Er jeg annenrangs og taper i samfunnet?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kun om disse to jentene, jeg er åpen for å bli kjent med alle uansett livssituasjon. Det var bare en tanke at det kan være derfor hun føler det som hun gjør. 

Anonymkode: a5ace...92f

Ok

Anonymkode: 5b3ec...04d

[Gjest O.G.]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jeg enig i. Jeg var nok egentlig et veldig "lett" bytte for barnevernet, skal man tro de som har mistet barn sine. Ung alenemor, uten jobb, uten høyere utdannelse utover vgs. En gang ble det sendt bekymringmelding til bv fra NAV pga økonomi. Og det ble selvfølgelig åpnet undersøkelse og jeg hadde nøyaktig 2 møter med dem, ett ang selve meldingen, og ett der de skulle observere. Under observasjonen så hadde de vært der nøyaktig 15 minutter før de sa at de skjønte og så godt at her hadde de ingenting å gjøre. Dette i en kommune som er "kjent" for å ta barn uten grunn (selvfølgelig stemmer ikke dette).

De bekjente jeg vet om som har mistet barna til BV har null selvinnsikt og alle utenom dem skjønner at barna har det bedre andre steder.

Må legge til at jeg nå har fått meg høyere utdannelse, jobb og lever et helt vanlig liv

Anonymkode: a5ace...92f

Ingenting av det du skrev her sier imot mitt innlegg. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Minitroll skrev:

Er det det uthevede du vil ha tilbakemelding på? Om jeg skulle "dømt" deg ut ifra ordlyden i ditt innlegg ville jeg tatt deg for en noe umoden person dessverre. Du virker veldig aggressiv og har gjerne en god grunn fordi du har kommet helt galt ut med folk som har makt til å ta fra deg barnet ditt. Du trenger en person som er nøytral og ressurssterk som kan hjelpe deg med å bygge en sak.

Vil råde deg til å lete etter en som kan bistå deg, og da må du være åpen for råd. Ikke start en samtale med hvor slemme alle har vært, dette hjelper ikke. Kartlegg egne ressurser, vit hva du kan tilby barnet ditt og legg fram saken din for noen som kan bringe dette videre for bv, slik at du har en sjanse til å få foreldreretten tilbake. 

Jeg har ikke uthevet noe på innlegget mitt. I så fall må dette være en feil. Jeg har vært åpen for råd hele veien både her og in real life. Du har et poeng som enkelte positive udømmende folk innimellom her har 

TS

Anonymkode: e53a0...69a

[AnonymBruker]

11 minutter siden, O.G. skrev:

Ingenting av det du skrev her sier imot mitt innlegg. 

Nei, det var meningen?

Anonymkode: a5ace...92f

[AnonymBruker]

37 minutter siden, NotNaomi skrev:

Ts.

Synd du har sånne opplevelser. Du er ikke annenrangs.  Du har blitt fratatt det ingen takler å bli fratatt . Et barn. Du har opplevd mye vondt du. Ikke la de uempatiske utsagn her gå inn på deg. Jeg skjønner hva du ville si. Men husk at ikke ett menneske er feilfri. Ikke ett! Vi dømmer ikke alle sammen skjønner du. Livet er dritkjipt for noen,og det er ikke alltid den som blir utsatt sin skyld! Mye kan svikte i hjelpeapparatet. 

Og husk at de som dømmer andre er redde. De klarer ikke face alt. Det er det ditt ansvar å forstå. For du vet bedre.

Stå på TS. Det er alt du kan gjøre. Livet ditt er ditt liv og det må du gjøre det beste ut av. Finn det som gir mening for deg. Håper de inn der at ganske mange av oss både ser og godtar. En klem herfra.

Anonymkode: e53a0...69a

[Gjest NotNaomi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: e53a0...69a

Bare hyggelig :-)

[AnonymBruker]

Hmm... Ung mor, barn tatt av barnevernet...

