Hvordan er din pappa?

[Miss_Sunshine*]

Min pappa døde for to år siden. En utømmelig brønn av kunnskap og visdom, og utrolig lojal. Han var dog slettes ikke ett følelsesmenneske, han tenkte mer praktisk på ting, og det ga nok grobunn for mang en krangel med en vanskelig tenåring som var i fullt opprør med følelsene sine. Til tross for  en god del uenigheter, og at sykdom satte sitt preg på de siste årene av hans liv, så vet jeg at han strakte seg lengre enn langt for å kunne stille opp på praktiske måter for oss i familien. Selv om vi fikk et bedre og nærmere forhold de siste par årene før han døde, så vil jeg likevel ikke påstå at vi var så veldig nærme, men jeg tror vi kunne ha utviklet et nærmere forhold på sikt. Dessverre fikk vi ikke mer tid, men jeg setter likevel pris på de gode stundene.

[AnonymBruker]

17 timer siden, Bootyhunter skrev:

Aldri for sent så lenge dere har en far i livet. 

Jo det er for sent.  jeg er voksen i dag og trenger ingen far, det var da jeg var barn at jeg trengte han. Nå fremover er det jo han som kommer til å trenge meg i alderdommen, og han høster det han har sådd...

Anonymkode: 1af07...afc

[AnonymBruker]

Ekstremt gjerrig, ego, og har vist lite kjærlighet gjennom min oppvekst. Han er direktør i et selskap, men lever så gjerrig at han lever som om han skulle vært på studentbudsjett.

De siste årene har jeg omtrent ikke hatt en samtale med han. Det er helt stille hvis vi spiser middag sammen - han tar ikke noe initiativ til å spørre meg om ting heller. Er på jobb hele tiden og når han kommer hjem sitter han bare i den samme stolen hele tiden. Han blir sur om andre kommer inn på kjøkkenet dersom han sitter der alene osv. 

Anonymkode: b65f2...ead

[Mymlen]

Vet han elsker meg, men han har alltid kastet meg ut til løvene for å lære ting. Da jeg skulle lære å svømme kastet han meg bare utfor kaia, og jeg har siden det vært skeptisk til vann 

[Bonusmammaen]

Min pappa er from som et lam. Sier veldig lite. Er der alltid hvis jeg skulle ha behov for er visdomsord eller bare som backup.

[Gjest Axl Rose]

På 30.10.2017 den 13.19, AnonymBruker skrev:

Jo det er for sent.  jeg er voksen i dag og trenger ingen far, det var da jeg var barn at jeg trengte han. Nå fremover er det jo han som kommer til å trenge meg i alderdommen, og han høster det han har sådd...

Anonymkode: 1af07...afc

Jeg skulle gjerne hatt en far i livet selv om jeg er voksen.

Endret 1. november 2017 av Axl Rose

[AnonymBruker]

Min far har føltes litt fjern for meg. Jeg har vært hos han annenhver helg siden jeg var 3 år, men likevel føles han ganske fjern. Veldig tidlig i min barndom fikk han ny samboer som også hadde to barn fra før. Jeg har et helt fint forhold til stemoren min i dag, men jeg vet at hun hadde problemer med meg i starten. 

Faren min har nok vært mer far for stesøskena mine enn for meg. Noen ganger føles det fremmed å kalle han pappa. Når stefamilien prater om typiske ting ved pappa så er det ikke alltid jeg kjenner han igjen i det de sier - for jeg kjenner han ikke like godt som dem. Han har aldri vært noe flink til å finne på ting med meg, bare vi to. Når jeg har vært der har vi for det meste vært planta foran tv’en, eller så har vi funnet på noe alle sammen. 

Skolegangen min har han overhode ikke vært en del av. Det var det mamma som tok seg av. I konfirmasjonen min droppet han tale, han sa det var fordi han tenkte at sjenerte meg ikke ville ha noen tale. Egentlig ville jeg veldig gjerne ha en tale fra han. Jeg har alltid søkt anerkjennelse fra han. 

Under oppveksten var jeg alltid redd for å skuffe han. Hos mamma kunne jeg være rene drittungen. Hos far var jeg rene englebarnet. Jeg har aldri fortalt han hvordan jeg føler forholdet vårt er, så han har laget sine egne teorier for hvorfor jeg var så lett å ha med å gjøre sammen med han. 

Jeg er jo utrolig glad i han. Han er egentlig en veldig kjærlig og omtenksom mann. Han er bare ikke flink til å vise det. Han sier ofte at han er glad i meg. Men jeg trenger mer enn bare ord. Det har liksom aldri gått opp for han. 

Anonymkode: a2f5a...732

[MissStiles]

Jeg kjenner ikke min biologiske far så veldig godt. Han bor i et annet land og vi har kun kontakt via mail.

Han som er pappa for meg, hadde jeg nok mye mer kontakt med før. Litt synd fordi jeg likte å ringe han når jeg trengte hjelp med noe også kom han på besøk og vi pratet om alt. Også har vi James Bond som en felles greie så vi gikk alltid på kino før men nå orker han ikke lenger. Dessverre er jeg ikke særlig flink til å dra på besøk til foreldrene mine heller. Moren min kommer som oftest på besøk til oss for å være sammen med datteren min. Han er mye mindre tilstede på familie selskaper og. Så det har nok også gjort at jeg ikke ser han så ofte lenger.

