Harvard University

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De stiller på lik linje i forhold til opptakskravene, learn to read...

Anonymkode: 5b871...296

Opptakskrav? Du har åpenbart ikke innsikt i hvordan det er å søke på høyere utdanning i USA. Det er ingen bestemte opptakskrav, og søkerne blir sammenlignet med hverandre ut ifra alle de faktorene de vurderer. Hvor mange de tar opp er ganske vesentlig i forhold til hvor man står. 

Anonymkode: a27af...997

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De stiller på lik linje i forhold til opptakskravene, learn to read...

Anonymkode: 5b871...296

Og for øvrig nevnte du ikke opptakskrav i det forrige innlegget. Learn how to write. 

Anonymkode: a27af...997

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva baserer du det på? Dumt med folk som bare slenger ut antagelser uten egentlig å vite.

Harvard og andre gode/prestisjefylte universiteter ønsker en viss heterogenitet og variert sammensetning av klassene. De går ikke blindt etter karakterer som de norske opptakskravene. Dette betyr at det er lettere for en kvinnelig nord-europeer enn en mann fra Kina el India som konkurrerer med mange tusen andre menn fra samme region. Med gode karakterer, engasjement og prestasjoner utenom skole, et godt essay og anbefalingsbrev fra feks tidligere lærere, er faktisk ikke sjansene så verst. 

Ts, jeg ville vurdert også andre Ivy League- og eliteskoler, ut fra hvilket studie hun skal ta. Harvard er ikke best på alt og når man skal ut i jobb vil arbeidsgivere vite dette - både Wharton (Business), MIT, Kellogg, Princeton, Brown, Georgetown, Yale, John Hopkins (medisin) mfl rangeres foran Harvard på sine spesialfelt. 

Anonymkode: 81af3...ac8

Takk for et kontruktivt svar. Hun har snakket om Princeton og Yale blant annet, men Harvard er nok på toppen av lista. Jeg tenker det er fint å ha valgmuligheter i alle fall. Klart hun må velge den skolen som har det hun ønsker å studere som spesialfelt.

Anonymkode: 5b871...296

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Opptakskrav? Du har åpenbart ikke innsikt i hvordan det er å søke på høyere utdanning i USA. Det er ingen bestemte opptakskrav, og søkerne blir sammenlignet med hverandre ut ifra alle de faktorene de vurderer. Hvor mange de tar opp er ganske vesentlig i forhold til hvor man står. 

Anonymkode: a27af...997

Det er fortsatt opptakskrav selvom man blir vurdert på en annen måte. De har sine krav.  Jeg har lest på kravene skolen stiller på deres egen nettside. Kan du ikke roe deg ned og forholde deg til HI. 

Anonymkode: 5b871...296

[AnonymBruker]

13 minutes ago, AnonymBruker said:

Vi er fullstendig klar over at det er vanskelig å komme inn, men det er jo ikke umulig. Hun har en drøm om å gå på en Ivy Leauge skole. Klart vi må støtte drømmen hennes, samtidig som vi hjelper til å sette det i perspektiv for henne. Hun har funnet ut av en masse selv, men allikevel så er det fint med tips/råd fra andre som har gått samme vei. Regner med du også søkte råd/tips fra andre? 

Ja, hun andre har fullført bachelorgrad. Det kan være min datter kommer til å gjøre det først. Det er også flere kilder som melder om at kommer man inn på sommerskole ved Harvard, så øker det sjansen for å komme inn. 

Hun er også klar over at karakterer teller ekstremt mye. Hun gikk på privatskole i USA da vi bodde der i en fireårs periode. Hun er vant til høyt studiepress og er ekstremt glad i å lese. Hun har så og si 6 i alle fag. Hun jobber hardt, og er er klart hun skal få lov til å ha ambisjoner og ønske seg til en toppskole om det er det hun vil. 

Kan du ikke heller forklare litt om din erfaring med en slik type skole, hvilken skole gikk du på, hvordan opplevde du søkeprosessen osv? 

Vi har god økonomi, så det er ikke noe å bekymre seg for. Nå gir jo også lånekassa støtte til første året. Økonomi er ikke et problem. 

