Gå til innhold

Hvordan er din pappa?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Alkoholisert konemishandler og pedofil eller hva man nå skal kalle det når han forgriper seg på barna sine når de er små.

Har null kontakt med han å veit ikke om han lever eller er dau. Kan ikke bry meg mindre heller. 

Anonymkode: 6de0b...d87

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har verdens beste pappa (i følge meg selv selvsagt)❤️ Han har alltid vært der for meg uansett hvor langt nede jeg har vært. Alltid støttet meg, hjulpet meg og tatt vare på meg. Han har oppdratt meg godt og gitt meg gode syn på livet og menneskene i det. Han har aldri sviktet meg, men han har vært ekstremt tolmodige med meg når jeg har følt alt jeg har sviktet han. Han har aldri gitt meg opp og nå gjør jeg alt jeg kan for at han skal være stolt av meg. Dette er riktignok oppi mitt hodet, for han sier han alltid har vært stolt av meg. Jeg elsker pappaen min ❤️

Anonymkode: 32bfa...ae0

  • Liker 3
Skrevet

Veldig snill og god på bunnen, men har dessverre vært tungt sprøytenarkoman de siste 30 år (siden jeg ble født omtrent). Utrolig trist, tenker ofte på alt han har gått glipp av og hvor bra livet hans egentlig kunne ha vært. Han var smart, sosial, ekstremt morsom og en skikkelig kjernekar. Beskrives som den snilleste narkomane nå av dem som kjenner han. Selv prøver jeg å skåne meg selv for å ha kontakt. Ser jo selv når jeg har fått to barn hvor uendelig egoistisk han har vært. Skuffelse på skuffelse. Men det er jo en sykdom å være narkoman.

Anonymkode: 65e36...445

  • Liker 3
Skrevet

Min pappa og jeg har en veldig godt forhold som jeg setter høyt. Vi deler mange av de samme interessene, den samme humoren og har mange fine samtaler. Han er utrolig snill og omsorgsfull og passer alltid på at alle vi tre barna vet hvor stolt han er av oss og stiller opp i enhver situasjon. Vi er veldig heldige som har fått en så ivrig, godhjertet og hjelpsom pappa. 

Skrevet

En mobber. 

Anonymkode: 2e81d...59b

Skrevet
2 timer siden, canacas skrev:

Han er veltrent, sprekere enn mange på min alder, smart, glad i musikk, opptatt av all type idrett (også idrett man ikke visste fantes), tror selv han er hysterisk morsom, stiller opp om jeg trenger noe. Vi har ikke alltid hatt et nært forhold, så glad vi har det nå.

din alder? hehe

Anonymkode: b8e31...1c8

Gjest Ingenting2
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

din alder? hehe

Anonymkode: b8e31...1c8

Irrelevant, han har vært sprekere enn mange på min alder siden jeg var tenåring.

Skrevet (endret)

Min pappa er et veldig komplisert menneske. Han har vel egentlig alltid angret på at han fikk barn tror jeg. Likevel har han fått 3 i tidsrommet 1996-2009, med 2 forskjellige mødre, som begge valgte å forlate han til slutt. Han sliter også psykisk og kan være veldig manipulerende. Men han er samtidig glad i meg - det vet jeg. Når vi er alene i samme rom er det stort sett bare klein stillhet. Jeg kjenner han ikke lenger, og han kjenner ikke meg. Vi møtes ca. 2ganger i året, og snakker ikke sammen imellom det. Men jeg er glad i han likevel på en måte, og vet han har hatt et tøft liv selv om det ikke helt forsvarer fraværet i mitt liv.

