Psykisk syk/gal og slem mamma

[Ulla Ullsokk]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner at jeg ikke tror helt på denne mannens side jeg da. Ting rimer liksom ikke. At han er så redd for at ungene skal være hos henne at han lar de ha en grusom hverdag. At han har fortalt dette til deg som bor sååå langt unna er vel for at du ikke kan sjekke fakta. At du beskriver han som så perfekt og bra, men likevel arbeidsledig. Får meg til å tenke at han ikke er den greie på hjemmebane, for du har kun hørt en side her. Ikke to og ikke sett noe. 

Husker eksen min gikk rundt til sine venninner på samme måte. Han kunne ikke ha besøk av sine venninner sa han til de for fruen er så sjalu og mistenksom. Jeg ble for alle hans venner den sjalu og fæle kjæresten til x. Først etter brudd forsto jeg hvorfor jeg aldri fikk bli med på aktiviteter med vennene hans, han måtte jo holde oss adskilt så ingen så at dette ikke stemte. 

Sannheten var at min eks var faktisk utro så fort han hadde mulighet. Alle trodde en stund at forholdet vårt tok slutt fordi han ble lei av en sjalu kjerring. Sannheten var at jeg avsluttet forholdet etter det kom frem at han hadde holdt på med ei annen jente i 2 mnd. 

Anonymkode: 1458c...66a

Herregud, for en fyr!

Jeg er ganske skeptisk til bare en side selv, men det er mye jeg VET er sant, uten at jeg vil skrive mer detaljer her. Så uansett hva hennes side er så holder det ikke som grunn til hva hun utsetter familien for. Det er også flere enn meg som vet det, bl a hans beste venn.

[Ulla Ullsokk]

1 time siden, Mass skrev:

Det er ikke godt å si hva du skal gjøre. Du kan be han om å begynne å dokumentere hendelsene. Ta opp på bånd når hun får anfall, men bare husk at han må selv være med i 'situasjonen' - ellers blir det ulovlig.

Skrive ned alle situasjonene som skjer. Be han om å skrive ned så detaljert som mulig og så mye som mulig av det som har skjedd og det som fortløpende skjer. Jo flere konkrete og detaljerte nedskrevne situasjoner som mulig jo bedre. Da slipper han å tenke på det hele tiden og han kan lettere finne det, ta det frem og forberede seg til evt saker.

For mor kommer garantert til å få omsorgen grunnet at hun har fast inntekt. Blir det rettssak så vil han garantert få spørsmålet "hvorfor har du ikke gjort noe før?". 

Kjenner du henne personlig? Jeg hadde også en barnefar som snakket ganske stygt om meg, om hvor fæl jeg var og fremstilte meg som en dårlig mor. Sannheten er at det er far som har sviktet grovt og gjort mye utilgivelig, og jeg har fulgt magefølelsen min hele veien og stått stødig på mitt. Setter i gang alle mulige prosesser for så å la meg stå igjen med ansvaret, mens han selv stikker av sine egne grunner. Det kan drive en person til vanvidd. 

Så jeg har stått på begge sider av de mulige alternativene her. 

Du kan også melde anonymt til barnevernet.

Jeg skal presse han så godt jeg kan til å dokumentere! Han og den eldste datteren kommer på besøk om noen uker, ikke til oss, men de skal til broren hans som bor i nærheten og de kommer nok på middag til oss en dag og vi skal på noen greier sammen to av dagene. Jeg har nesten lyst til å fiske hos datteren, men vet ikke om jeg får mulighet.

Det er faktisk sånn at jeg vurderer å si at jeg ikke kan ha kontakt med han hvis han ikke gjør noe drastisk, at jeg da ikke tror på han. Jeg TROR på han, for mange beviser, med det er jo helt vilt at han ikke GJØR NOE! Nesten vanskelig å ta det alvorlig da!

[AnonymBruker]

Det ødelegger barna. Meld til bv og politi 

Anonymkode: e340d...62d

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Ulla Ullsokk skrev:

Herregud, for en fyr!

