Finne tilbake etter brudd

[AnonymBruker]

Fy faen!!!

Anonymkode: 4c250...e8d

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her

Jeg var ute etter å høre andre fra noen som har opplevd at de faktisk ønsket at partner skulle gi uttrykk for at de ønsket å kjempe med "nebb og klør", og vise seg villig til å endre de ting som måtte være nødvendig for å få det til å funke. Noen som har opplevd at deres egen kampvilje har gått dunken, men at de likevel ønsket at den andre utviste nok ønske og styrke til å kjempe for dem på tross av det - fordi de dypest sett kanskje ville det samme selv, uten å ha krefter til det akkurat da.

Anonymkode: bcb0c...243

Okay, la meg omformulere det jeg tidligere har skrevet;

Her på KG sitter det en god del romantikere som skulle ønske at kjærestene ville kjempe for de, i betydningen endre seg selv og vise mer interesse. Dette er mennesker som tenker og fungerer likt deg, de vil ha mer, ikke mindre. Disse sitter selvfølgelig klare til å støtte din side, og si det er håp. Dersom det er slike erfaringer du er på utkikk etter, så er det et blindspor.

Så har du oss som er på samme side som dama di, som har opplevd å være tom, og som jeg til nå har sagt at jeg skulle ønske bare ville la oss være i fred. Men går det da an å si at nettopp det er selve endringen vi har ønsket oss? Det å få ro. Slippe å ta stilling. Slippe å få brev, informasjon, slippe å tenke. 

Det var på sett og vis det jeg fikk da jeg trengte det sist, en som tok MEG og MINE BEHOV for ro og avstand på alvor. 

Derfor har jeg også foreslått no contact, jeg har sett det virker flere ganger - minst tre stykker her inne på KG, og en gang i mitt eget liv - men det virker som dette ikke engang er et alternativ for mange av dere.

 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her

Takk for tilbakemelding

Jeg er klar over at hun ikke kommer til å kjempe for noe som helst slik situasjonen og forholdet er nå.

Jeg tenker likevel at før jeg trekker meg helt bort, så kan det være hensiktsmessig at hun vet hvordan jeg stiller meg til situasjonen. Pr i dag så kan hun for alt jeg vet, tro at jeg også er inneforstått og tilfreds med bruddet. Og det ønsker jeg jo ikke at hun skal tro. Ja, hun skal så absolutt få tid og rom, men er det ikke litt vesentlig at hun vet hvor jeg står likevel? Ikke at det nødvendigvis vil gjøre noe fra eller til med savnet, men at hun da vet hvilke tanker og følelser jeg har som hun kan forholde seg til? Jeg har ikke på noe tidspunkt etter bruddet gitt uttrykk for at jeg ikke ønsker dette, at jeg vil ha henne tilbake. Hvordan skal hun da ellers vite at jeg fortsatt ønsker å være med henne, hvis ikke jeg på noen måte formidler det til henne?

Anonymkode: bcb0c...243

Jeg mener det er svært kontraproduktivt. Det er som å presse en med senebetennelse til å bare skrive en side til for hånd før du lar henne få ro, enda hun sier hun ikke klarer. Det er å tørke gulvet med vann. Det er å slukke bålet med bensin. Vet ikke om jeg orker å finne flere metaforer her, jeg merker jeg har problemer med å forstå at dette er så vanskelig å få inn.

Kort fortalt; et brev er egentlig bare nok et uromoment, noe å måtte ta stilling til, noe som fungerer som stress når man mest av alt trenger ro.

Anonymkode: 26fa7...6c0

[RoH]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tenkte bare at du ikke trengte å kjøre i gang en vegg av forsvar av deg selv. Det er veldig tydelig at du IKKE kjenner henne og hennes tankemåte og emosjonelle liv, da ville du ikke sittet i den posisjonen du er nå. 

Bra du holder avstand, du må gjerne sende brev, men som sagt; jeg garanterer deg at det ikke er dette hun trenger nå.

 

Det gjør hun ikke. Hun sa fra flere ganger i løpet av forholdet, han nekter å høre. Da er det ikke den du siterer som er egosentrisk, det er eksen hennes. 

Det er tilsynelatende mange som forventer at en kjæreste skal forbarme seg over de og tåle alt og aldri bli sliten. Vel, mennesker BLIR sliten. Mennesker BLIR tom for energi. Mennesker MISTER følelser når de blir utslitt. Det å klandre de for dette, er litt som en unge som først hyler hele dagen og så krever at mor skal være på topp i humør. Det er dette som er fryktelig egosentrisk, barnslig og uempatisk. 

Ser dere virkelig ikke dette?

Er en ting hvis man selv gjør ting som fører til at man mister følelser, forfølger en forelskelse, prioriterer jobb etc. Men når man prioriterer forholdet og partneren likevel bare krever og krever og man som følge av dette konker ut rent fysisk og mentalt, da er det IKKE ens egen feil, da er det partnerens feil, at man ender opp som tom. Drenert. Næringsfattig.

