Psykisk syk/gal og slem mamma

[Ulla Ullsokk]

En kompis av meg bor med en voldelig kone. De har tre barn, en jente på 16, en jente på 11 og en gutt på 5. Hun har ikke rørt barna, men hun skriker mye til dem og kjefter hele tiden. På sin mann også, som om hun ikke kan annet enn å kjefte, at det er måten å snakke på.

Jeg er ikke sikker på hvor mye de ser av volden mot pappaen, men det kan umulig være at de ikke har fått det med seg. Hun kan typisk dra han i håret og slenge hodet hans i veggen. Han er stor og sterk og hun er liten og svak. Jeg fatter ikke at han klarer å ikke slenge henne i veggen, men han er rolig som bare det. Han sier at hvis han gjør noe, så klikker hun bare enda mer og bryter sammen. 

Men i helvete da, tenker jeg! Flytt fra dama! Men det er hun som har fast jobb, så utenifra ser hun sikkert bra ut, mens han er arbeidsledig. Han fikk aldri utdannelsen han ønsket seg og mye av grunnen er nok livet med denne dama. Han er en fantastisk fyr, synes jeg, og bidrar masse til folk rundt seg, ikke den typen jeg ville trodd hadde det sånn, hvis det i det i det hele tatt finnes en type...

Saken er at han er livredd for at hun skal få barna ved skilsmisse, og han vil ikke engang at hun skal ha de alene annenhver helg. Han føler seg stuck. Jeg har lovet på tro og ære å ikke melde ifra til barnevernet, og det er ganske vanskelig.

Han er liksom ikke underkuet heller, virker det som, han står rett i ryggen og vet han kan gruse henne både verbalt og fysisk, men gjør det ikke fordi han synes synd på henne.

De har det så koselig når hun ikke er der, og så kommer hun hjem og kjefter og kjefter og kjefter...

Hvor mye skade gjør egentlig en sånn oppvekst på barna???

 

EDIT:

At hun dunket hodet mot veggen er det groveste jeg har hørt, det går mest i mildere ting, lugging, dytting, sparking, kaste ting på han.

Endret 5. august 2017 av Ulla Ullsokk

[AnonymBruker]

Anonymkode: 9ead9...8bb

[AnonymBruker]

Og dette har du bevitnet selv? Eller er det annenhånds info? 

Han kommer ikke til å forlate henne for deg om du tror det.

Anonymkode: 79edd...475

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Ulla Ullsokk skrev:

En kompis av meg bor med en voldelig kone. De har tre barn, en jente på 16, en jente på 11 og en gutt på 5. Hun har ikke rørt barna, men hun skriker mye til dem og kjefter hele tiden. På sin mann også, som om hun ikke kan annet enn å kjefte, at det er måten å snakke på.

Jeg er ikke sikker på hvor mye de ser av volden mot pappaen, men det kan umulig være at de ikke har fått det med seg. Hun kan typisk dra han i håret og slenge hodet hans i veggen. Han er stor og sterk og hun er liten og svak. Jeg fatter ikke at han klarer å ikke slenge henne i veggen, men han er rolig som bare det. Han sier at hvis han gjør noe, så klikker hun bare enda mer og bryter sammen. 

Men i helvete da, tenker jeg! Flytt fra dama! Men det er hun som har fast jobb, så utenifra ser hun sikkert bra ut, mens han er arbeidsledig. Han fikk aldri utdannelsen han ønsket seg og mye av grunnen er nok livet med denne dama. Han er en fantastisk fyr, synes jeg, og bidrar masse til folk rundt seg, ikke den typen jeg ville trodd hadde det sånn, hvis det i det i det hele tatt finnes en type...

Saken er at han er livredd for at hun skal få barna ved skilsmisse, og han vil ikke engang at hun skal ha de alene annenhver helg. Han føler seg stuck. Jeg har lovet på tro og ære å ikke melde ifra til barnevernet, og det er ganske vanskelig.

Han er liksom ikke underkuet heller, virker det som, han står rett i ryggen og vet han kan gruse henne både verbalt og fysisk, men gjør det ikke fordi han synes synd på henne.

De har det så koselig når hun ikke er der, og så kommer hun hjem og kjefter og kjefter og kjefter...