Anonymkode: 5b871...296

Jeg synes bare det er litt at datteren din går for en bachelor på Harvard. Greit nok at Lånekassen gir støtte til det freshman year nå, men det første studieåret tar en likevel bare en rekke typiske vg3 fag som ikke har noen (eventuelt veldig liten) relevans for den graden hun faktisk skal studere de siste tre årene. Det betyr ett ekstra år på skole som er "unødvendig"; tapt arbeidsinntekt + ekstra studielån.

Med tanke på hvordan du svarte meg i et av dine første innlegg så føler ikke jeg akkurat for å sitte her og forklare deg i detalj hvordan søknadsprosessen var. Den var veldig tidkrevende. Jeg gikk på Penn. Det gikk mye tid bort som jeg ideelt sett skulle likt å bruke til studiene i Norge, men det var helt umulig. Kombinert med deltidsjobb så var det ikke akkurat en gøy tid. Måtte ta TOEFL, ble intervjuet i 2 timer på Skype, måtte skrive motivasjonsbrev. Noe av det mest irriterende var å måtte skaffe tre ulike Letters of Recommendation; det er ikke vanlig i Norge i det hele tatt, slik at de jeg spurte ante ikke hvordan de skulle skrive det. Jeg fikk én av lærerne mine jeg hadde hatt i USA til å skrive et (jeg gikk også på vgs i USA), i tillegg til én professor (noe som var vanskelig nok siden det er såpass mange studenter på studiet mitt i Norge at professorene typisk ikke kjenner enkeltstudenter), og det siste fikk jeg arbeidsgiveren (!) min til å skrive.

En viktig greie her er jo hva datteren din ønsker å ta en bachelor i? 
 

6 minutes ago, maomao said:

Her tar du feil. Men bare fortsett å leve i fantasi bobla du. Dette viser du at du har null peiling på. Gikk selv på Berkely, kunne velge å vrake i fag. Kjenner mange som har studert ved andre universiteter i USA, så den påstanden der er så feil som den kan bli. 

Hun tar ikke nødvendigvis helt feil. Er mange skoler som blokker internasjonale studenter fra å ta visse fag, f.eks fordi de mener internasjonale generelt ikke har gode nok grunnkunnskaper eller gode nok engelskkunnskaper for å klare seg greit i et fag. På skolen min hadde internasjonale førsteretten når det gjaldt å velge fag, men samtidig var det en del fag som vi rett og slett var helt utestengt fra. Vi kunne eventuelt få innpass ved å få godkjenning fra professoren som hadde faget.

Anonymkode: 8024c...d06

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er fortsatt opptakskrav selvom man blir vurdert på en annen måte. De har sine krav.  Jeg har lest på kravene skolen stiller på deres egen nettside. Kan du ikke roe deg ned og forholde deg til HI. 

Anonymkode: 5b871...296

Nei, det er det ikke, annet enn krav til hva de må sende inn, men det har ikke noe med hvordan søknaden stiller seg. 

Anonymkode: a27af...997

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det gjør de ikke. Dersom man tror dette får man et sjokk når man starter på høyere utdanning. Dersom du jobber i videregående skole og tror dette har du skylapper for øynene. 

Anonymkode: a27af...997

Les en gsng til du. Virker som du overså ganske mye. Skal prøve å gjøre det veeeldig tydelig for deg. 

1. Det er mer fokus i spesielt Osloskolen på dette med studieteknikk i dag enn før. 

2. Det gjør at man står litt bedre rustet. 

3. Det betyr ikke at overgang fra VGs til uni ikke er stor. 

Virker som det var du som hadde skylappene ganske langt nede... forhold deg til HI.

Anonymkode: 5b871...296

[AnonymBruker]

50 minutes ago, AnonymBruker said:

Det er uansett veldig lurt å tillegge seg studievaner for høyere utdanning, for å få mest mulig ut av et studie ved en slik skole. Det bør vel være bedre å bare kunne fokusere på studiet enn å også måtte lære seg hvordan man studerer? 

Dere trenger vel ikke ha sånn hast? 

Anonymkode: f5b62...61e

Hva baserer du egentlig rådene dine på? Hva er denne manglende forståelsen for ambisjoner? 

Har selv studert ved et Ivy league universitet som utvekslingsstudent siste år på masteren, men har venner som gikk rett på bachelor ute. Hadde jeg vært ung i dag, ville jeg gjort som dem. Det er så godt som ingenting å hente på å "lære seg å studere" i Norge først; fikser man året i Norge, fikser man det i USA. Og et rimelig oppegående menneske, som Ts sin datter tydeligvis er, vil klare overgangen fint.