Jeg er ganske skeptisk til bare en side selv, men det er mye jeg VET er sant, uten at jeg vil skrive mer detaljer her. Så uansett hva hennes side er så holder det ikke som grunn til hva hun utsetter familien for. Det er også flere enn meg som vet det, bl a hans beste venn.

Hvordan VET du egentlig det?? Du har ingen beviser for han har ikke dokumentert noe. Klarer ikke tro det, syns selv du skal være vanvittig forsiktig her!

Anonymkode: 1458c...66a

[AnonymBruker]

5 hours ago, Ulla Ullsokk said:

Ja, han er på en måte "flink" som ikke tar igjen, og er livredd for å miste barna, er derfor han holder ut, selv om jeg sier at hun aldri i verden kan få omsorgen. Han mener fakta er at kvinner nesten alltid på omsorgen.

http://oslokrisesenter.no/Krisesenter_for_menn/index.html

Sakset denne fra linken over:
 

Quote

 

Krisesenter for menn

Har du vært utsatt for vold/mishandling fra en partner, familie eller andre? Har du problemer med å avgjøre for deg selv hva det er som skjer? Ta kontakt med oss så kan vi sammen prøve å finne løsninger.

Kanskje trenger du for en periode:

Råd og veiledning vedrørende din situasjon

Et trygt sted å bo

Hjelp til å komme i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet

Praktisk bistand og hjelp til å etablere deg på nytt

Innholdet i samtalene kan være råd/veiledning, informasjon, kartlegging av situasjonen, bistand til å finne løsninger, bearbeiding.

Vi som jobber her har erfaring med å jobbe med mennesker, og god kjennskap til andre kulturer.

 

Oppfordre han til å kontakte et krisesenter. Han kommer ikke til å bli møtt med foruintatte holdninger. Èn telefon er et langt første steg på veien til å komme seg vekk. Det "verste" som kan skje er at han har brukt noen minutter av livet sitt på samtalen. For barnas del er det veldig viktig at han tør satse.

Anonymkode: eeea2...451

[Ulla Ullsokk]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan VET du egentlig det?? Du har ingen beviser for han har ikke dokumentert noe. Klarer ikke tro det, syns selv du skal være vanvittig forsiktig her!

Anonymkode: 1458c...66a

Er jo forsiktig, antagelig mer forsiktig enn jeg burde! La oss si at jeg er 99% sikker. Men uansett er ikke ting som det skal være!

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Ulla Ullsokk skrev:

Er jo forsiktig, antagelig mer forsiktig enn jeg burde! La oss si at jeg er 99% sikker. Men uansett er ikke ting som det skal være!

Når du vet, så har du faktisk et moralskt ansvar for hjelpe disse barna. Det er ikke riktig at lojaliteten ligger hos den voksne vennen din, den bør være hos barna. Det eneste riktige må være å sende en bekymringsmelding i kommunen de bor i. Jeg kan komme med tips til hva som bør stå i bekymringsmeldingen hvis du ønsker.

Anonymkode: 80b06...623

[Ulla Ullsokk]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når du vet, så har du faktisk et moralskt ansvar for hjelpe disse barna. Det er ikke riktig at lojaliteten ligger hos den voksne vennen din, den bør være hos barna. Det eneste riktige må være å sende en bekymringsmelding i kommunen de bor i. Jeg kan komme med tips til hva som bør stå i bekymringsmeldingen hvis du ønsker.

Anonymkode: 80b06...623

Ja, jeg vet det! Så noe må bare gjøres, men jeg prøver å pushe pappaen først!

[AnonymBruker]

Overskriften din kunne vært: konfliktsky, unnvikende, feig, tafatt, syk?, slem, udugelig pappa. Han lar barna leve med dette, like mye som hun. Han velger det, mot barnas beste. Han utsetter dem for henne. 

