare ta oss på at vi ikke har kildehenvisninger.

Anonymkode: 26fa7...6c0

Spoiler

Ja, i vårt tilfelle var det ikke slik at det ble slutt. Det var mer det at det ble for mye for meg å takle stor grad av nærhet i begynnelsen av forholdet. Jeg var utslitt etter å ha opplevd andre som klamret seg til meg, og var redd for at det kom til å bli på samme måte igjen. 

Men så ble det ikke det!  

Og bare det å oppleve at jeg ble hørt, tatt på alvor, at jeg fikk føle på at mine grenser ble ivaretatt, var nok til at jeg ikke bare ønsket å fortsette, men også at jeg klarte å tåle mer og mer av det jeg før hadde problemer med.

Du skrev på forrige side; "Ja, det finnes grader av psykologiske problemer. Men de fleste dreier seg om vansker med å forholde seg til seg selv og til andre."

Jeg tror ikke alltid det dreier seg om psykologiske problemer, men det kan være ulike ting som gjør at man har vansker.

Jeg skrev til trådstarter at jeg synes denne ensporetheten og arrogansen begynner å minne om autismespekterforstyrrelse, og jeg ble gående og tenke på det @RoH skrev om; "Så hvis du ønsker forandringer er det den andre sitt ansvar og imøtegå eller bli forlatt? Kan fort bli slitsomt å ha en sånn trussel hengende over seg. Spesielt om kravene er mange og grunnleggende."

Jeg tenkte først at RoH ikke ønsket å ta hensyn, at han så på det å måtte ta hensyn som en trussel, og syntes det var veldig merkelig.

Men så tenkte jeg at det kanskje ikke er det han forsøkte å si, men dette; at det kan være vanskelig å oppfatte hva det er som er å ta hensyn. 

Det er jo ikke noe godt å gå rundt i frykt for at den andre plutselig går lei, og så har man ikke klart å fange opp alle de signalene som har kommet før det skjer!

Da forstår jeg frykten.

Jeg har selv en ting som gjør at jeg kan ha problemer med å fange opp ting, enn om jeg har litt andre (språklige) problemer. Så ut fra dette kan jeg relatere.

Når man føler frykt, er det utrolig lett å gå i forsvar, og man forsterker alle de tingene som ellers preger en; mas, avhengighet, klamrende oppførsel, ber om bekreftelser etc. Og man kan høres nedlatende ut, fordi man blir sint av å hele tiden misforstå eller ikke klare å gjøre seg forstått. 

Så jeg har tenkt litt på dette. Jeg har tenkt at jeg tror den aller mest nyttige og effektive måten å unngå frykt, rive ned grunnlaget for misforståelser, er å kjøre et ærlig løp, være ydmyk, si til partneren og andre, at;

"Hør her, jeg trenger hjelp! Jeg velger å innse at jeg har problemer med å forstå det du/dere sier til meg! Men jeg ønsker å forstå!"

Det er, etter min mening, en langt mer effektiv metode for å skape goodwill hos den andre enn det er å hele tiden si ting som;

"Jamen, mener du at...?"

"Jamen når sa du dette...?"

"Men du kan da ikke mene at...?"

"Men nå har jeg sagt dette mange ganger, lille venn, så nå må du forstå at...!"

"Du må bare skjønne det!"

"Jeg er sikker på at jeg har rett og at du vil forstå dette hvis du bare gir meg en sjanse til!"

Man kommer simpelthen lengre med ydmykhet og innrømmelse av frykt, enn man gjør med påstander og det å late som man har det alltid så bra.

Anonymkode: 26fa7...6c0

Spoiler

Det du skriver der, måten du skjeller ut de du ikke er enig med, er det jeg siktet til. 

Anonymkode: 26fa7...6c0

 

Spoiler

Du har rett til å føle nøyaktig det du vil. Du kan bare ikke forvente at folk skal like deg, eller ønske å være med deg, om du ikke klarer å legge bånd på deg selv når du føler negative ting.

Dette er selve kjernen i problemet her, slik jeg ser det. Du føler på en ekstrem trang til å uttrykke deg og dine følelser overfor eksen din, vi andre forsøker å få deg til å holde på hestene, siden dette bare kommer til å dra deg lengre ned i forhold til henne.