Ja, hun må jobbe hardt, hun må kanskje tåle å ikke få toppresultater første året (men hvem vet?), men det er jo mange unge flinkiser både i stand til og motivert for. At hun er vant med engelsk allerede er en styrke, de fleste internasjonale studentene er ikke det (de kan få språklig bistand til oppgaveskriving etc på internasjonalt senter - ulike navn - på campus). Tråden her syder av jantelov fra "Ludviger" som tenker at "det er fali det" og ikke har noen forståelse for at det finnes de blant oss som er full av driv, selvtillit og visjoner og med god grunn bør "think big"!

Lykke til til datteren din, Ts.

Anonymkode: 81af3...ac8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Les en gsng til du. Virker som du overså ganske mye. Skal prøve å gjøre det veeeldig tydelig for deg. 

1. Det er mer fokus i spesielt Osloskolen på dette med studieteknikk i dag enn før. 

2. Det gjør at man står litt bedre rustet. 

3. Det betyr ikke at overgang fra VGs til uni ikke er stor. 

Virker som det var du som hadde skylappene ganske langt nede... forhold deg til HI.

Anonymkode: 5b871...296

Jeg tror du skal kikke gjennom innleggene du selv har skrevet. Kanskje du slutter med å motsi deg selv? 

Anonymkode: a27af...997

[AnonymBruker]

5 minutes ago, AnonymBruker said:

Jeg synes bare det er litt at datteren din går for en bachelor på Harvard. Greit nok at Lånekassen gir støtte til det freshman year nå, men det første studieåret tar en likevel bare en rekke typiske vg3 fag som ikke har noen (eventuelt veldig liten) relevans for den graden hun faktisk skal studere de siste tre årene. Det betyr ett ekstra år på skole som er "unødvendig"; tapt arbeidsinntekt + ekstra studielån.

Med tanke på hvordan du svarte meg i et av dine første innlegg så føler ikke jeg akkurat for å sitte her og forklare deg i detalj hvordan søknadsprosessen var. Den var veldig tidkrevende. Jeg gikk på Penn. Det gikk mye tid bort som jeg ideelt sett skulle likt å bruke til studiene i Norge, men det var helt umulig. Kombinert med deltidsjobb så var det ikke akkurat en gøy tid. Måtte ta TOEFL, ble intervjuet i 2 timer på Skype, måtte skrive motivasjonsbrev. Noe av det mest irriterende var å måtte skaffe tre ulike Letters of Recommendation; det er ikke vanlig i Norge i det hele tatt, slik at de jeg spurte ante ikke hvordan de skulle skrive det. Jeg fikk én av lærerne mine jeg hadde hatt i USA til å skrive et (jeg gikk også på vgs i USA), i tillegg til én professor (noe som var vanskelig nok siden det er såpass mange studenter på studiet mitt i Norge at professorene typisk ikke kjenner enkeltstudenter), og det siste fikk jeg arbeidsgiveren (!) min til å skrive.

En viktig greie her er jo hva datteren din ønsker å ta en bachelor i? 
 

Hun tar ikke nødvendigvis helt feil. Er mange skoler som blokker internasjonale studenter fra å ta visse fag, f.eks fordi de mener internasjonale generelt ikke har gode nok grunnkunnskaper eller gode nok engelskkunnskaper for å klare seg greit i et fag. På skolen min hadde internasjonale førsteretten når det gjaldt å velge fag, men samtidig var det en del fag som vi rett og slett var helt utestengt fra. Vi kunne eventuelt få innpass ved å få godkjenning fra professoren som hadde faget.

Anonymkode: 8024c...d06

Ang Letters of recommendation kunne du jo laget utkast selv og så latt dine recommenders se over og ferdigstille. Vanlig med attester og den som skal søke er jo litt mer motivert til å sette seg inn i hva slike brev bør fokusere på, enn en som bare skal skrive et slikt en gang. 

Anonymkode: 81af3...ac8

[AnonymBruker]

2 minutes ago, AnonymBruker said:

Ang Letters of recommendation kunne du jo laget utkast selv og så latt dine recommenders se over og ferdigstille. Vanlig med attester og den som skal søke er jo litt mer motivert til å sette seg inn i hva slike brev bør fokusere på, enn en som bare skal skrive et slikt en gang. 

