Bestemor fiket til barnebarn

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke den beste løsningen, det forstår jeg, men det gjorde så vondt at slaget kom som en refleks. 

Anonymkode: e7ae8...623

Jeg har hørt om foreldre som biter tilbake for å få ungen til å slutte å bite. Dette for å få ungen til å forstå hvor vondt det er å bli bitt.

Anonymkode: b8efc...90b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men du sa vel ikke etterpå (som denne bestemoren) at du straffer barnet ditt akkurat slik du vil??

Anonymkode: e03f5...137

Nei, selvfølgelig ikke. Har aldri slått hverken før eller siden.

Anonymkode: e7ae8...623

[AnonymBruker]

Da jeg var yngre så var jeg din datter. Foreldrene mine reagerte med straff. Skolen reagerte med straff. Nå i dag sliter jeg med panikkanfall, livredd for å bli sint og miste kontrollen. Jeg må ha kontroll til en hver tid, hvis ikke så får jeg panikk. Fordi jeg er som sagt redd for å bli sint. Etterhvert så skjulte jeg sinnet og tok det utover meg selv. I form av selvskadning. Gjort det siden jeg var 7 år. Fordi jeg fikk ikke lov til å være sint .Går til psykolog for å få hjelp med problemene mine. 
Jeg er nok et fint eksempel på hvordan ting kan gå galt. Når det kommer til sinneutbrudd pga mobbing hos barn.

Mitt råd er å snakk med datteren din. ALDRI undervurder hennes følelser og problemer. Barneskoledrama er kanskje latterlig og patetisk for deg, men ganske så stort for henne. Ta det på alvor men unngå å rydde opp i problemene for henne. Heller støtt henne og hjelp hun til å fikse det selv. Når hun blir sint så må hun først få lov til å rase ifra seg. Også kan du snakke med henne. Ikke tving deg på henne, ikke gjør det verre enn nødvendig. Si at hun får være sint også får hun komme å snakke med deg etterpå. Ikke på en "Jeg orker ikke å høre på raserianfallet ditt, kom når du er normal igjen", men som jeg skrev. La hun få det ut også snakk om det når hun er rolig. Noen klarer å holde en samtale under et slikt utbrudd. Så bare prøv, men ikke tving deg på henne. Noen vil være alene under et slikt utbrudd, noen vil være sammen med noen. Det finner du fort ut. 

Snakk med skolen og krev at de tar det på alvor. Rydd opp i mobbingen og hjelp datteren din. 
Det å slå et barn er aldri greit btw. 

Anonymkode: a3ad7...e61

[sofie777]

Tråd og innlegg er ryddet for spekulasjon og svar til dette

sofie777, mod

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hørt om foreldre som biter tilbake for å få ungen til å slutte å bite. Dette for å få ungen til å forstå hvor vondt det er å bli bitt.

Anonymkode: b8efc...90b

Jeg gjorde det med mine barn. De bet jo av full styrke, jeg bet til jeg så de begynte å få vondt. De lærte etter første forsøk. Samme gjorde jeg med slag, spark, klyping og lugging også. Holdt med 1 gang på alle sammen. Nå er de store og de har ikke traumer fra at jeg tok igjen. Se sier at de vil gjøre det samme med sine barn igjen.

Den dullingen som er med barn nå idag ødelegger de. De lever så beskyttet og skal godsnakkes med hele tiden. Den dagen de får ert frekt svar tilbake, eller kanskje kalle det kritikk av noe slag så er helvetet løs. Da skal saken på bordet på høyeste hold og aller helst skal bv kobles inn for det barnet som evt snakker rett fra levra kan da umulig ha hatt en bra barndom.

Bare sann mine ord, denne dullingen er ikke bra for de. De skades ikke av å bli snakket hardt og bestemt til, istede for å dulle snakke hele tiden.

Anonymkode: 6225f...d8c

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dokumenter påstanden din om fysisk avstraffelse i 51% av norske hjem på 80-tallet. 