Anonymkode: 26fa7...6c0

 

Spoiler

Folk som kommer på KG har oftest problemer de ønsker å få hjelp til å løse. Hvis de lytter til andre så går det stort sett bra. Hvis de kun søker å få anerkjennelse for sin egen måte å løse problemer på, en måte som beviselig har fått de dit de er i dag, så er det jo ikke noe rart at de møter motstand. 

Så er det enkelte av dere som ønsker å trøste og støtte trådstarter i at hun har helt rett og vi andre er frekke og kjipe. Sikkert fint der og da, men det løser ingenting på sikt.

Anonymkode: 26fa7...6c0

Spoiler

Ja, det er min erfaring at når mennesker klarer å roe ned, og er innstilt på å forsøke å forstå, så kan man komme til forståelse nært sagt uansett hva slags utfordringer man står overfor.

Er man hissig, derimot, kan selv den minste bagatell være nok til en stor krangel, og det er det svært få som holder ut med i lengden.

Spoiler

Du kommer med lite innsikt og mange påstander her, og jeg må si det virker ikke som du har tatt deg tid til å sette deg inn i situasjonen før du begynner å synse og mene. Men kort fortalt;

Exgirlfriendrecovery handler ikke om manipulering av partner. Det handler om å finne et annet spor enn masing og besatthet for en selv, etter man blir dumpet.

Ndg autismespekter-forstyrrelse så var det faktisk ment som en evfemistisk tilnærming til trådstarters sosiale fremtoning i tråden(e). Jeg noterer at mange her inne på KG snakker til hverandre som man ikke hadde oppdragelse, og det kan godt komme av andre ting, autismespekterforstyrrelse er antageligvis den mest attraktive av de. Men også dette klarer du å gjøre til noe negativt.

Du kan naturligvis bare fortsette å støtte trådstarter i at hun bør sende brevet, ønsket om støtte er - såvidt jeg kan se - eneste årsaken for at hun opprettet ny tråd, da hun fikk alt annet enn medhold i den forrige. 

Spoiler

Vel, kanskje du skulle vurdert muligheten for at jeg svarer for meg, før du begynner å slenge ut påstander?  

Det er uansett ok, jeg har ikke så mye annet enn å tilføre enn å gjenta at du fremstår som prateglad, men dårlig informert.

Jeg tror uansett ikke trådstarter er dum og jeg stoler på hennes dømmekraft. Ellers hadde jeg ikke fortsatt å skrive til henne lenge etter hun baila sin første tråd og er kresen på hva hun vil høre om i denne.

Anonymkode: 26fa7...6c0

Spoiler

Jeg vet hvem du er og gidder ikke lengre stå og se på at du ødelegger nok en tråd med å terge.

Anonymkode: 26fa7...6c0

 

Spoiler

Her er grunnen til at du bør søke råd andre steder enn KG

 

 

 

Anonymkode: 9114e...23b

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig i at de fleste har sterke følelser etter et brudd. Men det vet jo både ts og eksen hans like godt som meg og deg (og de fleste som har opplevd brudd/kjærlighetssorg). Alle vet at ting kan være opp og ned i den mest sårbare fasen av sorgen og at man er i sjokk rett etterpå.

Men jeg reagerer på at mennesker her sykeliggjør oppførselen til ts og håpet hans om å fikse ting som gikk galt i forholdet sitt og får beskjed om at han har asperger (om jeg husker riktig) på grunn av følelsene hans og tankene om forbedring, forsining o.l med eksen sitt etter brudd.

Eneste han får beskjed om å gjøre er å la eksen sin gå rundt å tro at han ikke forstår hvorfor det ble slutt, ikke vet at han har kjærlighetssorg og bryr seg - og helst bør manipulere eksen sin i de neste månedene.

For min del er ts helt "friskemeldt", men jeg lurer på om mange andre her egentlig bør gå inni seg selv og revurdere holdningene sine og følelsene sine? Hvis "alle sammen vet at kjærlighetssorg er surt" er det ganske patetisk å "gå rundt å late som at kjærlighetssorg ikke er surt". Og det verste er at "alle sammen vet at eksen hans ikke bryr seg siden de selv ikke brydde seg om eksen sin" og "hadde en avhengig/psykisk syk eks". Som om dette snakker for normalen og de fleste andre?

