Å velge å være singel

[Måken]

Er det noen her som noen gang har tenkt at man bare skal forbli evig singel? At man velger det og vil det? Det er på en måte gitt at alle skal finne seg noen for da skal man liksom bli mer lykkelig. Jeg opplever at hvis jeg utfordrer den tankegangen så tror folk at jeg er bitter og sur fordi jeg ikke finner noen. Og så prøver de å trøste meg med å si ”du finner noen du også”. ”Bare vent. Han kommer når du minst venter det”. Hvorfor skal man gjøre det til sitt største mål å finne noen fordi samfunnet legger opp til at man skal være i et parforhold? Det er disse holdningene som gjør folk ensomme og som får dem til å føle seg mislykket og at de mangler noe. Ikke det at de ikke er i et forhold, mener jeg da.

[Pizzabakeren]

Ja, mange som kommer med lite gjennomtenkte kommentarer. Uansett å ha partner er ikke for alle og livet er for kort for å leve livet etter andres forventninger. 

[AnonymBruker]

Ikke alle er skapt til å være i forhold, tror jeg da. Noen klarer seg best som single. Uten at det er hverken trist eller leit. Men ja, samfunnet presser ganske sterkt på for normen er at en skal finne "noen" og bli et par. Selv om vi opprinnelig stammer fra noe som ligner mest på bonobo-apene. De har ikke par-forhold som svanen men har sex med hverandre både hit og dit, for å knytte bånd i flokken.

http://www.selvvalgtsinglemor.dk/2012/01/16/nar-selvvalgt-singlemor-til-donorbarn-er-et-forstevalg-beretning-fra-pernille-fra-norge/

Anonymkode: 6571e...cbf

[AnonymBruker]

Nå er jeg ikke singel lenger, men jeg var singel i mange år.

Og selv om jeg ikke valgte at jeg skulle være singel for alltid, gjorde jeg i hvert fall et aktivt valg om å akseptere og like singellivet. Jeg ønsket ikke å gå hele livet å vente på noe bedre, men ville skape det beste ut av det jeg hadde. Og jeg hadde det fint som singel! Jeg ble veldig lei mas om kjærester og "han kommer snart". Følte liksom ikke at jeg ble tatt på alvor når jeg sa at jeg helt ærlig ikke stresset over det. Akkurat som folk mente det bare var noe jeg sa for å trøste meg selv. 

Sitat

Det er disse holdningene som gjør folk ensomme og som får dem til å føle seg mislykket og at de mangler noe. Ikke det at de ikke er i et forhold, mener jeg da.

 

Veldig godt sagt, og jeg er helt enig. Jeg følte liksom alltid at folk syntes synd på meg fordi jeg ikke hadde kjæreste. Og jeg ser jo også at nå som jeg HAR det, så er det liksom "så bra det endelig ordnet seg for deg". Liten aksept for at livet mitt var bra før. Følte meg, som du sier, mislykket, fordi alle ser ut til å mene at forhold er avgjørende for å være lykkelig. 

Anonymkode: c797a...de5

[BerntHulken]

15 minutter siden, Måken skrev:

Er det noen her som noen gang har tenkt at man bare skal forbli evig singel? At man velger det og vil det? Det er på en måte gitt at alle skal finne seg noen for da skal man liksom bli mer lykkelig. Jeg opplever at hvis jeg utfordrer den tankegangen så tror folk at jeg er bitter og sur fordi jeg ikke finner noen. Og så prøver de å trøste meg med å si ”du finner noen du også”. ”Bare vent. Han kommer når du minst venter det”. Hvorfor skal man gjøre det til sitt største mål å finne noen fordi samfunnet legger opp til at man skal være i et parforhold? Det er disse holdningene som gjør folk ensomme og som får dem til å føle seg mislykket og at de mangler noe. Ikke det at de ikke er i et forhold, mener jeg da.

Jeg tror vel egentlig innerst inne at når mange"velger" å være singel resten av livet, er det fordi den personen har sine grunner til å ikke tørre satse på et forhold. Sårbarhet, dårlige erfaringer, dårlig selvfølelse og selvtillit osv.. Hvem vil vel ikke ha NOEN? Normen er jo at man finner en partner. De fleste vil jo det. Og derfor blir det vanlig å spørre om slikt og anta at den personen også vil ha en partner.

Men jeg kan jo ikke svare for deg, og jeg skjønner at det er kjipt å møte disse forventningene når det ikke er noe du selv ønsker.

