Barneoppdragelse / straff

[AnonymBruker]

Så hvis jeg tar barnet mitt bestemt i armen hvis h*n feks løper mot veien ol, så er det vold? Jøssenavn for et crazy samfunn. Alt er visst mishandling nå om dagen.

Anonymkode: 31a95...1fb

[Torfa]

På 12.9.2017 den 21.22, AnonymBruker skrev:

Hennes barn er kuet. Dine barn er selvstendige. 

Anonymkode: 20af2...5d6

Dette!

[Gjest Alexis]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Miste godet med sosial kontakt? Mennesker er kodet til å søke sosial kontakt, å forvise et barn til å spise alene på et annet rom ved ulydighet, er jo langt,langt verre enn noe klaps?!

Anonymkode: 46dcb...4d9

Mine foreldre hadde veldig forskjellig måte å reagere på når jeg gjorde noe galt. Med Mamma var det å sitte alene på rommet mitt for å tenke over det jeg hadde gjort. Pappa kunne fort klapse meg lett på kinnet, dra meg i armen og dytte borti meg. Jeg foretrakk så klart Mamma og har kun kontakt med henne i dag. 

Det faren min gjorde vil for mange av dere her inne være helt ok og ikke bli sett på som vold. Men barn er forskjellige og noen er mer sensitive enn andre. Man kan ikke bestemme utifra egne erfaringer/følelser hvordan et barn reagerer på sånt. Selv om man kanskje ser på det som harmløst selv, betyr det ikke at barn opplever det på samme måte. For meg var det forvirrende, gjorde meg sint, lei meg og redd. 

Endret 17. september 2017 av Alexis
Manglet et ord

[AnonymBruker]

55 minutter siden, Alexis skrev:

Mine foreldre hadde veldig forskjellig måte å reagere på når jeg gjorde noe galt. Med Mamma var det å sitte alene på rommet mitt for å tenke over det jeg hadde gjort. Pappa kunne fort klapse meg lett på kinnet, dra meg i armen og dytte borti meg. Jeg foretrakk så klart Mamma og har kun kontakt med henne i dag. 

Det faren min gjorde vil for mange av dere her inne være helt ok og ikke bli sett på som vold. Men barn er forskjellige og noen er mer sensitive enn andre. Man kan ikke bestemme utifra egne erfaringer/følelser hvordan et barn reagerer på sånt. Selv om man kanskje ser på det som harmløst selv, betyr det ikke at barn opplever det på samme måte. For meg var det forvirrende, gjorde meg sint, lei meg og redd. 

Husarrest syntes jeg var utrolig gørr, og det fikk meg ikke til å tenke over noe, jeg ble sint i stedet, særlig når straffen ikke passet sammen med forseelsen, så barn er forskjellige så absolutt  .

Anonymkode: 46dcb...4d9

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig typisk norsk at barn som er viltre og ulydige blir skrytt opp i skyene i denne tråden, og barn som hører etter blir betraktet som kuede.

jeg er ikke for å slå barn. Men jeg er for tydelig grensesetting, og en oppdragelse som gjør dem i stand til å skille mellom tid for alvor (når de må være rolige og høre etter) og tid for lek. Synes mange norske foreldre er altfor ettergivende, og lar små barn være sjefer i familien. Ikke rart det er utfordrende for det norske skolesystemet å få barn til å gjennomføre skolegang... De er rett og slett ikke vant til å følge beskjeder og sitte i ro og konsentrere seg...

Anonymkode: 730cd...18a

[sofie777]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og svar til dette

sofie777, mod

[Rotemor]

På 12.9.2017 den 21.17, AnonymBruker skrev:

Jeg og ei venninne fra Øst-Europa diskuterte. I kulturen deres er det vanlig å slå (klappe, filleriste, ikke ekstrem vold) barn som straff for ting. Hun hadde gjort det på sine barn da de var yngre (10 og 13 nå) da de bodde i hjemlandet. 

Mine barn, 10 og 12, har aldri opplevd lignende. Jeg er en veldig streng mor, men opplever at barna ikke hører etter, gjør som fortalt etc. Hennes barn er engler. De gjør alltid alt som fortalt. Vi dro ut og sønnene våre ville på McDonald's. Min slo seg vrang da jeg sa nei og begynte å klage. Hennes aksepterte et enkelt nei! 

 

Sammenheng?! Å slå er aldri greit, men likevel så ser jeg hvordan hennes barn er. Hun er ei virkelig god mor som ofrer liv og kake for ungene så selv om hun hadde vokst opp med en annen kultur så er hun ingen dårlig mor. Ungene er friske og raske, høflige, ønsker gjester velkommen før de går på rommet sitt. Veloppdragne. 

Anonymkode: 06fca...0ab

Dine barn mangler respekt for deg. Det skyldes som regel manglende grenser og vanskelig læring. Barn som klager når de får "nei" er jo bortskjemte.

Man trenger slett ikke bruke straff og fysiske grep på barn for å få de til å oppføre seg. Det har ingenting for seg!! Det er forbudt for en grunn.

