Bestemor fiket til barnebarn

[Browncoat]

8 minutter siden, addict skrev:

Herregud hadde noen BITT ETTER MEG så hadde min reaksjon også vært å fike til.

 

Jeg sier ikke at det er greit men det høres ut som en normal reaksjon og jeg tipper din mor er veldig leiseg.

Hvor går grensa, når det er et barn som biter? Du sier du ville slått en 6-åring (som du vet sliter med mobbing og har det svært vanskelig). Hva med en treåring, eller ettåring, er det like naturlig for deg å fike til som «reaksjon» da? 

Jeg håper du vil si at selvfølgelig ville du ikke slått en baby eller svært lite barn som bet - men for mange av oss andre er det like unaturlig å slå en seksåring.

[AnonymBruker]

På 30/10/2017 den 13.14, AnonymBruker skrev:

Jeg er 46 år, og fikk både en klaps på rumpa eller ble holdt  i øra når jeg hadde gjort noe ekstra galt. Det var mer som en advarsel, og var mer ydmykende enn vondt. Opplevde det den gangen som vanlig blant mine venner å bli straffet på denne måten, opplevde forøvrig at en skolekamerat fikk juling hjemme uten at noen reagerte (annet enn typisk snakk på bygda) 

Har også opplevd at elever ble filleristet av lærer, ting som den gangen skjedde dessverre innimellom, men som aldri hadde blitt godtatt i dag. 

Anonymkode: e80b8...f79

Jeg er 30 og opplevde det samme som deg. Det var helt akseptert her jeg bodde, dessverre. Blir alltid like overrasket når folk kommer og påstår at fysisk avstraffelse ikke har vært vanlig her i Norge. Da lever de under en stein.

Anonymkode: 97bc8...2f2

[addict]

20 minutter siden, Browncoat skrev:

Hvor går grensa, når det er et barn som biter? Du sier du ville slått en 6-åring (som du vet sliter med mobbing og har det svært vanskelig). Hva med en treåring, eller ettåring, er det like naturlig for deg å fike til som «reaksjon» da? 

Jeg håper du vil si at selvfølgelig ville du ikke slått en baby eller svært lite barn som bet - men for mange av oss andre er det like unaturlig å slå en seksåring.

Jeg sa det er en naturlig reaksjon når noen biter etter deg. Jeg sa ikke at det er en vurdering jeg ville tatt og hatt med i betraktning at ungen har blitt mobbet eller ikke, for så å fike.

 

Jeg har aldri opplevd at noe faktisk har bitt etter meg, så jeg kan se for meg at jeg hadde reagert likt uansett. Derimot kan man forvente mer uforutsigbar oppførsel fra en 1-åring enn en 6-åring.

[AnonymBruker]

6 timer siden, Brimi skrev:

Unnskyld meg, men du kaller ikke et barn som har problemer for drittunge! Skjerp deg!

Et 2 åring som biter er ingen drittunge, men en 6 åring :O hallo !!! Hvilket ord ville du brukt? 

Anonymkode: 2d825...973

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Men min erfaring er da like gyldig som andres? Flere i denne tråden sier de ikke visste om noen som IKKE ble slått på 80-tallet. Jeg har motsatt erfaring, den er like sann! Mange ble ikke slått, og mange steder og i mange miljøer var det helt utenkelig å slå barn. Selv om sikkert mange ble slått (og blir det i dag), betyr ikke det at det var en allmenn enighet om at det var ok. Det var det ikke.

Anonymkode: 50899...965

Det var jeg som skrev det, og jeg skrev også at "det betyr ikke at det ikke skjedde". Poenget er at det var vanlig noen steder selv om de som bodde andre steder ikke hørte om det. 51% er jo omtrent halvparten, altså var begge deler like vanlig.

Anonymkode: b36b3...be1

[AnonymBruker]

3 timer siden, addict skrev:

Jeg sa det er en naturlig reaksjon når noen biter etter deg. Jeg sa ikke at det er en vurdering jeg ville tatt og hatt med i betraktning at ungen har blitt mobbet eller ikke, for så å fike.

 

Jeg har aldri opplevd at noe faktisk har bitt etter meg, så jeg kan se for meg at jeg hadde reagert likt uansett. Derimot kan man forvente mer uforutsigbar oppførsel fra en 1-åring enn en 6-åring.