[AnonymBruker]

Eksen min gjorde det slutt fordi han ikke ville være i forhold. Han bare klarte ikke å fungere i forhold og hadde ikke behov for å være i forhold. Han klarte ikke å gi meg det jeg trengte. Han trengte mye alenetid, tid til hobbyer og var generelt dårlig på å prioritere kjærestegreier. Vi var veldig forelsket i starten og han var veldig på, men han bare funket ikke i forhold. Pga det var vi utrolig mye av og på. Han gjorde det slutt og angret seg tusen ganger. Til slutt innså han at det ikke gikk. Dette er 5 år siden og han har faktisk ikke datet siden. Dette vet jeg da vi bor på en liten plass og vi er såpass gode venner nå at vi godt kunne ha snakket om slikt. Dette er en veldig(!) kjekk og flott mann, med god jobb og hus. Han vil bare være alene. Tror ikke han har hatt så mange sexpartnere heller siden bruddet - virker bare totalt uinteressert i alt som har med damer å gjøre 🤔 Rart siden han er veldig "ettertraktet" blant damene her, han kunne ha fått seg noe når han ville. Noen er bare slik.

Anonymkode: fc8c2...7af

[AnonymBruker]

Jeg valgte å være singel i 11 år . Mange som ikke forstod det og mente jeg måtte være lesbisk eller ha issues. 
Jeg fikk issues når jeg ble forelsket i noen (menn) og hadde det derfor bedre som singel og sølibat. 
Men utelukket aldri det å en gang få kjæreste, jeg visste jo at jeg sikkert ville ende opp med det en gang når jeg var følelsesmessig og praktisk klar for det. Mange presset meg så jeg kuttet rett og slett ut å være sosial med venner i mange år. 

Nå har jeg kjæreste og visste fra første stund at jeg ikke ville være singel resten av livet, men tenkte at alt kom til sin tid, og trivdes i mellomtiden, også kom det til sin tid

Anonymkode: 2200d...d73

[AnonymBruker]

57 minutter siden, stf skrev:

Jeg tror vel egentlig innerst inne at når mange"velger" å være singel resten av livet, er det fordi den personen har sine grunner til å ikke tørre satse på et forhold. Sårbarhet, dårlige erfaringer, dårlig selvfølelse og selvtillit osv.. Hvem vil vel ikke ha NOEN? Normen er jo at man finner en partner. De fleste vil jo det. Og derfor blir det vanlig å spørre om slikt og anta at den personen også vil ha en partner.

Det er akkurat slike holdninger som jeg gjerne skulle blitt kvitt. Folk trodde altså enten, som deg, at jeg hadde problemer som gjorde at jeg ikke ville inn i forhold, eller de trodde ikke helt på meg når jeg sa jeg hadde det bra. 

Du skjønner kanskje hvor belastende det er, når du selv synes du har et godt liv, at andre tar det for gitt at det er noe galt med deg og at du egentlig lyver når du sier du har det fint? At andre hele tiden skal fortelle deg at du mangler noe? Du spør hvem som ikke vil ha NOEN. Selv om man ikke har kjæreste, betyr da ikke det at man ikke har noen! Man kan ha nære venner, nær familie - mange flotte mennesker rundt seg. Selv uten kjæreste. 

Anonymkode: c797a...de5

[BerntHulken]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er akkurat slike holdninger som jeg gjerne skulle blitt kvitt. Folk trodde altså enten, som deg, at jeg hadde problemer som gjorde at jeg ikke ville inn i forhold, eller de trodde ikke helt på meg når jeg sa jeg hadde det bra. 

Du skjønner kanskje hvor belastende det er, når du selv synes du har et godt liv, at andre tar det for gitt at det er noe galt med deg og at du egentlig lyver når du sier du har det fint? At andre hele tiden skal fortelle deg at du mangler noe? Du spør hvem som ikke vil ha NOEN. Selv om man ikke har kjæreste, betyr da ikke det at man ikke har noen! Man kan ha nære venner, nær familie - mange flotte mennesker rundt seg. Selv uten kjæreste. 

Anonymkode: c797a...de5

Beklager. Mente ikke noe vondt med det.

Men det er ikke alltid like lett for folk å trå varsomt for alle eventualiteter et menneske kan ha av avvik fra det som regnes som normalt. Mange trenger nok å få det klinkende klart for seg at vedkommende er lykkelig uten partner, og at det ikke er noen grunner til det.

