Psykisk syk/gal og slem mamma

[Ulla Ullsokk]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Eller hun kan være irritert og ha mistet respekten for fyren, og føle at hun drar lasset økonomisk, mens mannen er den mest tafatte på to ben. 

Anonymkode: 8910b...d41

Vel, han har jo ikke vært arbeidsledig i alle år! Han har jobbet på vikarbasis de siste årene, fordi familien ikke går rundt ellers. Jeg tror mer på teorien om at hun hater seg selv intens, dessverre.

[Ulla Ullsokk]

1 time siden, jabx skrev:

Nei, det er ikke fantastisk i det hele tatt. Det gjør nemlig at barna fortsetter å bli utsatt for denne moren som mishandler dem psykisk.

Ja. Og dette gjør meg faktisk litt forbannet! Hvis han ikke gjør noe så blir min sterke respekt tynnet ut, kjenner jeg! Han MÅ gjøre noe!!!

[Lauge]

Hvis han er så sykt redd for at barna skal havne i hennes omsorg, så må han jo bare starte å dokumentere. I følge HI burde ikke det være et problem å få tatt opptak av smellinga, og ta bilder av blåmerker etc. 

Han er også åpenbart ganske fargelagt av fordommer hvis han tror at moren automatisk får full omsorgsrett i en eventuell rettsak. 

[AnonymBruker]

Si at han bør si fra til fastlegen om dette, 

det gjorde noen jeg kjenner, og da økte de styrken på noe angstmedisin og noe beroligende. Vedkommende ble en helt annen person.

 

Å holde jevnt blodsukker er også viktig. Jeg ser hun har gått opp i vekt - noe som tyder på mye småspising av kjappe karbos - og dertil varierende blodsukker - dertil kortere lunte! 

Han bør oppmuntre - til å ikke ha godteri i hus - lage sunne middager og kjøpe fullkornsbrød/knekkebrød/frokostblandinger - med lite sukker. Sukker er fy fy!

Og sinnemestringskurs...

De to bør snakke sammen - han høres jo helt tøffel ut som finner seg i måten hun er på. 
Han må ikke la seg kue.
 

Anonymkode: 35ed2...15a

[Ulla Ullsokk]

11 minutter siden, Lauge skrev:

Hvis han er så sykt redd for at barna skal havne i hennes omsorg, så må han jo bare starte å dokumentere. I følge HI burde ikke det være et problem å få tatt opptak av smellinga, og ta bilder av blåmerker etc. 

Han er også åpenbart ganske fargelagt av fordommer hvis han tror at moren automatisk får full omsorgsrett i en eventuell rettsak. 

Dette har jeg også sagt, jeg skal pushe han mer på det!

Han tror nok ikke moren automatisk får barna, men bare at det er en sjangse for det og da synes han det er bedre å bli. Jeg er ikke enig, jeg mener han bør kjempe og den eldste jenta bør i det minste kunne vitne!! Fader, ass!

Endret 5. august 2017 av Ulla Ullsokk

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Ulla Ullsokk skrev:

Dette har jeg også sagt, jeg skal pushe han mer på det!

Han tror nok ikke moren automatisk får barna, men bare at det er en sjangse for det og da synes han det er bedre å bli. Jeg er ikke enig, jeg mener han bør kjempe og den eldste jenta bør i det minste kunne vitne!! Fader, ass!

Han er nok redd for det økonomiske, så han må få seg jobb. Han må få seg utdanning. Tips han om utdanning gjennom nav. Dama må få medisiner, behandling, og en forståelse for hva det er hun gjør og hvilken skade det har på andre, men det skjer ikke om ingen blander seg.   

 

 

Anonymkode: e52f7...355

[Ulla Ullsokk]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er nok redd for det økonomiske, så han må få seg jobb. Han må få seg utdanning. Tips han om utdanning gjennom nav. Dama må få medisiner, behandling, og en forståelse for hva det er hun gjør og hvilken skade det har på andre, men det skjer ikke om ingen blander seg.   

 

 

Anonymkode: e52f7...355

Ja, jeg tror jeg skal undersøke litt om hva han har muligheter til siden han tydeligvis ikke gjør det selv! Jeg skal ringe nav, jeg!! Takk!