Likevel er jeg enig med deg anonym i at kontakten bør begrenses etter brudd. Begge bør få tid til å tenke.. I tillegg er man ørten ganger mer sårbar etter et brudd og det er lurt å ta den mest seriøse praten etter 2-3 mnd hvor alle følelsene ikke er overskygget av sorg/lengsel/sjokk eller forvirring. Etter en stund så har den verste sorgfasen roet seg og da leser man kanskje ting på en annen måte enn mens man står midt oppi det hele.

Men jeg fikk inntrykk av at ts ikke ville pushe forholdet i forhastede retninger, fikk mer inntrykk av at ts ville gi eksen sin beskjed om sitt ståsted - hun trenger ikke engang å svare han Nå, men kan gjøre det senere. Han ønsker å gi eksen sin tankene sine også la henne være i fred og ønske seg tilbake på egenhånd. 

Jeg håper han gjør det han hadde planer om.. Skriver tankene sine uten å gå over streken. Det eneste jeg råder han til er å vurdere nøye om han kan stå for det han sier på dette tidspunktet? 

Kan du det ts? Mener du det samme om 4 uker eller 2 måneder? Det bør du vurdere ganske nøye før du sender noe til eksen

Å ta seg tid til å sørge, tenke, føle, savne og vurdere begrunnelsene/hva man ønsker etter et brudd trenger man å gjøre i ro og fred. Følelsene og tankene går i alle retninger..Ene øyeblikket er man redd, andre øyeblikket er man trygg, så er man full av håp, så er man uten håp, i neste øyeblikk er man trygg på at man har gjort det rette - i neste øyeblikk er man usikker: Man trenger å rekke å tenke om savnet kommer av at bruddet er uvant og bare på grunn av kjærlighetssorgen ELLer om savnet kommer av fornuftige og gode grunner.

Men hvis man er et oppegående menneske så klarer man fint å få en mail/beskjed fra eksen sin (uten krav/push) og beskjed om at han eller hun ønsker å fikse ting og er på det sporet.

Anonymkode: c1b76...7fc

TS her

Takk for fint svar

Du har helt rett, jeg ønsker kun å gi henne beskjed/informere henne om mitt ståsted pr i dag, da hun ikke kan vite om dette uten at jeg formidler det til henne. Og jeg skriver tydelig at det i hovedsak er ment som "informasjon" til henne, og at det ikke følger med verken krav eller forventning om respons/svar fra henne. Det kan hun selv kjenne etter på, hva som føles riktig og naturlig for henne ift hva og når. Tanken er at jeg ikke tar noe mer kontakt med henne i ettertid, men viser i den grad jeg kan og det er mulig (uten kontakt) at jeg har startet disse endringene og får det til. Tips for hvordan en evt kan gjøre det, mottas med takk

Jeg har vurdert frem og tilbake, opp og ned, og jeg kommer alltid tilbake til det samme; ja, jeg vil mene det samme om 4 uker, 2 måneder og 3 år (tatt i betraktning at ingen vet hva morgendagen engang vil bringe). Men dette er en like stor sannhet for meg som den at jeg aldri kommer til å synes at Hitler var en bra fyr, at himmelen egentlig er grønn, eller at jeg er mann (for jeg er kvinne ).

Ref nyere poster om hva som er viktig at går frem av brevet, så har jeg også tatt meg tid til å utvise forståelse for henne og hvorfor hun kom til det punktet at brudd var nødvendig (det være seg konkrete situasjoner/hendelser, og ting som er blitt sagt/gjort feil i lys av disse, hvordan jeg har kommet til kort i å støtte og ivareta henne og hennes ønsker/behov, hvordan jeg har møtt henne med skepsis/negativitet der hvor jeg burde møtt henne med oppmuntring/positivitet, etc.) Jeg prøver altså å møte henne med ydmykhet og forståelse for hennes opplevelse av problemene, samtidig som jeg prøver ikke å vise frykt for å skulle innrømme egne feil og mangler i den sammenheng.

Anonymkode: bcb0c...243

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vurdert frem og tilbake, opp og ned, og jeg kommer alltid tilbake til det samme; ja, jeg vil mene det samme om 4 uker, 2 måneder og 3 år (tatt i betraktning at ingen vet hva morgendagen engang vil bringe). Men dette er en like stor sannhet for meg som den at jeg aldri kommer til å synes at Hitler var en bra fyr, at himmelen egentlig er grønn, eller at jeg er mann (for jeg er kvinne ).
 

