Hvordan er din pappa?

[AnonymBruker]

Pappa er død, og jeg savner ham fremdeles. Selv om det er over ti år siden.

Mest av alt er jeg kanske nysgjerrig på hvilket forhold vi hadde hatt nå som jeg har blitt ordentlig voksen og står trygt i mitt eget liv. Pappa var en utrolig kunnskapsrik og intelligent mann, med en stor naturlig autoritet, så uten at han mente det var det lett å føle seg dum i hans selskap.

Ellers var han rotete, litt grisete (byttet ikke kaffekopper og skjorter før moren min kidnappet dem til vask), litt for glad i whisky, men også ansvarsfull og veldig glad i barna sine. Men han var også passiv. For ham var det liksom nok at vi var der, han gadd sjelden gjøre så mye med oss. Det var mamma som fant på ting, tok oss med på skogsturer, dro til stranda eller på kino. Det er vel det jeg har forsøkt å gjøre annerledes med mine egne barn. Ikke sitte og lese avisa og tenke på at vi skal gjøre noe en annen dag...

Så ja. En ganske uperfekt fyr, faren min, men med mange gode sider. Skulle gjerne hatt ham i livet mitt fremdeles.

Anonymkode: ae7c1...7e3

[AnonymBruker]

Han er en sosiopat/psykopat (antisosial personlighetsforstyrrelse), barnemishandler og konemishandler. Han livnærer seg ved å utnytte ulike kvinner og er kronisk utro for å ha et sikkerhetsnett, og det er alt jeg vet om livet hans nå om dagen. 

Anonymkode: 5ff62...4b8

[AnonymBruker]

På 29.10.2017 den 9.07, AnonymBruker skrev:

Lurer litt på hvordan deres pappa er og hva slags forhold du har til han? Min pappa er verdens beste i mine øyne og jeg lærer alltid mye nytt hver gang vi er sammen. Han har mye kunnskap og er veldig flink til å beskytte meg og gjøre meg sterkere som person. Jeg er veldig glad i han og jeg vet jeg er heldig som har en pappa som er så glad i meg. 

Hvordan er din? 

Anonymkode: b1baa...505

Verdens beste pappa med røverhistorier på lur fra sine yngre dager, korttriks han viser nye kjærester til oss barna. Han er godt likt og sier aldri nei til å hjelpe folk. Han er verdens beste morfar også😊

Anonymkode: e1842...ad8

[AnonymBruker]

Min far var en av disse som jobbet og jobbet for at vi skulle ha det bra økonomisk..... Men det han ik skjønte var at jeg hadde vært mer happy hvis vi hadde hatt mindre penger men mer tid med hverandre  

Er en av grunnene for at jeg ik føler noen bånd til han i voksen alder. Null kontakt. Han har også vært syk og innlagt på sykehus flere ganger. Spurt etter meg, men jeg ønsker ingen kontakt. Har også bestemt meg for å ikke være i begravelsen hans den dagen han går bort.

Anonymkode: 47d81...b9d

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Min far var en av disse som jobbet og jobbet for at vi skulle ha det bra økonomisk..... Men det han ik skjønte var at jeg hadde vært mer happy hvis vi hadde hatt mindre penger men mer tid med hverandre  

Er en av grunnene for at jeg ik føler noen bånd til han i voksen alder. Null kontakt. Han har også vært syk og innlagt på sykehus flere ganger. Spurt etter meg, men jeg ønsker ingen kontakt. Har også bestemt meg for å ikke være i begravelsen hans den dagen han går bort.

Anonymkode: 47d81...b9d

Det er ganske slemt av deg når han jobbet for at du skulle ha det bra. Om han ikke har gjort noe annet grusomt som du ikke skriver da.

Anonymkode: c8092...0c3

[AnonymBruker]

Jeg er adoptert, og min adoptivfar hadde hele tiden nesa i avisa, han var avhengig av meg og ville at jeg skulle bo i nærheten resten av livet, og det gikk egentlig ikke an å snakke med han om noe da han hisset seg opp over alt mulig. Han er død nå og jeg savner han egentlig ikke. Vi hadde et godt forhold da jeg var veldig liten, men han taklet ikke at jeg vokste opp og ble selvstendig tror jeg. Kløften mellom oss bare økte og økte etter hvert som jeg ble eldre.

Min biologiske far drakk seg ihjel dessverre, så jeg fikk aldr møtt han. Men vet at han var voldelig og direkte farlig i fylla. Føler meg likevel knyttet til han på en måte, da jeg kjenner disse tendensene i meg selv. Da dette ble fortalt til meg var det som en puslebrikke datt på plass inni meg: "Aha, der kommer det fra".

Anonymkode: c8092...0c3

[AnonymBruker]

Min biologiske far var og er en dritt. Han banket mamma masse da jeg var baby. Hun dro heldigvis fra ham og da han slapp ut av fengsel fortsatte han å trakassere henne. Gikk så langt at vi måtte flytte på hemmelig adresse og vi byttet navn.

Jeg fikk etterhvert en stefar som var en veldig god pappa. Da mamma døde fikk jeg bo hos stefaren min. Nå er jeg voksen og han er fortsatt i livet mitt. Verdens beste pappa og bestefar

Anonymkode: 9285d...641

[AnonymBruker]

Han er en egoistisk dritt...

Anonymkode: fbf74...66d

[AnonymBruker]

På 29.10.2017 den 9.40, Calandria skrev:

Nei, kuttet all kontakt da jeg ble voksen, det var et lett valg siden jeg ble dårlig av å være i nærheten av ham. Barndommen min var preget av mye kjefting for små bagateller, manipulering, ble underkuet. I dag har jeg store problemer med å la folk komme inn på meg, har utviklet et beskyttende skjold.

I han sin verden var han perfekt, det var alle andre som hadde feil.

Høres ut som moren min.
Min far har selvfølgelig lidd under dette, han og, men dessverre, så insisterer han på å være gift med henne. Jeg savner han, men jeg blir også dårlig å være i nærheten av min mor. 

Anonymkode: b42fd...8eb

[KatyP]

Min pappa var mye på jobb. Men når han var hjemme var han alltid til stede for oss. Tullet og tøyset masse, lagde mange rare og morsomme fortellinger. Ofte kunne vi ligge i senga en time og vri oss i latter på grunn av historiene hans. Han er musikalsk og jeg lærte å spille både piano og gitar av han. Vi fikk tidlig beskjed om å kalle de mor og far som en bruker lenger oppe. Av samme grunn.

Min pappa er dårlig på følelser, de som er vanskelig å håndtere, og ingen pedagog. Han var virkelig ikke til hjelp med lekser og mente at jeg burde kunne det han kunne og dele hans akademiske interesser. Når jeg så ikke gjorde det ble han skuffet. Min pappa har nok alltid villet det beste for meg, men måten ting har blitt gjort på er feil. Nå er han nok syk. Selv om han ikke vil innrømme det. Og han liker ikke veien jeg valgte å gå og dem jeg har følge med. Så nå er det store problemer i vårt forhold og jeg vet ikke om de lar seg fikse.

[AnonymBruker]

Blitt misshandlet av han til jeg ble 17 år og da stakk jeg hjemmene fra. Aldri hørt noe fra han. Er nå 27 år nå. 

Anonymkode: 8f62d...c73