Hvor mye skade gjør egentlig en sånn oppvekst på barna???

Svært stor skade.

Anonymkode: 08034...f02

[fruenge]

Skade på barna. Ja, du kan vel lese om hvor skadelig det er for barn å vokse opp med voksne de er redd for. Dette er skikkelig ille, og det skal vel mye til for at de ikke får noen form for psykiske lidelser som utfall. Her må du bistå! Barna lever med omsorgssvikt og misbruk

Endret 4. august 2017 av fruenge

[Gjest Mass]

Hvordan er hun som person når hun ikke er sint?

Jeg følte nesten at hun har mindreverdighetskomplekser og er sjalu på han. Viss han er fantastisk, takler alt så bra og har et godt forhold til barna, mens hun sliter, så kan det jo tenkes at hun har problemer med det? På grunn av sine egne komplekser.

Hun burde få hjelp. De kan jo ikke leve slik. Barna og mannen har rett på å leve uten dette. 

[Ulla Ullsokk]

1 time siden, Mass skrev:

Hvordan er hun som person når hun ikke er sint?

Jeg følte nesten at hun har mindreverdighetskomplekser og er sjalu på han. Viss han er fantastisk, takler alt så bra og har et godt forhold til barna, mens hun sliter, så kan det jo tenkes at hun har problemer med det? På grunn av sine egne komplekser.

Hun burde få hjelp. De kan jo ikke leve slik. Barna og mannen har rett på å leve uten dette. 

Hun har antagelig masse issues og føler seg garantert liten, det er nok derfor han synes så synd på henne. Hun har også lagt på seg masse og det hjelper neppe. Hun må ha masse selvforakt for å klare å være sånn. Hun gjør alt hun kan for at HAN skal føle seg liten. Virkleig slemme ting. Det virker som han ikke har tatt skade av det, men det kommer nok ikke fram før han e rkvitt henne kanskje. Han vokste opp i et litt rart hjem selv, og det er kanskje grunnen til at han har "godtatt" at det har blitt sånn. Jeg prøver å få han til å tvinge henne til hjelp og hvis det skulle se ut som hun får barna, så få barna til å snakke! Men han NEKTER å skulle utsette barna for det.... 😣 Det er litt ulogisk for meg. Han venter til barna kan velge selv hvor de skal bo, men de blir jo ødelagt på veien.

Jeg respekterer denne mannen veldig, og det er vanskelig for meg å gjøre noe når han krever at jeg ikke blander meg. Barna virker ok, men det er de jo neppe! Hun eldste har begynt å gå i mellom, og moren gjør henne ikke noe fysisk, men hyler selvsagt. Hun flytter nok ut ved første anledning! 

Jeg skulle gjerne fått noen linjer fra folk som har vokst opp som dette, men håper jo egentlig ikke det er mange!

De bor i nordnorge og jeg i Oslo ellers hadde jeg nok blandet meg mer. 

Endret 4. august 2017 av Ulla Ullsokk

[Gjest Mass]

24 minutter siden, Ulla Ullsokk skrev:

Hun har antagelig masse issues og føler seg garantert liten, det er nok derfor han synes så synd på henne. Hun har også lagt på seg masse og det hjelper neppe. Hun må ha masse selvforakt for å klare å være sånn. Hun gjør alt hun kan for at HAN skal føle seg liten. Virkleig slemme ting. Det virker som han ikke har tatt skade av det, men det kommer nok ikke fram før han e rkvitt henne kanskje. Han vokste opp i et litt rart hjem selv, og det er kanskje grunnen til at han har "godtatt" at det har blitt sånn. Jeg prøver å få han til å tvinge henne til hjelp og hvis det skulle se ut som hun får barna, så få barna til å snakke! Men han NEKTER å skulle utsette barna for det.... 😣 Det er litt ulogisk for meg. Han venter til barna kan velge selv hvor de skal bo, men de blir jo ødelagt på veien.

Jeg respekterer denne mannen veldig, og det er vanskelig for meg å gjøre noe når han krever at jeg inne blander meg. Barna virker ok, men det er de jo neppe! Hun eldste har begynt å gå i mellom, og moren gjør henne ikke noe fysisk, men hyler selvsagt. Hun flytter nok ut ved første anledning! 