Anonymkode: bcb0c...243

Beklager min forutinntatte kjønnsholdning men kjønn har ingen betydning for problemstillingen sånn sett. Lesbisk/hetrofile: Samme problemstilling kan dukke opp uansett hvilket kjønn (noe tråden klart får frem). De individuelle og de personlige egenskapene har mest å si i denne problemstillingen....I likhet med styrken på relajsonen, åpenheten mellom dere, dynamikken mellom og følelsene. Grønn himmel er fint da 

Sitat

Ref nyere poster om hva som er viktig at går frem av brevet, så har jeg også tatt meg tid til å utvise forståelse for henne og hvorfor hun kom til det punktet at brudd var nødvendig (det være seg konkrete situasjoner/hendelser, og ting som er blitt sagt/gjort feil i lys av disse, hvordan jeg har kommet til kort i å støtte og ivareta henne og hennes ønsker/behov, hvordan jeg har møtt henne med skepsis/negativitet der hvor jeg burde møtt henne med oppmuntring/positivitet, etc.) Jeg prøver altså å møte henne med ydmykhet og forståelse for hennes opplevelse av problemene, samtidig som jeg prøver ikke å vise frykt for å skulle innrømme egne feil og mangler i den sammenheng.

Det er veldig bra! Du viser at du har gjort jobben med å lytte til henne og forstå hennes side og følelser...

Sitat

Du har helt rett, jeg ønsker kun å gi henne beskjed/informere henne om mitt ståsted pr i dag, da hun ikke kan vite om dette uten at jeg formidler det til henne. Og jeg skriver tydelig at det i hovedsak er ment som "informasjon" til henne, og at det ikke følger med verken krav eller forventning om respons/svar fra henne. Det kan hun selv kjenne etter på, hva som føles riktig og naturlig for henne ift hva og når. Tanken er at jeg ikke tar noe mer kontakt med henne i ettertid, men viser i den grad jeg kan og det er mulig (uten kontakt) at jeg har startet disse endringene og får det til. Tips for hvordan en evt kan gjøre det, mottas med takk

Det som er uthevet her: Det er der jeg forstår deg.... Jeg skjønner veldig godt at det er nødvendig for deg å formidle det du har forstått (på såpass kort tid i tillegg). 

Alt i alt, du har min heads up!

Ønsker deg lykketil videre med det hele og heier på deg!

Anonymkode: c1b76...7fc

[AnonymBruker]

På 2.11.2017 den 14.16, Trolltunge skrev:

Jeg opplever det som at han ikke fullt ut forstår i hvor stor grad det kreves endringer. Han har bedret seg litt på flere områder, og mener selv dette er en prosess, der han nå "er på vei". For min del var dette enten eller. Umiddelbare totale endringer eller takk for meg. FØR bruddet kunne jeg godtatt en prosess, der han jobbet med gradvise endringer, men ikke nå. Nå er det enten eller! 

Når det allerede har vært et brudd starter man ikke på noe nullpunkt, hvor man kan jobbe seg gradvis opp mot noe, man starter på minus. Det har ALLEREDE vært så store tillitsbrudd at man valgte brudd. Det har ALLEREDE vist seg så umulig å få forholdet til å fungere at man valgte brudd. Situasjonene har ALLEREDE tæret slik på partners følelser at de står i minus. Det er mange vonde følelser i forholdet ALLEREDE, så det tåler ikke mer negativt. Absolutt alt man legger i det, om man skal ha noen som helst mulighet til å lykkes, må derfor være ting som bygger opp, for hver minste ting som river ned river mer med seg enn tingen i seg selv ville gjort dersom man var på et tryggere sted i forholdet. 

Et brudd kan man på en måte sammenligne med en bygning som har rast sammen. På mange måter er det mye mer jobb å bygge opp igjen en bygning som har rast sammen enn det er å bygge en ny bygning. Selv om grunnmuren (grunnene til at man en gang falt for hverandre, og de verdiene og følelsene for hverandre som man er enige om at er gode) står der et sted under det totale kaoset, så må hver del over varsomt løftes opp og plasseres på rett sted igjen. Det er en møysommelig og krevende prosess. Det tar tid, vilje og hardt arbeid! Og man må være utrolig målrettet for å få alle ting på riktig plass igjen, for det er så mye lettere å ta snarveier, eller å erstatte det med noe annet.