Man må være konsekvent og helst litt smart i det man holder på med. Når det er sagt så gjør alle foreldre feil. Det er perioder der man tar to skritt frem og ett tilbake.

[AnonymBruker]

På 13.9.2017 den 21.13, AnonymBruker skrev:

Nå var det vanlig med ris både på -60 og -70-tallet, jeg kjenner mange som fikk ris men ingen som har fått mentale skader av det, uansett hva du sier at forskningen sier. Mentale utvikling? Flere av de jeg kjenner som fikk ris jobber i høye stillinger, de har oppdratt barn som alle klarer seg bra, og slik kan jeg fortsette. Det som er beviselig skadelig for barn, er de som vokser opp med foreldre med alvorlige personlighetsforstyrrelser, men da går gjerne den fysiske eller psykiske volden helt ut av kontroll. Det dreier seg ikke lenger om straff for helt konkrete, forståelige hendelser, men grov psykisk eller fysisk vold som kommer, helt uten en forståelig sammenheng.

Anonymkode: 46dcb...4d9

Svært mange av de som vokste opp på 60 og 70 tallet har i dag angstlidelser og depresjoner.. se ryndt deg, så ser du hvor mange uføretrygdede som det er blant disse på grunn av psykiske lidelser. Argumentet ditt holder rett og slett ikke vann. 

Anonymkode: cdd12...466

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Svært mange av de som vokste opp på 60 og 70 tallet har i dag angstlidelser og depresjoner.. se ryndt deg, så ser du hvor mange uføretrygdede som det er blant disse på grunn av psykiske lidelser. Argumentet ditt holder rett og slett ikke vann. 

Anonymkode: cdd12...466

Du må nesten vise til statistikk som viser at din påstand stemmer, ellers er den bare..en påstand.

Anonymkode: 46dcb...4d9

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Svært mange av de som vokste opp på 60 og 70 tallet har i dag angstlidelser og depresjoner.. se ryndt deg, så ser du hvor mange uføretrygdede som det er blant disse på grunn av psykiske lidelser. Argumentet ditt holder rett og slett ikke vann. 

Anonymkode: cdd12...466

Sakset fra Nav sine sider; Det er blant uføretrygdede under 30 år at andelen med psykiske lidelser er høyest. Andelen var 62 prosent i desember 2014. Det er altså i de yngste aldersgruppene at andelen uføre med psykiske lidelser er størst? Hvis det da ikke har endret seg markant siden 2014 da.

Anonymkode: 46dcb...4d9

[jabx]

På 17.9.2017 den 16.14, AnonymBruker skrev:

Nei det er sant, respekten står vel ikke helt i høysetet, det er jo ikke særlig respektfullt av meg å forsyne meg av mat fra hans tallerken når han flere ganger har bedt meg om å la være .

Anonymkode: 46dcb...4d9

Det var ikke det jeg spurte om.

[jabx]

På 17.9.2017 den 16.59, AnonymBruker skrev:

Så hvis jeg tar barnet mitt bestemt i armen hvis h*n feks løper mot veien ol, så er det vold? Jøssenavn for et crazy samfunn. Alt er visst mishandling nå om dagen.

Anonymkode: 31a95...1fb

Det du beskriver her er nødverge. Handlingen gjøres ikke for å straffe barnet, men for å hindre barnet fra å bli alvorlig skadet eller drept.

Et annet eksempel er at det ikke er greit å skjære i barnet med kniv, men dersom barnet blir alvorlig sykt og trenger operasjon så sier det seg selv at man er nødt til å gjennomføre denne operasjonen.

Hvis du ikke skjønner noe så grunnleggende som dette så kan man lure på hvor egnet man er som forelder...

[jabx]

På 17.9.2017 den 18.44, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er veldig typisk norsk at barn som er viltre og ulydige blir skrytt opp i skyene i denne tråden, og barn som hører etter blir betraktet som kuede.

Barn, særlig små barn, driver naturlig med grensetesting for å lære seg hvordan verden fungerer og for å skape sin egen identitet som individ. Det er et sunnhetstegn at barnet har egen vilje.

[AnonymBruker]

On 12.9.2017 at 9:17 PM, AnonymBruker said:

 å slå (klappe, filleriste, ikke ekstrem vold) barn som straff for ting. 

Anonymkode: 06fca...0ab

Takk far at du gjorte det så jeg sliter med traumer i god voksen liv og ikke fungere ordnelig , takk far.

Da google opp hva slags påvirkninger dette kan ha (gjerne også i forhold til adhd)

Det er ikke greit å skulle være redd  omsorsgpersoner!

Det er ikke oppdragelse! Ikke tro på det i ett sekund!

Anonymkode: 35b23...f27

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk far at du gjorte det så jeg sliter med traumer i god voksen liv og ikke fungere ordnelig , takk far.

Da google opp hva slags påvirkninger dette kan ha (gjerne også i forhold til adhd)

Det er ikke greit å skulle være redd  omsorsgpersoner!

Det er ikke oppdragelse! Ikke tro på det i ett sekund!