Jeg skulle gjerne fått noen linjer fra folk som har vokst opp som dette, men håper jo egentlig ikke det er mange!

De bor i nordnorge og jeg i Oslo ellers hadde jeg nok blandet meg mer. 

Jeg vokste opp med en far som slet på samme måte. Jeg fikk gjennomgå slik som denne faren får gjennomgå sett vekk fra luggingen. Men truende i atferden var han. Han var aldri stygg mot min mor, heldigvis, og respekterte henne. Det hadde vært verre om hun fikk gjennomgå det samme. Sikkert av samme grunn som denne faren tenker "jeg tåler det og heller meg enn andre". 

Noen mnd før min far døde så fikk jeg absolutt nok. Hans sykdom gjorde han svak og hans svakhet gjorde meg sterk. Jeg kunne løpe langt uten at han tok meg igjen. Jeg husker ikke alt jeg sa, men alt bare flommet ut. En stund etterpå kom han til meg og sa at han hadde slitt med mindreverdighetskomplekser hele livet og at det hadde gått hardt utover meg. Jeg hadde blitt syndebukken og "punchingbaggen" for hans komplekser.

Sånn sett synes jeg det er fantastisk at han holder ut for barna. Jeg vet ikke selv hva jeg skulle gjort uten min mor. Dog i situasjonen du beskriver så hadde det jo, synd å si, vært lettere viss det var omvendt. At det var som i min situasjon. Tenker da på at det var min far som hadde problemet og ikke min mor.

Denne faren må nå inn til henne på et vis. Hun må våkne. Hvordan har han prøvd tidligere? 

At hun i tillegg bl.a. har gått opp i vekt tyder på at hun sliter. Mat blir ofte brukt som en metode for å døyve indre uro, psykiske smerter, o.l. Mat blir omtrent som rus blir for andre på en måte. Man fyller opp for å unngå å kjenne på det som er der. For å ta fokuset vekk. 

Endret 4. august 2017 av Mass

[AnonymBruker]

Men tenk om barnevernet hadde hjulpet mor? Tenk om hun hadde tatt tak i seg selv og gått til psykolog og fått medisiner. Tenk om far hadde fått hjelp og kurs/utdanning fra nav. Det værste de gjør er jo å la det skure. De trenger hjelp. 

Anonymkode: e52f7...355

[AnonymBruker]

Selv om han er fysisk sterkere så skjønner jeg godt at han ikke tar igjen fysisk, for hvem tror du blir straffet i rettsystemet? Det er en reel problemstilling at kvinnelige mishandlere anmelder mannlige ofre for vold og ender opp med omsorgen for barn. Han bør ta kontakt med et krisesenter snarest for å få hjelp for seg selv og ikke minst barna. Kanskje du kan oppmuntre han til å ta den første telefonen? Slike oppvekstsvilkår er en oppskrift på personlighetsforstyrrelser og problemer senere i livet. Når barna blir voksne nok til å forstå er det også fare for at de kan kjenne det som et svik at den forelderen som var den "snille" ikke fjernet dem fra situasjonen og lot dem vokse opp med volden.

Anonymkode: eeea2...451

[AnonymBruker]

Barna kommer til å klandre han fordi han ikke gjorde mer eller reiste tidligere. Det er dessverre realiteten. Første stopp er familievernkontoret. At det er skadelig med kronisk kjeft og usikkerhet i hjemmet er helt sikkert! Håper barna klarer å få et normalt liv i voksen alder...

Anonymkode: 2de30...84d

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selv om han er fysisk sterkere så skjønner jeg godt at han ikke tar igjen fysisk, for hvem tror du blir straffet i rettsystemet? Det er en reel problemstilling at kvinnelige mishandlere anmelder mannlige ofre for vold og ender opp med omsorgen for barn. Han bør ta kontakt med et krisesenter snarest for å få hjelp for seg selv og ikke minst barna. Kanskje du kan oppmuntre han til å ta den første telefonen? Slike oppvekstsvilkår er en oppskrift på personlighetsforstyrrelser og problemer senere i livet. Når barna blir voksne nok til å forstå er det også fare for at de kan kjenne det som et svik at den forelderen som var den "snille" ikke fjernet dem fra situasjonen og lot dem vokse opp med volden.