Samtidig er det mange som tenker som deg (inkludert meg selv i perioder), som sier at de skal være single resten av livet, men som sier det fordi de har mistet troa på andre eller seg selv. Så jeg skjønner at folk KAN tro at det bare er en fase eller noe.

Men så lenge du er lykkelig så trenger du vel ikke bry deg så mye om hva andre sier og mener? De vil vel etterhvert se at du kjenner deg selv best.

[AnonymBruker]

50 minutter siden, stf skrev:

Beklager. Mente ikke noe vondt med det.

Men det er ikke alltid like lett for folk å trå varsomt for alle eventualiteter et menneske kan ha av avvik fra det som regnes som normalt. Mange trenger nok å få det klinkende klart for seg at vedkommende er lykkelig uten partner, og at det ikke er noen grunner til det.

Samtidig er det mange som tenker som deg (inkludert meg selv i perioder), som sier at de skal være single resten av livet, men som sier det fordi de har mistet troa på andre eller seg selv. Så jeg skjønner at folk KAN tro at det bare er en fase eller noe.

Men så lenge du er lykkelig så trenger du vel ikke bry deg så mye om hva andre sier og mener? De vil vel etterhvert se at du kjenner deg selv best.

Jeg forventer aldri at folk skal ta hensyn "til alle eventualiteter", som du sier. Jeg ble for eksempel ikke lei meg av at folk spurte om jeg hadde partner eller tok for gitt at jeg ønsket meg det. Det er jo gjerne en del av vanlig smalltalk, og så lettkrenket er jeg heldigvis ikke. 

Men det var altså mange som selv etter at jeg hadde sagt at jeg ikke var på jakt etter kjæreste og ikke hadde noe ønske om det - som ikke ga seg. Som kom med slike "forklaringer" som at jeg nok hadde "issues" eller ikke ville innrømme hvordan jeg virkelig hadde det. De trodde rett og slett ikke på det jeg sa, og gjentok gjerne dette med at "han kommer når du minst ventet det vettu". Det er noe annet. Veldig unødvendig. 

Forsåvidt enig i at så lenge man er fornøyd selv, så burde ikke hva andre mener spille noen rolle. Men jeg er vel ikke alene om å bry meg litt likevel. 

Anonymkode: c797a...de5

[Inwe]

Jeg har alltid tenkt at jeg ikke utelukker det ene eller det andre. Jeg trives som singel, men jeg trives også i forhold med den riktige mannen. Så jeg har ikke lett etter en kjæreste. Jeg la opp livet mitt til å være alene og var strålende fornøyd med det. Men så dullet den riktige mannen for meg opp, da kunne jeg ikke la han gå fra meg. 

Er det slik at dere også utelukker et forhold når drømmemannen/dama dukker opp og alt annet klaffer (fremtidsplaner, jobb, livssyn osv)?

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eksen min gjorde det slutt fordi han ikke ville være i forhold. Han bare klarte ikke å fungere i forhold og hadde ikke behov for å være i forhold. Han klarte ikke å gi meg det jeg trengte. Han trengte mye alenetid, tid til hobbyer og var generelt dårlig på å prioritere kjærestegreier. Vi var veldig forelsket i starten og han var veldig på, men han bare funket ikke i forhold. Pga det var vi utrolig mye av og på. Han gjorde det slutt og angret seg tusen ganger. Til slutt innså han at det ikke gikk. Dette er 5 år siden og han har faktisk ikke datet siden. Dette vet jeg da vi bor på en liten plass og vi er såpass gode venner nå at vi godt kunne ha snakket om slikt. Dette er en veldig(!) kjekk og flott mann, med god jobb og hus. Han vil bare være alene. Tror ikke han har hatt så mange sexpartnere heller siden bruddet - virker bare totalt uinteressert i alt som har med damer å gjøre 🤔 Rart siden han er veldig "ettertraktet" blant damene her, han kunne ha fått seg noe når han ville. Noen er bare slik.

Anonymkode: fc8c2...7af

Jeg og eksen din høres veldig like ut. Jeg har møtt mange flotte menn, men det livet er rett og slett ikke mitt ønske. Jeg tenker å være singel hele livet selv om jeg er åpen for at jeg kan endre mening 😊

Anonymkode: 0ca4f...8a4

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Inwe skrev:

Jeg har alltid tenkt at jeg ikke utelukker det ene eller det andre. Jeg trives som singel, men jeg trives også i forhold med den riktige mannen. Så jeg har ikke lett etter en kjæreste. Jeg la opp livet mitt til å være alene og var strålende fornøyd med det. Men så dullet den riktige mannen for meg opp, da kunne jeg ikke la han gå fra meg. 

