Gå til innhold

Kollega med anoreksi?


Fremhevede innlegg

Skrevet
42 minutter siden, Newroz skrev:

Ser du virkelig ikke hvorfor hun bryr seg? Anoreksi er en dødelig sykdom. Blir du ikke frisk kan du dø. Det fører til massive helseplager og kan ødelegge deg fysisk for resten av livet. 

Hun bryr seg fordi hun er bekymret som et hvert annet menneske ville gjort! 

Bryr seg så mye om en person som ts ikke har noen forbindelser med, annet enn at ts må se på kollegaen? Det virker jo ikke som de engang har snakket noe særlig sammen. Så nei, jeg ser ikke hvorfor ts skal bry seg for andre grunnner en at ts selv føler seg brydd.

Anonymkode: ad8b3...0fd

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei bra at du bekymrer deg. Det du beskriver minner meg mye om meg selv for en stund tilbake, drakk kalorifritt drikke store deler av dagen og spiste lite og var veldig veldig syk psykisk. Synes det er meget uvitende og naivt av folk som kommenterer her som sier at man kan ikke skal bry seg/gjøre noe, "better safe than sorry" er motto å følge. 

Anbefaler å IKKE nevne noe om kroppen til kollegaen din (ikke spørre ang kropp eller kommentere om utseende til kollegaen), men heller legge fokus på om hvordan vedkommende har det, spørre hvordan det går, bli kjent med også videre.. Men ofte, som jeg kjenner meg selv før og andre som var i min situasjon, lyver ekstremt om vi ikke vil bli frisk og legge på oss; hvis noen får mistanker så løy ofte jeg tvert og av og til spiste de gangene foran andre bare for at de skulle slutte å ha mistanker. 

Det er noe de profesjonelle burde holde på med, men hvis du kan - send inn en bekymringsmelding, det verste du kan gjøre hvis du mistenker at noen er syk er å ignorere det. Anoreksi/spiseforstyrrelse er kanskje psykiske sykdommen som dreper mest, det er ikke tull. 

Anonymkode: e1630...938

  • Liker 1
Skrevet
26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei bra at du bekymrer deg. Det du beskriver minner meg mye om meg selv for en stund tilbake, drakk kalorifritt drikke store deler av dagen og spiste lite og var veldig veldig syk psykisk. Synes det er meget uvitende og naivt av folk som kommenterer her som sier at man kan ikke skal bry seg/gjøre noe, "better safe than sorry" er motto å følge. 

Anbefaler å IKKE nevne noe om kroppen til kollegaen din (ikke spørre ang kropp eller kommentere om utseende til kollegaen), men heller legge fokus på om hvordan vedkommende har det, spørre hvordan det går, bli kjent med også videre.. Men ofte, som jeg kjenner meg selv før og andre som var i min situasjon, lyver ekstremt om vi ikke vil bli frisk og legge på oss; hvis noen får mistanker så løy ofte jeg tvert og av og til spiste de gangene foran andre bare for at de skulle slutte å ha mistanker. 

Det er noe de profesjonelle burde holde på med, men hvis du kan - send inn en bekymringsmelding, det verste du kan gjøre hvis du mistenker at noen er syk er å ignorere det. Anoreksi/spiseforstyrrelse er kanskje psykiske sykdommen som dreper mest, det er ikke tull. 

Anonymkode: e1630...938

Dette! Hadde du kommentert min kropp eller mine spisevaner hadde det trigga anoreksien min kraftig. Jeg hadde lyvd så det rant av meg ang vekt/mat og spist foran deg for å få deg til å slutte å lure. 

Prøv heller å bli venn med vedkommende og vis at du bryr deg uten å blande inn vekt/mat :)

Hilsen anorektiker

 

Anonymkode: 9d98d...793

  • Liker 2
Skrevet

Nå finnes det sykdommer der man har problemer med å spise, enten grunnet kvalme eller mageproblemer. Kjenner en som får veldig lett diare som ikke tørr spise på jobb fordi han vet aldri hva han reagerer på. Han har blitt ganske tynn etterhvert...

