Innkalling til barnevernet

[AnonymBruker]

Hørest ut som noen i deres familie er litt koko. En litt rar onkel eller tante eller noe? Kansje noen broren din kjenner? Hvem vet. 

Anonymkode: aa302...b55

[AnonymBruker]

Men mannen din var vel også med? 

Anonymkode: d29f8...828

[AnonymBruker]

Ts her. Ok,  det er en bit av historien som mangler fordi jeg skrev offentlig hvor alle kunne se profilen min så derfor var jeg litt var med å skrive detaljer her fordi jeg var redd de som kommer fra der jeg bor skulle se og forstå at deg var meg.  Men jeg spurte etter litt hjelp og forståelse fra andre på et forum på Facebook, fordi jeg ikke tenkte over at alle faktisk så at det var meg.  Jeg lurte da på om "skal ikke jeg få lov å gå ut etter sønnen min har lagt seg og kose meg mens pappen er hjemme med barnet når sønnen min faktisk er 10 måneder gammel nå" og slike ting. Ville eg e rolig bare få litt råd fra andres ståsted for å se om jeg er unormal som føler det sånn eller ikke. Så det ble altså en kjempe stor diskusjon og mange kommentarer hvor folk insuerte (?)(eller kom med forslag om at de trodde ditten og datten) så typen min så da dette og ble litt irritert over at jeg ikke kom til han heller og snakket med han (noe jeg har gjort mange gsnger) men jeg slettet då om. 1 uke etter ble vi då innkalt til barnevernet. 

Mailen som hadde kommet sto det "Dere bør ta å sjekke ut (navn) og (navn)! Det er masse krangling foran guttungen og han er ulykkelig. Det er også sosiopatiske tendenser hos faren. 

Og som jeg så til saksbehandleren. Dette er ikke sant. Og han så at sønnen min ikke er ulykkelig eller redd. Vi snakket også om parterapi fordi jeg har forlatt typen min før fordi jeg følte meg som en alenemor. Men han har skjerpet seg utrolig mye! Det ble litt for mye og ett stort sjokk på han at han plutselig ble far og det forstår jeg veldig godt! For meg falt det naturlig med en gang. Men vi har ennå litt problemer som par, og då rådet saksbehandleren parterapi hos familievernkontoret. så han var veldig forståelsesfull og så hvor jeg kom de. Han ville ikke ta saken videre for det var ingenting å ta videre. Vi hørtes ut som et helt normalt par som hadde fått et barn som gjør at livene våre blir forandret totalt men har mistet hverandre litt på veien.

Familien på hans side ble veldig sint på meg fordi jeg gikk offentlig med dette noe jeg forstår så de har fryst.meg HELT ut. De skriver til han at "DU kan komme opp, og ta med deg sønnen din" 

Men familien hans har ikke nølt med å ringe til barnevernet før på et annet familiemedlem. Så typen min er egentlig veldig sikker på at samme person har meldt oss men sannheten kommer for en dag sier gan. Siden mailen var HELT anonym har han større mistanke. Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg ser ikke helt logikken om deg er den vi tror det er. For hadde saken eventuelt gått videre eller jeg hadde vært en så jævlig person og sagt at "ja jeg vil ikke at faren skal ha kontakt med sønnen sin" så hadde jo aldri familien hans sett sønnen vår igjen. Så unnskyld meg men då er personen korttenkt om den faktisk har meldt oss. 

Huff ble langt dette. Men som jeg sa. Vi lo litt av situasjonen for det var en så vag mail. Og saksbehandleren spurte meg hva jeg trodde det gikk ut på litt etterpå. Og da fortalte jeg dette med broren min. At han er narkoman og jeg ryddet ut av leiligheten og trodde en nabo over hadde sett meg inne der eller noe. Og det skjønte saksbehandleren veldig godt. 

Anonymkode: e4ef3...917

[sofie777]

Tråden er ryddet for spekulasjoner og svar til dette

sofie777, mod

[jabx]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingenting som er merkelig når det gjelder barnevernet. Det er nesten like mange varianter av prosedyrene som der er saker, og man er ofte prisgitt den saksbehandleren man får. Noen er utrolig flinke og gjør en fantastisk jobb, mens andre leter med lykt og lupe etter noe å ta deg på, og vrenger på ting sånn at det passer antakelsene deres. På høy tid med endringer som sikrer at det som skjer faktisk er til barnets beste. 

