Gå til innhold

Skravletråd juli-august 2018


Cetus

Anbefalte innlegg

58 minutter siden, lulus skrev:

Du kan trygt svømme i bassenget :) Det er vel først i siste trimester man skal være forsiktig med det dersom slimproppen har gått. Men ja, du bør unngå å sitte lenge i veldig varmt vann. 

Så bra! :) Men regnes 34 grader som veldig varmt vann? Der er også et japansk bad med 42(?) grader, men det holder jeg med selvsagt unna...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 time siden, Kaiaermeg skrev:

Så bra! :) Men regnes 34 grader som veldig varmt vann? Der er også et japansk bad med 42(?) grader, men det holder jeg med selvsagt unna...

"Kan gravide bade?

Gravide kan bade frem til vannet går, med mindre man har fått forbud av jordmor eller lege fordi det er en tilstand som kan gjøre dette farlig. Det er greit å bade i både fersk og saltvann og i klorbasseng og karbad.

Boblebad/badstu er greit å ta, men gravide skal ikke bade alene da det kan gi blodtrykksfall og besvimelser. Noen må kunne hjelpe deg ut av boblebadet/badstuen om du blir dårlig.

Det er også greit å bade i eget badekar når man kommer hjem etter fødselen. De bakteriene som er i huset er man uansett vant til i stor grad."

https://altformamma.no/artikler/145/article/item/null/gravid-og-reise-de-beste-tipsene#/

 

God info, om noen andre er nysgjerrige :) Tror jeg slår meg til ro med dette, i tillegg til det Lulus sier om at en ikke trenger å tenke på bakterier osv før slimproppen går, som er i siste trimester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kaiaermeg skrev:

"Kan gravide bade?

Gravide kan bade frem til vannet går, med mindre man har fått forbud av jordmor eller lege fordi det er en tilstand som kan gjøre dette farlig. Det er greit å bade i både fersk og saltvann og i klorbasseng og karbad.

Boblebad/badstu er greit å ta, men gravide skal ikke bade alene da det kan gi blodtrykksfall og besvimelser. Noen må kunne hjelpe deg ut av boblebadet/badstuen om du blir dårlig.

Det er også greit å bade i eget badekar når man kommer hjem etter fødselen. De bakteriene som er i huset er man uansett vant til i stor grad."

https://altformamma.no/artikler/145/article/item/null/gravid-og-reise-de-beste-tipsene#/

 

God info, om noen andre er nysgjerrige :) Tror jeg slår meg til ro med dette, i tillegg til det Lulus sier om at en ikke trenger å tenke på bakterier osv før slimproppen går, som er i siste trimester.

Ja, jeg var på Farris bad i ca uke 9 forrige svangerskap. Jeg badet og koste meg, men unngikk å sitte lenge dersom jeg følte det ble for varmt. Ble ubehagelig. Dette kjenner du selv :) kos deg! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Milio skrev:

Nei, faktisk ikke, men jeg ligner nok på min mor som hadde én dag med kvalme iløpet av 9 mnd. *bank i bordet*

Jeg merker svært lite til graviditeten. Av og til blir jeg usikker på om jeg har innbilt meg hele greia. Har ingen mens og svært ømme pupper, da. :fnise:

Hehe, min mor var også bare kvalm 1 dag! Har visst ikke arvet noe der :P har også tidspunkt på dagen der jeg ikke har noe symptomer, er mest på morgen og kveld. Hender jeg glemmer at jeg faktisk er gravid :fnise:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, lulus skrev:

Ja, jeg var på Farris bad i ca uke 9 forrige svangerskap. Jeg badet og koste meg, men unngikk å sitte lenge dersom jeg følte det ble for varmt. Ble ubehagelig. Dette kjenner du selv :) kos deg! 

Så godt å høre! Kjempefint, da skal jeg bade og kose meg med god samvittighet :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere tenkt på hvordan dere skal fortelle det til foreldre/svigerforeldre? 