Anonymkode: 81af3...ac8

Det stemmer, men det er jo begrenset hvor mye veiledning en kan gi til noen som tross alt skal skrive en anbefaling av deg som person.

Anonymkode: 8024c...d06

[AnonymBruker]

Takk til dere som har kommet med informasjon som er relevant for hovedinnlegget. Vi har fått kontakt med to stk som har vært igjennom søknadsprosessen til Harvard før, og som har studert ved skolen. Disse er veldig villige til å bistå med tips/råd som er relevant i forhold til det vi lurer på. 

Ja, det er vanskelig å komme inn på Harvard og andre Ivy League skoler, men det er ikke umulig. 

Ja, det er ikke kun karakterer som teller. 

Ja, det koster penger. 

Ja, det er ikke en vanlig søkeprosess. 

Ja, det er overgang fra VGs til uni.

Ja, det kan være hun velger å studere i Norge først, eller ved et annet utlandsk universitet før hun søker Harvard.

Til alle dere andre som som kommer med ting som ikke er relevante, som skal krangle om muslimer, skrivefeil, opptakskrav, hva man lærer på videregående eller ikke, stygge karakteristikker, kaller andre dumme, janteloven og ikke klarer å forholde dere til HI - ta dere en lang pause fra forumer til dere kan svare relevant og forholde dere til spørsmålet. Dette blir for dumt. Jeg stilte et enkelt spørsmål om noen hadde erfaring med å søke på en skole som Harvard. Det de fleste her inne var interessert i var å kneble meg som menneske, krangle og komme med totalt urelevant informasjon og spørsmål. KG er en ufin plass. 

God helg til dere som svarte HI. 

 

 

 

Anonymkode: 5b871...296

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva baserer du egentlig rådene dine på? Hva er denne manglende forståelsen for ambisjoner? 

Har selv studert ved et Ivy league universitet som utvekslingsstudent siste år på masteren, men har venner som gikk rett på bachelor ute. Hadde jeg vært ung i dag, ville jeg gjort som dem. Det er så godt som ingenting å hente på å "lære seg å studere" i Norge først; fikser man året i Norge, fikser man det i USA. Og et rimelig oppegående menneske, som Ts sin datter tydeligvis er, vil klare overgangen fint.

Ja, hun må jobbe hardt, hun må kanskje tåle å ikke få toppresultater første året (men hvem vet?), men det er jo mange unge flinkiser både i stand til og motivert for. At hun er vant med engelsk allerede er en styrke, de fleste internasjonale studentene er ikke det (de kan få språklig bistand til oppgaveskriving etc på internasjonalt senter - ulike navn - på campus). Tråden her syder av jantelov fra "Ludviger" som tenker at "det er fali det" og ikke har noen forståelse for at det finnes de blant oss som er full av driv, selvtillit og visjoner og med god grunn bør "think big"!

Lykke til til datteren din, Ts.

Anonymkode: 81af3...ac8

Takk👏🏼 Nytter visst ikke å ha ambisjoner her til lands, og i alle fall ikke ytre dem. 

Anonymkode: 5b871...296

[AnonymBruker]

Jeg har ikke studert ved Harvard selv, men har vært der mye i forbindelse med jobb (forskning) og kjenner godt til universitetet. Generelt så vil jeg fraråde nye studenter å se seg blind på skolenavn når de velger universiteter. Det er mye, mye viktigere å tenke spesifikt på hvilken studieretning man skal ta, og hvilke universiteter som har det beste opplegget og de beste lærerne innenfor akkurat det feltet. Det er ikke nødvendigvis en Ivy League-skole i USA, det kan være en liten skole i Frankrike eller Sveits hvor det drives med en helt ny og innovativ tilnærming. Harvard er et stort og internasjonalt forskningssenter, men det betyr ikke at studenter på bachelor-nivå får noen ekstraordinær oppfølging eller banebrytende forelesninger, faktisk er forelesningene innenfor mange studieretninger på Harvard til forveksling lik en gjennomsnittlig forelesning på UiO (sjekk Harvard-forelesninger på youtube, så ser du hva jeg mener). Man ender fort opp med å betale masse ekstra penger for undervisning som er helt ordinær og gjerne mer stresspreget siden foreleserne alltid er travle.