Anonymkode: 41b29...8b0

https://www.aftenposten.no/norge/i/VRzKl/--All-vold-er-skadelig_-men-det-er-forskjell-pa-vold

Anonymkode: 7be0f...b8c

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har vært forbudt å slå barn siden 1972. Så jeg synes det er rart at 51%av barna på 80 tallet fikk juling. Jeg er født tidlig på 80 tallet, har aldri blitt slått og har aldri hørt om noen av mine venner som ble slått. 

Som sagt over her så har det kommet en ny lov ang mobbing. Nå skal barnets følelser og meninger om det er mobbing som vektlegges. Ingenting må bevises. Skolen har en uke på seg etter man har meldt inn mobbingen å finne en løsning. Gjør ikke skolen det så kontakter man fylkesmannen som så tvinger skolen til å sette igang tiltak. 

Anonymkode: 642b0...25d

I 1972 ble foreldrene fratatt refselsesretten, men det ble fremdeles sett på som naturlig og rett med fysisk avstraffelse ved ulydighet etc.Det var først i 1987 det ble forbudt med psykisk eller fysisk vold mot barn, men milde klaps var fortsatt lovlig, milde klaps ble først ulovlig i 2010 om jeg ikke husker feil.

Anonymkode: 7be0f...b8c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjorde det med mine barn. De bet jo av full styrke, jeg bet til jeg så de begynte å få vondt. De lærte etter første forsøk. Samme gjorde jeg med slag, spark, klyping og lugging også. Holdt med 1 gang på alle sammen. Nå er de store og de har ikke traumer fra at jeg tok igjen. Se sier at de vil gjøre det samme med sine barn igjen.

Den dullingen som er med barn nå idag ødelegger de. De lever så beskyttet og skal godsnakkes med hele tiden. Den dagen de får ert frekt svar tilbake, eller kanskje kalle det kritikk av noe slag så er helvetet løs. Da skal saken på bordet på høyeste hold og aller helst skal bv kobles inn for det barnet som evt snakker rett fra levra kan da umulig ha hatt en bra barndom.

Bare sann mine ord, denne dullingen er ikke bra for de. De skades ikke av å bli snakket hardt og bestemt til, istede for å dulle snakke hele tiden.

Anonymkode: 6225f...d8c

Kunne ikke vært mer enig. Disse barna kommer til å få sjokk når de en dag møter den virkelige verden, der er det ikke mye dulling. Mange foreldre idag gjør barna sine en stor bjørnetjeneste.

Anonymkode: b8efc...90b

[mortilen]

Det er forbudt per loven å slå barn.. så det hadde jeg gitt min mor en laaaang samtale om uten barne til stede. 

Meeen som flere poengterer her. Du trenger hjelp til å finne ut av mobbingen og at barnet dit helt tydelig ikke har det bra. Om den ørefiken var et engangstilfelle er det ingen krise. Derimot det andre du beskriver er viktig å ta tak i nå.. får vondt av barnet ditt.

[AnonymBruker]

Da jeg leste overskriften tenkte jeg Oi! Så fælt.. men hallo! Dattera di BEIT !!!!!

å flike til er ren refleks og LANGT mindre alvorlig enn det drittungen din gjorde...

 

Anonymkode: 2d825...973

[Apis]

Det som er min umiddelbare tanke er at du må sortere og prioritere "problemene" og hvilke utfordringer som får følger i ikke ønsket adferd, for meg så ser det ut som mobbingen på skolen er hovedproblemet som fører med seg utagerende adferd hjemme. Både du og bestemoren er både nære ressurspersoner og omsorgspersoner som ønsker det beste for din datter, selv om dere kanskje viser det litt forskjellig, den ørefiken var vel kanskje en engangs hendelse, som dere ikke behøver og lage noe større problem av en nødvendig? Jeg ville tatt med meg bestemor på laget og tatt tak i mobbingen.

[Brimi]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg leste overskriften tenkte jeg Oi! Så fælt.. men hallo! Dattera di BEIT !!!!!