 

Jeg har vært i en veldig lik relasjon som trådstarter, hvor jeg var på damas side, og det tror jeg mange av oss har vært. Man føler seg helt tom, utbrent. Det som anbefales da, fra et medisinsk ståsted, er å få fullstendig ro, og for all del slippe unna mer gnaging.

Anonymkode: 26fa7...6c0

Så det er altså mannen sin feil at du mista følelsen og dumpa han?  Eller var du mer verdt enn det han kunne tilby

Endret 5. november 2017 av RoH

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Okay, la meg omformulere det jeg tidligere har skrevet;

Her på KG sitter det en god del romantikere som skulle ønske at kjærestene ville kjempe for de, i betydningen endre seg selv og vise mer interesse. Dette er mennesker som tenker og fungerer likt deg, de vil ha mer, ikke mindre. Disse sitter selvfølgelig klare til å støtte din side, og si det er håp. Dersom det er slike erfaringer du er på utkikk etter, så er det et blindspor.

Så har du oss som er på samme side som dama di, som har opplevd å være tom, og som jeg til nå har sagt at jeg skulle ønske bare ville la oss være i fred. Men går det da an å si at nettopp det er selve endringen vi har ønsket oss? Det å få ro. Slippe å ta stilling. Slippe å få brev, informasjon, slippe å tenke. 

Det var på sett og vis det jeg fikk da jeg trengte det sist, en som tok MEG og MINE BEHOV for ro og avstand på alvor. 

Derfor har jeg også foreslått no contact, jeg har sett det virker flere ganger - minst tre stykker her inne på KG, og en gang i mitt eget liv - men det virker som dette ikke engang er et alternativ for mange av dere.

 

Jeg mener det er svært kontraproduktivt. Det er som å presse en med senebetennelse til å bare skrive en side til for hånd før du lar henne få ro, enda hun sier hun ikke klarer. Det er å tørke gulvet med vann. Det er å slukke bålet med bensin. Vet ikke om jeg orker å finne flere metaforer her, jeg merker jeg har problemer med å forstå at dette er så vanskelig å få inn.

Kort fortalt; et brev er egentlig bare nok et uromoment, noe å måtte ta stilling til, noe som fungerer som stress når man mest av alt trenger ro.

Anonymkode: 26fa7...6c0

TS her

Jeg forstår hva du sier.

Hvordan var din situasjon, den siste, da du gjorde det slutt? Hva var årsaken(e) til bruddet for din del?
Og visste du hele tiden at eksen din fortsatt ville være sammen med deg, gav han noe uttrykk for dette etter bruddet? Når gjorde han i så tilfelle det?

Jeg har aldri vært i min eks' situasjon, så jeg vet ikke hvordan det føles for henne og hvilke tanker som farer gjennom hodet.
Det er kanskje det som gjør at jeg har vanskelig for å sette meg i hennes ståsted og se at det vil være produktivt og hensiktsmessig for henne IKKE å vite at jeg ønsker det jeg ønsker. Jeg ser bare for meg at det vil gjøre det "vanskeligere" for henne å trekke sin egen beslutning i tvil på et tidspunkt, til tross for evt savn og følelser som dukker opp, nettopp fordi hun ikke aner hvor jeg står og hvordan jeg stiller meg til situasjonen. Hvis du skjønner tankegangen min her?

Setter pris på svarene dine - det får meg til å tenke og reflektere over ting flere ganger

 

Anonymkode: bcb0c...243

[AnonymBruker]

4 minutter siden, RoH skrev:

Så det er altså mannen sin feil at du mista følelsen og dumpa han?  Eller var du mer verdt enn det han kunne tilby

Nå var det ikke meg du siterte først, men jeg har vært i samme situasjon, så jeg kan svare ut fra det;

Ja, helt klart!

Når en kvinne (eller mann) sier fra gjentatte ganger og partneren ikke lytter, ikke tror på det som blir sagt, ikke tar det på alvor, så er det å oppføre seg virkelig dårlig og hensynsløst. Og man kan ikke oppføre seg virkelig dårlig og hensynsløst mot noen over tid og så attpåtil skylde på den andre for at han eller hun mister følelser. Da må man gå i seg selv. Dyrke frem litt empati, medfølelse, respekt for andre.

De aller fleste er "mer verdt" for andre, enn mennesker uten empati som oppfører seg rått og hensynsløst, ja. For Gud er alle like, men i samfunnet er man nødt til å oppføre seg.

 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her

Jeg forstår hva du sier.

Hvordan var din situasjon, den siste, da du gjorde det slutt? Hva var årsaken(e) til bruddet for din del?
Og visste du hele tiden at eksen din fortsatt ville være sammen med deg, gav han noe uttrykk for dette etter bruddet? Når gjorde han i så tilfelle det?