Ufør...

Ja, jeg er lei for å si at du blir nok ansett som svært ressurssvak av de fleste. 

Anonymkode: 253c3...1c2

[AnonymBruker]

Heisann!

 

Du minner meg veldig om søskenbarnet mitt som har vært gjennom det samme som deg. Dog, jeg forstår hvorfor hun ble fratatt sitt barn, problemet er at moren gjerne ikke klarer å forstå det selv. Det er et resultat av manglende selvinnsikt og dårlig evne til å sette andre foran seg selv. Det er gjerne vanskelig for slike mennesker å se ting fra andres perspektiv og se seg selv som person fra et annet øye. For noen er bare realiteten slik, og det er noe som må godtas. Det betyr dermed ikke at du er en "taper" i det hele tatt, det betyr bare at du er en av de som faktisk ikke har evnen til å ta vare på noen andre enn deg selv. Dette er ikke frekt ment, men konstruktivt ment. Du kan ikke synes synd på deg selv, men heller gjøre det beste utav det. Snakk med folk, få deres perspektiv på deg som person. Prøv å få et bilde av hvem du er, og hva du må gjøre for å bli det medlemmet av samfunnet som du ønsker. Fra en som har et nært forhold med en som er i din situasjon, så vet jeg at det er svært vanskelig å forholde seg til henne. Men slik er bare livet, du må lære deg å leve som den du er. Men først må du vite hvem du er. 

Anonymkode: 92d50...b12

[Blodets rett]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

og empati er noe som er forbeholdt skadelidende rever i fjerne land. 

Anonymkode: e53a0...69a

Den likte jeg. 

Her traff du spikeren på hodet. Dessverre er det ofte slik at godhetsmenneskene i dagens Norge har lite til overs for nordmenn som sliter, og de er som du skriver mer opptatt av "skadelidende rever i fjerne land".

I realiteten, dog, er de forferdelige mennesker.

[Puny]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det tror jeg også kan være tilfellet. Selv har jeg barn, jobber og studerer, men via felles barnehage, barsel osv har jeg blitt kjent med et par jenter på min alder som er ung uføre. De er utrolig hyggelige og snille, men vi har rett og slett ikke så mye til felles. Og det har jo ingenting med dem og deres situasjon å gjøre, men for å kunne tilbringe tid sammen så er det jo viktig å ha noe felles, ellers blir det fort kjedelig. 

Anonymkode: a5ace...92f

Nettopp, og det kan fort feiltolkes som arroganse, nedlatenhet etc. Hvis man er litt sår i utgangspunktet. Hvis man leter etter beviser som bekrefter egne negative tanker om seg selv,finner man som regel det...

[Gjest noe tilfeldig]

"Taper" er et begrep mange misliker å bruke, selv om faktum er at vi har faktisk tapere i samfunnet. Vi har samfunnstapere. 

Jeg kan ikke si om du er en samfunnstaper eller ikke, men mye indikerer vel at du er det. 

Jeg har ikke lest alle innleggene men oppfatter det sånn at du er ung og ufør. Du har blitt utsatt for systematisk og langvarig vold. Du ble fratatt barnet ditt. 

Jeg leser det også sånn at du har gitt opp enhver intensjon om å kjempe for å få tilbake retten til barnet ditt? 

Er barnet adoptert bort? Isåfall ? Til noen i din familie ? (Dine foreldre ?) 

Jeg kan godt forstå at du har utviklet en frustrasjon og bitterhet mot den delen av samfunnet som du omtaler som "overklassen". Selv om denne bitterheten kanskje ikke er så rasjonell. 

Jeg kan også godt forstå at du føler deg utenfor samfunnet, og at du dermed utvikler en "de-mot-meg" mentalitet. Du har falt ut av arbeidslivet, du har mistet omsorgen for barnet ditt. Faller man først "ut" av samfunnet kan veien tilbake bli lang. Og kanskje spør du degselv; "vil jeg overhodet bli akseptert eller inkludert av disse menneskene"..? 