[AnonymBruker]

10 timer siden, Ulla Ullsokk skrev:

En kompis av meg bor med en voldelig kone. De har tre barn, en jente på 16, en jente på 11 og en gutt på 5. Hun har ikke rørt barna, men hun skriker mye til dem og kjefter hele tiden. På sin mann også, som om hun ikke kan annet enn å kjefte, at det er måten å snakke på.

Jeg er ikke sikker på hvor mye de ser av volden mot pappaen, men det kan umulig være at de ikke har fått det med seg. Hun kan typisk dra han i håret og slenge hodet hans i veggen. Han er stor og sterk og hun er liten og svak. Jeg fatter ikke at han klarer å ikke slenge henne i veggen, men han er rolig som bare det. Han sier at hvis han gjør noe, så klikker hun bare enda mer og bryter sammen. 

Men i helvete da, tenker jeg! Flytt fra dama! Men det er hun som har fast jobb, så utenifra ser hun sikkert bra ut, mens han er arbeidsledig. Han fikk aldri utdannelsen han ønsket seg og mye av grunnen er nok livet med denne dama. Han er en fantastisk fyr, synes jeg, og bidrar masse til folk rundt seg, ikke den typen jeg ville trodd hadde det sånn, hvis det i det i det hele tatt finnes en type...

Saken er at han er livredd for at hun skal få barna ved skilsmisse, og han vil ikke engang at hun skal ha de alene annenhver helg. Han føler seg stuck. Jeg har lovet på tro og ære å ikke melde ifra til barnevernet, og det er ganske vanskelig.

Han er liksom ikke underkuet heller, virker det som, han står rett i ryggen og vet han kan gruse henne både verbalt og fysisk, men gjør det ikke fordi han synes synd på henne.

De har det så koselig når hun ikke er der, og så kommer hun hjem og kjefter og kjefter og kjefter...

Hvor mye skade gjør egentlig en sånn oppvekst på barna???

 

EDIT:

At hun dunket hodet mot veggen er det groveste jeg har hørt, det går mest i mildere ting, lugging, dytting, sparking, kaste ting på han.

Jeg vokste opp med en sånn mor. Levde i frykt hele oppveksten min og jeg klarer ikke å fungere i dag. Er mye redd, våkner skrikende og livredd, selv 15år etter at jeg flyttet for meg selv. Relasjoner til andre mennesker er helt utrolig vanskelig og jeg går fast til psykolog. Behandling og medisiner har hjulpet litt, men jeg lider fortsatt hver dag, i større eller mindre grad. Ved å beskytte vennen din ved å love å ikke snakke med barnevernet, kaster du ungene hans ut i helvete. Det er ikke din venn som trenger støtte og hjelp, det er de ungene.

Anonymkode: 44061...956

[AnonymBruker]

Kjenner at jeg ikke tror helt på denne mannens side jeg da. Ting rimer liksom ikke. At han er så redd for at ungene skal være hos henne at han lar de ha en grusom hverdag. At han har fortalt dette til deg som bor sååå langt unna er vel for at du ikke kan sjekke fakta. At du beskriver han som så perfekt og bra, men likevel arbeidsledig. Får meg til å tenke at han ikke er den greie på hjemmebane, for du har kun hørt en side her. Ikke to og ikke sett noe. 

Husker eksen min gikk rundt til sine venninner på samme måte. Han kunne ikke ha besøk av sine venninner sa han til de for fruen er så sjalu og mistenksom. Jeg ble for alle hans venner den sjalu og fæle kjæresten til x. Først etter brudd forsto jeg hvorfor jeg aldri fikk bli med på aktiviteter med vennene hans, han måtte jo holde oss adskilt så ingen så at dette ikke stemte. 

Sannheten var at min eks var faktisk utro så fort han hadde mulighet. Alle trodde en stund at forholdet vårt tok slutt fordi han ble lei av en sjalu kjerring. Sannheten var at jeg avsluttet forholdet etter det kom frem at han hadde holdt på med ei annen jente i 2 mnd. 

Anonymkode: 1458c...66a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kjenner at jeg ikke tror helt på denne mannens side jeg da. Ting rimer liksom ikke. At han er så redd for at ungene skal være hos henne at han lar de ha en grusom hverdag. At han har fortalt dette til deg som bor sååå langt unna er vel for at du ikke kan sjekke fakta. At du beskriver han som så perfekt og bra, men likevel arbeidsledig. Får meg til å tenke at han ikke er den greie på hjemmebane, for du har kun hørt en side her. Ikke to og ikke sett noe. 