Anonymkode: bd9a6...218

[rikoChett]

Enorm skade. 

 

[Pocketbøker]

Ett slikt liv for barna medfører store skader på de, tro meg  jeg er nok litt "ødelagt " pga barndom med en slik mor og en far som aldri bretta amene opp og tok ansvar. Jeg var ikke gamle jenta før jeg ba han ta oss vekk fra henne, det ble ikke gjort. De barna lever med kroppen sin i konstant alarmberedskap stakkar . Ofte er ting mye værre enn det man antar kan være ille. Så ja , han må loggføre ord slag hendelser , fastlegen , kontakte BV og melde bekymring over sin kones håndtering av livet hjemme. Bruk skolen, ppt , leger , ja alt han finner som kan hjelpe han og hans barn. De barna trenger voksne rundt seg som ser og tar seg av de. Jeg møtte en nabo i voksen alder som var min nabo når jeg var liten . Han gråt som en unge og fortalte han aldri vil glemme hvordan jeg ble behandlet, det var visstnok hjerteskjærende å høre på, men ikke noe hjelp fikk jeg. 

[AnonymBruker]

Du har et ansvar ulla for å rapportere disse opplysningene videre til barnevernet. Det er psykisk og fysisk vold disse barna og mannen lever med. Mannen er ikke sterk nok eller for medavhenging til å ta tak. Han gjør ikke dama en tjeneste ved å la henne få lov til å holde på slik. Jeg hadde gitt han beskjed at enten søker de hjelp for dette ellers blir jeg nødt til å melde dette videre. Du risikerer nok vennskapet men heller det enn å svikte barna.

Anonymkode: 76baf...7c2

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eller hun kan være irritert og ha mistet respekten for fyren, og føle at hun drar lasset økonomisk, mens mannen er den mest tafatte på to ben. 

Anonymkode: 8910b...d41

Da går hun fra han. Det er ingenting som legitimerer at man kan bruke fysisk/ psykisk vold mot partneren sin.

Anonymkode: 76baf...7c2

[AnonymBruker]

4 timer siden, Ulla Ullsokk skrev:

Er jo forsiktig, antagelig mer forsiktig enn jeg burde! La oss si at jeg er 99% sikker. Men uansett er ikke ting som det skal være!

Du kan ikke være sikker i din sak før du har sett det med egne øyne desverre.

Anonymkode: 1458c...66a

[Ulla Ullsokk]

Jeg kjenner at jeg blir sint etter at dere forsterker tankene mine. Han må bare gjøre noe for å endre livet til barna ellers melder jeg! Kanskje er det akkurat hva han trenger, men jeg vet at han ikke ønsker det, han har satt mora si på plass fordi hun begynte å spørre og gjorde det helt klart for henne at han ikke kom til å skille seg. Men jeg må bare drite i om han ender opp med å hate meg, noen må faktisk gjøre noe for barna! 

Det er verre ting, psykisk, ikke fysisk, som jeg ikke vil fortelle i frykt for å bli gjenkjent, men det hemmer barnas sosiale liv veldig. 

Nå får det fanken meg være nok!!

Takk for at dere tøffet meg opp!

[Pocketbøker]

27 minutter siden, Ulla Ullsokk skrev:

Jeg kjenner at jeg blir sint etter at dere forsterker tankene mine. Han må bare gjøre noe for å endre livet til barna ellers melder jeg! Kanskje er det akkurat hva han trenger, men jeg vet at han ikke ønsker det, han har satt mora si på plass fordi hun begynte å spørre og gjorde det helt klart for henne at han ikke kom til å skille seg. Men jeg må bare drite i om han ender opp med å hate meg, noen må faktisk gjøre noe for barna! 

Det er verre ting, psykisk, ikke fysisk, som jeg ikke vil fortelle i frykt for å bli gjenkjent, men det hemmer barnas sosiale liv veldig. 

Nå får det fanken meg være nok!!

Takk for at dere tøffet meg opp!