Hvis du tror du hadde reagert likt uansett alder og situasjon så må du holde deg unna barn. Babyer og småbarn biter relativt ofte, det er aldri greit å slå tilbake og så skylde på «reaksjon». Men du er inne på noe med det å forvente mer uforutsigbar oppførsel jo mindre barnet er, men likevel bør man forvente urimelig oppførsel fra alle barn, spesielt om de går gjennom noe svært vanskelig.

Men jeg mener at bestemoren her er skyld i at det eskalerte, ved at hun holdt fast barnet. Fight or flight - barnet hadde bare ett alternativ.

Anonymkode: a8303...1d4

[Minlillesky]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du tror du hadde reagert likt uansett alder og situasjon så må du holde deg unna barn. Babyer og småbarn biter relativt ofte, det er aldri greit å slå tilbake og så skylde på «reaksjon». Men du er inne på noe med det å forvente mer uforutsigbar oppførsel jo mindre barnet er, men likevel bør man forvente urimelig oppførsel fra alle barn, spesielt om de går gjennom noe svært vanskelig.

Men jeg mener at bestemoren her er skyld i at det eskalerte, ved at hun holdt fast barnet. Fight or flight - barnet hadde bare ett alternativ.

Anonymkode: a8303...1d4

Enig i det jeg uthevet!
At barnets oppførsel har endret seg er jo på grunn av det som skjer på skolen. Du TS, som mamma, må ta tak i det med engang. Få tak i en hastetime, for dette kan ikke vente! Stakkars unge som gruer seg til skolen, det er ikke sånn det skal være! Finn dere et annet sted å bo, ikke la datteren din være alene med bestemoren. Før eller siden, om dette skjer flere ganger, så kommer datteren din til å glippe ut ord på skolen om hva som skjedde mellom henne og bestemor, læreren blir bekymret og varsler barnevernet. Forhåpentligvis så skjer dette, om du ikke tar tak i dette med det samme! 

Bestemor gjorde alt verre for datteren din. Datteren din mener ikke å oppføre seg slik hun gjør nå, det er en reaksjon etter det som skjedde på skolen. Hun har det ikke bra.. 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du tror du hadde reagert likt uansett alder og situasjon så må du holde deg unna barn. Babyer og småbarn biter relativt ofte, det er aldri greit å slå tilbake og så skylde på «reaksjon». Men du er inne på noe med det å forvente mer uforutsigbar oppførsel jo mindre barnet er, men likevel bør man forvente urimelig oppførsel fra alle barn, spesielt om de går gjennom noe svært vanskelig.

Men jeg mener at bestemoren her er skyld i at det eskalerte, ved at hun holdt fast barnet. Fight or flight - barnet hadde bare ett alternativ.

Anonymkode: a8303...1d4

6-åringer har IKKE for vane å bite.

Anonymkode: 7be0f...b8c

[Browncoat]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

6-åringer har IKKE for vane å bite.

Anonymkode: 7be0f...b8c

Ja, jeg sa småbarn (altså 1-3 år). Likevel må man klare å takle unntakene når større barn er utagerende og umodne, uten å ty til vold. 

[AnonymBruker]

Dere som mener jenta er en drittunge fordi hun bet, hvordan hadde dere selv reagert om noen hadde holdt dere fast og begynt å klippe neglene deres mot deres vilje? Noen som var mye større og sterkere enn dere, så dere ikke hadde mulighet til å rive dere løs?

Jeg er voksen, og lever for øyeblikket et trygt og stabilt liv. Jeg har ikke de daglige psykiske påkjenningene denne jenta lever med i form av mobbing. Likevel tror jeg at jeg kunne funnet på å bite, hvis jeg befant meg i den situasjonen jenta var i -- hvis jeg ble holdt fast mot min vilje, og ikke hadde annen mulighet til å komme meg løs.  Jenta har det i utgangspunktet vanskelig, og når hun gir utrykk for dette ved å utagere reagerer bestemor med å holde henne fast for å klippe negler. Jeg vil tro at det var en ganske skremmende opplevelse, for et barn som allerede lever med en stor psykisk belastning. Den eneste situasjonen det er greit å ty til vold er i selvforsvar, hvis man ikke har andre muligheter. Jenta hadde ikke andre muligheter til å komme seg løs.

