Gå til innhold

Hjelp, vet ikke hvor jeg skal sitte i svigermor sin begravelse!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Da min ektemann gjennom flere år mistet moren sin, så hoppet vi rett i bilen for å dra til sykehuset. Mens jeg kjørte og gråt, ringte han bestekompisen sin og var i telefonen det kvarteret vi brukte opp. Selvsagt syntes jeg det var litt sårt å ikke være den første han ville prate med da jeg også var fryktelig glad i henne, men det var han som mistet mammaen sin, og han som kommer i første rekke. Aldri i livet om jeg ville kommentert noe på det, og det syns jeg ikke du heller skal. Sett deg noen rader bak, og vær tilgjengelig når han trenger deg.

Anonymkode: 4d1c2...703

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er veldig vanlig at kun de aller nærmeste sitter på første rad og at partnerene deres sitter på raden bak. 

Selvfølgelig avhengig av hvor mange som regnes som helt nære, men er det flere enn tre-fire så er det vanlig at partnere sitter på raden bak. 

Dette av praktiske årsaker, når presten håndhilser og kondolerer de nærmeste. Har opplevd at en datter ikke ble kondolert av presten fordi hun havnet midt i mellom noen andre på rad to, det hadde vært plass foran om ikke kjærester hadde sittet der, og det opplevde hun som svært sårende.  

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er litt upassende at nye og relativt nye kjærester er en del av det fremste sørgefølget. Jeg skjønner nøyaktig hva han mener med «å ta noens plass» - det føles ikke riktig at en så ny partner skal ta opp plass på benkeraden, slik at andre eventuelle barn eller søsken av avdøde, må på raden bak. Hva skal du der fremme? Dette er en familie i dyp sorg, en familie du ikke har funnet din plass i ennå, og de må få ha denne stunden i kirken sammen. Selv om du ser deg selv som hans samboer, så er 6 mnder virkelig ikke lang nok tid til å skulle bli sett som en del av primærgruppen.

Jeg syns du bør gå i begravelsen, sette deg lenger bak, og stå klar med åpne armer når han trenger det. Å miste moren sin, sett at det er en god relasjon, er en sorg man ikke har evne til å forstå før man selv gjør det. Sett hans sorg først, respektér ønsket hans, og slutt med å tenke at dette handler om deg.

Anonymkode: 1924e...e17

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nærmeste familie skal sitte på første rad, men hvis han vil du skal sitte på første rad med han som støtte, så synes jeg det er innafor. Kanskje snakke med familien om det, sånn du ikke tar noen plass og ikke får stykke blikk

Da bestefar døde for noen år tilbake, så hadde mamma vært i forhold 3 måneder bare. Mamma ville han skulle sitte ved siden av som støtte. Dette var det flere som reagerte på, men det var noe hun ville.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer det ikke an på hvor mange søsken han har, og om disse har barn? For fremste rekke blir gjerne fort fylt opp om det er en søskenflokk? Og ektefelle som har barn med avdødes barn tenker jeg har forrang fremfor en kjæreste. 

Kondolerer 🌹

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 24/09/2017 den 2.36, AnonymBruker skrev:

Hvis han sier at han ikke har bruk for deg så ville jeg faktisk ikke gått!!!! Da kan han ha det så godt med broren sin og ikke forvente særlig mye skulder å gråte på når han kommer hjem heller. En klem og litt pjusk får han, men ikke noe ofrende støtte! 
Så utrolig rar og sær han er! 

Anonymkode: 7c71b...7af

Du må være det mest selvsentrerte mennesket som fins...

Anonymkode: 1924e...e17

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ville aldri turt å sitte foran selv, med mindre jeg hadde veldig god kontakt og var veldig nær svigermor. Det blir jo litt påtrengende å skulke sitte på første rad, med en kjærestes familie du ikke kjenner noe særlig. De har feiret høytider i årrekker sammen, også skal du sitte mitt oppi dette, på en så viktig og vanskelig dag. Det passer seg bare ikke. 

Anonymkode: 34395...8f1

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Blair Waldorf skrev:

Du sitter med samboeren din, noe annet ville bare vært rart.

Så når han sier at han ikke ønsker at de skal sitte sammen, så skal man presse seg på? Trodde man skulle ta hensyn til den som hadde mistet moren sin først og fremst. 

Anonymkode: f1091...afb

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Catalina Culès
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så når han sier at han ikke ønsker at de skal sitte sammen, så skal man presse seg på? Trodde man skulle ta hensyn til den som hadde mistet moren sin først og fremst. 

Anonymkode: f1091...afb

Da er han rar, men det er nå min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Blair Waldorf skrev:

Da er han rar, men det er nå min mening.

Så om broren hans altså sønnen til avdøde da må sitte på benkrad 2, så gjør ikke det noe tenker du?  Er det viktigere at den med samboer lar samboer sitte på familiesidene, enn at den faktiske familien får plass? 

Anonymkode: 34395...8f1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Catalina Culès
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så om broren hans altså sønnen til avdøde da må sitte på benkrad 2, så gjør ikke det noe tenker du?  Er det viktigere at den med samboer lar samboer sitte på familiesidene, enn at den faktiske familien får plass? 

Anonymkode: 34395...8f1

Så samboeren er ikke en del av familien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, Blair Waldorf skrev:

Så samboeren er ikke en del av familien?

Jo, men ikke den nærmeste familie. Og i hvertfall ikke etter så kort tid. 