Anonymkode: 8c0f2...119

  • Liker 1
Skrevet

Husker sjefen spurte rett ut om jeg hadde bulimi...
1. Jeg hadde egentlig ringt meg inn syk den dagen, pga influensa, men ble "tvungen" på jobb, med avtale: Jobber du 3timer idag, så skal du få betalt for 6t. Så jeg kasta jo opp på jobb :skratte:

Så da la hun sammen:  Spy på jobb + tynn = Spiseforstyrrelse... Ikke: Naturlig tynn og influensa... Men betalt 3 ekstra timer, det fikk jeg :P

Altså, ts; Ikke spør rett ut..Småprat med henne istede.
Du er ganske ny på jobben og i tillegg, er mange som ikke liker å spise sammen med andre, men det betyr ikke at de har spisefortstyrrelse..
Kalorifri drikke er jo uansett bra ;)  

  • Liker 1
Skrevet

Dere som sier hun skal si fra til sjefen og snakke med henne er virkelig så sykt uvitende og fjerne! 
Hva faen vet dere om hun er syk i det hele tatt????? Hva om hun er naturlig tynn , tror dere det er gøy å høre at man ser syk ut da??? Hun har sikkert fått høre det fra andre før, og det er MOBBING og skaper STORE KOMPLEKSER . Om hun så ER syk, så er det MOBBING og skaper store komplekser å dømme ut fra utseende og kommentere noe rundt det! Kanskje hun jobber med det og har fått høre sånne ting hele livet, og kanskje det er derfor hun ikke tør å spise foran noen andre, fordi folk alltid skal kommentere kroppen hennes og følge med på om hun spiser eller ikke ! 

Hilsen en som er så tynn så alle tror jeg har anoreksi og føler meg mobbet og hetset pga det og fått sosial angst og komplekser pga folk skal legge seg opp i det! 
Tenk om folk skulle legge seg opp i andres valker "åh stakars, er du syk? har du leversykdom siden du er så feit? har du høyt stoffskifte , du burde gå til legen å få hjelp for alle syntes du ser syk ut".  "oi blir du slått av mannen din fordi du ser litt trøtt ut i dag?"  IKKE LEGG DERE OPP I ANDRES LIV OG DØM ETTER UTSEENDE ! 
 

Anonymkode: 10c25...3b2

  • Liker 5
Gjest Priyanka
Skrevet

Jeg synes ikke at du som kollega og ny bør ta denne praten. Hadde dere hatt et godt forhold, er det en annen sak. Symptomene du beskriver, trenger ikke å være knyttet til spiseforstyrrelser spesifikt, heller.

Om det skal tas opp, synes jeg det bør gjøres med en viss finesse og av sjefen. For eksempel at vedkommende spør om alt går bra om dagen. Da er det opp til kollegaen selv å åpne seg. 

Uavhengig av om hun er syk, har hun også venner og familie, og det blir feil at kolleger skal blande seg inn. Har selv hatt en kollega som ringte bekymret til min mor vedrørende vekten min og at jeg besvimte en gang (det hadde en naturlig årsak). Jobben bør være et sted der man slipper å forsvare seg. Om hun har andre sykdommer, som i mitt tilfelle, vil man kanskje ikke nevne det. 

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette! Hadde du kommentert min kropp eller mine spisevaner hadde det trigga anoreksien min kraftig. Jeg hadde lyvd så det rant av meg ang vekt/mat og spist foran deg for å få deg til å slutte å lure. 

Prøv heller å bli venn med vedkommende og vis at du bryr deg uten å blande inn vekt/mat :)

Hilsen anorektiker

 

Anonymkode: 9d98d...793

Samme her. Slitt selv og fått kommentarer. Det hjalp ikke en dritt. Bare trigget det. Mas fra kolleger er ikke alltid en god ting. Man har jo familie og venner som også ser til en,så på jobb bør man få være i fred fra sånt, med mindre det ikke går utover jobben såklart. 