Å bygge opp igjen tillit som var der, men er blitt borte, er mye vanskeligere enn å vinne tillit i første omgang. I første omgang starter du uten svik, på et nullpunkt. Å bygge opp igjen tillit som er mistet, da starter man på minus, og må først reparere skaden før man i hele tatt kommer seg opp på nullpunktet. Og fra nullpunktet må man også videre oppover, for at forholdet skal ha noen som helst sjanse. For uten tillit i forholdet er det ikke noe forhold. Ikke liv laga! 

Jeg tror deg når du sier at du er motivert. Som jeg tror at min egen mann er motivert. For min mann tror jeg likevel at det blir for krevende. Han har allerede gjort en del feil som har revet med seg mer enn sin egenvekt. Vi tåler ikke flere slike feil! Det verste er imidlertid at han ikke fullt ut forstår at hvert feiltrinn han gjør river med seg mer enn egenvekten, fordi han mener han virkelig gjør en innsats nå. Han mener jeg skal ha litt forståelse og toleranse, men forstår ikke at jeg HADDE tålmodighet og toleranse i så mange år, og at det var helt tomt for det da jeg gikk. At det var derfor jeg gikk. Hvordan i all verden skulle jeg nå ha mer tålmodighet og toleranse igjen, når tålmodighet og toleranse er et biprodukt av tro, håp, tillit og gode følelser, som ennå ikke er bygget opp igjen, men som ennå befinner seg på minussiden? 

Kun du vet hvor hardt du er villig til å jobbe! Kun tiden vil vise om du klarer det! 

Vi var sammen i 14 år, og separert i 7-8 måneder før jeg gav ham en ny sjanse. Det er 2-3 måneder siden. 

 

Må bare si at du er vanvittig flink til å uttale deg og sette ord på ting!

Det er akkurat slik et forhold er, og jeg er i den fella hvor vi har tillitsbrudd og går tilbake til hverandre gang på gang. Vi lover gull og grønne skoger og alt som er til, men vi feller tilbake til slik det var før. Alt for lett å komme ned i mønsteret vi hadde, da mønsterdybden bare blir større og større. Uansett så vil jeg ikke gi opp, jeg vet at et sted langt inne i meg og et sted langt inne i han, finnes det noe som ikke vil gi opp og som kanskje en dag strekker seg ut til både hode, hjertet og fingertuppene. Likevel får ordene dine meg til å tenke at det kanskje ikke er liv laga, når jeg er langt nede på minussiden og han er også under nullpunktet. Jeg sier til han hver gang det blir en krangel at kjærligheten jeg gir han, kan ikke måles med kjærlighet han kunne fått fra noen andre. Da jeg har tilgitt og stått i stormen så mange ganger, men likevel klarer å gi så masse kjærlighet. Men kjærlighet er ikke alt, det er mange andre ting jeg ikke klarer å gi - som igjen fører til at han står å venter på at jeg skal forandre meg, slik at han kan se forandring og begynne å forandre seg selv. 

Takk for at du skrev dette, da jeg aldri har klart å sette ord på det selv. Og takk for at det finnes andre par som også er i samme situasjon. Håper dere får det bra og at han klarer å vise en forandring!

Anonymkode: cb8a0...2dc

[AnonymBruker]

Denne tråden minner meg på at sterke følelser er viktig.

I Norge/i samfunnet er det dessverre litt for mye sånn "Du skal ikke være sint? Slutt å vær sint!". La oss dytte alt sammen av følerier under bordet, folkens!

Det synes jeg virker altfor krevende for oss alle? Vi er ikke perfekte, vi har faktisk følelser. Det er på godt og vondt...Kjærlighet byr på sterke følelser. Det beste (etter min erfaring) er å våge å vise sterke følelser på en konstruktiv måte.

Noe jeg mener ts gjør. 

I tillegg er det viktig å huske på hva stillhet frembringer av "følerier". Stillhet kan være vondt, men betyr det at de følelsene som stillheten og avstanden bringer er unødvendig å kjenne på? 

Jeg tror vi går ganske kjapt i svingene nå om dagen...Alt sammen skal skje i full hast. Alle skal strekke til.. 

