Lite empatisk bonusbarn

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS, hva om du skriver dette innlegget på nytt. Du ønsker kommentarer (og råd? Du spør ikke om noe?) om hun sliter med noe psykososialt/empati, og om hva dere som foreldre kan gjøre for å hjelpe? Alt denne beskrivelsen av henne og din rolle og "bonus" og 50/50 + 50/50 og deg og din ersfaring og din omsorg, spiller det noen rolle? Det spiller en rolle for våre svar, for problemstillingen din drukner i dette: du er stemor til ei jente du lurer på om er usedvanlig usympatisk og som du vil endre, og dette forteller du oss fordi? Jeg tror en omformulering med konkrete spørsmål vil bli bedre mottatt. 

Anonymkode: 4cdaf...81b

Jeg skjønner hva du mener .. mitt opprinnelige innlegg ble halvert når det ble postet!! Mulig jeg ikke forsto hva jeg drev med , da det er mitt første møte med forumet . Så ja jeg skriver nok innlegget igjen med de spørsmålene jeg hadde som ikke er tatt med i første innlegg. Jeg spurte blant annet om for det første noen kjenner seg igjen og har opplevd lignende , hvordan de takler det - metodikk osv .

Anonymkode: 8c964...b8a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS, er det noen av barnets slektninger som har lite empati, atferdsvansker eller lignende?

Anonymkode: b9675...13d

Ja, en nær i familien hennes har lite empati og psykiske lidelser. Fint du spør for jeg hadde vel blitt halshugget med å ta med det i første innlegg. 

Anonymkode: 8c964...b8a

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

De fleste barn som er utsatt for seksuelle overgrep skader dyr. Videre har slike barn ofte symptomer på manglende empati. Fagfolk vet at det ikke egentlig er det, men heller en alvorlig reaksjon.

gjør følgende umiddelbart:

-ta kontakt med barnevern og drøft saken uten å si noe til foreldrene. Ring 1881 og spør om å bli satt over til barnevertjenesten i din kommune. 

1 av 4 utsettes for seksuelle overgrep. Det kan være far, mor eller bekjente. 

Jeg gjentar IKKE, jeg mener IKKE unnlat å gjøre noe.

skade dyr og null empati anses som et veldig veldig alvorlig symptom. Det bunner alltid i en form for overgrep.

dette MÅ du ta fatt i.

hilsen barnevernansatt.

Anonymkode: f4b1e...877

Har du selv vært utsatt for overgrep? Det du skriver er en grov forenkling, barnevernet opererer ikke på den måten.

Å pine dyr kan være et faresignal, men trenger ikke være det. Barn gjør mye rart, spesielt så små barn. Koden for prososial oppførsel kan være vanskelig å knekke for mange, det kan ta lang tid. Temmelig vanlig at et så ungt barn kutter en meitemark i to for å se om begge delene kryper, f.eks. Jeg vet om veltilpassede barn med pedagogiske foreldre på den alderen som kastet småsteiner på gjess , for moro skyld. De visste ikke bedre. Nevøene mine er temmelig viltre når de leker med kattene sine, men kattene har vokst opp med dem, er vant til det og liker det. Min katt er ikke vant til det, den er sporløst forsvunnet når de er i nærheten.

Hadde hun derimot f.eks hadde satt fyr på katten, eller kuttet den opp, da ville det muligens vært grunn til å koble inn barnevernet. Eventuelt BUP, hvis foreldrene selv så faresignalene og var interessert i å ordne opp.

Til TS, hva sier barnehagen eller skolen hun går på? Er de bekymret? Fordelen med å være biologisk forelder, er at noe visstnok forandrer seg i hjernen, noe som gjør det lettere å elske barna dine uansett hva de gjør. Til fordel for menneskehetens overlevelse.

 

Anonymkode: 5b15c...cb5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, en nær i familien hennes har lite empati og psykiske lidelser. Fint du spør for jeg hadde vel blitt halshugget med å ta med det i første innlegg. 

Anonymkode: 8c964...b8a

Det var det jeg tenkte. Det er arv i bildet. Jeg vet ikke hvilke diagnoser det er snakk om, men vurder om evt. når det er så bekymringsfullt at en utredning er hensiktsmessige. Det høres ut som dere gjør det riktige med å vise henne hva som er riktig og ikke. Og gir henne kjærlighet og trygghet. 