Anonymkode: d0bb9...3f0

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir sjokkert over hva noen sier. At dere mener at ts må sitte foran og tar det som en selvfølge. Til og med en som sier hun ikke ville gått hvis hun ikke kan sitte på første rad. Hjelpe meg! :daane:Første rad er for NÆRMESTE FAMILIE! I dette tilfellet er absolutt ikke ts nærmeste familie. Kjærester kan ikke kreve å sitte på første rad. I så fall må dette tas opp med familien, så man ikke tråkker noen på tærne.

Et eksempel. Hadde min mor dødd og kjæresten til broren min  (som han hadde vært sammen med i bare 6) satt på første rad med han så det var ikke var plass til meg, så hadde bedt henne om å flytte seg.

Ufattelig smålig å bli fornærmet over noe sånt og at noen faktisk mener dette er rart. Du setter deg ikke på første rad med han uten å snakke med familien og om det faktisk er greit for de 

Endret av Aurora**
  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Catalina Culès
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, men ikke den nærmeste familie. Og i hvertfall ikke etter så kort tid. 

Anonymkode: d0bb9...3f0

Så lenge hun er samboeren så er hun det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

1 time siden, Blair Waldorf skrev:

Så lenge hun er samboeren så er hun det.

Men det er faktisk begravelse det er snakk om, ikke et cocktail party med familie. Er det mulig 😶

Anonymkode: 34395...8f1

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trolletrine

Syns man skal tenke mer på hva som er best for de etterlatte framfor å bry seg så mye om etikette. 

Min samboers mor døde rundt 3-4 mnd etter vi ble samboere. Jeg satt på andre rad sammen med samboer for å støtte han. Der satt også søsknene hans med deres partnere, samt barna deres.  Faren hans satt mutt ALENE på første benkerad. Det bildet av en så sorgtung og ensom mann har brent seg fast i minnet mitt, og hadde det vært i dag, hadde jeg satt meg ved siden av han. Uansett hva andre føler bør være rett og galt. 

Jeg mener en begravelse bør være stedet der vi er medmennesker, rause og gode mot hverandre, og IKKE plassen det vi rynker på nesa fordi noen har satt seg på en upassende plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, lotte00 skrev:

Syns man skal tenke mer på hva som er best for de etterlatte framfor å bry seg så mye om etikette. 

Min samboers mor døde rundt 3-4 mnd etter vi ble samboere. Jeg satt på andre rad sammen med samboer for å støtte han. Der satt også søsknene hans med deres partnere, samt barna deres.  Faren hans satt mutt ALENE på første benkerad. Det bildet av en så sorgtung og ensom mann har brent seg fast i minnet mitt, og hadde det vært i dag, hadde jeg satt meg ved siden av han. Uansett hva andre føler bør være rett og galt. 

Jeg mener en begravelse bør være stedet der vi er medmennesker, rause og gode mot hverandre, og IKKE plassen det vi rynker på nesa fordi noen har satt seg på en upassende plass.

Men det er jo samme ekskluderingen som ts ønsker. I stedet for å oppfordre til at primærfamilien trøster hverandre sammen i det livslange minnet de har av avdøde, så satt dere egoistiske ved hver deres partner, og en mann som nettopp mistet konen sin, måtte sitte helt alene. Det er en grunn til at man sitter som man sitter i en begravelse - den originale kjernen må komme sammen, og så får de nye kjernene være støtteapparat. 

Anonymkode: 1924e...e17

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trolletrine

Du, nå har jeg tenkt litt over hva du skrev før jeg valgte å svare deg.

Jeg må nok ha det inn med te-skje hvorfor du mener at jeg var så egoistisk at jeg satt på andre rad sammen med samboeren min.  Du skjønner, han og søsknene hans BA meg sitte der med de. Kanskje fordi det var jeg som satt der med moren deres da hun døde, eller kanskje av andre grunner. Det spiller egentlig ikke så stor rolle. Jeg forholdt meg til hva DE ønsket av meg.

Da jeg så at faren deres ble sittende alene på første benk, spurte jeg om ikke noen av de ville sitte der sammen med han. Det ville de overhode ikke. Jeg følte meg ikke i posisjon til å sette meg der på første rad sammen med han, men hadde som sagt gjort det i dag. Uten tvil.

Ja,det kan se ut som om faren ble ekskludert. Samtidig handler det såvisst ikke om hvor jeg satt eller ikke satt i denne begravelsen. Min svigerfamilie hadde all verdens mulighet til å trøste hverandre og faren hvis de ønsket det. Du som utenforstående vet ingenting om hvordan familieforholdene er i vår familie, og sikkert ikke mange andres heller. Da er det helt utrolig at du i det hele tatt VÅGER å si at jeg (og TS) er ego. 

Hvem mener du bør få æren av å være i den «originale kjernen»? Ektefelle og barn? Når er man som partner verdig nok til å komme inn i den originale kjernen? Etter ett eller ti år? Hva med barnebarn?Er man i den originale kjernen når man har vært i en familie i la oss si 10 år? Selv om man hadde et dårlig forhold til avdøde , og derfor knapt har snakket med vedkommende? Forklar meg gjerne! 

Igjen, hvem som bør sitte hvor i en begravelse er etter min mening mye avhengig av relasjonene man har hatt til både avdøde og familien rundt. 

Skulle jeg dødd nå, hadde jeg for eksempel ønsket at min far ( som da er i den originale kjernen min) IKKE skulle vist seg i begravelsen i det hele tatt- i verste fall sittet helt bakerst, mens jeg hadde ønsket at svigerfar hadde sittet på første benk. DA tenker jeg folk som deg hadde fått litt å snakke om😂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...