Anonymkode: 1478d...c0c

Hvis dette er tilfelle, hvordan kan det ha seg at BV vedtar omsorgsovertakelse i under 3% av alle de ca. 50000 sakene de får inn hvert år, hvordan kan det ha seg at de vinner 90% av sakene som ankes til tingretten, hvordan kan det ha seg at de har vunnet alle sakene som har vært fremmet for menneskerettsdomstolen så langt, og hvordan kan det ha seg at Europarådet påpeker at Norge er et av landene som er på bunn i Europa når det gjelder antall omsorgsovertakelser i forhold til folketallet?

 

[jabx]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det ser ikke ut at barna hadde blitt sterkere eller lykkeligere, eh?

Mine jevnsaldere var mye tøffere enn ungene i disse dagene. Kunne tåle harde oppgaver og ansvar. Og hva nå? Når en omtrent halvdelen av en vanlig skole klassen mottar spesial hjelp sier det for seg selv.. Psykologene hjelper ikke å trives i livet men lærer å klage på alt mulig.

Anonymkode: 72cda...24b

Så det du sier er at barna dine var mindre empatiske og mer brutale?

[AnonymBruker]

5 hours ago, jabx said:

Så det du sier er at barna dine var mindre empatiske og mer brutale?

Jeg mener bare at barndomsvennene mine var sterkere psykisk og mentalt.

 

Anonymkode: 72cda...24b

[slagelse]

5 timer siden, jabx skrev:

Hvis dette er tilfelle, hvordan kan det ha seg at BV vedtar omsorgsovertakelse i under 3% av alle de ca. 50000 sakene de får inn hvert år, hvordan kan det ha seg at de vinner 90% av sakene som ankes til tingretten, hvordan kan det ha seg at de har vunnet alle sakene som har vært fremmet for menneskerettsdomstolen så langt, og hvordan kan det ha seg at Europarådet påpeker at Norge er et av landene som er på bunn i Europa når det gjelder antall omsorgsovertakelser i forhold til folketallet?

 

Dette har du fått svar på flere ganger . Grunnen til at Barnevernet vinner omlag 85-95 prosent av sakene i FylkesNemda og Tingretten er på grunn av samarbeidet de har med de sakkyndige psykologene. Sakkyndiges rapport blir hensyntatt og vektlagt mest av dommerne. De sakkyndige er mennesker som deg og meg. De har billån, huslån og andre økonomiske forpliktelser som de må ta seg av. Og de livnærer seg på oppdragene de har for Barnevernet. Hvis de sier seg uenig med Barnevernet så får de ikke flere oppdrag. Og utfallet i retten går heller ikke Barnevernets vei om sakkyndige sier seg uenig. 

Et annet fakta som du ikke tar med deg i innlegget ditt er at hvis det er riktig det du sier at det er snakk om 50000 saker, så er det tross alt 1500-2000 barn som blir tatt. Det er ikke et lite antall barn. Hva vil du si til dem når de blir voksne og går til erstatningssak mot Barnevernet for tapt barndom og omsorgssvikt? Minner høflig om at du støtter Barnevernet konsekvent og vil ikke snakke om de som opplever svikt innenfor dette systemet. Derfor forventer jeg din saklige begrunnelse på hvorfor disse ikke skal ha fokus. På forhånd takk. 

http://www.utrop.no/29814

https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2015/06/30/194408491/noen-sakkyndige-sier-de-ikke-har-rad-til-vaere-uenig-med-barnevernet

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/brennpunkt_-skjulte-band-1.11660499

[slagelse]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener bare at barndomsvennene mine var sterkere psykisk og mentalt.

 

Anonymkode: 72cda...24b

Man må være sterk mentalt og tørre å si fra når man opplever omsorgssvikt. Jeg syns du har noen gode poenger. I dagens samfunn er flere unger pysete og tåler lite. Itillegg er man mindre tolerant innenfor Barnevernet. Nå er det jo krise hvis man klatrer i trær og tryner på sykkelen. 

Endret 22. september 2017 av slagelse

[AnonymBruker]

Vi fikk nettopp vite fra moren til en i barnehagen at sønnen deres hadde trynet på sykkel da han var ute og lekte også hadde en nabo av de sendt melding til barnevernet i Bærum fordi de "hadde sett ham på butikken skadet over hele ansiktet". Foreldrene er nå i en flytteprosess, selv om saken etter en samtale med de ble henlagt. 

Anonymkode: be86f...fdf

[heipådegsann]

På 18.9.2017 den 17.28, Million skrev:

Hva slags skole har du gått på, som har tillatt deg å ha med et lite barn i timene på skolen???

