Hva hvis mor dør?

[EvaLena]

20 minutter siden, Arth88 skrev:

Da min mor døde var hun riktignok 40, men vi barna på 4,6 og 8 hadde samme mor og far. Min far ble alkoholiker etter min mors død, og jeg var 6 da barnevernet tok oss tre søsknene, først samlet i ett beredskapshjem, men etter noen måneder var alle tre splittet i egne beredskapshjem/fosterhjem og vi så omtrent ikke hverandre igjen før i voksen alder.

Det jeg ville frem til her er at det finnes ingen garantier her i livet, men man kan vitterlig ikke leve som om man skulle dø i morgen.

Jeg skrev det i ett tidligere svar her at man ikke skal leve som om man dør idag.

Veldig trist det som skjedde med deg og søsknene dine. Det skulle ikke vært lov å splitte søsken, især ikke i deres problemstilling. Jeg håper dere har ett godt forhold i dag iallefall.

[AnonymBruker]

39 minutter siden, EvaLena skrev:

Jeg skrev det i ett tidligere svar her at man ikke skal leve som om man dør idag.

Veldig trist det som skjedde med deg og søsknene dine. Det skulle ikke vært lov å splitte søsken, især ikke i deres problemstilling. Jeg håper dere har ett godt forhold i dag iallefall.

Men leser du poenget hennes? Å ha samme far er ikke en sikring for å leve videre sammen. Og har man ulik far er det ikke sikkert man skilles.

Jeg foreslår at du sparer hjertevarmen din for alle mødre jeg. Inkludert de som har barn med fire eller flere fedre. Samt fedrene som har barn med like mange kvinner (forøvrig noe du ikke har besvart eller kommentert, men det er vel ikke så ille om en far dør, fordi mødrene helt garantert passer på at barna får sees?)

Anonymkode: 58403...03f

[EvaLena]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men leser du poenget hennes? Å ha samme far er ikke en sikring for å leve videre sammen. Og har man ulik far er det ikke sikkert man skilles.

Jeg foreslår at du sparer hjertevarmen din for alle mødre jeg. Inkludert de som har barn med fire eller flere fedre. Samt fedrene som har barn med like mange kvinner (forøvrig noe du ikke har besvart eller kommentert, men det er vel ikke så ille om en far dør, fordi mødrene helt garantert passer på at barna får sees?)

Anonymkode: 58403...03f

Jeg har tatt med at dette gjelder både mor og far. Ja, jeg skjønte poenget til den jeg siterte.

Har du lest ALT jeg har skrevet?

[AnonymBruker]

Jeg har to "kull". Eldste har jeg med en mann som var svært sjarmerende, men som viste seg å være narsissist. Skulle jeg holdt sammen med ham likevel? 

Nærmere et tiår senere traff jeg mannen i mitt liv. Han hadde ikke barn fra før, og de to vi fikk sammen var ønsket av begge + av storebror. Han er nå voksen, men likevel utrolig glad i og for sine småsøsken. 

Livet lar seg ikke alltid planlegge, og noen ganger går det ikke slik man så for seg da man var ung og blåøyd. Alle mine barn er uansett elsket, og om jeg skulle dø har de et treffpunkt i mine foreldre og min søster med familie. Når barn blir eldre har de også på lik linje med helsøsken initiativet til å treffes selv. 

Søsken betyr ikke bare noe når man er små, men er for hele livet. Jeg kjenner et søskenpar der de av ulike årsaker ikke vokste opp sammen. Nå som voksne henger de sammen hele tiden, og de betyr utrolig mye for hverandre. Både mor og far lever, men av samme grunn som at de vokste opp fra hverandre er de i alle hovedsak hverandres familie. 

Både mine barn og dette søskenparet er "feil" i forhold til det som hevdes i denne tråden, men de er ikke det! De er søsken, ressurser for hverandre, og ville ikke ha vært hverandre foruten. 

Livet er større enn at det passer inn i smal tankegang! 

Anonymkode: 3a6c4...ea3