Det er lett å tenke at man skaffer seg enkel prestisje om man har gått ved Harvard, og om man søker en vanlig 8-4-jobb etterpå så er det kanskje noen dører som åpner seg om det står "Harvard" på diplomet. Men det er fordi det er et kjent merkenavn. Og det er mange, mange Harvardianere som er arbeidsløse, på lik linje med andre. Om man ønsker noe mer, å drive det langt innenfor et akademisk felt, må man tenke litt annerledes. På Harvard blir man fort en liten fisk i en stor dam hvor superdisiplinerte amerikanere og kinesere overdøver deg fullstendig, og man blir uteksaminert uten å ha gjort noe inntrykk på noen. Om man vil gå videre inn i forskning og denslags så er man avhengig av å ha knyttet kontakter med professorer, man trenger noen som kjenner deg og er villig til å gi deg et dytt oppover og en sjanse. Derfor er det mye bedre å velge studiested etter hvor man kan få dette dyttet, enn å blindt jakte på et kjent merkevarenavn.

Nå hørtes jeg sikkert negativ ut, men din datter er ikke den første som har denne drømmen. Om det er det hun vil, go for it, men det er en grunn til at få nordmenn går på Harvard - det har ikke bare med inntakskrav å gjøre, men at vi faktisk har veldig veldig bra studiesteder i Europa av minst like høy kvalitet, og til mye mindre penger.

Anonymkode: 30049...c4d

[maomao]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du skal kikke gjennom innleggene du selv har skrevet. Kanskje du slutter med å motsi deg selv? 

Anonymkode: a27af...997

Tenker at du kan slå opp ordet janteloven i ordboka og slutte å hakke på TS. Jobber selv ved en skole i Oslo. Det er mye mer fokus på studieteknikker nå. Det var ikke slik da jeg var videregående elev i 2006. Dette er en fordel, som elevene vil trenge når de kommer på universitetet, det betyr ikke at det er en overgang. Alle skjønner at Harvard vil være tøft, men er jenta skoleflink og liker sånt - så ser jeg ikke problemet. Kanskje du kan slutte å hakke på folk i ulike tråder her...

[HalldirV2]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke studert ved Harvard selv, men har vært der mye i forbindelse med jobb (forskning) og kjenner godt til universitetet. Generelt så vil jeg fraråde nye studenter å se seg blind på skolenavn når de velger universiteter. Det er mye, mye viktigere å tenke spesifikt på hvilken studieretning man skal ta, og hvilke universiteter som har det beste opplegget og de beste lærerne innenfor akkurat det feltet. Det er ikke nødvendigvis en Ivy League-skole i USA, det kan være en liten skole i Frankrike eller Sveits hvor det drives med en helt ny og innovativ tilnærming. Harvard er et stort og internasjonalt forskningssenter, men det betyr ikke at studenter på bachelor-nivå får noen ekstraordinær oppfølging eller banebrytende forelesninger, faktisk er forelesningene innenfor mange studieretninger på Harvard til forveksling lik en gjennomsnittlig forelesning på UiO (sjekk Harvard-forelesninger på youtube, så ser du hva jeg mener). Man ender fort opp med å betale masse ekstra penger for undervisning som er helt ordinær og gjerne mer stresspreget siden foreleserne alltid er travle.

Det er lett å tenke at man skaffer seg enkel prestisje om man har gått ved Harvard, og om man søker en vanlig 8-4-jobb etterpå så er det kanskje noen dører som åpner seg om det står "Harvard" på diplomet. Men det er fordi det er et kjent merkenavn. Og det er mange, mange Harvardianere som er arbeidsløse, på lik linje med andre. Om man ønsker noe mer, å drive det langt innenfor et akademisk felt, må man tenke litt annerledes. På Harvard blir man fort en liten fisk i en stor dam hvor superdisiplinerte amerikanere og kinesere overdøver deg fullstendig, og man blir uteksaminert uten å ha gjort noe inntrykk på noen. Om man vil gå videre inn i forskning og denslags så er man avhengig av å ha knyttet kontakter med professorer, man trenger noen som kjenner deg og er villig til å gi deg et dytt oppover og en sjanse. Derfor er det mye bedre å velge studiested etter hvor man kan få dette dyttet, enn å blindt jakte på et kjent merkevarenavn.