Anonymkode: eeea2...451

Blir vel litt som å vokse opp med en psykopat som eksploderer hver gang ting ikke går hans vei.

Anonymkode: 9ead9...8bb

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Blir vel litt som å vokse opp med en psykopat som eksploderer hver gang ting ikke går hans vei.

Anonymkode: 9ead9...8bb

Ja, og det er svært helsefarlig.

Anonymkode: eeea2...451

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, og det er svært helsefarlig.

Anonymkode: eeea2...451

Det er nok det ja

Anonymkode: 9ead9...8bb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, og det er svært helsefarlig.

Anonymkode: eeea2...451

Sikkert nesten like farlig som en forelder som aldri viser kjærlighet til barnet sitt

Anonymkode: 9ead9...8bb

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Sikkert nesten like farlig som en forelder som aldri viser kjærlighet til barnet sitt

Anonymkode: 9ead9...8bb

Ja, det blir som å velge mellom pest eller kolera. På en måte tror jeg det kan være enklere å forholde seg når man har "sett" omsorgssvikten en når man ikke har noe konkret å sette fingeren på. Kan ta årevis å forstå at man aldri egentlig var elsket betingelsesløst. Like skadelig begge deler.

Anonymkode: eeea2...451

[jabx]

6 timer siden, Mass skrev:

Sånn sett synes jeg det er fantastisk at han holder ut for barna. 

Nei, det er ikke fantastisk i det hele tatt. Det gjør nemlig at barna fortsetter å bli utsatt for denne moren som mishandler dem psykisk.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barna kommer til å klandre han fordi han ikke gjorde mer eller reiste tidligere. Det er dessverre realiteten. Første stopp er familievernkontoret. At det er skadelig med kronisk kjeft og usikkerhet i hjemmet er helt sikkert! Håper barna klarer å få et normalt liv i voksen alder...

Anonymkode: 2de30...84d

Dette. 

Han må søke hjelp, til hele familien. Mor vil også få det bedre om hun får behandling, mulig hun har traumer som mannen ikke vet om, mulig hun ble mye kjeftet på eller mishandlet som barn, men uansett årsak er det ikke forsvarlig. Fyren har ansvar for å ta tak i dette, ved å forholde seg passiv lar han barna ta støyten, de har ikke engang noe valg men må leve m dette når fae også svikter. Han bør også søke hardt for å få seg jobb slik at han bidrar mer økonomisk og styrker sjansene sine ved et evt brudd. 

Anonymkode: 8910b...d41

[AnonymBruker]

8 timer siden, Mass skrev:

Hvordan er hun som person når hun ikke er sint?

Jeg følte nesten at hun har mindreverdighetskomplekser og er sjalu på han. Viss han er fantastisk, takler alt så bra og har et godt forhold til barna, mens hun sliter, så kan det jo tenkes at hun har problemer med det? På grunn av sine egne komplekser.

Hun burde få hjelp. De kan jo ikke leve slik. Barna og mannen har rett på å leve uten dette. 

Eller hun kan være irritert og ha mistet respekten for fyren, og føle at hun drar lasset økonomisk, mens mannen er den mest tafatte på to ben. 

Anonymkode: 8910b...d41

[Ulla Ullsokk]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og dette har du bevitnet selv? Eller er det annenhånds info? 

Han kommer ikke til å forlate henne for deg om du tror det.

Anonymkode: 79edd...475

Eh, søren heller, jeg vil så gjerne ha en banket mann med tre ødelagte barn, så jeg kan skille meg fra min kjekke snille mann og få litt drama i livet...🤔

Nei, jeg har ikke bevitnet det selv, men ser ingen grunn til at han skal juge, han synes jo det er dritflaut og jeg måtte sverge på å holde kjeft om det. Det er jo ikke akkurat å sette seg selv i godt lys, for å si det mildt!

7 timer siden, Mass skrev:

Jeg vokste opp med en far som slet på samme måte. Jeg fikk gjennomgå slik som denne faren får gjennomgå sett vekk fra luggingen. Men truende i atferden var han. Han var aldri stygg mot min mor, heldigvis, og respekterte henne. Det hadde vært verre om hun fikk gjennomgå det samme. Sikkert av samme grunn som denne faren tenker "jeg tåler det og heller meg enn andre". 