Jeg har aldri vært i min eks' situasjon, så jeg vet ikke hvordan det føles for henne og hvilke tanker som farer gjennom hodet.
Det er kanskje det som gjør at jeg har vanskelig for å sette meg i hennes ståsted og se at det vil være produktivt og hensiktsmessig for henne IKKE å vite at jeg ønsker det jeg ønsker. Jeg ser bare for meg at det vil gjøre det "vanskeligere" for henne å trekke sin egen beslutning i tvil på et tidspunkt, til tross for evt savn og følelser som dukker opp, nettopp fordi hun ikke aner hvor jeg står og hvordan jeg stiller meg til situasjonen. Hvis du skjønner tankegangen min her?

Setter pris på svarene dine - det får meg til å tenke og reflektere over ting flere ganger

 

Anonymkode: bcb0c...243

Ja, jeg tenker akkurat på nå hvor jævlig imponert jeg er over min nåværende kjæreste som klarte å trekke seg unna. Ser jo at det er mange som har store problemer med å se hvor akutt dette er.

Når det gjaldt eksen så hadde jeg nøyaktig den følelsen som du beskrev deg selv i den andre tråden. At vedkommende hele tiden var på, hele tiden opptatt av meg, hvordan jeg var, levde, alt ble diskutert, jeg følte jeg ikke hadde fred til å være meg eller med mine venner. Da jeg gjorde det slutt, var det ikke så mye det at hn meldte, mer det at hn sank sammen i sorg og stod parat til å gjøre hva som helst for at ting skulle gå i orden igjen. Kort fortalt; Jeg opplevde denne personen som svært avhengig meg, at det ikke fantes lys i livet til vedkommende uten at jeg var der. At alt hengte på meg. Et slikt brev ville bare bekreftet og befestet denne tjenesteviljen og avhengigheten.

Du har sikkert hørt om mennesker som truer med å ta livet sitt hvis den andre går. Det er litt de samme vibbene man får når eksen gjør andre ting som sier; Jeg klarer meg ikke uten deg! Uten deg har jeg ikke noe liv! Du må vende oppmerksomheten hit, selv om du egentlig ønsker noe annet.

Det er et voldsomt press. 

Anonymkode: 26fa7...6c0

[RoH]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå var det ikke meg du siterte først, men jeg har vært i samme situasjon, så jeg kan svare ut fra det;

Ja, helt klart!

Når en kvinne (eller mann) sier fra gjentatte ganger og partneren ikke lytter, ikke tror på det som blir sagt, ikke tar det på alvor, så er det å oppføre seg virkelig dårlig og hensynsløst. Og man kan ikke oppføre seg virkelig dårlig og hensynsløst mot noen over tid og så attpåtil skylde på den andre for at han eller hun mister følelser. Da må man gå i seg selv. Dyrke frem litt empati, medfølelse, respekt for andre.

De aller fleste er "mer verdt" for andre, enn mennesker uten empati som oppfører seg rått og hensynsløst, ja. For Gud er alle like, men i samfunnet er man nødt til å oppføre seg.

 

Ja, jeg tenker akkurat på nå hvor jævlig imponert jeg er over min nåværende kjæreste som klarte å trekke seg unna. Ser jo at det er mange som har store problemer med å se hvor akutt dette er.

Når det gjaldt eksen så hadde jeg nøyaktig den følelsen som du beskrev deg selv i den andre tråden. At vedkommende hele tiden var på, hele tiden opptatt av meg, hvordan jeg var, levde, alt ble diskutert, jeg følte jeg ikke hadde fred til å være meg eller med mine venner. Da jeg gjorde det slutt, var det ikke så mye det at hn meldte, mer det at hn sank sammen i sorg og stod parat til å gjøre hva som helst for at ting skulle gå i orden igjen. Kort fortalt; Jeg opplevde denne personen som svært avhengig meg, at det ikke fantes lys i livet til vedkommende uten at jeg var der. At alt hengte på meg. Et slikt brev ville bare bekreftet og befestet denne tjenesteviljen og avhengigheten.

Du har sikkert hørt om mennesker som truer med å ta livet sitt hvis den andre går. Det er litt de samme vibbene man får når eksen gjør andre ting som sier; Jeg klarer meg ikke uten deg! Uten deg har jeg ikke noe liv! Du må vende oppmerksomheten hit, selv om du egentlig ønsker noe annet.

Det er et voldsomt press. 

Anonymkode: 26fa7...6c0

Så hvis du ønsker forandringer er det den andre sitt ansvar og imøtegå eller bli forlatt? Kan fort bli slitsomt å ha en sånn trussel hengende over seg. Spesielt om kravene er mange og grunnleggende. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, RoH skrev:

Så hvis du ønsker forandringer er det den andre sitt ansvar og imøtegå eller bli forlatt? Kan fort bli slitsomt å ha en sånn trussel hengende over seg. Spesielt om kravene er mange og grunnleggende. 

Trussel at man må ta hensyn til den andres helse? 

Mener du dette seriøst eller er du bare inne i et spor hvor du ønsker å få gjennomslag for din første påstand?