Min stefar er dog verdens beste ❤ Han har alltid stilt opp for meg uansett hva, jeg stoler 100% på han og er kjempetakknemlig for å ha han i livet mitt. Han er nok den største tryggheten og støttespilleren jeg har. Mamma kunne ikke funnet seg en bedre mann :laugh: For meg er nok han nærmere å være en pappa enn hva den biologiske faren min har greid å vært. Men igjen: jeg er jo glad i begge to :)

Endret av heipådegsann
  • Liker 1
Skrevet

Fantastisk :hjerte: Alltid satt oss, tre barna foran egne behov i svært vanskelige perioder i livet. Jobbet hardt og stått på, måtte mange ganger gå langt til jobb i vintertid fordi vi ikke hadde bil og hadde svært dårlig råd, klagde aldri. Med tanke på hvor mye han har gått igjennom så har han alltid vært tilstedeværende  og positiv for at vi skulle ha det bra. Vi har hatt mange fine stunder i sammen og håper vi fortsatt kan ha mange fine stunder i mange år til. :hjerte:Elsker min pappa over alt på jord:hjerte:

:hjerte:Foreldrene mine stiller opp i tykt og tynt :hjerte:  De fortjener kun det beste:hjerte:

Skrevet

Kunne ikke bedt om en bedre pappa. Han sliter med angst, men har alltid vært der for meg og søstrene mine som han setter høyest av alt. Han angrer på en del i livet men vi er lyspunktet hans og han er stolt av oss uansett hva. Til og med når han har hatt dårlig råd har han hjulpet oss fordi han selv vet hvor kjedelig det er å ikke ha penger. Jeg er så takknemlig for at jeg har en så støttende pappa, og etter jeg fikk bo hos ham i tre år mens jeg selv slet mentalt har vi kommet enda nærmere. 

Vi har lik humor og kan prate om alt mulig. Jeg trenger ikke skamme meg når jeg deler ting med ham. Han er litt sladrete med venner og litt gammeldags når det gjelder politikk, men fremdeles veldig snill og hjelpsom. Trener også en del da han er ufør og liker å kunne gjøre noe som får ham ut av huset av og til.

Skrevet
8 minutter siden, heipådegsann skrev:

Min pappa er et veldig komplisert menneske. Han har vel egentlig alltid angret på at han fikk barn tror jeg. Likevel har han fått 3 i tidsrommet 1996-2009, med 2 forskjellige mødre. Han sliter også psykisk og kan være veldig manipulerende. Men han er samtidig glad i meg - det vet jeg. Når vi er alene i samme rom er det stort sett bare klein stillhet. Jeg kjenner han ikke lenger, og han kjenner ikke meg. Vi møtes ca. 2ganger i året, og snakker ikke sammen imellom det. Men jeg er glad i han likevel på en måte, og vet han har hatt et tøft liv selv om det ikke helt forsvarer fraværet i mitt liv.

Min stefar er dog verdens beste ❤ Han har alltid stilt opp for meg uansett hva, jeg stoler 100% på han og er kjempetakknemlig for å ha han i livet mitt. Han er nok den største tryggheten og støttespilleren jeg har. Mamma kunne ikke funnet seg en bedre mann :laugh: For meg er nok han nærmere å være en pappa enn hva den biologiske faren min har greid å vært. Men igjen: jeg er jo glad i begge to :)

En far er ikke nødvendigvis den som har blodsbånd til deg, men den som stiller opp og oppfører seg som en far for deg 

Anonymkode: ebc6a...60f

  • Liker 3
Skrevet

Han ble født på 50-tallet, og moren hadde  ansvar for hjem og barn mens faren jobbet mye og var mye borte fra hjemmet. Far ble en typisk tradisjonell far som synes barn og hjem er kvinnens domene.  Han var eneforsørger og driftig med mange slags prosjekter, fiske, fjell, idrett, båtliv, veldig handy. Mye humor. Mange gode minner. På den negative siden har han ikke dykket veldig dypt ned i pedagogikk og barnepsykologi, og hadde vel litt mer barn enn han følte kapasitet til, så det ble noen konflikter og såre tær opp igjennom også.

Anonymkode: 93d1d...c15

Skrevet

Min pappa er best i hele verden. Kort sagt. :hjerte: 

Veldig trist å lese at så mange her inne har dårlige/slemme/alkoholiserte fedre. Det gjør vondt langt inn i hjerterota å lese. :trist: Alle fortjener en pappa som stiller opp for en og tar godt vare på en. 