Og det har ingenting med å være empatiløs å gjøre. Man kan fint ha empati uten å blande seg for mye i andres liv. Men man kan følge med og være oppmerksom. 

Skrevet

Synes du skal passe dine egne saker jeg

Anonymkode: 9bcfc...9f4

  • Liker 3
Skrevet

OG slutte med å stille diagnose på andre mennesker

Anonymkode: 9bcfc...9f4

  • Liker 5
Gjest Coolaid
Skrevet
5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en kollega som jeg tror må ha anoreksi. Hun spiser aldri på jobb, drikker kun kalorifri drikke. Ser syk ut egentlig, avmagret. Jeg kjenner henne ikke noe særlig, da jeg er ganske ny her.  Tør derfor ikke å spørre henne, er redd for å tråkke på henne.

Men du som har/har hatt spiseproblemer, ville du likt at en kollega innledet til en samtale om hvordan du har det? Eller ville du bare bli irritert? Jeg vil gjerne vise at jeg bryr meg, men vil ikke virke påtrengende. Har du et godt råd til hva jeg bør gjøre?

Anonymkode: 9a12b...8df

Ligg unna det temaet.

Det du kan gjøre er å bli godt kjent og være en god kollega. Skulle hun en dag ha lyst å snakke om eventuelle personlige problemer så gjør hun det.  

Skrevet

Du som kollega har ingeting med dette! Mulig hun har det, og mulig hun ikke har. Hun må søke hjelp selv. Det nytter ikke å få/gi bekymrede kommentarer på utseende og vekt. Det er svært destruktivt og skadelig. Ikke gjør det. Og ikke snakk bak ryggen hennes. 

Jeg har også kolleger som har trodd tilsvarende, spurt, sagt jeg ser elendig ut, må legge på meg, snakket bak ryggen min pga dette osv. Jeg har helt noe annet!! Og får medisiner for dette med svært uheldige bivirkninger, bla. Vekttap. Nå er bmien normal, medisiner kuttet og da ser de... ups hun hadde ikke anoreksi likevel. Ikke kjekt! 

Har hatt anoreksi i min ungdom, og vet hvor skadelig kommentarer rundt dette er. Dette burde vert allemannskunnskap. 

Anonymkode: d78c9...7bd

  • Liker 1
Skrevet

Veldig bra med tilbakemeldinger, det var akkurat det jeg ba om. Ja, jeg er redd for å tråkke på, jobben kan være et fristed fra psykiske vansker, eller det kan skyldes andre sykdommer. Jeg har hatt andre kollegaer med fordøyelsessykdommer eller andre ting, og de sier det gjerne slik at vi forstår.

Hun har alltid andre avtaler når vi har lønningspils eller skal ut å spise etter et kurs. Når vi spiser kake til fredagskaffen, så sitter hun der med tomt fat. Hvis hun må være med ut å spise, så tar hun en bitteliten forrett mens vi andre spiser alt. Jeg synes rett og slett synd på henne! Men jeg merker jo at hun er veldig privat, vil ikke slippe noen av oss innpå seg. Derfor spør jeg om råd. 

Anonymkode: 9a12b...8df

Skrevet

Jeg synes du skal legge hele dette med anoreksi og helse litt til side. At fremmede skal begynne å spørre og grave kommer det sjelden noe godt ut av. Men hvis du synes hun virker som et ålreit menneske, så kan du jo prøve å bli hennes venn? Gode og støttende mennesker trenger vi jo alle i livene våre, selv om vi er friske. Det er jo bra å bry seg om andre, men det må være på den "rette måten".

Anonymkode: a8266...296

  • Liker 1
Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig bra med tilbakemeldinger, det var akkurat det jeg ba om. Ja, jeg er redd for å tråkke på, jobben kan være et fristed fra psykiske vansker, eller det kan skyldes andre sykdommer. Jeg har hatt andre kollegaer med fordøyelsessykdommer eller andre ting, og de sier det gjerne slik at vi forstår.