Når det gjelder bestemors reaksjon så er det aldri greit å slå et barn. Jeg hører dere som sier at det kan ha vært en refleks. Jeg kunne for så vidt forstått at det kunne komme et slag som en refleks. Jeg skjønner for så vidt hva dere mener. Hvis bestemor overhodet ikke forventer å bli bitt, og plutselig kjenner en skarp smerte, kan et slag være en ryggmargsrefleks som det er vanskelig å stoppe. Men hvis det var det som skjedde, så burde bestemor ha unnskyldt seg til barnet umiddelbart, noe hun jo ikke gjorde i denne situasjonen. Prøv å se for dere at dere hadde slått et barn uten at det var meningen. Hadde dere ikke unnskyldt dere med en gang? Lagt dere flat? Fortalt barnet at det skjedde uten at dere rakk å tenke? Unnskyldt igjen, prøvd å trøste og gjøre det godt igjen? Hvis bestemor hadde reagert på den måten, så hadde saken sett helt annerledes ut. Det er fortsatt ikke greit å slå et barn, men hvis det er snakk om en reflekshandling, det unnskyldes skikkelig og aldri skjer igjen, så hadde jeg kunnet latt det gå, selv om bestemor hadde måttet jobbe litt for å gjenopprette tilliten min. Barnet hadde fått lov til å velge å ikke være alene med bestemor hvis det var noe barnet uttrykte ønske om.

Anonymkode: ac2d0...6a8

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Browncoat skrev:

Ja, jeg sa småbarn (altså 1-3 år). Likevel må man klare å takle unntakene når større barn er utagerende og umodne, uten å ty til vold. 

Hvis jeg plutselig hadde blitt bitt av et annet menneske, hadde jeg nok i akutt smerte slått til den som beit meg.

Anonymkode: 7be0f...b8c

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Browncoat skrev:

Ja, jeg sa småbarn (altså 1-3 år). Likevel må man klare å takle unntakene når større barn er utagerende og umodne, uten å ty til vold. 

Her var det da virkelig 6-åringen som stod for den verste volden.

Anonymkode: 7be0f...b8c

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som mener jenta er en drittunge fordi hun bet, hvordan hadde dere selv reagert om noen hadde holdt dere fast og begynt å klippe neglene deres mot deres vilje? Noen som var mye større og sterkere enn dere, så dere ikke hadde mulighet til å rive dere løs?

Jeg er voksen, og lever for øyeblikket et trygt og stabilt liv. Jeg har ikke de daglige psykiske påkjenningene denne jenta lever med i form av mobbing. Likevel tror jeg at jeg kunne funnet på å bite, hvis jeg befant meg i den situasjonen jenta var i -- hvis jeg ble holdt fast mot min vilje, og ikke hadde annen mulighet til å komme meg løs.  Jenta har det i utgangspunktet vanskelig, og når hun gir utrykk for dette ved å utagere reagerer bestemor med å holde henne fast for å klippe negler. Jeg vil tro at det var en ganske skremmende opplevelse, for et barn som allerede lever med en stor psykisk belastning. Den eneste situasjonen det er greit å ty til vold er i selvforsvar, hvis man ikke har andre muligheter. Jenta hadde ikke andre muligheter til å komme seg løs.

Når det gjelder bestemors reaksjon så er det aldri greit å slå et barn. Jeg hører dere som sier at det kan ha vært en refleks. Jeg kunne for så vidt forstått at det kunne komme et slag som en refleks. Jeg skjønner for så vidt hva dere mener. Hvis bestemor overhodet ikke forventer å bli bitt, og plutselig kjenner en skarp smerte, kan et slag være en ryggmargsrefleks som det er vanskelig å stoppe. Men hvis det var det som skjedde, så burde bestemor ha unnskyldt seg til barnet umiddelbart, noe hun jo ikke gjorde i denne situasjonen. Prøv å se for dere at dere hadde slått et barn uten at det var meningen. Hadde dere ikke unnskyldt dere med en gang? Lagt dere flat? Fortalt barnet at det skjedde uten at dere rakk å tenke? Unnskyldt igjen, prøvd å trøste og gjøre det godt igjen? Hvis bestemor hadde reagert på den måten, så hadde saken sett helt annerledes ut. Det er fortsatt ikke greit å slå et barn, men hvis det er snakk om en reflekshandling, det unnskyldes skikkelig og aldri skjer igjen, så hadde jeg kunnet latt det gå, selv om bestemor hadde måttet jobbe litt for å gjenopprette tilliten min. Barnet hadde fått lov til å velge å ikke være alene med bestemor hvis det var noe barnet uttrykte ønske om.