  • Liker 2
Skrevet

Pappa er pappa. Han sitter nå bare der i godstolen og nesten ikke eksisterer. I hele min barndom så han bare vært en skygge i hjemmet. Sitter på samme plass med avisen/pc. En gang så var pappa på en liten tur med jobben. Var borte i 2 uker og jeg merket ikke at han var borte.. før han kom hjem med bagasjen. Det sier kanskje litt. Har aldri hatt en normal samtale med pappa.

Anonymkode: d8a8d...012

  • Liker 1
Skrevet

Mine foreldre var svært unge, og pappa dro for å studere da jeg var to. Så han to ganger i året sånn ca etter det. Flyttet til ham i tenårene, men så han veldig lite. Han jobber mye. Han fikk flere kids, som han var flinkere til å ta med på ting, men jobbet likevel masse. Nye kona gikk. Nå har han ny kone og prioriterer henne og deres felles barn svært mye. Han virker som en ordentlig god pappa nå. 

Stefaren min derimot. Han er helt konge. 

Anonymkode: 757ee...106

Skrevet

Pappa er en ekte helt. Han har gått gjennom ild og vann for at hele familien skal være samlet og for at alle skal ha det trygt og godt. Sånne fedre er ikke hverdagskost. Jeg er stolt av pappa. 

  • Liker 5
Skrevet

Pappaen min er en lavmælt, rolig type, som heller uttrykker omsorg og kjærlighet gjennom handling istedet for ord. Han er en veldig dedikert familiemann, som gjør alt han kan for både oss barna, barnebarne og sine egne foreldre. Mamma og pappa skilte seg da jeg var åtte år, og det var pappa som hadde hovedomsorgen for oss barna da mamma var veldig mye fraværende. Med søsken som krevde en del utenom det "vanlige" og trang økonomi som krevde at pappa jobbet mye, ble nok jeg som eldste barn overlatt til meg selv alt for mye. I dag er han en stor trygghet i hverdagen min, selv om jeg nå er voksen og har egen familie. Vi snakker mest om praktiske og konkrete ting, men jeg vet at han er veldig glad i meg, og han viser tydelig at han setter pris på å tilbringe tid sammen med meg og barna mine <3

Anonymkode: 60077...02b

Skrevet

Han har ruset seg siden jeg var tenåring. Nå passer jeg økonomien hans, og sørger for at han har et ordentlig sted å bo, kjøpt en bolig som han får bo i. 

Anonymkode: 54a5a...9ae

Skrevet

Min far er grunnleggende snill. Han kan ikke si nei (til meg og søsknene mine). Han er fortsatt bekymret for meg hvis han vet jeg skal kjøre bil om natten eller er småsyk eller noe (jeg er over 40). De to tilfellene der han har stått på sitt og bedt meg om noe, er da jeg var barn, å ikke kalle ham for pappa, men si far til ham (og det gjorde vi med glede, har alltid fnist når andre misforstår det med at han må være spesielt streng), og han ville bli kalt morfar (ikke bestefar). Så en "Pappa" har jeg ikke hatt, men hadde og har en svært god far.

Anonymkode: 80ec1...7ca

  • Liker 1
Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min far er grunnleggende snill. Han kan ikke si nei (til meg og søsknene mine). Han er fortsatt bekymret for meg hvis han vet jeg skal kjøre bil om natten eller er småsyk eller noe (jeg er over 40). De to tilfellene der han har stått på sitt og bedt meg om noe, er da jeg var barn, å ikke kalle ham for pappa, men si far til ham (og det gjorde vi med glede, har alltid fnist når andre misforstår det med at han må være spesielt streng), og han ville bli kalt morfar (ikke bestefar). Så en "Pappa" har jeg ikke hatt, men hadde og har en svært god far.

Anonymkode: 80ec1...7ca

Hvorfor ville han ikke bli kalt pappa? Jeg kalte mine besteforeldre far og mor. 

Anonymkode: 757ee...106

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...