Husker eksen min gikk rundt til sine venninner på samme måte. Han kunne ikke ha besøk av sine venninner sa han til de for fruen er så sjalu og mistenksom. Jeg ble for alle hans venner den sjalu og fæle kjæresten til x. Først etter brudd forsto jeg hvorfor jeg aldri fikk bli med på aktiviteter med vennene hans, han måtte jo holde oss adskilt så ingen så at dette ikke stemte. 

Sannheten var at min eks var faktisk utro så fort han hadde mulighet. Alle trodde en stund at forholdet vårt tok slutt fordi han ble lei av en sjalu kjerring. Sannheten var at jeg avsluttet forholdet etter det kom frem at han hadde holdt på med ei annen jente i 2 mnd. 

Anonymkode: 1458c...66a

Hun ene venninnen til min eks sa faktisk at det var siste gang hun hørte på kun en side av en sak. 

Anonymkode: 1458c...66a

[Gjest Mass]

3 timer siden, jabx skrev:

Nei, det er ikke fantastisk i det hele tatt. Det gjør nemlig at barna fortsetter å bli utsatt for denne moren som mishandler dem psykisk.

Hva er alternativet da, å la barna bli igjen alene hos moren? Når han holder ut for dem og ikke stikker fordi han selv synes det er tøft så får barna en motvekt til morens mishandling. Det lindrer skadene. Gudene vet hvor hun retter sinnet sitt viss faren går. 

Han må vekke henne på et vis. Hun må innse at hun trenger hjelp. 

[Gjest Mass]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eller hun kan være irritert og ha mistet respekten for fyren, og føle at hun drar lasset økonomisk, mens mannen er den mest tafatte på to ben. 

Anonymkode: 8910b...d41

Godt mulig.

Men det er en voldsom reaksjon for noe når hun da heller kunne forlatt ham viss det plagde henne så intenst. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Mass skrev:

Godt mulig.

Men det er en voldsom reaksjon for noe når hun da heller kunne forlatt ham viss det plagde henne så intenst. 

Ja, enig i det - men hun agerer jo ikke rasjonelt, uansett hva som er den underliggende årsaken. 

Anonymkode: 8910b...d41

[Gjest Mass]

Det er ikke godt å si hva du skal gjøre. Du kan be han om å begynne å dokumentere hendelsene. Ta opp på bånd når hun får anfall, men bare husk at han må selv være med i 'situasjonen' - ellers blir det ulovlig.

Skrive ned alle situasjonene som skjer. Be han om å skrive ned så detaljert som mulig og så mye som mulig av det som har skjedd og det som fortløpende skjer. Jo flere konkrete og detaljerte nedskrevne situasjoner som mulig jo bedre. Da slipper han å tenke på det hele tiden og han kan lettere finne det, ta det frem og forberede seg til evt saker.

For mor kommer garantert til å få omsorgen grunnet at hun har fast inntekt. Blir det rettssak så vil han garantert få spørsmålet "hvorfor har du ikke gjort noe før?". 

Kjenner du henne personlig? Jeg hadde også en barnefar som snakket ganske stygt om meg, om hvor fæl jeg var og fremstilte meg som en dårlig mor. Sannheten er at det er far som har sviktet grovt og gjort mye utilgivelig, og jeg har fulgt magefølelsen min hele veien og stått stødig på mitt. Setter i gang alle mulige prosesser for så å la meg stå igjen med ansvaret, mens han selv stikker av sine egne grunner. Det kan drive en person til vanvidd. 

Så jeg har stått på begge sider av de mulige alternativene her. 

Du kan også melde anonymt til barnevernet.

[Gjest Mass]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, enig i det - men hun agerer jo ikke rasjonelt, uansett hva som er den underliggende årsaken. 

Anonymkode: 8910b...d41

Nei, det gjør hun ikke. Hadde vært ganske interessant å høre hennes versjon også. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, Ulla Ullsokk skrev:

En kompis av meg bor med en voldelig kone. De har tre barn, en jente på 16, en jente på 11 og en gutt på 5. Hun har ikke rørt barna, men hun skriker mye til dem og kjefter hele tiden. På sin mann også, som om hun ikke kan annet enn å kjefte, at det er måten å snakke på.