Anonymkode: ac2d0...6a8

Hvis jeg som voksen hadde blitt bitt plutselig av en 6-åring, så hadde jeg nok sagt unnskyld etterpå hvis jeg i ren forskrekkelse hadde slått til ungen, men samtidig hadde jeg krevd en unnskyldning fra ungen.

Anonymkode: 7be0f...b8c

[AnonymBruker]

På 10/29/2017 den 23.01, AnonymBruker skrev:

Dette er absolutt ikke greit. Barn skal aldri bli slått,uansett. Når det gjelder aggresjonen til datteren din så er det veldig viktig at hun får bekreftet sine følelser. Dette gjelder alle følelser som sinne,frustrasjon,tristhet og hvis hun er redd for noe. 

Jeg har en datter på 4 år. Hun kan av og til få små raserianfall,helst på kvelden og ofte hvis hun må avslutte en aktivitet hun liker godt. Da sier jeg: " Jeg ser du er sint og nå tror jeg du er veldig sint fordi du syntes det var så gøy å leke den leken og hadde lyst å leke mer,men jeg sa det var nok nå" " og det er helt greit å være sint,men det er ikke greit å være slem" ( eller eventuelt slå/ sparke) Med slike samtaler så stopper hun faktisk opp i raserianfall og begynner å tenke seg litt om og lytter og er ofte veldig enig med meg. For da bekrefter jeg følelsene hennes og snakker litt om hvorfor hun kanskje føler som hun gjør. Og sier at hun har lov å ha følelser ( eller den aktuelle følelsen) og at det er heilt greit,men vi må ofte gjøre det vi må gjøre uansett. 

Dette er min teknikk og jeg brenner veldig for at barn skal få lov til å føle det de føler og å få hjelp til å identifisere følelser. På den måten vil de også over tid bli bedre på å regulere egne følelser.

Anonymkode: 03f08...d7a

Sry asd. Men at du er 6 år er ingen unnskyldning for å bite noen og slippe unna med det. Hun fikk som fortjent

Anonymkode: 77cfd...058

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som mener jenta er en drittunge fordi hun bet, hvordan hadde dere selv reagert om noen hadde holdt dere fast og begynt å klippe neglene deres mot deres vilje? Noen som var mye større og sterkere enn dere, så dere ikke hadde mulighet til å rive dere løs?

Jeg er voksen, og lever for øyeblikket et trygt og stabilt liv. Jeg har ikke de daglige psykiske påkjenningene denne jenta lever med i form av mobbing. Likevel tror jeg at jeg kunne funnet på å bite, hvis jeg befant meg i den situasjonen jenta var i -- hvis jeg ble holdt fast mot min vilje, og ikke hadde annen mulighet til å komme meg løs.  Jenta har det i utgangspunktet vanskelig, og når hun gir utrykk for dette ved å utagere reagerer bestemor med å holde henne fast for å klippe negler. Jeg vil tro at det var en ganske skremmende opplevelse, for et barn som allerede lever med en stor psykisk belastning. Den eneste situasjonen det er greit å ty til vold er i selvforsvar, hvis man ikke har andre muligheter. Jenta hadde ikke andre muligheter til å komme seg løs.

Når det gjelder bestemors reaksjon så er det aldri greit å slå et barn. Jeg hører dere som sier at det kan ha vært en refleks. Jeg kunne for så vidt forstått at det kunne komme et slag som en refleks. Jeg skjønner for så vidt hva dere mener. Hvis bestemor overhodet ikke forventer å bli bitt, og plutselig kjenner en skarp smerte, kan et slag være en ryggmargsrefleks som det er vanskelig å stoppe. Men hvis det var det som skjedde, så burde bestemor ha unnskyldt seg til barnet umiddelbart, noe hun jo ikke gjorde i denne situasjonen. Prøv å se for dere at dere hadde slått et barn uten at det var meningen. Hadde dere ikke unnskyldt dere med en gang? Lagt dere flat? Fortalt barnet at det skjedde uten at dere rakk å tenke? Unnskyldt igjen, prøvd å trøste og gjøre det godt igjen? Hvis bestemor hadde reagert på den måten, så hadde saken sett helt annerledes ut. Det er fortsatt ikke greit å slå et barn, men hvis det er snakk om en reflekshandling, det unnskyldes skikkelig og aldri skjer igjen, så hadde jeg kunnet latt det gå, selv om bestemor hadde måttet jobbe litt for å gjenopprette tilliten min. Barnet hadde fått lov til å velge å ikke være alene med bestemor hvis det var noe barnet uttrykte ønske om.