Anonymkode: b9675...13d

[AnonymBruker]

Kanskje ts bare trenger utløp for litt frustrasjon ved å skrive her? 

Jeg forstår deg, da jeg er i lignende situasjon med mitt stebarn i samme alder. Vi ble rådet til å kontakte familievernkontoret, slik at vi sammen kan finne best mulig måte å håndtere utfordringene. Det skal sies at det kan fort skape mye hodebry og konflikter i forholdet om det er ustabilt i hjemmet.

Jeg håper med tid at vi får på plass en fin ordning med stebarnet, men jeg skal innrømme at jeg synes det er tøft og til tider tenker mange stygge tanker.

Lykke til ts! 

Anonymkode: 651a4...20a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har du selv vært utsatt for overgrep? Det du skriver er en grov forenkling, barnevernet opererer ikke på den måten.

Å pine dyr kan være et faresignal, men trenger ikke være det. Barn gjør mye rart, spesielt så små barn. Koden for prososial oppførsel kan være vanskelig å knekke for mange, det kan ta lang tid. Temmelig vanlig at et så ungt barn kutter en meitemark i to for å se om begge delene kryper, f.eks. Jeg vet om veltilpassede barn med pedagogiske foreldre på den alderen som kastet småsteiner på gjess , for moro skyld. De visste ikke bedre. Nevøene mine er temmelig viltre når de leker med kattene sine, men kattene har vokst opp med dem, er vant til det og liker det. Min katt er ikke vant til det, den er sporløst forsvunnet når de er i nærheten.

Hadde hun derimot f.eks hadde satt fyr på katten, eller kuttet den opp, da ville det muligens vært grunn til å koble inn barnevernet. Eventuelt BUP, hvis foreldrene selv så faresignalene og var interessert i å ordne opp.

Til TS, hva sier barnehagen eller skolen hun går på? Er de bekymret? Fordelen med å være biologisk forelder, er at noe visstnok forandrer seg i hjernen, noe som gjør det lettere å elske barna dine uansett hva de gjør. Til fordel for menneskehetens overlevelse.

 

Anonymkode: 5b15c...cb5

Ja enig i det du sier her. Skolen ser den psykososiale biten er et problem. Hun får raskt venner - hun tar selv initiativ på er overfladisk plan men klarer ikke beholde dem eller være tilstede i andres følelser  og der jobber vi på spreng med å lære henne alle disse kompliserte kodene. Far ufarliggjør litt det jeg, bestefar og andre voksene har gitt utrykk for. 

Anonymkode: 8c964...b8a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja enig i det du sier her. Skolen ser den psykososiale biten er et problem. Hun får raskt venner - hun tar selv initiativ på er overfladisk plan men klarer ikke beholde dem eller være tilstede i andres følelser  og der jobber vi på spreng med å lære henne alle disse kompliserte kodene. Far ufarliggjør litt det jeg, bestefar og andre voksene har gitt utrykk for. 

Anonymkode: 8c964...b8a

Ser det ut til at hun klarer å ta til seg noe av det dere lærer henne om koder og empati, da?

Anonymkode: b9675...13d

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ja enig i det du sier her. Skolen ser den psykososiale biten er et problem. Hun får raskt venner - hun tar selv initiativ på er overfladisk plan men klarer ikke beholde dem eller være tilstede i andres følelser  og der jobber vi på spreng med å lære henne alle disse kompliserte kodene. Far ufarliggjør litt det jeg, bestefar og andre voksene har gitt utrykk for. 

Anonymkode: 8c964...b8a

Det går nok fint...følg med, ha en tett dialog med skolen, og vær åpen for det hvis de foreslår at hun trenger en form for utredning. Vi kan jo ikke alle være de mest populære...oss vanlige dødelige kan bruke en livstid på å lære samspill med andre 

Anonymkode: 5b15c...cb5

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var det jeg tenkte. Det er arv i bildet. Jeg vet ikke hvilke diagnoser det er snakk om, men vurder om evt. når det er så bekymringsfullt at en utredning er hensiktsmessige. Det høres ut som dere gjør det riktige med å vise henne hva som er riktig og ikke. Og gir henne kjærlighet og trygghet. 