Anonymkode: 26fa7...6c0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her

Vi har ingen kontakt med hverandre utover noen praktiske beskjeder på SMS med ujevne mellomrom, samt et par korte (praktiske) møter i felles hus. Da holdes tonen hyggelig og imøtekommende, men følelsesmessig nøytral. Slik har det vært siden bruddet, så og si no contact. Hvordan det da fremstår som klamrende og pågående på et tidspunkt å lufte mitt ståsted, mine tanker og følelser rundt dette, i et brev som hun selv kan velge om/når hun vil lese, kan jeg ikke si meg annet enn uenig i. Hun har ingen grunn til å tro eller tenke at jeg i det hele tatt ønsker gjenforening, og da tenker jeg at det for min egen del, og fordi hun er som hun er som person, er mest hensiktsmessig at hun får vite det. At hun får informasjon om hvor jeg står, hva jeg tenker og føler. Så må hun selvsagt få velge selv hvordan hun ønsker å forholde seg til det - da har jeg vært så tydelig og så klar som jeg kan være. Og så må jeg gi slipp på det. Mer får jeg ikke gjort.

At noen føler seg tom for kampvilje og ikke orker å kjempe mer under de (tidligere) forutsetningene, betyr ikke nødvendigvis at de aldri vil få tilbake denne kampviljen, den energien og det overskuddet som trengs, under nye forutsetninger for faktisk å få det til å fungere. I det veier selvsagt også følelser tungt (og det fra begge sin side), og da kjennes det både riktig og hensiktsmessig at jeg får formidlet mine følelser, og ikke minst de endrede forutsetningene. Slik at hun kjenner til de og kan reflektere over det hele med så mye informasjon i bunnen som mulig.

Jeg forstår hvor du vil hen, og jeg har respekt for det. Men jeg som kjenner henne og hennes tankemåte og emosjonelle liv best, vurderer situasjonen også utifra dette og ikke kun hva som ble sagt/gjort akkurat da bruddet fant sted.

Anonymkode: bcb0c...243

Det er jo nettopp intim informasjon om hvordan du har det og tar det hun ikke vil ha, det er derfor det ble slutt. Hvis hun ønsket å vite slikt, hadde hun diskutert utfordringer med deg, ikke slått opp. Du kjenner henne dessverre enten ikke så godt som du selv tror - eller du kjenner alt ved henne og det synes hun var kvelende. 

Anonymkode: aabf6...3f1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå var det ikke meg du siterte først, men jeg har vært i samme situasjon, så jeg kan svare ut fra det;

Ja, helt klart!

Når en kvinne (eller mann) sier fra gjentatte ganger og partneren ikke lytter, ikke tror på det som blir sagt, ikke tar det på alvor, så er det å oppføre seg virkelig dårlig og hensynsløst. Og man kan ikke oppføre seg virkelig dårlig og hensynsløst mot noen over tid og så attpåtil skylde på den andre for at han eller hun mister følelser. Da må man gå i seg selv. Dyrke frem litt empati, medfølelse, respekt for andre.

De aller fleste er "mer verdt" for andre, enn mennesker uten empati som oppfører seg rått og hensynsløst, ja. For Gud er alle like, men i samfunnet er man nødt til å oppføre seg.

 

Ja, jeg tenker akkurat på nå hvor jævlig imponert jeg er over min nåværende kjæreste som klarte å trekke seg unna. Ser jo at det er mange som har store problemer med å se hvor akutt dette er.

Når det gjaldt eksen så hadde jeg nøyaktig den følelsen som du beskrev deg selv i den andre tråden. At vedkommende hele tiden var på, hele tiden opptatt av meg, hvordan jeg var, levde, alt ble diskutert, jeg følte jeg ikke hadde fred til å være meg eller med mine venner. Da jeg gjorde det slutt, var det ikke så mye det at hn meldte, mer det at hn sank sammen i sorg og stod parat til å gjøre hva som helst for at ting skulle gå i orden igjen. Kort fortalt; Jeg opplevde denne personen som svært avhengig meg, at det ikke fantes lys i livet til vedkommende uten at jeg var der. At alt hengte på meg. Et slikt brev ville bare bekreftet og befestet denne tjenesteviljen og avhengigheten.

Du har sikkert hørt om mennesker som truer med å ta livet sitt hvis den andre går. Det er litt de samme vibbene man får når eksen gjør andre ting som sier; Jeg klarer meg ikke uten deg! Uten deg har jeg ikke noe liv! Du må vende oppmerksomheten hit, selv om du egentlig ønsker noe annet.

Det er et voldsomt press. 