Det finnes en landsforening for tapere; 

http://www.taperne.no/

Jeg vet ikke om du kan finne noe støtte eller hjelp der, men jeg håper virkelig du finner noen, eller allerede har noen, -  i livet ditt som kan hjelpe deg.

Lykke til TS ❤️ 

Endret 8. august 2017 av noe tilfeldig

[Gjest Mass]

På 8/7/2017 den 2.58, AnonymBruker skrev:

Takk for, sikkert velmenende ord her. Lett å si man skal kjempe, men spørsmålet er om og hva det er å kjempe om... I utgangspunktet er det meg selvsagt likegyldig hva andre mener om meg men når man stadig møter på motgang av samme arten så stiller jeg meg faktisk spørsmålet hva som er galt med majoriteten av folk som ikke har hatt større utfordringer eller opplevd store ting av forskjellige slag på noen måte. At det er mange dømmende folk er det ingen tvil om men at jeg skal møte på utrolig dømmende, nedlatende, snobbete og egoistiske voksne som kunne vært både foreldrene og besteforeldrene mine syns jeg er helt forkastelig

Anonymkode: e53a0...69a

Du er jo det mennesket som du selv ikke liker. Hvordan kan du da forvente at andre skal like deg når du selv ikke gjør det?

Møter man folk med vennlighet, høflighet og et smil om munnen så får man mest sannsynlig det tilbake. 

Det skinner alltid langt hvordan man har det inne i seg. Viss man smiler for å forvente at man ikke får smil tilbake så får man mest sannsynlig ikke det heller.

Viss du har dannet deg en mening om at alle ikke liker deg og dømmer deg, så vil du kun lete etter bekreftelser på det. Og da finner du det. 

Du må endre deg selv før du kan forvente at folk møter deg slik du selv ønsker å bli møtt.

Endret 8. august 2017 av Mass

[AnonymBruker]

På ‎07‎.‎08‎.‎2017 den 2.38, AnonymBruker skrev:

Som tittelen sier, så føler jeg meg som det.

......

Er folk virkelig så teite og dømmende? Virker som folk bare vil klatre på sin overfaltiske ubetydelige luftstige og ikke bry seg om det som virkelig betyr noe her i livet. Folk som ikke har opplevd livet fra mange sider, både gode og dårlige har jeg ifølge deres egne stort sett majoritetens holdninger lite til overs for sorry ass. Folk som behandler andre nedlatende og dårlige, eller har en overflatisk og/eller arrogant holdning til andre bør holde seg langt unna meg

 

 

Anonymkode: e53a0...69a

Jeg forholder meg til hovedinnlegget her, og forstår det ikke helt. Du føler at andre mener at du er en annenrangs taper. Eller føler du at du er det selv? Eller spør du oss: Syns vi du er en annenrangs taper? Det syns jeg ikke utfra de opplysningene jeg har: Du har et barn i fosterhjem, du er uføretrygdet, du har opplevd mye vanskelig. Det kan godt være du er en typisk vinner med de forutsetningene du har.
Ingen liker folk som er nedlatende og behandler andre dårlig, så den er jo grei. Men alle som ikke har de erfaringene du har, er da ikke overfladiske og arrogante, mulig en del ikke forstår, og NOEN, ikke alle men noen, er nok nedlatende og behandler folk (spesielt folk i din situasjon) dårlig. Men hva ønsker du kommentar på egentlig?