Dette er vårt første barn. Vi er veldig usikre på hvordan vi skal fortelle det til hans foreldre. De er ikke så veldig flinke til å vise at de er glade på andre sine vegne, og når vi fortalte de om forlovelsen vår for en stund tilbake ble vi så skuffet at vi dro hjem igjen. De viste ingen interesse for forlovelsen, og ihvertfall ingen glede rundt det. To uker senere, når de hadde fått tenkt seg om (?), var de "mer på lag" og sa at vi måtte si fra om de kunne bidra med noe. De har også prestert å si "vi som var redde for at de var gravide" to-tre ganger om oss til svigerinnen min. Så jeg gruer meg mildt sagt veldig, både på mine vegne men spesielt på samboeren sine, siden han selvsagt vil føle at de er positive og støtter han/oss.

Samboeren min er yngst av tre brødre, hvor den midterste har en datter. Det skal også sies at de nesten ble sure når hans eldre bror fortalte om en graviditet da de var i uke 10, fordi de synes at det var egoistisk å fortelle om det så tidlig... så jeg prøver å overtale samboeren til å vente til vi er i uke 12, rundt nyttårsaften...

 

Noen tips til gode/milde måter å fortelle det på? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Wow, du har litt andre problemstillinger enn det jeg hadde. Fortalte min mor og far rett etter positiv test. Jeg har et veldig nært forhold til dem, så det var helt naturlig for meg. Fortalte til svigers uka etter. Jeg syns det var litt tidlig, men samboeren min følte at han også måtte få lov til å fortelle sine foreldre. Det forsto jeg godt. De er besteforeldre fra før, så vi kjøpte to kopper med "bestemor" og "bestefar" på, som vi la en liten babysokk oppi. Svigermor tok hintet med en gang og tok til tårene. Svigerfar måtte ha noen sekunder før han skjønte hva som skjedde. De ble glade, da. 

Hvis du tror de blir skuffa når dere forteller det, så syns jeg faktisk dere skal si rett ut at det er sårende og at enten får de være glad på deres vegne eller holde seg unna. Hadde ikke hatt behov for sånn negativitet rundt meg i denne tiden. :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Milio skrev:

Wow, du har litt andre problemstillinger enn det jeg hadde. Fortalte min mor og far rett etter positiv test. Jeg har et veldig nært forhold til dem, så det var helt naturlig for meg. Fortalte til svigers uka etter. Jeg syns det var litt tidlig, men samboeren min følte at han også måtte få lov til å fortelle sine foreldre. Det forsto jeg godt. De er besteforeldre fra før, så vi kjøpte to kopper med "bestemor" og "bestefar" på, som vi la en liten babysokk oppi. Svigermor tok hintet med en gang og tok til tårene. Svigerfar måtte ha noen sekunder før han skjønte hva som skjedde. De ble glade, da. 

Hvis du tror de blir skuffa når dere forteller det, så syns jeg faktisk dere skal si rett ut at det er sårende og at enten får de være glad på deres vegne eller holde seg unna. Hadde ikke hatt behov for sånn negativitet rundt meg i denne tiden. :-) 

Det som gjør alt verre er at min familie er strake motsetningen fra hans, og jeg tror at han gruer seg til å oppleve forskjellen i støtten fra de to partene. Jeg har gitt klar beskjed til samboeren at om de ikke klarer å glede seg over nyheten kommer jeg til å si at det er sårende og at vi håper at de tenker seg om til neste gang vi ser de, før vi drar der i fra. Samboeren er veldig konfliktsky, men han er likevel enig i at vi skal si tydelig i fra om de ikke er glade på våre vegne... jeg orker ikke å bli så skuffet en gang til og heller ikke å se på hvor mye de sårer han ved å ikke være engasjert/positive. 

Hmm, det var en god idé :) Samboeren foreslo å gi de et julekort som de kunne åpne, og så var UL-bilde inni. Jeg tror kanskje at det vil fungere med et dikt eller noe... da får de lese det og få det inn over seg, fremfor å få det midt i fleisen, på en måte? Usikker.

Dette er alt jeg har hittil, bare et veldig kjapt utkast! Kom gjerne med forslag!