å flike til er ren refleks og LANGT mindre alvorlig enn det drittungen din gjorde...

 

Anonymkode: 2d825...973

Unnskyld meg, men du kaller ikke et barn som har problemer for drittunge! Skjerp deg!

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

I 1972 ble foreldrene fratatt refselsesretten, men det ble fremdeles sett på som naturlig og rett med fysisk avstraffelse ved ulydighet etc.Det var først i 1987 det ble forbudt med psykisk eller fysisk vold mot barn, men milde klaps var fortsatt lovlig, milde klaps ble først ulovlig i 2010 om jeg ikke husker feil.

Anonymkode: 7be0f...b8c

Jeg er født i 1972, og jeg hørte aldri, aldri om noen som ble slått, "fikk klaps" eller lignende, verken på 70-, 80- eller 90-tallet, verken fra foreldre, besteforeldre eller lærere. Det var slett ikke så vanlig som noen her har opplevd.

Anonymkode: 50899...965

[AnonymBruker]

29 minutes ago, AnonymBruker said:

Jeg er født i 1972, og jeg hørte aldri, aldri om noen som ble slått, "fikk klaps" eller lignende, verken på 70-, 80- eller 90-tallet, verken fra foreldre, besteforeldre eller lærere. Det var slett ikke så vanlig som noen her har opplevd.

Anonymkode: 50899...965

Og bestemoren min nekter for at barnedødeligheten var høyere for i tiden, for hun hørte aldri om noen som døde da hun var liten...

Anonymkode: b36b3...be1

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjorde det med mine barn. De bet jo av full styrke, jeg bet til jeg så de begynte å få vondt. De lærte etter første forsøk. Samme gjorde jeg med slag, spark, klyping og lugging også. Holdt med 1 gang på alle sammen. Nå er de store og de har ikke traumer fra at jeg tok igjen. Se sier at de vil gjøre det samme med sine barn igjen.

Den dullingen som er med barn nå idag ødelegger de. De lever så beskyttet og skal godsnakkes med hele tiden. Den dagen de får ert frekt svar tilbake, eller kanskje kalle det kritikk av noe slag så er helvetet løs. Da skal saken på bordet på høyeste hold og aller helst skal bv kobles inn for det barnet som evt snakker rett fra levra kan da umulig ha hatt en bra barndom.

Bare sann mine ord, denne dullingen er ikke bra for de. De skades ikke av å bli snakket hardt og bestemt til, istede for å dulle snakke hele tiden.

Anonymkode: 6225f...d8c

Det er så mye snakk om traumer selv for mindre hendelser.Ang biting,jeg regner med at du ikke snerret som en hund og jafset i deg fingrene til dine barn,da kunne jeg forstått ordet traume.Å bite lett for å vise barn at det kan være vondt når de selv biter,er så bagatellmessig, at ordet traumer overhodet ikke passer inn. Barn generelt tåler mye så lenge de vet at foreldrene elsker dem,og de er ikke så ekstremt sårbare som mange vil ha det til. Tror vi gjør barn en kjempe bjørnetjeneste ved å " pakke dem så godt inn" i redsel for at vi skal skape traumer i dem.

Anonymkode: 7be0f...b8c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og bestemoren min nekter for at barnedødeligheten var høyere for i tiden, for hun hørte aldri om noen som døde da hun var liten...

Anonymkode: b36b3...be1

Men min erfaring er da like gyldig som andres? Flere i denne tråden sier de ikke visste om noen som IKKE ble slått på 80-tallet. Jeg har motsatt erfaring, den er like sann! Mange ble ikke slått, og mange steder og i mange miljøer var det helt utenkelig å slå barn. Selv om sikkert mange ble slått (og blir det i dag), betyr ikke det at det var en allmenn enighet om at det var ok. Det var det ikke.