Nå hørtes jeg sikkert negativ ut, men din datter er ikke den første som har denne drømmen. Om det er det hun vil, go for it, men det er en grunn til at få nordmenn går på Harvard - det har ikke bare med inntakskrav å gjøre, men at vi faktisk har veldig veldig bra studiesteder i Europa av minst like høy kvalitet, og til mye mindre penger.

Anonymkode: 30049...c4d

Akkurat! 

[maomao]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva baserer du egentlig rådene dine på? Hva er denne manglende forståelsen for ambisjoner? 

Har selv studert ved et Ivy league universitet som utvekslingsstudent siste år på masteren, men har venner som gikk rett på bachelor ute. Hadde jeg vært ung i dag, ville jeg gjort som dem. Det er så godt som ingenting å hente på å "lære seg å studere" i Norge først; fikser man året i Norge, fikser man det i USA. Og et rimelig oppegående menneske, som Ts sin datter tydeligvis er, vil klare overgangen fint.

Ja, hun må jobbe hardt, hun må kanskje tåle å ikke få toppresultater første året (men hvem vet?), men det er jo mange unge flinkiser både i stand til og motivert for. At hun er vant med engelsk allerede er en styrke, de fleste internasjonale studentene er ikke det (de kan få språklig bistand til oppgaveskriving etc på internasjonalt senter - ulike navn - på campus). Tråden her syder av jantelov fra "Ludviger" som tenker at "det er fali det" og ikke har noen forståelse for at det finnes de blant oss som er full av driv, selvtillit og visjoner og med god grunn bør "think big"!

Lykke til til datteren din, Ts.

Anonymkode: 81af3...ac8

Er så enig med deg. Her står janteloven sterkt!

[AnonymBruker]

2 minutter siden, maomao skrev:

Tenker at du kan slå opp ordet janteloven i ordboka og slutte å hakke på TS. Jobber selv ved en skole i Oslo. Det er mye mer fokus på studieteknikker nå. Det var ikke slik da jeg var videregående elev i 2006. Dette er en fordel, som elevene vil trenge når de kommer på universitetet, det betyr ikke at det er en overgang. Alle skjønner at Harvard vil være tøft, men er jenta skoleflink og liker sånt - så ser jeg ikke problemet. Kanskje du kan slutte å hakke på folk i ulike tråder her...

Janteloven er så oppbrukt. Er du 14 år? 

Anonymkode: a27af...997

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk til dere som har kommet med informasjon som er relevant for hovedinnlegget. Vi har fått kontakt med to stk som har vært igjennom søknadsprosessen til Harvard før, og som har studert ved skolen. Disse er veldig villige til å bistå med tips/råd som er relevant i forhold til det vi lurer på. 

Ja, det er vanskelig å komme inn på Harvard og andre Ivy League skoler, men det er ikke umulig. 

Ja, det er ikke kun karakterer som teller. 

Ja, det koster penger. 

Ja, det er ikke en vanlig søkeprosess. 

Ja, det er overgang fra VGs til uni.

Ja, det kan være hun velger å studere i Norge først, eller ved et annet utlandsk universitet før hun søker Harvard.

Til alle dere andre som som kommer med ting som ikke er relevante, som skal krangle om muslimer, skrivefeil, opptakskrav, hva man lærer på videregående eller ikke, stygge karakteristikker, kaller andre dumme, janteloven og ikke klarer å forholde dere til HI - ta dere en lang pause fra forumer til dere kan svare relevant og forholde dere til spørsmålet. Dette blir for dumt. Jeg stilte et enkelt spørsmål om noen hadde erfaring med å søke på en skole som Harvard. Det de fleste her inne var interessert i var å kneble meg som menneske, krangle og komme med totalt urelevant informasjon og spørsmål. KG er en ufin plass. 

God helg til dere som svarte HI. 

 

 

 

Anonymkode: 5b871...296

You can catch more flies with honey than with vinegar. 😄 Eller på norsk, man høster som man sår. Alltid greit å titte litt på seg selv også når man beskylder andre.

Anonymkode: 1af2d...26d

[maomao]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Janteloven er så oppbrukt. Er du 14 år? 

Anonymkode: a27af...997

Jeg klarer nå i alle fall å holde meg til HI, svare på det, hjelpe TS isteden for å dra andre folk ned med egen skittkasting.