Anonymkode: 26fa7...6c0

TS her

Hvordan vil du, helt konkret, foreslå å gå frem videre? Ikke ha noe kontakt (utover praktisk som vi må), ikke fordmidle på noe vis de "lys" som har gått opp for meg og de endringene jeg ser at må til for evt å få det til å fungere på et senere tidspunkt, ikke formidle at jeg fortsatt ønsker å gi oss en sjanse under nye forutsetninger?
Jeg må nevne at det ikke på noe vis går frem i brevet at jeg ikke kan leve uten henne, at hun er det som gir all mening i livet mitt, e.l. Men det likefullt er fokus på tanker og refleksjoner rundt meg selv, og mine håp, drømmer og ønsker for fremtiden (i mitt eget liv, uavhengig av henne), hvilke lys som er gått opp for meg mtp vårt forhold og ting som burde/skulle vært annerledes der, og til sist en bekreftelse på at jeg nå klarer å se henne og "hvem hun er", at jeg respekterer og aksepterer henne som hun er, og hennes ønsker, drømmer og behov i livet - at jeg er klar for i større grad å møte henne på dem, fordi jeg nå innser at de harmonerer mer med mine egne dypeste ønsker og drømmer, som jeg ikke har kjent eller vært bevisst på før nå dessverre.

Jeg vet ikke om jeg henger helt med på det du refererer til i den andre tråden. Jeg opplever det som at du mener at vedkommende var slik underveis i forholdet? Da er det i tilfellet ikke likt som i vår situasjon, og det er beklagelig om det fremstår slik i den andre tråden. Hos oss har det vært mer det at vi ikke har kommunisert så veldig, noen av oss, hvordan vi selv eller den andre lever. Vi har bare levd - sammen og hver for oss. Og gjort det som har føltes riktig og naturlig for oss selv der og da, uten å ta videre hensyn til den andres ønsker og behov (det har gått like mye begge veier).
 

Anonymkode: bcb0c...243

[Virrevirrevapp]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg kjenner mest på, som gjør mest vondt og gir meg klump i mage og bryst, er at kjærligheten min for henne er så stor at når jeg nå ikke får "utløp" for denne kjærligheten, ikke får gitt av denne kjærligheten, så vokser det seg til et stort og verkende sår inni meg. Dette sett i sammenheng med de refleksjonene jeg har gjort meg, så er det min sannhet at vi passer og hører sammen med hverandre.

Anonymkode: bcb0c...243

Ja, det er jo det som er kjærlighetssorg, da. At kjærligheta ikke får utløp, selv om det gjør vondt å lengte,  og at den andre ikke er enig i at en passer sammen. Vi har vært der, mange av oss, og kan skrive under på disse følelsene. 

Du gjør dette mer spesielt enn det er. Dere hadde det fint, men hun savnet viktige ting og nå har hun gått. Det er hennes rett å kunne gå. 

Du står fritt til å savne henne, men det er ikke hennes oppgave å ta imot din sorg. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo nettopp intim informasjon om hvordan du har det og tar det hun ikke vil ha, det er derfor det ble slutt. Hvis hun ønsket å vite slikt, hadde hun diskutert utfordringer med deg, ikke slått opp. Du kjenner henne dessverre enten ikke så godt som du selv tror - eller du kjenner alt ved henne og det synes hun var kvelende. 

Anonymkode: aabf6...3f1

TS her

Hadde hun diskutert utfordringene med meg i stedet for å gjøre det slutt, så vet jeg ikke hvordan jeg ville respondert. Men jeg er likevel rimelig sikker på at jeg ikke hadde klart å komme frem til de tanker og refleksjoner rundt det som jeg nå har gjort, og at det dermed ville ført oss i uføre på et tidspunkt uansett. Kanskje, kanskje ikke. Det er ikke godt å si, for det skjedde aldri.
MEN, om jeg hadde respondert med det jeg nå har kommet frem til, så håper og tror jeg at det ville gitt oss en ny mulighet.
Og det er nettopp basert på dette at jeg håper det likevel ikke er for sent å formidle den nyvunnete innsikten. Kanskje treffer det noe i henne som trigger henne til å reflektere over og vurdere sjansene våre under disse endrede forutsetningene. Men for at det skal være noen mulighet for henne til å reflektere og vurdere noe annerledes, så må hun nødvendigvis ha informasjonen om at ting nå stiller seg i et annet lys enn tidligere. Sjansen for det føles for meg større enn at hun vil vurdere, om enn på bakgrunn av savn og tvil, en ny mulighet basert på gamle forutsetninger og betingelser.

Anonymkode: bcb0c...243

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

TS her

Hvordan vil du, helt konkret, foreslå å gå frem videre? Ikke ha noe kontakt (utover praktisk som vi må), ikke fordmidle på noe vis de "lys" som har gått opp for meg og de endringene jeg ser at må til for evt å få det til å fungere på et senere tidspunkt, ikke formidle at jeg fortsatt ønsker å gi oss en sjanse under nye forutsetninger?
Jeg må nevne at det ikke på noe vis går frem i brevet at jeg ikke kan leve uten henne, at hun er det som gir all mening i livet mitt, e.l. Men det likefullt er fokus på tanker og refleksjoner rundt meg selv, og mine håp, drømmer og ønsker for fremtiden (i mitt eget liv, uavhengig av henne), hvilke lys som er gått opp for meg mtp vårt forhold og ting som burde/skulle vært annerledes der, og til sist en bekreftelse på at jeg nå klarer å se henne og "hvem hun er", at jeg respekterer og aksepterer henne som hun er, og hennes ønsker, drømmer og behov i livet - at jeg er klar for i større grad å møte henne på dem, fordi jeg nå innser at de harmonerer mer med mine egne dypeste ønsker og drømmer, som jeg ikke har kjent eller vært bevisst på før nå dessverre.