Anonymkode: 50899...965

[AnonymBruker]

På 29.10.2017 den 22.37, AnonymBruker skrev:

Jeg er i totalt sjokk etter min mor fiket til datteren min på 6 år. Av helsemessige og økonomiske grunner leier jeg kjellerleilighet av mine foreldre, dette gjør at vi er mye oppe med min mor og at datteren min går mellom etasjene som hun selv ønsker. Min datter har blitt hardt mobbet på skolen siste ukene og har latt det gå utover oss hjemme med raserianfall. Hun mister helt besinnelsen å starter å rope når hun ikke får viljen sin. Dette er en unge som har vært veldig pliktoppfyllende og har alltid gjort som hun har fått beskjed om helt til hun startet skole i høst.. Hun har det så vondt, å jeg vet ikke hva jeg skal gjøre annet enn å gi beskjed til skole. Hun vokner iløpet av natten å sier hun ikke føler seg bra å vil være hjemme.

 

Ikveld hadde hun fått bestemoren til å lage grøt til henne, og da ting buttet litt imot ble hun veldig sint å akkurat da fant bestemoren ut at hun skulle klippe neglene på datteren min, da så ungen helt svart å bet etter hånden til bestemoren som holdt henne hardt fast. Hun er og har aldri vært en biter, å det var sikkert mer for å få bestemoren til å slippe hånden enn å faktisk bite. Å da fiket bestemoren til henne.. Jeg ble kjempesint å fortalte at aldri skulle gjøre det mot ungen min igjen, å tok med meg ungen å gikk.. Nede greiet ungen å roe seg ned å spiste brødskiven å var helt ifra seg. Totalt i sjokk.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med aggresjonen til ungen, men er livredd for å straffe henne mer enn nødvendig da hun er veldig trist å fortvilet over skolesituasjonen.. Vi har helt klare regler og grenser, men alle disse har hun starter å presse så langt hun kan, er helt tydelig rop om hjelp.. 

I tanke på bosituasjonen vil jeg måtte prate med min mor.. hva skal jeg si og gjøre? Hun har en ide om at hennes barnebarn kan hun straffe slik hun vil 

Anonymkode: 6c0dd...f7c

Det er helt feil å slå et barn, det skulle aldri din mor har gjort. Men en 6 åring som biter? Jøje meg.
Jeg tror du må sette grenser for barnet, hun kan faktisk ikke få lov til å holde på slik som hun gjør. 
 

Anonymkode: ef4c7...ea1

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er født i 1972, og jeg hørte aldri, aldri om noen som ble slått, "fikk klaps" eller lignende, verken på 70-, 80- eller 90-tallet, verken fra foreldre, besteforeldre eller lærere. Det var slett ikke så vanlig som noen her har opplevd.

Anonymkode: 50899...965

Barn har ikke for vane å fortelle alt som skjer i hjemmet, når de er med andre barn er de mest opptatt av leken. Så barn kan godt " få på ræven" hjemme uten at de forteller det til andre. Samme greia er det for eksempel med husarrest, man forteller det til venner hvis de tilfeldigvis skulle ringe akkurat når man har husarrest, men ellers forteller man det ikke videre.

Anonymkode: 7be0f...b8c

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men min erfaring er da like gyldig som andres? Flere i denne tråden sier de ikke visste om noen som IKKE ble slått på 80-tallet. Jeg har motsatt erfaring, den er like sann! Mange ble ikke slått, og mange steder og i mange miljøer var det helt utenkelig å slå barn. Selv om sikkert mange ble slått (og blir det i dag), betyr ikke det at det var en allmenn enighet om at det var ok. Det var det ikke.

Anonymkode: 50899...965

Men hvis forskning viser at det ble brukt fysisk avstraffelse i 51 prosent av norske hjem i 1980, så kan du jo ikke benekte det fordi du ikke er enig.

Anonymkode: 7be0f...b8c

[addict]

Herregud hadde noen BITT ETTER MEG så hadde min reaksjon også vært å fike til.

 

Jeg sier ikke at det er greit men det høres ut som en normal reaksjon og jeg tipper din mor er veldig leiseg.