Hun har alltid andre avtaler når vi har lønningspils eller skal ut å spise etter et kurs. Når vi spiser kake til fredagskaffen, så sitter hun der med tomt fat. Hvis hun må være med ut å spise, så tar hun en bitteliten forrett mens vi andre spiser alt. Jeg synes rett og slett synd på henne! Men jeg merker jo at hun er veldig privat, vil ikke slippe noen av oss innpå seg. Derfor spør jeg om råd. 

Anonymkode: 9a12b...8df

Du drar mange konklusjoner på meget tynt grunnlag. So what at hun ikke er med på lønningspils. Kanskje hun synes det er ubehagelig setting, med kollegaer som skal drikke alkohol. Kanskje hun kommer fra et alkoholisert hjem? Jeg hater lønningspils selv. Kollegaer blir altfor private og prøver seg. De er ikke intresserte i å være venner, dem vil i buksa mi.

Kake til fredagskaffen? Kanskje hun har en eller annen form for matallergi, eller kanskje hun ikke vil ha alt det sukkeret. At kake ikke er sunt burde gjøre at alle ikke spiser det hver eneste uke. 
Legger du like mye merke til de andre kollegaene dine sine matvaner? At andre er åpne om sine sykdommer, betyr ikke at alle ønsker å være det.


Synes synd på henne? Jeg synes du drar det hele altfor langt i dine spekulasjoner. 

Hva har du i det hele tatt gjort for å prøve å bli venn med henne? Samtidig synes jeg at grunnlaget ditt, at du synes synd på henne, er en dårlig start for et vennskap.

Anonymkode: ad8b3...0fd

Skrevet (endret)
15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en kollega som jeg tror må ha anoreksi. Hun spiser aldri på jobb, drikker kun kalorifri drikke. Ser syk ut egentlig, avmagret. Jeg kjenner henne ikke noe særlig, da jeg er ganske ny her.  Tør derfor ikke å spørre henne, er redd for å tråkke på henne.

Men du som har/har hatt spiseproblemer, ville du likt at en kollega innledet til en samtale om hvordan du har det? Eller ville du bare bli irritert? Jeg vil gjerne vise at jeg bryr meg, men vil ikke virke påtrengende. Har du et godt råd til hva jeg bør gjøre?

Anonymkode: 9a12b...8df

 

Tro meg, hun er nok klar over at hun er syk HVIS hun er det. Noen er skarptynne uten at de er syke også. Oppfør deg som er normalt menneske rundt henne.

Altså..... jeg blir helt matt.

Endret av lillesky
  • Liker 1
Skrevet
4 timer siden, Coolaid skrev:

Det du kan gjøre er å bli godt kjent og være en god kollega. 

Og ts kan også respektere det hvis hun ikke har lyst til å bli kjent med den nye velmenende kollegaen som legger seg opp i alt hun aldri har invitert arbeidskolleger til å delta i. Privatlivet sitt for eksempel. Jeg får helt vondt i magen ved tanken på tilfeldig fremmede som må putte andre mennesker i sykelighetsbokser og som er både praktiserende lege og psykolog i egen høye person. 

Anonymkode: 991d3...48f

Skrevet

Tråden er ryddet for personangrep.
/lillesky (mod)

Gjest Catalina Culès
Skrevet

Du holder kjeft, det der har du ingenting med.

Skrevet

Du sier du er relativt ny i jobben. Derfor mener jeg du ikke skal si noe. Hvis dere kommer nærmere hverandre etter hvert så kan du prøve å spørre forsiktig. 

På min jobb er vi som en liten familie nærmest. Flere av mine kollegaer visste at jeg hadde spiseforstyrrelse. Sa det ikke til alle, men de jeg var nærmest. De var også til stor støtte for meg. Da jeg kom tilbake til jobb etter lang tid innlagt hvor jeg hadde lagt på meg igjen så fikk jeg masse kommentarer fra alle egentlig om at jeg så beste ut og friskere ut. På den ene siden var det hyggelig, mens på den andre siden likte jeg ikke at de la merke til vektoppgangen da jeg ønsket å være tynn slik jeg var før. Så det ble nesten litt triggende for meg. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...