[AnonymBruker]

Død! Grov omsorgsvikt i alle år hjemme. Både fysisk og fysisk uten å gå innpå det. Endelig fred å få.

Anonymkode: 3722a...77c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Død! Grov omsorgsvikt i alle år hjemme. Både fysisk og fysisk uten å gå innpå det. Endelig fred å få.

Anonymkode: 3722a...77c

Fysisk og psykisk skulle det stå.

Anonymkode: 3722a...77c

[Gjest C.Tramell]

Han er død, men jeg tror ikke han hadde vært særlig mer til stede om han hadde levd.

[AnonymBruker]

En ikke eksisterende pappa.

har noen få gode minner. En mann som er av gammeldagstype. Kverulant og bryr seg lite om meg og sine barnebarn.

ringer han ca 2 ganger i mnd og da er det bare: hva er det for noe nå

 

Anonymkode: af8db...bb2

[♥ Lola ♥]

Pappa er en storhjertet mann som viser mye omsorg. Han er bestandig der uansett hva det er, stiller opp for alle rundt seg og er den mest uselviske mannen jeg kjenner. Han er godt likt blant naboer og folk generelt, stiller bestandig opp, og har mye humor. Han bryr seg om oss, slik han bryr seg om alle. Han har bestandig gode råd å komme med når man trenger det, og i tillegg er han en jordnær type som tar kloke valg, og gjør alt for barnebarna sine. Han er også en man bestandig kan stole på, og er veldig lojal mot familien sin uansett hva det måtte være. En mann med stor M. Han er høyt elsket

[AnonymBruker]

Ikke tilstede.

Altså ham lever, men viser lite til ingen interesse for barn/barnebarn. Jeg tror han har en slags diagnose, og skader etter egen oppvekst/rusmidler. 

Han mener ingenting vondt, men bare evner ikke helt.

Jeg er visstnok yndlingen av 3 voksne barn, men det teorier han sier til alle og det er jo greit  

Heldigvis får mitt barn en helt annen type pappa  

Anonymkode: 507a2...e03

[AnonymBruker]

På 1.11.2017 den 16.18, Axl Rose skrev:

Jeg skulle gjerne hatt en far i livet selv om jeg er voksen.

ja det skulle jeg også, det hadde vært hyggelig, men jeg "trenger" det ikke. Behovet for en far var mye større da jeg var barn.

Anonymkode: 1af07...afc

[dillyduzit]

Han er full av visdom og trygghet. Han har alltid latt oss barna holde på, blir sjendelt sint. Han er vel av typen som lar oss kaste oss ut i ting, feiler vi kommer han på banen, får oss til å forklare hvorfor før han kommer med et hvordan. Han er ikke av typen som viser kjærlighet, men likevel vet vi at han elsker oss. For han betyr handlinger mer enn ord. Dvs, selv nå så sier han at jeg må ringe når jeg har kommet hjem fra pendlerturen på 4 timer, for å vite at vi kom frem. Han kjører, blir med og tar seg tid til oss. 

 

[AnonymBruker]

På 29.10.2017 den 9.07, AnonymBruker skrev:

Lurer litt på hvordan deres pappa er og hva slags forhold du har til han? Min pappa er verdens beste i mine øyne og jeg lærer alltid mye nytt hver gang vi er sammen. Han har mye kunnskap og er veldig flink til å beskytte meg og gjøre meg sterkere som person. Jeg er veldig glad i han og jeg vet jeg er heldig som har en pappa som er så glad i meg. 

Hvordan er din? 

Anonymkode: b1baa...505

Veldig bra. Verdens beste 👍🏻🙂😀

Anonymkode: bf9c0...b9c

[Gjest The ceiling lamp]

Jeg er veldig overrasket over hvor mange som har fedre som ikke fungerer! Men det er kanskje lettere å gå inn og skrive her i tråden når det ikke har fungert. Jeg vet ikke.

Min far har vært veldig oppbyggende for meg. Han har støttet meg og drevet meg framover. Han har lært meg gode verdier og oppmuntret meg til å bli et godt medmenneske. I barndommen oppmuntret han meg til å nå mine drømmer og dersom jeg jobbet godt gjorde han hva han kunne for at ting skulle gå min vei. Han er også veldig kunnskapsrik og hjalp meg med alt av lekser ut videregående. Da flyttet jeg hjemmefra. 

Men - han har også et sinne som ikke er like bra og jeg fikk mine fysiske avstraffelser. Den dag i dag rømmer jeg huset når han begynner å "fyre seg". Han var heller ikke flink med følelser da jeg var barn. Jeg hadde veldig angst i perioder uten at det ble tatt tak i i det hele tatt.

Utover det kan jeg bare si at pappa har vært stødig og helt til å stole på. Jeg vet mange misunte meg faren min. Med god grunn 

 

[AnonymBruker]

På 29.10.2017 den 9.07, AnonymBruker skrev:

Lurer litt på hvordan deres pappa er og hva slags forhold du har til han? Min pappa er verdens beste i mine øyne og jeg lærer alltid mye nytt hver gang vi er sammen. Han har mye kunnskap og er veldig flink til å beskytte meg og gjøre meg sterkere som person. Jeg er veldig glad i han og jeg vet jeg er heldig som har en pappa som er så glad i meg. 

Hvordan er din? 

Anonymkode: b1baa...505

Min er død. 

Anonymkode: 38129...45c

[Gjest Balian de Ibelin]

En drittsekk som jeg håper ligger seks fot under