Anonymkode: b9675...13d

Takk.. du forstår.. 

det er svært ømfintlig som bonusmamma å være den som sier i fra om disse tingene. Jeg er begynnende bekymret for at det kan ligge en diagnose i front og ikke uvanlig trer de frem akkurat i den alderen hun er i nå, eller rettere sagt blir mere synelig. Jeg vil være glad i henne uansett om hun henger tilbake litt psykososialt inntil videre eller om det skulle ligge en diagnose der og vi Jobber videre med å lære henne så godt vi kan. 

Faren fornekter foreløpig at dette kan være tilfelle og vil ikke høre snakk om i nåværende stund at det er en mulighet for at hun har det samme som familiemedlemmet . Sårt punkt  

Anonymkode: 8c964...b8a

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser det ut til at hun klarer å ta til seg noe av det dere lærer henne om koder og empati, da?

Anonymkode: b9675...13

ja noe ... i forhold til høffelighet er det begynnende små frø som begynner å spire og noen koder men empati biten har det vært null utvikling på.

Anonymkode: 8c964...b8a

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det går nok fint...følg med, ha en tett dialog med skolen, og vær åpen for det hvis de foreslår at hun trenger en form for utredning. Vi kan jo ikke alle være de mest populære...oss vanlige dødelige kan bruke en livstid på å lære samspill med andre 

Anonymkode: 5b15c...cb5

Haha sant 😂

Anonymkode: 8c964...b8a

[AnonymBruker]

Kan godt hende at flere 6 åringer er slikt, men merker slike tegn kjempe tidlig på min lillebror som ennå sitter i da han må er 12 år. Han ser kun seg selv og det har han alltid gjort. Bestemor har to andre barnebarn også og når det var snakk om leker og bestemor svarte at det tar vi frem når de to siste er gamle nok så ble han drit sur. For han forventet å kunne beholde de kule lekene alene med en gang. Når han gir gaver f.eks flaxlodd så sier han at han håper ikke vedkommende vinner. Han ler og peker om jeg brenner meg på ovnen. Han har vist lukket igjen et lokk over lærer sine fingre kun for å skade. Han går inn for å skade møbler om voksne ikke er enige med han. Altså det blir verre med årene, han blir mer og mer oppfinnsom! Er spent på hvordan det vil bli når jeg får barn inn i bildet her for han hater å dele, hater å se at andre barn får like mye som han +++. Null empati! Han har vært slik hele livet. Vi har tatt tak, men det hjelper lite. Han har en lærer på seg hele tiden også.

Anonymkode: 83629...8b9

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje ts bare trenger utløp for litt frustrasjon ved å skrive her? 

Jeg forstår deg, da jeg er i lignende situasjon med mitt stebarn i samme alder. Vi ble rådet til å kontakte familievernkontoret, slik at vi sammen kan finne best mulig måte å håndtere utfordringene. Det skal sies at det kan fort skape mye hodebry og konflikter i forholdet om det er ustabilt i hjemmet.

Jeg håper med tid at vi får på plass en fin ordning med stebarnet, men jeg skal innrømme at jeg synes det er tøft og til tider tenker mange stygge tanker.

Lykke til ts! 

Anonymkode: 651a4...20a

Så lettet jeg ble av å høre det.. 

Helt rett i at jeg trengte en frustrasjones utløper!! Man hater jo ikke barn selv om de er vanskelig, men kan få mislike situasjonen fordi det nettopp blir er ork til tider og man skal unngå å prate om den usynlige elefanten i rommet. 

Håper dere finner en god løsning for alle! 

Vi som bonusmødre skal helst ikke si noe negativt i den offentlige arenaen for da er vi i enten feil rolle, har ikke peiling på barn eller er vi er kanskje bare kaldhjertet? Nå er heldigvis ikke barnefaren i den oppfatning og han ønsker selv jeg skal bidra med både hjelp til oppdragelse og annet og jeg vil dette selv, men jeg tar ikke beslutninger over hodet på han. Han er faren og jeg er en bonus , rollene er avklart og det er deilig å forholde seg til. Er det noe vi lurer på , prater vi om det - men igjen hvis dette hadde eskalert nå måtte vi gått hardere til verks. 