Anonymkode: 35b23...f27

Grov fysisk vold vil omtrent alltid være skadelig, og den som utfører den vil mest sannsynlig ha en alvorlig personlighetsforstyrrelse. Samme med psykisk vold, hvis foreldre velger ut ett barn til å ha hakkekylling-rollen,og dette er kronisk, så er foreldrene mest sannsynlig personlighetsforstyrret, og barnet vil ta stor skade av det.

Anonymkode: 46dcb...4d9

[Bonusmammaen]

Herregud .. kuet og redd for omsorgspersonene, er det sånne barn vi vil ha?

De som klapser, rister eller fiker et barn er i mine øyne på apestadiet som ikke har lært å bruke ord på en skikkelig måte og ikke aner hvordan de skal håndtere sitt eget barn. 

[AnonymBruker]

On 9/12/2017 at 9:17 PM, AnonymBruker said:

Jeg og ei venninne fra Øst-Europa diskuterte. I kulturen deres er det vanlig å slå (klappe, filleriste, ikke ekstrem vold) barn som straff for ting. Hun hadde gjort det på sine barn da de var yngre (10 og 13 nå) da de bodde i hjemlandet. 

Mine barn, 10 og 12, har aldri opplevd lignende. Jeg er en veldig streng mor, men opplever at barna ikke hører etter, gjør som fortalt etc. Hennes barn er engler. De gjør alltid alt som fortalt. Vi dro ut og sønnene våre ville på McDonald's. Min slo seg vrang da jeg sa nei og begynte å klage. Hennes aksepterte et enkelt nei! 

 

Sammenheng?! Å slå er aldri greit, men likevel så ser jeg hvordan hennes barn er. Hun er ei virkelig god mor som ofrer liv og kake for ungene så selv om hun hadde vokst opp med en annen kultur så er hun ingen dårlig mor. Ungene er friske og raske, høflige, ønsker gjester velkommen før de går på rommet sitt. Veloppdragne. 

Anonymkode: 06fca...0ab

Er det et poeng at barn skal være høflige, uproblematiske og gjøre som de blir fortalt?

Anonymkode: 55125...6c8

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det et poeng at barn skal være høflige, uproblematiske og gjøre som de blir fortalt?

Anonymkode: 55125...6c8

Høflige og gjøre som de blir fortalt? Ja.

Anonymkode: 46dcb...4d9

[Gjest Sisti]

Når man skal oppdra et barn må man nesten spørre seg hva man faktisk ønsker å oppnå. 

Er det et "veloppdragent" barn som alltid er høflig og aldri gjør motstand? 

Eller et trygt barn som tror på seg selv, tør å vise følelser og å håndtere følelser, og respekterer andre? 

Hvis det er sistnevnte, så må man faktisk vise barnet respekt selv. Barn lærer mye av oss voksne. Respekt er en av de tingene. Du kan ikke forvente et barn som oppriktig respekterer og bryr seg om sine medmennesker hvis du samtidig riser barnet eller straffer det. Skal det lære empati og respekt må du gå foran som et godt eksempel. 

Og så er det viktig å huske at det tar lang tid for hjernen å utvikle seg ferdig, med den konsekvensens at oppdragelse av barn TAR TID. Barn trenger støtte og hjelp i å håndterer følelser. Et barn som slår i sinne trenger hjelp til å finne andre måter å håndtere sinne på, det trenger IKKE å bli slått selv, eller å få høylytt kjeft. Barnet lærer ikke av det. 

Vil dere ha trygge, selvstendige barn som med tiden kan håndtere følelser, eller vil dere ha barn som er enklest mulig å ha med å gjøre tidligst mulig? 

Barn trenger grenser, men det finnes gode måter å sette opp disse grensene på, og det finnes dårlige. For de fleste av oss er ikke målet å få barna gjennom barndommen med minst mulig bry, men å skape et godt fundament for at de også kan være trygge, gode voksne med tro på seg selv og menneskene omkring oss. 

Og dette er faktisk ikke en norsk idé, til dere som tror dette er tankegang typisk for nordmenn.

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Sisti skrev:

Er det et "veloppdragent" barn som alltid er høflig og aldri gjør motstand? 

Hvem har snakket om å aldri gjøre motstand?? Mine foreldre krevde at jeg skulle oppføre meg høflig mot andre, lærte meg hvordan jeg skulle håndhilse, ikke for hardt og ikke for slapt. Det dette førte til, var at jeg aldri var i tvil om hvordan jeg skulle oppføre meg mot andre mennesker, ble altså ikke keitet eller usikker når jeg møtte fremmede mennesker. En venninne av meg lærte aldri dette da hun var barn, foreldrene la ingen vekt på høflighet, som voksen ble hun nervøs når hun møtte mennesker i en setting hvor det krevdes at man var høflig, hun visste rett og slett ikke hvordan hun skulle oppføre seg. Høflig atferd er en smørning i sosiale sammenkomster, man vet hvordan man skal oppføre seg slik at det sosiale samværet blir behagelig for alle.

Anonymkode: 46dcb...4d9