Er det slik at dere også utelukker et forhold når drømmemannen/dama dukker opp og alt annet klaffer (fremtidsplaner, jobb, livssyn osv)?

Jeg var slik. Hadde landet på at jeg nok allrid skulle være singel, var fornøyd og lykkelig. Så møtte jeg den rette uten å lete etter ham i det hele tatt. Så da "ombestemte" jeg meg. Men det gjør jo ikke mine følelser rundt midt første valg mindre ekte  

Det blir litt som å velge å bli lege, også velger man senere å jobbe som noe annet. Det betyr jo ikke at man ikke mente det når man bestemte seg for å bli lege

Anonymkode: c797a...de5

[AnonymBruker]

Jeg tenker at om jeg ikke forandrer meg kommer jeg til å være singel livet ut.. Men det kan jo hende det er noe som forrandrer seg. Tro ikke det. Men livet er langt og rart til tider. Har vært single i ti år og er der at jeg ikke kan helt skjønne hvorfor de fleste absolutt må ha en partner. Som om livet ikke er fullent uten. Jeg skjønner faktisk ikke hvorfor det skal være  normen. Så singel-glad er jeg at jeg har vanskelig for å fatte at noen skulle være interresert i å bo flere under samme tak eller binde seg så hardt til ett menneske, med der det medfører av forpliktelser og krav. 

Og jeg elsker min alenetid. Skifter mellom og se venner og familie og nyte alenetid hjemme. Stille, fredelig. Det er mulig det er noe galt med meg. Men i tilfelle er det ikke plagsomt. Jeg er ikke særlig interresert i sex heller. Jeg lurer i mitt stille sind hvor mange som ønsker partner bare pga av sex- behovet. Hører ofte menn si det iallefall. Men det er jo igjen en tanke fordi jeg ikke kan forstå det gjeve med parforhold.

Jeg må jo innse jeg er den unormale. Men som sagt: kan ikke skjønne hva det med å dele hverdagen min med ett spesifikk menneske skulle berike min tilværelse med. Jeg har venner og slekt. Det dekker mitt behov.

Anonymkode: 5e860...7ef

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eksen min gjorde det slutt fordi han ikke ville være i forhold. Han bare klarte ikke å fungere i forhold og hadde ikke behov for å være i forhold. Han klarte ikke å gi meg det jeg trengte. Han trengte mye alenetid, tid til hobbyer og var generelt dårlig på å prioritere kjærestegreier. Vi var veldig forelsket i starten og han var veldig på, men han bare funket ikke i forhold. Pga det var vi utrolig mye av og på. Han gjorde det slutt og angret seg tusen ganger. Til slutt innså han at det ikke gikk. Dette er 5 år siden og han har faktisk ikke datet siden. Dette vet jeg da vi bor på en liten plass og vi er såpass gode venner nå at vi godt kunne ha snakket om slikt. Dette er en veldig(!) kjekk og flott mann, med god jobb og hus. Han vil bare være alene. Tror ikke han har hatt så mange sexpartnere heller siden bruddet - virker bare totalt uinteressert i alt som har med damer å gjøre 🤔 Rart siden han er veldig "ettertraktet" blant damene her, han kunne ha fått seg noe når han ville. Noen er bare slik.

Anonymkode: fc8c2...7af

Dette må være meg. Som å lese 100% om meg selv.

Har ikke behov for forhold, er altfor mye styr rundt det. Man får ikke være seg selv i et forhold, men må kompromisse og gå på akkord med seg selv hele tiden. Slik skal ikke livet være.

Tar noen sexweekends i byer av og til, men dette er bare 4 ganger i året ca. Til gjengjeld blir det da kjørt etter alle kunstens regler.

Anonymkode: 2714f...f7c

[AnonymBruker]

12 hours ago, stf said:

Jeg tror vel egentlig innerst inne at når mange"velger" å være singel resten av livet, er det fordi den personen har sine grunner til å ikke tørre satse på et forhold. Sårbarhet, dårlige erfaringer, dårlig selvfølelse og selvtillit osv.. Hvem vil vel ikke ha NOEN?

Jeg, for eksempel! Jeg har aldri villet ha NOEN. Ikke egentlig. Litt avstandsbeundring, kanskje, men ikke noe mer. Og nå har jeg vært pensjonist i en del år.
Verden og menneskene der er nok mer mangfoldig enn du er klar over.