Hvordan er det med dere om jeg kan spørre ? Har dere avklarte roller? Er han for slapp med grensesettingen? 

 

 

Anonymkode: 8c964...b8a

[AnonymBruker]

7 timer siden, Mass skrev:

Men har hun opplevd noe grovt tidligere som har ført til dette? 

Nei , ikke som er meg kjent men hun har psykiske lidelser i familien 

Anonymkode: 8c964...b8a

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så lettet jeg ble av å høre det.. 

Helt rett i at jeg trengte en frustrasjones utløper!! Man hater jo ikke barn selv om de er vanskelig, men kan få mislike situasjonen fordi det nettopp blir er ork til tider og man skal unngå å prate om den usynlige elefanten i rommet. 

Håper dere finner en god løsning for alle! 

Vi som bonusmødre skal helst ikke si noe negativt i den offentlige arenaen for da er vi i enten feil rolle, har ikke peiling på barn eller er vi er kanskje bare kaldhjertet? Nå er heldigvis ikke barnefaren i den oppfatning og han ønsker selv jeg skal bidra med både hjelp til oppdragelse og annet og jeg vil dette selv, men jeg tar ikke beslutninger over hodet på han. Han er faren og jeg er en bonus , rollene er avklart og det er deilig å forholde seg til. Er det noe vi lurer på , prater vi om det - men igjen hvis dette hadde eskalert nå måtte vi gått hardere til verks. 

Hvordan er det med dere om jeg kan spørre ? Har dere avklarte roller? Er han for slapp med grensesettingen? 

 

 

Anonymkode: 8c964...b8a

Nja..vi har blitt enige om at jeg også skal få sette grenser. Problemet er vel at vi irettesetter henne nesten hele tiden, og far er mye strengere enn meg. Så vi er vel ikke helt enige bestandig. Vi står ofte i situasjoner vi ikke aner hvordan vi skal takle, så derfor tror jeg det er lurt med et møte på familievernkontoret. Vi har også felles yngre barn, og der har vi ingen problemer med samarbeidet.

Anonymkode: 651a4...20a

[AnonymBruker]

Heier på deg TS!

Har slitt med det samme med min stedatter når hun var i den alderen, skillet i empati iforhold til jevnaldrende ble veldig stort. Jeg hadde ikke støtte hos min samboer eller andre, ble stempet som ond stemor når jeg vær ærlig om min bekymring. Det ble aldri bedre, på skolen mobbet hun andre barn og søsken ble utsatt for så mye jævlig oppførsel, både psykisk og fysisk vold. Flyttet tilslutt fra samboeren min, da han ikke evnet å ta tak i situasjonen og jeg måtte beskytte de andre barna og egen helse. 

Anonymkode: 7ccfd...75a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Heier på deg TS!

Har slitt med det samme med min stedatter når hun var i den alderen, skillet i empati iforhold til jevnaldrende ble veldig stort. Jeg hadde ikke støtte hos min samboer eller andre, ble stempet som ond stemor når jeg vær ærlig om min bekymring. Det ble aldri bedre, på skolen mobbet hun andre barn og søsken ble utsatt for så mye jævlig oppførsel, både psykisk og fysisk vold. Flyttet tilslutt fra samboeren min, da han ikke evnet å ta tak i situasjonen og jeg måtte beskytte de andre barna og egen helse. 

Anonymkode: 7ccfd...75a

 Takk🤗

Dette var virkelig ille utfall for deg ..  kan skjønne du dro og alt for din og dine egne barns trygghet og helse! Hadde gjort det samme her hvis min mann hadde nektet å samarbeide. 

Jeg har heldigvis ikke en så ignorant mann, men visse ting er nok hardt å ta inn og være ærlig med seg selv at problemet er så alvorlig at man må sette inn tiltak. Han skjønner såpass at man bør bli likt for å komme noen vei i livet og dermed må vi jobbe med empati biten. Han er en myk pappa som trenger litt veiledning om rammer og struktur og heldigvis lydhør for det meste. Hun har fått lov å regjere å styre fra hun ble født og fedre er jo som kjent litt mere tafatte og lette å snurre rundt lillefingeren , og denne dårlige samvittigheten han har hatt,  er rett og slett usunn for barnet !  Barn trenger jo struktur og rammer. Når jeg kom inn i bildet var HUN sjefen. Jeg fikk helt sjokk. Fikk lov til alt uten konsekvens. 