Noen mnd før min far døde så fikk jeg absolutt nok. Hans sykdom gjorde han svak og hans svakhet gjorde meg sterk. Jeg kunne løpe langt uten at han tok meg igjen. Jeg husker ikke alt jeg sa, men alt bare flommet ut. En stund etterpå kom han til meg og sa at han hadde slitt med mindreverdighetskomplekser hele livet og at det hadde gått hardt utover meg. Jeg hadde blitt syndebukken og "punchingbaggen" for hans komplekser.

Sånn sett synes jeg det er fantastisk at han holder ut for barna. Jeg vet ikke selv hva jeg skulle gjort uten min mor. Dog i situasjonen du beskriver så hadde det jo, synd å si, vært lettere viss det var omvendt. At det var som i min situasjon. Tenker da på at det var min far som hadde problemet og ikke min mor.

Denne faren må nå inn til henne på et vis. Hun må våkne. Hvordan har han prøvd tidligere? 

At hun i tillegg bl.a. har gått opp i vekt tyder på at hun sliter. Mat blir ofte brukt som en metode for å døyve indre uro, psykiske smerter, o.l. Mat blir omtrent som rus blir for andre på en måte. Man fyller opp for å unngå å kjenne på det som er der. For å ta fokuset vekk. 

Tusen takk for innlegget!

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men tenk om barnevernet hadde hjulpet mor? Tenk om hun hadde tatt tak i seg selv og gått til psykolog og fått medisiner. Tenk om far hadde fått hjelp og kurs/utdanning fra nav. Det værste de gjør er jo å la det skure. De trenger hjelp. 

Anonymkode: e52f7...355

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Selv om han er fysisk sterkere så skjønner jeg godt at han ikke tar igjen fysisk, for hvem tror du blir straffet i rettsystemet? Det er en reel problemstilling at kvinnelige mishandlere anmelder mannlige ofre for vold og ender opp med omsorgen for barn. Han bør ta kontakt med et krisesenter snarest for å få hjelp for seg selv og ikke minst barna. Kanskje du kan oppmuntre han til å ta den første telefonen? Slike oppvekstsvilkår er en oppskrift på personlighetsforstyrrelser og problemer senere i livet. Når barna blir voksne nok til å forstå er det også fare for at de kan kjenne det som et svik at den forelderen som var den "snille" ikke fjernet dem fra situasjonen og lot dem vokse opp med volden.

Anonymkode: eeea2...451

Ja, han er på en måte "flink" som ikke tar igjen, og er livredd for å miste barna, er derfor han holder ut, selv om jeg sier at hun aldri i verden kan få omsorgen. Han mener fakta er at kvinner nesten alltid på omsorgen.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Barna kommer til å klandre han fordi han ikke gjorde mer eller reiste tidligere. Det er dessverre realiteten. Første stopp er familievernkontoret. At det er skadelig med kronisk kjeft og usikkerhet i hjemmet er helt sikkert! Håper barna klarer å få et normalt liv i voksen alder...

Anonymkode: 2de30...84d

Det disse tre innleggene sier er det jeg også tenker og sier til han! Barnehagen/ppu (eller hva det heter) driver og vil sette diagnoser på minstemann, men jeg har sagt rett ut til han at ungen er frisk og det er "morens navn" som er diagnosen!

Jeg skal søren meg pushe han mer! 

Han prøver å få seg jobb og jeg tenker at det er lettere for han å gjøre noe da. Nå er det utad moren som holder fortet, selv om det er han som bærer hele familien (på alle andre måter enn økonimisk, men han har jo jobbet før, så han får ok penger likevel).

Jeg kan rett og slett ikke vite det jeg vet uten å gjøre noe! Ok, jeg kan ikke gå til barnevernet, men jeg tror uansett ikke det er den beste løsningen, når faren er en bra pappa. Men jeg kan påvirke han sterkere, så HAN gjør noe med situasjonen! Han klarer neppe se det helt klart siden han har levd med dama i hundre år.

Endret 5. august 2017 av Ulla Ullsokk