Jeg vet ikke om jeg henger helt med på det du refererer til i den andre tråden. Jeg opplever det som at du mener at vedkommende var slik underveis i forholdet? Da er det i tilfellet ikke likt som i vår situasjon, og det er beklagelig om det fremstår slik i den andre tråden. Hos oss har det vært mer det at vi ikke har kommunisert så veldig, noen av oss, hvordan vi selv eller den andre lever. Vi har bare levd - sammen og hver for oss. Og gjort det som har føltes riktig og naturlig for oss selv der og da, uten å ta videre hensyn til den andres ønsker og behov (det har gått like mye begge veier).
 

Anonymkode: bcb0c...243

Du blir rett og slett nødt til bare å tro meg på at et brev utstråler avhengighet.

Du sier gjentatte ganger at du nå, endelig, ser hvem hun er og respekterer henne slik hun er. Men, dessverre, ved å påstå dette, viser du nøyaktig det motsatte.

Det er jo det samme jeg opplever i tråden(e). Du diskuterer og diskuterer. Du slipper ikke taket på idéen om brevet. Og spør bare mer og mer.

Jeg HAR ALLEREDE tipset om no contact og exgirlfriendrecovery.

Og jeg må bare beklage at jeg ikke klarer å svare mer på spørsmål, jeg føler virkelig at jeg nå har svart og forklart så godt jeg overhodet klarer.

Kanskje det ville vært lurt å finne noen å snakke med, noen profesjonell som du kan ta bekymringene med?

 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo nettopp intim informasjon om hvordan du har det og tar det hun ikke vil ha, det er derfor det ble slutt. Hvis hun ønsket å vite slikt, hadde hun diskutert utfordringer med deg, ikke slått opp. Du kjenner henne dessverre enten ikke så godt som du selv tror - eller du kjenner alt ved henne og det synes hun var kvelende. 

Anonymkode: aabf6...3f1

Enig.

Anonymkode: 26fa7...6c0

[AnonymBruker]

Du er veldig velformulert Ts, men du snakker veldig rundt deg selv. Motsigende 

Anonymkode: 4c250...e8d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er veldig velformulert Ts, men du snakker veldig rundt deg selv. Motsigende 

Anonymkode: 4c250...e8d

TS her

Okei, uten referanser eller sitering skjønner jeg ikke helt hva du sikter til.
Men du skal få lov til å mene det, naturligvis.

Anonymkode: bcb0c...243

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her

Okei, uten referanser eller sitering skjønner jeg ikke helt hva du sikter til.
Men du skal få lov til å mene det, naturligvis.

Anonymkode: bcb0c...243

Jeg vet ikke om du har noen autismespekterforstyrrelse. Men måten du reagerer på, minner uansett om det. Hadde det vært en idé om du tok utgangspunkt i dette hos en psykolog? 

Det kan føles enormt slitsomt og utmattende å ikke klare å rive seg løs fra et tankemønster. Når du da i tillegg nærmest skjeller ut eller latterliggjør de som svarer, så gjør du det desto mer vanskelig for deg selv. Her er det på tide å innrømme egne svakheter, ikke bare ta oss på at vi ikke har kildehenvisninger.

Anonymkode: 26fa7...6c0

[Virrevirrevapp]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her

Hadde hun diskutert utfordringene med meg i stedet for å gjøre det slutt, så vet jeg ikke hvordan jeg ville respondert. Men jeg er likevel rimelig sikker på at jeg ikke hadde klart å komme frem til de tanker og refleksjoner rundt det som jeg nå har gjort, og at det dermed ville ført oss i uføre på et tidspunkt uansett. Kanskje, kanskje ikke. Det er ikke godt å si, for det skjedde aldri.
MEN, om jeg hadde respondert med det jeg nå har kommet frem til, så håper og tror jeg at det ville gitt oss en ny mulighet.
Og det er nettopp basert på dette at jeg håper det likevel ikke er for sent å formidle den nyvunnete innsikten. Kanskje treffer det noe i henne som trigger henne til å reflektere over og vurdere sjansene våre under disse endrede forutsetningene. Men for at det skal være noen mulighet for henne til å reflektere og vurdere noe annerledes, så må hun nødvendigvis ha informasjonen om at ting nå stiller seg i et annet lys enn tidligere. Sjansen for det føles for meg større enn at hun vil vurdere, om enn på bakgrunn av savn og tvil, en ny mulighet basert på gamle forutsetninger og betingelser.

Anonymkode: bcb0c...243

Det har gått altfor kort tid for dere begge. Tro meg... 

Det er et halvt år siden min eks dumpet meg og det er først nå jeg får ting virkelig på avstand. Jeg skjønner nå bedre hvilke ting som plagde min eks underveis - men også hvilke ting som plagde meg, og at vi ikke klarte å ha god nok kommunikasjon rundt våre ønsker og forventninger. 