Jeg ble gradvis kjent med henne gjennom lek og hun ville være med meg konstant og etter hvert tok jeg mere den voksne rollen og i dag er jeg bonusmamma sjefen 😂 Kjærlig rettferdig og bestemt og hun vil fremdeles være med meg overalt. Det funker hos oss selv om vi er på 50/50 deling i bestemmelser.

Hvordan var det det startet med din ex stedatter ? Var det noe snakk om utredning på henne? 

Det er godt du sier at du så den markante forskjellen med andre barn. Den synes godt!! og det er ikke kun du som oppfatter den. Den er real og de som velger å ignore dette som bonus eller blodsforeldre er på ville veier ! Det kan jo virkelig bli fatale utsikter hvis man ikke får skikk på situasjonen. 

Jeg er helt sikker på du aldri var en ond stemor men en som faktisk brydde seg og turte og stå opp for deg selv,  barna dine og hans datter! 

 

Anonymkode: 8c964...b8a

[AnonymBruker]

På 27.9.2017 den 16.44, AnonymBruker skrev:

Les innlegget mitt fra tidligere om steforeldre som tenderer mot å mislike trekk hos stebarn.

kan mangel på empati være noe annet enn du ser? (Feks en måte å beskytte følelsene sine på). Den overaktiviten du nevner er ofte et tegn på stressede barn. Er hun stresset av foreldrene, av å bo litt her og der eller av deg? 

Jeg synes du skal lese deg opp på barns behov. Du er kanskje ikke så opplyst når det kommer til barn? 

Å være stemor er å forsøke å være en god og trygg voksen for ett barn som ikke er ditt. Du tilskriver barnet en mengde dårlige egenskaper. Om du leser psykologi, vil du oppdage at de fleste barn reagerer i takt med omgivelsene sine. Har de voksne rundt seg som tilskriver de negative egenskaper, oppfører de seg tilsvarende . 

Anonymkode: f4b1e...877

Jeg finner ikke noe slikt innlegg men jeg vil gjerne lese det.

Er du selv ste mamma? Her var det noen forutinntatte holdinger, men jeg velger å ikke bry meg om det  

Vi har et kjærlig og trygt hjem og bonusjenta mi vil faktisk helst være med meg selv om hun og pappaen har et veldig bra forhold. Jeg er klar og mer konsekvent enn pappaen , men vi tuller og koser så klart masse også. Med konsekvent mener jeg at vi prøver å ta det når det er ferskt og sier feks etter 3 advarsler at siden hun ville gjøre som de voksne vil,  blir det ikke iPad nå og forklarer videre. Det er ikke urimelige konsekvenser i mine øyne og jeg er veldig i mot straff eller å si at man skal gå opp på rommet. Rommet skal være et hyggelig og trygt sted. Vi er sikkert ikke feilfri her som voksne og må prøve og feile vi også. Helt like er aldri to voksne om oppdragelse om det er eget eller andres. Er vi uenige, snakker vi om det når hun er ute av øyesyn og vi undergraver ikke hverandres rolle. Der må jeg si vi er et veldig bra team. Vi prøver å ta henne i å gjøre bra ting hele dagen og har innført belønningssystem som hun selv liker godt.

Nå skrev ikke jeg første innlegg for å fremme hennes positive sider, da hadde jeg vel ikke fått frem budskapet? Og videre så ble innlegget mitt halvert når jeg postet så alt jeg skrev kom ikke frem og nå er det spredd litt rundt som svar på andre poster her. 

For å opplyse deg litt , så er hun ikke et stresset barn men hun har urolige fakter som jeg skriver om lengre ned. Barnemor og jeg har veldig god kontakt, jeg ser tendens at moren er slappere enn vi er. Hun er mindre konsekvent, Vi snakker åpent om problemer og positive erfaringer. Min bonus sier hun liker å ha to mammaer og to pappaer for da får hun så mange ting og reiser og hun har jo to rom osv. 😂

Bonus selv ønsket at pappa skulle få kjæreste og har vært henrykt og har ikke noe forhold til at mor og far opprinnelig var sammen en gang. Dette husker hun ikke , siden hun var spedbarn. Når hun introduserer meg til andre barn sier hun veldig fornøyd og stolt at jeg er bonusmammaen hennes. 