Stillhet kan bringe ubehag og usikkerheter hos noen - men hos andre kan det faktisk by på en oppvekker OG konstruktive lærdommer (uansett om ts får henne tilbake eller ikke).

Det synes jeg var viktig å tenke på. Takk for tråden  <3

Anonymkode: c1b76...7fc

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vurdert frem og tilbake, opp og ned, og jeg kommer alltid tilbake til det samme; ja, jeg vil mene det samme om 4 uker, 2 måneder og 3 år (tatt i betraktning at ingen vet hva morgendagen engang vil bringe). 

Anonymkode: bcb0c...243

Dette er ny-dumpet-stemmen som snakker. Den er skråsikker men ydmyk og full av "hellig" offervilje. 

Hvis det ikke blir dere to, vil du forhåpentligvis om 3 år ha fått øynene dine opp for helt andre ting enn eksen din. 

Anonymkode: aabf6...3f1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ny-dumpet-stemmen som snakker. Den er skråsikker men ydmyk og full av "hellig" offervilje. 

Hvis det ikke blir dere to, vil du forhåpentligvis om 3 år ha fått øynene dine opp for helt andre ting enn eksen din. 

Anonymkode: aabf6...3f1

TS her

Den er skråsikker, så absolutt Men ikke full av "hellig" offervilje, for de endringene jeg er i gang med ser jeg ikke på, og de kjennes heller ikke ut, som noe offer. Tvert imot så styrker de meg og beriker mitt eget liv, også nå i en sår og vond situasjon.

Anonymkode: bcb0c...243

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her er grunnen til at du bør søke råd andre steder enn KG

 

 

 

Anonymkode: 9114e...23b

Dere må gjerne høre på hverandre i stedet for å høre på meg. Jeg trodde ønsket til trådstarter var å få kjæresten tilbake, noe mange har greid ved å gjøre radikale grep. Hvis målet var å få snakke ut og få støtte til å "tørre" å sende brev, så er jeg helt feil person til å svare, helt klart.

Anonymkode: 26fa7...6c0

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I tillegg er det viktig å huske på hva stillhet frembringer av "følerier". Stillhet kan være vondt, men betyr det at de følelsene som stillheten og avstanden bringer er unødvendig å kjenne på? 

Jeg tror vi går ganske kjapt i svingene nå om dagen...Alt sammen skal skje i full hast. Alle skal strekke til.. 

Stillhet kan bringe ubehag og usikkerheter hos noen - men hos andre kan det faktisk by på en oppvekker OG konstruktive lærdommer (uansett om ts får henne tilbake eller ikke).

Det synes jeg var viktig å tenke på. Takk for tråden  <3

Anonymkode: c1b76...7fc

Anonymkode: 701bf...4c0

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her

Den er skråsikker, så absolutt Men ikke full av "hellig" offervilje, for de endringene jeg er i gang med ser jeg ikke på, og de kjennes heller ikke ut, som noe offer. Tvert imot så styrker de meg og beriker mitt eget liv, også nå i en sår og vond situasjon.

Anonymkode: bcb0c...243

Kan jeg spørre hva som gjorde at hun førte til disse endringene hos deg?

Anonymkode: 701bf...4c0

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ny-dumpet-stemmen som snakker. Den er skråsikker men ydmyk og full av "hellig" offervilje. 

Hvis det ikke blir dere to, vil du forhåpentligvis om 3 år ha fått øynene dine opp for helt andre ting enn eksen din. 

Anonymkode: aabf6...3f1

Helt klart. Men sterke følelser er jo såå viktig, må vite... 

Langt mer viktig enn anstendig oppførsel.

Anonymkode: 26fa7...6c0

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her

Den er skråsikker, så absolutt Men ikke full av "hellig" offervilje, for de endringene jeg er i gang med ser jeg ikke på, og de kjennes heller ikke ut, som noe offer. Tvert imot så styrker de meg og beriker mitt eget liv, også nå i en sår og vond situasjon.

Anonymkode: bcb0c...243

Ja, men det er jo fint. Da blir du godt rustet til framtida enten det blir med eller uten henne. Kanskje du til og med oppdager at du ikke trenger henne på samme måte som før, hvis du klarer å få til disse tingene i livet ditt på egenhånd. 