Jeg er ikke sikker på hvor mye de ser av volden mot pappaen, men det kan umulig være at de ikke har fått det med seg. Hun kan typisk dra han i håret og slenge hodet hans i veggen. Han er stor og sterk og hun er liten og svak. Jeg fatter ikke at han klarer å ikke slenge henne i veggen, men han er rolig som bare det. Han sier at hvis han gjør noe, så klikker hun bare enda mer og bryter sammen. 

Men i helvete da, tenker jeg! Flytt fra dama! Men det er hun som har fast jobb, så utenifra ser hun sikkert bra ut, mens han er arbeidsledig. Han fikk aldri utdannelsen han ønsket seg og mye av grunnen er nok livet med denne dama. Han er en fantastisk fyr, synes jeg, og bidrar masse til folk rundt seg, ikke den typen jeg ville trodd hadde det sånn, hvis det i det i det hele tatt finnes en type...

Saken er at han er livredd for at hun skal få barna ved skilsmisse, og han vil ikke engang at hun skal ha de alene annenhver helg. Han føler seg stuck. Jeg har lovet på tro og ære å ikke melde ifra til barnevernet, og det er ganske vanskelig.

Han er liksom ikke underkuet heller, virker det som, han står rett i ryggen og vet han kan gruse henne både verbalt og fysisk, men gjør det ikke fordi han synes synd på henne.

De har det så koselig når hun ikke er der, og så kommer hun hjem og kjefter og kjefter og kjefter...

Hvor mye skade gjør egentlig en sånn oppvekst på barna???

 

EDIT:

At hun dunket hodet mot veggen er det groveste jeg har hørt, det går mest i mildere ting, lugging, dytting, sparking, kaste ting på han.

Hadde gitt henne skikkelig juling da barna ikke var tilstede.

Anonymkode: 544af...22b

[AnonymBruker]

Å unnskylde hans arbeidsledighet med at han ikke fikk drømmeutdannelsen, og så skylde det på henne blir for dumt. Han får da pelle seg på skolebenken selv, og søke arbeid han kan få. 

Anonymkode: d4bc7...c91

[Gjest Mass]

3 timer siden, Lauge skrev:

Han er også åpenbart ganske fargelagt av fordommer hvis han tror at moren automatisk får full omsorgsrett i en eventuell rettsak. 

Ved brudd kan de bli enige selv om hvem som skal ha barna og og hvem som skal ha samvær. De kan også velge 50/50. 

Blir de derimot helt uenige, en ny konflikt oppstår og den ene tar det til retten - så tar det tid. Det er også en enorm belastning for alle parter å dra det så langt. Både psykisk og økonomisk. Nå kommer jo far til å få fri rettshjelp som følge av at han ikke har inntekt, og det vil ikke mor få siden hun har fast inntekt. Men som den eneforsørgende for barna så er nok det ganske surt. 

Det aller beste hadde vært om de tok tak i problemet sammen, funnet kjernen i konfliktene og jobbet sammen om å løse det. 

En endring må uansett skje. De går fastlåst i et mønster, høres det ut som, og da må en part bryte aktivt ut av det.

[Ulla Ullsokk]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vokste opp med en sånn mor. Levde i frykt hele oppveksten min og jeg klarer ikke å fungere i dag. Er mye redd, våkner skrikende og livredd, selv 15år etter at jeg flyttet for meg selv. Relasjoner til andre mennesker er helt utrolig vanskelig og jeg går fast til psykolog. Behandling og medisiner har hjulpet litt, men jeg lider fortsatt hver dag, i større eller mindre grad. Ved å beskytte vennen din ved å love å ikke snakke med barnevernet, kaster du ungene hans ut i helvete. Det er ikke din venn som trenger støtte og hjelp, det er de ungene.

Anonymkode: 44061...956

Ja, jeg vet det!

Kan jeg spørre om hvordan faren din var? Hadde du i det minste en varm forelder?

[Ulla Ullsokk]

2 timer siden, Mass skrev:

Hva er alternativet da, å la barna bli igjen alene hos moren? Når han holder ut for dem og ikke stikker fordi han selv synes det er tøft så får barna en motvekt til morens mishandling. Det lindrer skadene. Gudene vet hvor hun retter sinnet sitt viss faren går. 

Han må vekke henne på et vis. Hun må innse at hun trenger hjelp. 

Han kommer aldri til å gi opp barna! Det er jo dem han lever for omtrent.