Min bonus er svært selvsikker, er sjefete , og har høye tanker om hva hun klarer som vi lar henne, så lenge hun ikke er nedlatende til andre barn med å brife for så å rakke ned på de som ikke klarer det hun kan. Hun har risiko her for å bli en mobber , den tendensen ser til og med faren. 

Hun er mere enn dobbelt så aktiv som andre barn. Tenderer mer i retning hyperaktivitet, noe som har kommet mere frem det siste året.

Hun HAR i nåværende stund mange egenskaper som ikke er flatterende å skrive om og det er et problem som vi prøver å løse. Noe går kun på finpussing som høffelighet. Flere ting her går på de sosiale kodene hun rett og slett forstår dårligere enn andre barn, inntil videre. Det at hun er dårligere på sosiale koder ser vi alle voksne som er rundt henne og barn har begynt å reagere på dette. Mens den største biten her gjelder altså empati. Hun ligger på et nivå her som en 1-2åring. Dette er sjokkerende for barnefar å oppdage og han vil helst ikke se denne biten ennå. Han er heller ikke åpen nok ennå til å se at kobling mellom arv KAN ha noe å si for hennes utvikling og hva vi ser akkurat nå.  Vi som er nære ellers ser det klart og er bekymret for at forståelsen er så lav. 

Tenk så mange foreldre som prøver å dekke over at barnet har mindre utviklet empati ? Hvordan tror du det går med disse barna i fremtiden, et drøyt eksempel ..foreldre  til massemorderen. Hvor mange prøvde å fange opp barnet tidlig nok før det var for sent? Lukket de kanskje øynene for problemet, ga opp eller bare tenkte de vokser det av seg ? For de er jo bare barn? 

Nå tenker jeg ikke at min bonus er i den risikoen men jeg vil gjøre alt jeg kan for å få henne på riktig bane så ikke tendensen hennes eskalerer.

Hun har høyere risiko når det gjelder arv, mens miljøet er trygt. 

Anonymkode: 8c964...b8a

[AnonymBruker]

På 28.9.2017 den 0.44, AnonymBruker skrev:

Kan godt hende at flere 6 åringer er slikt, men merker slike tegn kjempe tidlig på min lillebror som ennå sitter i da han må er 12 år. Han ser kun seg selv og det har han alltid gjort. Bestemor har to andre barnebarn også og når det var snakk om leker og bestemor svarte at det tar vi frem når de to siste er gamle nok så ble han drit sur. For han forventet å kunne beholde de kule lekene alene med en gang. Når han gir gaver f.eks flaxlodd så sier han at han håper ikke vedkommende vinner. Han ler og peker om jeg brenner meg på ovnen. Han har vist lukket igjen et lokk over lærer sine fingre kun for å skade. Han går inn for å skade møbler om voksne ikke er enige med han. Altså det blir verre med årene, han blir mer og mer oppfinnsom! Er spent på hvordan det vil bli når jeg får barn inn i bildet her for han hater å dele, hater å se at andre barn får like mye som han +++. Null empati! Han har vært slik hele livet. Vi har tatt tak, men det hjelper lite. Han har en lærer på seg hele tiden også.

Anonymkode: 83629...8b9

Uff det høres slitsomt ut. Når det er vold i bildet både på materielle ting og på person er det jo veldig alvorlig. Har han fått skikkelig oppdragelse? Lider han av noe tror du? Jeg forsto ikke helt.. du er storesøster men er bekymret for når du får barn i bildet .. tenkte du på arv da eller misforsto jeg ? 

Jeg tenkte først med min bonus at hun er sikkert bare litt slapt oppdratt, litt bortskjemt og fått lov å være sjefen. Det der fikser vi... når barna blir litt større ser jeg at at det ikke kun går på dette.

Oppfinnsom kjenner jeg igjen ! Er han også smartere enn sine jevngamle? Da tenker jeg skole osv. 