Anonymkode: 0afd9...227

[AnonymBruker]

Ganske mye mobbing og "visdomsord" her inne i tråden allerede fra mennesker som ikke har hatt samme opplevelsene som deg. Du har hatt uhell i livet med dine erfaringer. Det høres ut som du er sterkt motarbeidet der du kommer fra. Dette kan være noe du bare har inntrykk av, eller noe som faktisk foregår. Men jeg kjenner på at du føler deg urettferdig behandlet og dette skjønner jeg godt. Jeg har hatt mange forferdelige opplevelser det jeg hadde følt at ingen trodde på meg. Jeg var alene. Jeg anbefaler at du oppsøker hjelp i VoP e.l. og får utredet dette. Forumet her inne har ikke i nærheten av den erfaringen de har med å hjelpe dersom du føler du trenger det.
Lykke til TS! 

Anonymkode: 14801...79c

[AnonymBruker]

Fikk du en psykisk diagnose for uførheten eller har du fysiske problemer som ikke gjør deg bistand til å jobbe? Om du fikk en diagnose, er du uenig i den? Grunnen til at jeg spør er fordi du nevnte noe om dette i hovedinnlegget, og det virket ikke bare som det var barnevernspapirene du refererte til..? Du virker veldig enten eller i tankegangen, tolker alt som personangrep, og legger all skyld på det som har hendt på barnevernet. Men du har jo ikke sagt noe om hvorfor barnet ditt ble fjernet bortsett fra at du var umoden??Måten du tenker og reagerer på minner veldig om en nær bekjent med borderline. Alle er enten imot ham, eller med. Det er ingenting imellom. Og om man prøver å hjelpe ham med løsninger på problemer blir vi møtt med aggresjon. For å kunne vokse som menneske er det helt essensielt å kunne greie å få input av de rundt seg, uten å gå i vranglås.

Barnevernet gir ikke fosterbarn til bekjente forresten. og de fleste fosterforeldre  (det vil alltid finnes drittsekker der og) bryr seg om ungene de tar inn, det er ingen byttehandel. Mange av disse støttegruppene på nett er helt hinsides, det er snakk om fosterforeldre som bestiller barn, som tjener seg rike etc. Om disse som skriver dette var klar over hvor mye bagasje de fleste fosterbarn har, vil de se at det er et ganske stort offer å si ja til å være fulltidsforeldre til barn med mye større utfordringer enn andre barn. Mange må ta permisjon fra jobb. Tror man virkelig fosterforeldre setter jobb etc til side kun for å tjene penger på disse barna? 

Anonymkode: 2d5e7...6ad

[jabx]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og nei, om du er litt opplyst om dagens samfunn så skal det ikke mye til før bv tar barn.

Anonymkode: e53a0...69a

Det skal mye til.

For det første gjennomfører BV omsorgsovertakelse i under 3% av alle de titusenvis av sakene de får inn hvert år.

For det andre får BV medhold i tingretten i 90% av sakene.

Det skal altså mye til før BV "tar barn", og når de først gjør det så er det nærmest alltid riktig.

[lokmeister2016]

Ts send meg en pm er tidligere bv barn selv og har selv lista sønnen min og sliter . Min biologiske far er død og mamma er scizofren.. føler ingen forstår 

[lokmeister2016]

Saken min skal til menneskerettighets dom stolen hverfall de bestemoren til sønnen sier . Usikker men og bli forfulgt og trakassert av bv gjør folk sjuk. Jeg ble syk av hele greia jeg. Sliter idag me selvmordstanker . Slitt tidligere og.. føler bv har ødelagt hele live mitt me mobbing i fosterhjem av fosterfar og alt

[Rødtoppen]

Klarer ikkje å bestemme meg for om heile saka er trolling eller ikkje...?

TS skriver at dei aller fleste er dømmande mot ho, og at det er fordi "dei aller fleste" ikkje har opplevd utfordringar, har kunn levd eit A4 liv o.s.v.... For meg virker TS meir dømmande enn "dei aller fleste", for min del...
Ingen veit kva folk går igjennom, før dei har vert igjennom det sjølv.

[Gjest]

Tråden er ryddet for spekulasjoner, brukerdebatt og svar til dette.

Ann Christin, mod