"Noe fantastisk har hendt,
Vi er to stykk som venter spent.

Til sommeren skulle vi gifte oss og ha tidenes fest,
Men alt det snudde da vi fikk positiv test.

Jeg er på størrelsen med en plomme og hjertet mitt slår,
jeg håper dere blir glade for barnebarnet dere får."

Endret av Kaiaermeg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slettes ikke en dum idé! Jeg har bare én bestefar i live, som nå skal bli oldefar, da. Jeg tror han får en konvolutt med UL-bilde. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fortalte det til mine foreldre noen dager etter positiv test. Har ikke fortalt til svigerforeldre enda, og tror vi venter med det til julen rundt uke 12. De bor ikke i samme by, så ikke vanskelig å skjule det selv om jeg skulle bli veldig dårlig. 

Med nr 1 gjorde vi det litt på samme måte. Med en gang til mine, og rundt uke 9 til hans. Tenker det går litt på hvem jeg vil snakke med dersom det går galt. Foreldrene hans er greie de altså, men har ikke så nært forhold at jeg orker å snakke med dem om sånt. Mannen min er heldigvis enig i det, men har sagt til ham at han kan si det om han vil.

alle har blitt veldig glade når vi har sagt det da, skulle bare mangle! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, sol. skrev:

Vi fortalte det til mine foreldre noen dager etter positiv test. Har ikke fortalt til svigerforeldre enda, og tror vi venter med det til julen rundt uke 12. De bor ikke i samme by, så ikke vanskelig å skjule det selv om jeg skulle bli veldig dårlig. 

Med nr 1 gjorde vi det litt på samme måte. Med en gang til mine, og rundt uke 9 til hans. Tenker det går litt på hvem jeg vil snakke med dersom det går galt. Foreldrene hans er greie de altså, men har ikke så nært forhold at jeg orker å snakke med dem om sånt. Mannen min er heldigvis enig i det, men har sagt til ham at han kan si det om han vil.

alle har blitt veldig glade når vi har sagt det da, skulle bare mangle! 

Skjønner :) vi har ikke fortalt det til noen enda, men skal dele det med et nært vennepar neste helg. Så skal vi dele det først med min familie i jula, og så hans sikkert rundt nyttår. Kjenner bare at det er skikkelig kjipt å gå rundt å grue seg til reaksjonen deres... Krysser fingrene for at de overrasker. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kaiaermeg skrev:

Skjønner :) vi har ikke fortalt det til noen enda, men skal dele det med et nært vennepar neste helg. Så skal vi dele det først med min familie i jula, og så hans sikkert rundt nyttår. Kjenner bare at det er skikkelig kjipt å gå rundt å grue seg til reaksjonen deres... Krysser fingrene for at de overrasker. :)

Det kan ikke være noen bra følelse, nei. Merker jeg blir irritert på dine vegne. Greit nok at ikke alle er sånn at de spretter opp i gledestårer og hyling (min familie er overhodet ikke sånn, mens svigermor er litt mer typen), men man må jo kunne vise litt glede på deres vegne i det minste. Er jo tross alt verdens koseligste nyhet, og det største som kommer til å skje i sønnen deres liv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, sol. skrev:

Det kan ikke være noen bra følelse, nei. Merker jeg blir irritert på dine vegne. Greit nok at ikke alle er sånn at de spretter opp i gledestårer og hyling (min familie er overhodet ikke sånn, mens svigermor er litt mer typen), men man må jo kunne vise litt glede på deres vegne i det minste. Er jo tross alt verdens koseligste nyhet, og det største som kommer til å skje i sønnen deres liv!

Ja, det er nettopp det jeg prøver å forklare til samboeren. At uansett om han ikke liker å fortelle de hvordan han føler det, så er ikke det greit om de ikke gir en positiv respons på det som er det største som vil skje han i livet, og om de ikke gjør det så må han klare å si fra at han er skuffet. Han skjønner det stort sett, heldigvis, men han lager ofte unnskyldninger for de og hvorfor de evt ikke reagerer som "normalt folk". Menmen. Jeg tror jeg bare må bruke litt mindre tid på å grue meg, og ta det som det kommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 11/18/2017 at 8:22 AM, California said:

Har fått positive og stigende tester den siste uka, men vet ikke hvor langt på vei jeg er! 