Anonymkode: 31593...2b2

[SunnivaOslo]

Singellivet er ganske greit. Når jeg tenker på hvor stress det har vært i forhold så mister man liksom lysten. Tenk nå kan jeg gjøre hva jeg vil og reise hvor jeg vil. Leiligheten er alltid ren og det ligger ikke et dråg i sofaen og fiser mens det står masse dritt på stuebordet. Ingen som ringer og skal kontrollere hvem jeg er med og hvor. Ingen negative kommentarer for "jekke meg ned"osv. Bare peace and quiet.

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel i flere år nå, og jeg velger å fortsette å være singel inntil ting endrer seg rundt meg.. Tenker da på at jeg har gjort noen dumme økonomiske valg i fortiden som jeg betaler dyrt for i dag, og jeg har flere ulike jobber for å få endene til å møtes. Siden jeg fortsatt betaler på en større gjeld tror jeg nok at jeg uansett er uaktuell for de fleste menn, så jeg velger å la være å møte noen for å slippe å bli dømt for dette. På den annen side har jeg omtrent ikke fritid pga mye jobbing, så ser heller ikke hvordan jeg skulle hatt tid til å date og finne meg kjæreste slik situasjonen er nå. Likevel må jeg innrømme at jeg har et savn i meg etter å finne en partner, men jeg skyver det til side og konsentrerer meg fullt om å jobbe maksimalt for å forsøke å rette opp i økonomien min.

Familie og nære venner vet hvorfor jeg prioriterer slik jeg gjør og stiller ikke spørsmålstegn ved at jeg velger å være singel. Verre er det med andre som ikke kjenner meg på samme måte som må lete etter grunner til at jeg er singel. Bl.a. har det, helt uten grunn, blitt spekulert fra flere hold i om jeg er lesbisk siden jeg ikke har mann eller om jeg er feminist som av den grunn ikke liker menn.. Er heterofil, bare så det er nevnt. Merker også at venninner med kjæreste/samboer/ektefelle er veldig ekskluderende. Blir sjelden invitert med på noe av disse lenger, og flere har begrunnet det med at vi har så lite felles siden jeg er singel og de har partner. Har flere andre single venninner som også opplever at andre venner med partnere velger de bort fordi de er alene og foretrekker kontakt med andre folk med partnere.

Summa summarum så velger jeg singellivet nå fordi jeg føler jeg er nødt til det for å prioritere å jobbe masse og rydde opp i økonomi. Likevel har jeg et sterkt ønske om at ting en vakker dag ordner seg slik at jeg med god samvittighet kan prøve å finne meg en partner.

Anonymkode: a204c...c1d

[AnonymBruker]

14 timer siden, stf skrev:

Jeg tror vel egentlig innerst inne at når mange"velger" å være singel resten av livet, er det fordi den personen har sine grunner til å ikke tørre satse på et forhold. Sårbarhet, dårlige erfaringer, dårlig selvfølelse og selvtillit osv.. Hvem vil vel ikke ha NOEN? Normen er jo at man finner en partner. De fleste vil jo det. Og derfor blir det vanlig å spørre om slikt og anta at den personen også vil ha en partner.

Men jeg kan jo ikke svare for deg, og jeg skjønner at det er kjipt å møte disse forventningene når det ikke er noe du selv ønsker.

Dette er jo ganske ignorant å si, men jeg regner ikke med det er ment slik. Jeg har mange venner og stor familie, så jeg har mange. Men å bo sammen med et annet menneske på fulltid er jeg ikke interessert i. Alt det folk ramser opp som fordeler med å ha partner, annser jeg som ulemper 😊

Anonymkode: 0ca4f...8a4

[Nyttig]

Utrolig deilig å være single, ikke jage etter en partner. Å ta sine egne beslutninger er nok lykken i mitt liv, ville aldri gitt opp friheten i livet for hvem som helst. Når du hører andre sier de var lei av singlelivet, da lurer man veldig. Ettersom man hører samtidig på all klaging om forholdet de sitter i, alikevel romantiserer de hvor fint det er! Flotte bilder på instagram, men i virkeligheten så er ting annerledes.

Man merker press fra de som er i forhold/har full pakke. Men slik er mennesker laget, de tror at andre skal gjøre det samme som vi vil selv....vi har svært vanskelig å akseptere at andre tar sine valg i livet!  Mennesker som kanskje dra til Gran Canaria hvert år...hele livet, for det finnes jo ikke noen andre steder å utforske i verden.