Jeg tror vi nå er der at vi potensielt kunne blitt sammen igjen om et halvt til halvtannet år, og jeg tipper at det kommer hint. Jeg vet at min eks er tiltrukket av meg, er singel, har mye respekt for meg og tom begynte i terapi etter bruddet. 

Problemet er at det vil jeg ikke - lenger. Jeg ble såret av bruddet og mitt bilde av ham tok en skade. Jeg har det finere uten ham. Jeg er lei av at noen vil jeg skal være perfekt og iblant vil jeg skal være ting jeg ikke en gang ønsker å bli. Jeg har en ny kjæreste som ser meg. Jeg bruker tida jeg brukte på sytet til eksen min, på nye og gamle hobbier. Jeg har rett og slett mer energi. Og eksen min kan faktisk gjøre akkurat det han vil. Inkludert eventuelt prøve å forføre meg, som han gjorde dengang vi ble sammen. Vi kan uansett aldri gå tilbake til det som var, det er dødt og begravet. Skulle vi en gang bli sammen igjen, måtte det bli helt nye versjoner av oss. Og det tar det tid å bli. 

Endret 5. november 2017 av Virrevirrevapp

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og, ja, trådstarter, det er helt klart MULIG at eksen din finner tilbake til kampviljen. Det var ikke min mening å si det ikke kan skje.

Men at hun kommer til å kjempe for deg, slik forholdet deres er nå - mens du enda er så fokusert på at du må fikse dine egne feil, du er redd hun skal glemme deg, du fremstår som nesten litt ruset eller i en boble hvor alt fokuset ditt er på å få henne tilbake, ikke fordi hun har rukket å savne deg eller har grunn til å savne deg, men fordi du er knust og helt besatt av at ting kommer til å endre seg - er svært lite trolig.

Jeg har forøvrig vært i begge situasjoner. En hvor dette krampetaket bare fortsatte og fortsatte, og jeg rakk aldri å savne. En annen hvor der radikalt motsatte skjedde, jeg fikk fullstendig ro, vedkommende trakk seg helt bort, over mange mange måneder. Det første er noe jeg husker tilbake på med gru. Det andre er det forholdet jeg er i nå og hvor jeg aldri har vært så nært knyttet til noen.

Hvis du ønsker å endre EN TING ved deg selv som radikalt forbedrer dine sjanser hos denne dama, så må det være å skifte fokus fra deg til henne; ta HENNE på ordet når hun sier hun er tom, forstå hva det betyr, være mer opptatt av at HUN skal ha det bra, uansett hva det innebærer, uansett om dere blir kjærester igjen, enn av at dere skal bli sammen igjen så DU kan ha det bra.

Først når du slipper henne fri og hun kan velge å komme tilbake igjen eller ei, av egen fri vilje, først da elsker du henne.

Anonymkode: 26fa7...6c0

Det var stort av eksen/kjæresten din å slippe deg helt, og likevel være åpen for en gjenforening. 

Jeg tror nok også det handler litt om hvilket syn man har på forhold. Noen er mer komfortable enn andre med å slippe tråder og så ta dem opp. For andre ser man ikke for seg at en tråd som først er klippet over, siden kan gå inn i veven. 

Jeg blir mer og mer overbevist om at det var en god idé at det ble slutt mellom eksen og meg, fordi jeg trenger den tryggheta som ligger i at en ikke vil forlate (jeg snakker ikke om vold etc, men vanlige forhold med vanlige problemer). Og at kanskje eksen min trenger noen som er mer spontan, tåler avstand og ikke såres av brudd etc., altså en helt annen mennesketype enn meg. 

Anonymkode: aabf6...3f1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om du har noen autismespekterforstyrrelse. Men måten du reagerer på, minner uansett om det. Hadde det vært en idé om du tok utgangspunkt i dette hos en psykolog? 

Det kan føles enormt slitsomt og utmattende å ikke klare å rive seg løs fra et tankemønster. Når du da i tillegg nærmest skjeller ut eller latterliggjør de som svarer, så gjør du det desto mer vanskelig for deg selv. Her er det på tide å innrømme egne svakheter, ikke bare ta oss på at vi ikke har kildehenvisninger.

Anonymkode: 26fa7...6c0

TS her

Jeg beklager hvis jeg noe sted har skrevet eller gitt utrykk for noe som oppfattes å latterliggjøre noen, eller for den saks skyld nærmest skjelle noen ut. Jeg har kikket gjennom postene mine flere ganger nå, og kan ikke se noe sted at jeg har ment det.
Men at jeg naturligvis er var på en del ting, mht situasjonen jeg befinner meg i, det er klart. Men jeg føler ikke at jeg må begrunne eller rettferdiggjøre det på noe vis - alle som har hatt eller har kjærlighetssorg vet jo hvor vondt det er, og hvor ømme enkelte punkter er. Hadde håpet at folk var storsinnet nok til å ta det med i betraktningen når de svarer på tråder og poster som her.