Menstermin er ca 14.juli, så jeg skal være 5+6 i dag. Lørdag (5) fikk jeg svak positiv test og 1-2 på CBD. På mandag (5+2) tok jeg blodprøve hos legen som viste 84, så det er jo litt lavt til å være 5 uker?  På torsdag tok jeg en CBD og da viste den 2-3. Den skal vise det mellom 200-2000, så stigningen ser ut til å være normal. Så syklusen har nok vært litt på tur så jeg er nok heller rundt uke 4-5 nå istedet for 6.

Nå håper vi bare at lillegull klamrer seg fast i 8mnd til! Litt trøtt på ettermiddag og kveld, men ingen kvalme ennå. 

Håper på å ta privat ultralyd rett før jul, og fortelle familien i jula (for mange juleselskap til å prøve å skjule det uansett). 

Hei. Jeg har også menstermin 14 juli og er 7+0 i dag :)  Bruker denne terminkalkulatoren. Veldig oversiktlig og grei : https://www.babyverden.no/terminkalkulator/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag har kvalmen sneket seg på. Våknet 06.20 i toppform, men like før jeg skulle ut døren var det som om magen tok en helomvending. Du vet den lukten fra søppelbilen? Eller når du skal ut med søppelet og kaste det i søppelkassen utenfor? Den lukten som får deg til å halvveis brekke deg, den følelsen man har da, den satt jeg med hele bilturen bort til jobb. Som en en drøy halvtime. :kvalm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

16 minutter siden, Milio skrev:

Idag har kvalmen sneket seg på. Våknet 06.20 i toppform, men like før jeg skulle ut døren var det som om magen tok en helomvending. Du vet den lukten fra søppelbilen? Eller når du skal ut med søppelet og kaste det i søppelkassen utenfor? Den lukten som får deg til å halvveis brekke deg, den følelsen man har da, den satt jeg med hele bilturen bort til jobb. Som en en drøy halvtime. :kvalm:

Huff, høres ut som en veldig kjedelig start på dagen! Men godt å kjenne på noe, tenker jeg :D Jeg synes vertfall at det er litt kjedelig å omtrent ikke kjenne noe til graviditeten, annet enn litt stikk nederst på magen innimellom... Ble overlykkelig da jeg hadde halsbrann på mandag :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Kaiaermeg skrev:

Huff, høres ut som en veldig kjedelig start på dagen! Men godt å kjenne på noe, tenker jeg :D Jeg synes vertfall at det er litt kjedelig å omtrent ikke kjenne noe til graviditeten, annet enn litt stikk nederst på magen innimellom... Ble overlykkelig da jeg hadde halsbrann på mandag :fnise:

Fant ut at varmt vann med sitron i hjelper :) + mariekjeks!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i dag er jeg hjemme på tredje dagen pga. kvalme og vondt i hodet og magen (takk for den forstoppelsen oppå det hele...). Skal til legen senere i dag og høre hva han sier. Jeg hadde hyperemesis forrige svangerskap og er redd for å få det igjen. Sist gang kom det ikke for fullt før uke 9-10, og da var jeg sengeliggende til rundt uke 25 - det var noen veldig tunge uker.

Jeg har lyst til å jobbe litt til før det eventuelt blir skikkelig ille. Har veldig mye på jobb som jeg gjerne skulle fått avsluttet selv fordi det er vanskelig for andre å bare hoppe inn i mine påbegynte oppgaver. Håper jeg kan få en delvis sykemelding sånn at jeg kan ha litt kortere dager før jeg eventuelt blir helt sykemeldt om jeg blir like dårlig som sist. Når jeg stresser og blir sliten forverrer det kvalmen, så greit å ikke jobbe fullt. Den siste uken har jeg brukt mye avspasering for å få kortere dager, noe som er dumt når det er dårlig form som gjør at jeg ikke har fulle dager. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...