Anonymkode: aabf6...3f1

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne tråden minner meg på at sterke følelser er viktig.

I Norge/i samfunnet er det dessverre litt for mye sånn "Du skal ikke være sint? Slutt å vær sint!". La oss dytte alt sammen av følerier under bordet, folkens!

Det synes jeg virker altfor krevende for oss alle? Vi er ikke perfekte, vi har faktisk følelser. Det er på godt og vondt...Kjærlighet byr på sterke følelser.

Anonymkode: c1b76...7fc

Ja, i andre land kan det være at de blir mer sjarmert av folk som åpenlyst gråter, raser, roper mot himmelen og generelt virker helt knust. I Norge blir mange heller bare brydd. Det kan til og med komme ut som manipulativt å vise bredden i følelsesregisteret. Sannsynligvis har den som dumpet, selv begrenset sine egne følelsesuttrykk, kanskje untatt rett før bruddet. Den som dumper kan også føle på sterke ting og kan synes at å få for godt innsyn i den dumpedes opplevelse kommer "i veien" for det de prøver å oppnå for seg selv, enten det er ro eller mer oversikt eller noe annet. 

Det er viktig å kjenne på sterke følelser for seg selv. Men med en gang man begynner å dele dem - og særlig usponant, som et brev jo er - får de en annen valør av overtalelse, påvirkning og å ville styre andres retning. 

Et brev om "jeg har forstått det nå" er egentlig et "javel du dumpet meg, men du kommer vel tilbake nå som jeg forandret alt du bad om?". Men et brudd er så mye mer komplisert. 

Hvis du må vise eksen din at du har gått over i en ny og mer strålende fase, hvorfor må du skrive det i et brev? Kan du ikke bare vise det? Leve livet ditt... Ta bilder av aktivitetene dine og dele på sosiale medier... Tro meg, eksen din får det med seg. Og kan da selv avgjøre om dette er fristende i forhold til å gjenoppta forholdet eller ikke.

"You say it best, when you say nothing at all" gjelder også etter brudd

Anonymkode: aabf6...3f1

[AnonymBruker]

Herregud  

Jeg-er-mest-negativ-konkurranse.. Noe å bruke dagene sine på  

Anonymkode: 701bf...4c0

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, i andre land kan det være at de blir mer sjarmert av folk som åpenlyst gråter, raser, roper mot himmelen og generelt virker helt knust. I Norge blir mange heller bare brydd. Det kan til og med komme ut som manipulativt å vise bredden i følelsesregisteret. Sannsynligvis har den som dumpet, selv begrenset sine egne følelsesuttrykk, kanskje untatt rett før bruddet. Den som dumper kan også føle på sterke ting og kan synes at å få for godt innsyn i den dumpedes opplevelse kommer "i veien" for det de prøver å oppnå for seg selv, enten det er ro eller mer oversikt eller noe annet. 

Det er viktig å kjenne på sterke følelser for seg selv. Men med en gang man begynner å dele dem - og særlig usponant, som et brev jo er - får de en annen valør av overtalelse, påvirkning og å ville styre andres retning. 

Et brev om "jeg har forstått det nå" er egentlig et "javel du dumpet meg, men du kommer vel tilbake nå som jeg forandret alt du bad om?". Men et brudd er så mye mer komplisert. 

Hvis du må vise eksen din at du har gått over i en ny og mer strålende fase, hvorfor må du skrive det i et brev? Kan du ikke bare vise det? Leve livet ditt... Ta bilder av aktivitetene dine og dele på sosiale medier... Tro meg, eksen din får det med seg. Og kan da selv avgjøre om dette er fristende i forhold til å gjenoppta forholdet eller ikke.

"You say it best, when you say nothing at all" gjelder også etter brudd

Anonymkode: aabf6...3f1

Kan bare signere på alt du skriver her. Følelser, lidenskap og romantikk høres fint og flott ut som argument for å få gjennom sitt syn, men når det kommer til stykket så er det det å argumentere på et brudd, det samme som å betvile og forsøke å overstyre et menneskes avgjørelse (som hun er i sin fulle rett til å ta). Det å ikke godta et nei, regnes i vår siviliserte kultur som et overtråkk av andre menneskers grenser. Det skal holde å si nei. 

Anonymkode: 26fa7...6c0