Det du derimot skriver her, om autismespekterforstyrrelse, er direkte ufint og ufattelig insensitivt.
Kan du være så grei å steppe ut av denne tråden nå, før du sparker meg flere ganger mens jeg allerede ligger nede?

Takk.

Anonymkode: bcb0c...243

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var stort av eksen/kjæresten din å slippe deg helt, og likevel være åpen for en gjenforening. 

Jeg tror nok også det handler litt om hvilket syn man har på forhold. Noen er mer komfortable enn andre med å slippe tråder og så ta dem opp. For andre ser man ikke for seg at en tråd som først er klippet over, siden kan gå inn i veven. 

Jeg blir mer og mer overbevist om at det var en god idé at det ble slutt mellom eksen og meg, fordi jeg trenger den tryggheta som ligger i at en ikke vil forlate (jeg snakker ikke om vold etc, men vanlige forhold med vanlige problemer). Og at kanskje eksen min trenger noen som er mer spontan, tåler avstand og ikke såres av brudd etc., altså en helt annen mennesketype enn meg. 

Anonymkode: aabf6...3f1

Ja, i vårt tilfelle var det ikke slik at det ble slutt. Det var mer det at det ble for mye for meg å takle stor grad av nærhet i begynnelsen av forholdet. Jeg var utslitt etter å ha opplevd andre som klamret seg til meg, og var redd for at det kom til å bli på samme måte igjen. 

Men så ble det ikke det!  

Og bare det å oppleve at jeg ble hørt, tatt på alvor, at jeg fikk føle på at mine grenser ble ivaretatt, var nok til at jeg ikke bare ønsket å fortsette, men også at jeg klarte å tåle mer og mer av det jeg før hadde problemer med.

Du skrev på forrige side; "Ja, det finnes grader av psykologiske problemer. Men de fleste dreier seg om vansker med å forholde seg til seg selv og til andre."

Jeg tror ikke alltid det dreier seg om psykologiske problemer, men det kan være ulike ting som gjør at man har vansker.

Jeg skrev til trådstarter at jeg synes denne ensporetheten og arrogansen begynner å minne om autismespekterforstyrrelse, og jeg ble gående og tenke på det @RoH skrev om; "Så hvis du ønsker forandringer er det den andre sitt ansvar og imøtegå eller bli forlatt? Kan fort bli slitsomt å ha en sånn trussel hengende over seg. Spesielt om kravene er mange og grunnleggende."

Jeg tenkte først at RoH ikke ønsket å ta hensyn, at han så på det å måtte ta hensyn som en trussel, og syntes det var veldig merkelig.

Men så tenkte jeg at det kanskje ikke er det han forsøkte å si, men dette; at det kan være vanskelig å oppfatte hva det er som er å ta hensyn. 

Det er jo ikke noe godt å gå rundt i frykt for at den andre plutselig går lei, og så har man ikke klart å fange opp alle de signalene som har kommet før det skjer!

Da forstår jeg frykten.

Jeg har selv en ting som gjør at jeg kan ha problemer med å fange opp ting, enn om jeg har litt andre (språklige) problemer. Så ut fra dette kan jeg relatere.

Når man føler frykt, er det utrolig lett å gå i forsvar, og man forsterker alle de tingene som ellers preger en; mas, avhengighet, klamrende oppførsel, ber om bekreftelser etc. Og man kan høres nedlatende ut, fordi man blir sint av å hele tiden misforstå eller ikke klare å gjøre seg forstått. 

Så jeg har tenkt litt på dette. Jeg har tenkt at jeg tror den aller mest nyttige og effektive måten å unngå frykt, rive ned grunnlaget for misforståelser, er å kjøre et ærlig løp, være ydmyk, si til partneren og andre, at;

"Hør her, jeg trenger hjelp! Jeg velger å innse at jeg har problemer med å forstå det du/dere sier til meg! Men jeg ønsker å forstå!"

Det er, etter min mening, en langt mer effektiv metode for å skape goodwill hos den andre enn det er å hele tiden si ting som;

"Jamen, mener du at...?"

"Jamen når sa du dette...?"

"Men du kan da ikke mene at...?"

"Men nå har jeg sagt dette mange ganger, lille venn, så nå må du forstå at...!"

"Du må bare skjønne det!"

"Jeg er sikker på at jeg har rett og at du vil forstå dette hvis du bare gir meg en sjanse til!"

Man kommer simpelthen lengre med ydmykhet og innrømmelse av frykt, enn man gjør med påstander og det å late som man har det alltid så bra.

Anonymkode: 26fa7...6c0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det du derimot skriver her, om autismespekterforstyrrelse, er direkte ufint og ufattelig insensitivt.
Kan du være så grei å steppe ut av denne tråden nå, før du sparker meg flere ganger mens jeg allerede ligger nede?

Takk.

Anonymkode: bcb0c...243

Det du skriver der, måten du skjeller ut de du ikke er enig med, er det jeg siktet til. 

Anonymkode: 26fa7...6c0