Anonymkode: ac2d0...6a8

Hadde du samtidig krevd at ditt barn sa unnskyld til bestemoren,for bittet? Hvis ikke,må jeg si at du bedriver uklok barneoppdragelse. 

Anonymkode: 7be0f...b8c

[tirben]

På 30.10.2017 den 7.50, AnonymBruker skrev:

Jeg er 54 og mine foreldre ble født på 1920/1930-tallet. Ikke en gang de ble slått av sine foreldre.

Jeg hørte aldri at noen av mine jevnaldrende ble slått, så om det skjedde, må det ha vært i det skjulte. På samme måte som i dag, sånt skjules fordi man vet det ikke er bra. 

Tror du må 100 år tilbake før fysisk avstraffelse var helt gjengs, selv om en del sikkert fortsatte OG fortsetter. 

Anonymkode: 4ba51...50a

Enig!! Jeg er født i 1960 og ble aldri slått. Det var heller ikke vanlig med fysisk avstraffelse på skolen på 60-70 tallet. 

[AnonymBruker]

På 30.10.2017 den 9.19, AnonymBruker skrev:

Vi lærte på skolen at det var forbudt, men foreldrene våre bare ristet på hodet og lo av den loven. "Vi gjør da som vi vil med våre egne unger" var gjengs oppfatning der jeg vokste opp. Vi trodde selvsagt det skulle være sånn og at våre foreldre hadde rett. Barn gjør som regel det.

Anonymkode: b36b3...be1

Nå ble jeg nysgjerrig,  hvor vokste du opp? 

Anonymkode: dc7a3...228

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du samtidig krevd at ditt barn sa unnskyld til bestemoren,for bittet? Hvis ikke,må jeg si at du bedriver uklok barneoppdragelse. 

Anonymkode: 7be0f...b8c

Hvis situasjonen var som beskrevet her, bestemor holdt jenta fast med makt, så hadde jeg ikke krevd det nei. Det er forskjell på å forsvare seg i en situasjon der man ikke har mulighet til å komme seg unna, og å slå når man selv er størst og sterkest. Jeg hadde ikke krevd at barnet ba om unnskyldning, fordi det etter min mening er lov å forsvare seg. Jeg vil at ungene mine skal stå opp for seg selv, og at de skal tørre å forsvare seg hvis de trenger det. 

Det jeg derimot hadde snakket med jenta om, og bedt henne unnskylde til bestemoren, var oppførselen hennes forut for denne situasjonen(Jeg har inntrykk av at jenta her trasset før bestemor bestemte seg for å klippe negler). Selv om man har det vondt, er det ikke greit å uttrykke sinnet sitt på hvilken som helst måte.  Så jeg hadde snakket med jenta om at det er lov å være sint, men at hun måtte uttrykke det på andre måter. Så hadde vi snakket om bedre måter å uttrykke sinne på, før jeg hadde bedt henne unnskylde til bestemoren for hvordan hun uttrykte sinne i situasjonen som var før bestemor valgte å holde henne fast for å klippe negler. 

Du kan gjerne synes at det er uklokt, men jeg ser overhodet ingen grunn til å nekte jenta å forsvare seg når hun ikke har fluktmuligheter.

Anonymkode: ac2d0...6a8

[AnonymBruker]

13 minutter siden, tirben skrev:

Enig!! Jeg er født i 1960 og ble aldri slått. Det var heller ikke vanlig med fysisk avstraffelse på skolen på 60-70 tallet. 

Jeg gikk på barneskolen på 1970-tallet,og der var det fysisk avstraffelse av elever. Ikke alle straffet elevene sine på den måten, men min lærer gjorde det i hvert fall.

Anonymkode: 7be0f...b8c

[tirben]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk på barneskolen på 1970-tallet,og der var det fysisk avstraffelse av elever. Ikke alle straffet elevene sine på den måten, men min lærer gjorde det i hvert fall.

Anonymkode: 7be0f...b8c

Kan jeg spørre hvor du vokste opp? Lurer nå på om dette  var vanligere i noen geografiske områder, og andre ikke...