Flere som har med babyer på universitetet jeg går på ihvertfall. Ikke noe problem

Når det kommer til spørsmålet til ts: vi fikk bekymringsmelding på oss, og i vårt brev om innkalling var det opplyst om hvem som sendte den. Sto det ikke i brevet ditt kan det hende melder har valgt å være anonym, og da får dere ikke vite hvem det er med mindre det skulle gå så langt som til en rettsak - noe det veldig sjeldent gjør.

Vi møtte opp hos dem til første time. De fortalte hva bekymringsmeldingen gikk ut på, så fikk vi lov til å si hva vi tenkte om saken og forklare oss. Saksbehandlerne var kjempegreie og lette å snakke med :) Så bad de om å få lov til å innhente opplysninger, vi ga dem da tillatelse til å innhente opplysninger fra alle offentlige tjenester vi hadde vært i kontakt med (leger, psykolog, helsesøster, sykehuset jeg fødte på osv.). De skulle se på informasjonen de fikk, også skulle vi se hvordan det gikk derifra. Fikk også beskjed om at denne første undersøkelsen til sammen skulle ta 3mnd.

2mnd senere fikk vi telefon med spørsmål om de kunne komme på hjemmebesøk. Noe vi syntes var helt greit. De kom og satt i sofaen vår i en times tid. Vi pratet litt om løst og fast mens de studerte samspillet mellom oss og ungen. De tittet også såvidt inn på barnerommet.

En ukes tid etterpå fikk vi brev i posten hvor det sto at såvidt de kunne se var det ikke noe negativt med oss som foreldre som skulle tilsi at de trengtes. Bekymringsmeldingen var også i stor grad tilbakevist av bfs psykolog da bekymringen gikk ut på hans psykiske helse. Og siden det har vi ikke sett eller hørt noe mer fra dem

Endret 23. september 2017 av heipådegsann

[sofie777]

Tråden er ryddet for spekulasjon og brukerdebatt

sofie777, mod

[AnonymBruker]

15 hours ago, sofie777 said:

Tråden er ryddet for spekulasjon og brukerdebatt

sofie777, mod

Det var en slettet kommentar fra jabx som jeg ønsker å kommentere på likevel:

jabx said:   jabx said: På 22.9.2017 den 21.36, AnonymBruker skrev: Jeg mener bare at barndomsvennene mine var sterkere psykisk og mentalt.   Anonymkode: 72cda...24b Ja, på den måten at de blant annet manglet empati.   - Kjære jabx, men hva mener du med dette ordet "empati"? Og hvorfor trenger man den? At man griner hele tida og klager på sine problemer? Dritt med dem :-) Min filosofi er slik at man må føle seg lykkelig i livet, først og fremst. Det er det man lever for! Jeg har samarbeidet med noen mennesker som var syke og hadde ingen håp. Vet du hva er den beste strategien? Enten løse problemet eller, om man ikke kan gjøre det, leve som om problemet eksisterer ikke i det hele tatt. Eller at man leser andre sine følelser og tanker og forstår alt uten ord? Dritt med den også! Jeg synes man burde vite bare det som den andre uttaler seg om, ellers er det uhøflig og ubehagelig å sette seg i andres hode og ikke holde avstand. Så hvorfor må det vare hypertrophied empati om man selv ikke trenger den?

Anonymkode: 72cda...24b

[jabx]

Ja, hva skal man vel med empati?

[AnonymBruker]

Just now, jabx said:

Ja, hva skal man vel med empati?

Egentlig, hva? :-)

Hvis man føler seg godt, lever godt liv og bryr seg ikke så mye om hva de andre mener om ham? Jeg synes det er bare en fordel :-)

Anonymkode: 72cda...24b

[jabx]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Egentlig, hva? :-)

Hvis man føler seg godt, lever godt liv og bryr seg ikke så mye om hva de andre mener om ham? Jeg synes det er bare en fordel :-)

Anonymkode: 72cda...24b

Ja, psykopater lever et godt liv uavhengig av hvor mye smerte de påfører andre.

[AnonymBruker]

29 minutes ago, jabx said:

Ja, psykopater lever et godt liv uavhengig av hvor mye smerte de påfører andre.

Vi snakker om helt forskjellige ting.

Psykopater er opptatt av hva de andre føler (på sitt eget måte). Mens jeg snakker om en uavhengig all-tilstrekkelig  person. Har du lest "Gone with the Wind"? Scarlett O'Hara var ikke empatisk og trivdes godt i livet. Hvorfor er det galt?

Anonymkode: 72cda...24b