Hun her kan plutselig tegne på veggen, kline mat på puter, slå på speil, finne på å fyre i peisen(!!!), slippe ut katt og hund når vi har formanet om at de kan bli påkjørt og dø- da bare ler hun og sier at man kan skaffe nytt dyr, blånekte for at det er kaldt og skal ha på sommerkjole på vinteren, dekorere om hele rommet sitt og stjele osv osv. Hun hater å tape og blir alltid dritsur når vi spiller spill, skal bestemme over venner hele tiden, sier ofte stygge ting eller velger å total ignorere andre. Feks barn som spør om hun vil leke på hyggelig vis så kan hun plutselig bare se surt på dem eller velge å overhøre og bare går rett forbi. Andre ganger kan hun være hyggelig men alltid på hennes premisser. Hun er ikke opptatt av nærhet som andre barn, men klengete på en faktisk inntrengende måte. Det er på hennes premisser igjen, der hun tar for seg. Prøver å vise hva er god kos er feks sitte i armkroken men hun skal styre og det er aldri en gjensidighet. Hun kommer nesten aldri med spørsmål eller er nysgjerrig og det har jeg stusset på.. vi får aldri de gode samtalene som jeg har med alle andre barn. Dette gjelder med alle ikke bare meg..  Jeg elsker sånne små samtaler med barn og synes det trist. 

Er ikke masse utagering her i form av vold, hun bruker heller å sutre uten tårer eller trampe fordi hun nekter. Funker ikke på meg, så den metodikken bruker hun mest på egne foreldre.Det er mange mange ganger pr dag hvis hun ikke får det nøyaktig som hun vil. Ugang gjør hun ikke i sinne men kanskje mere av et enormt oppmerksomhetsbehov og det blir rimelig destruktivt. 

(De som mener at dette er å svartmale ungen kan jeg fortelle at dette er ærlig observasjon Der voksne og barn reagerer på dette inkludert meg selv og les gjerne flere av innleggene slik at du kanskje forstår sammenhengen) 

jeg kunne sikkert skrevet bok for det er enormt mange detaljer og hendelser. Jeg håper de som  kjenner seg igjen i dette vil tørre å si noen ord. 

Dette er min måte å avreagere på for det er til tider utrolig frustrende og jeg prøver å legge inn egentid for å koble av. Det er godt for meg å høre om andre for ds føler jeg meg ikke så alene om dette. Jeg har noen venninner som har bonusbarn og de har andre ting de er frustrert over men ikke i likhet som vår situasjon. Jeg får så klart backup fra dem mens venner med egne forstår bare halvveis eller ikke hva jeg snakker om. Så skriv gjerne du med erfaring ! Jeg trenger det. 

Anonymkode: 8c964...b8a

[AnonymBruker]

På 27.9.2017 den 13.45, AnonymBruker skrev:

Hun er 6 år. Hun har fortsatt mye igjen å lære, og empati må læres. En 6-åring er sentrum i sitt eget univers. Min 6-åring synes det er fint når jeg er så dårlig at jeg ikke orker å lese for ham på sengen, for da får han se på ipad i stedet.

Jeg ville foreløpig fokusert på å jobbe med hvordan hun er mot andre barn. Gjør det enkelt, spør henne hva hun ville følt hvis Anne var frekk mot henne og ikke ville si hei f.eks, så kommer empatien etter hvert.

Anonymkode: 6153b...b69

Ja vi gjør dette. Forklarer og prøver ulike metoder for å få henne til å forstå. Jeg håper det også at det vil komme sakte men sikkert. 

Jeg er enig med hva du sier men her er ikke bare jeg som ser at hun henger etter i empati utviklingen og forståelsen av sosiale normer. Det er et markant skille mellom henne og jevnaldrende. Jeg har vært bonus i et annet ekteskap tidligere også for en særdeles empatisk og sympatisk liten gutt og en bror som var mere på normalen". Vi har kontakt i dag og er faktisk på besøk hos oss i blant:) vi har masse unger på besøk - det bor en drøss av barn rundt oss som løper ut og inn av vårt hus og jeg er heldig som får se samspillet og de ulike personlighetene og nivåene de er på. Alle inkludert min bonus er unike, men hun skiller seg altså ut når det gjelder dette og jeg er redd hun vil miste venner etter hvert hvis det fortsetter. 

Anonymkode: 8c964...b8a