Lykke til ! Dette klarer du å stå i! Mulig han blir forbanna men det vil være takknemlige barn som opplever at noen ser de og at de vil få hjelp videre. Når alt dette kommer på avstand vil din venn takke deg for at du grep inn, alt er mye tøffere og vanskeligere når man står midt i det. Blir glad på barnas vegne over du ser dette og hjelper de! 

Endret 5. august 2017 av Pocketbøker

[Gjest]

Tråden er ryddet for spekulasjoner og svar til dette.

Ann Christin, mod

[Trolltunge]

Mine søskenbarn vokste opp i denne situasjonen, og det preger dem ennå i voksen alder. Spesielt den ene jenta ble skadet. Har gått fra det ene destruktive forholdet til neste. Er nå for alkoholiker å regne. 

Ene gutten begynte også voksenlivet i et destruktivt forhold, og sliter ennå med bivirkninger av det, selv om han siden traff en fantastisk dame. Han har dessverre et barn med første, og det barnet får han ikke se, for mora- hvor gal hun enn er- har svartmalt ham fullstendig ovenfor barnet. Og kompisen din har rett i sin frykt i såmåte. Hun tar barnet ut fra skolen når det passer henne, og gjør mye annet rart, men hun sitter likevel på omsorgen. Han - en god og stabil pappa for barna han senere har fått, og en god og stabil kone i tillegg - han har gitt opp etter mange års kamp. Håper bare at barnet en gang forstår at han elsker, kjempet hardt, men måtte gi seg for at eksen ikke skulle ødelegge også hans nye kone og barn. 

Yngstemann ble selv en tyrann, men har heldigvis tatt seg sammen etter at han mistet første store kjærlighet. Såvidt vi ser er han nå en god ektemann og far. 

Så om barna blir skadet... ja helt klart vil jeg si. Min onkel ble både verbalt og fysisk angrepet til stadighet, og dette vokste de opp i. Selv om de aldri ble slått selv fikk det konsekvenser for deres relasjoner til mennesker. Det unormale var så normalt for dem at de slet med normale forhold. To av dem ser nå ut til å være på riktig spor, men det har ikke kommet enkelt for dem. 

Min onkel var også stor og sterk, men tok aldri igjen. Og ingen var tøffe nok til å ta affære, bortsett fra min farmor. Det kostet henne relasjonen til disse barnebarna, for hun ble svartmalt og utstøtt av tante, og ikke engang da satte onkel foten ned. 

Jeg tror det er utrolig viktig at han samler bevis. Dessverre er det ofte slik at menn som utsettes for dette ikke blir trodd, og selv toner det ned, fordi det er for skamfullt for en mann å erkjenne at de blir fysisk og psykisk mishandlet. Ofte vil de ikke engang innrømme for seg selv hvor ille det er. Det vet jeg etter lange samtaler med den av fetrene mine som selv ble mishandlet. Det tok mange år før han vedkjente seg fullt ut hva han hadde blitt utsatt for, og hvor mye det skadet ham. Og så har han sorgen over barnet han ikke får ha en relasjon til i tillegg. 

[Ulla Ullsokk]

7 timer siden, Trolltunge skrev:

Mine søskenbarn vokste opp i denne situasjonen, og det preger dem ennå i voksen alder. Spesielt den ene jenta ble skadet. Har gått fra det ene destruktive forholdet til neste. Er nå for alkoholiker å regne. 

Ene gutten begynte også voksenlivet i et destruktivt forhold, og sliter ennå med bivirkninger av det, selv om han siden traff en fantastisk dame. Han har dessverre et barn med første, og det barnet får han ikke se, for mora- hvor gal hun enn er- har svartmalt ham fullstendig ovenfor barnet. Og kompisen din har rett i sin frykt i såmåte. Hun tar barnet ut fra skolen når det passer henne, og gjør mye annet rart, men hun sitter likevel på omsorgen. Han - en god og stabil pappa for barna han senere har fått, og en god og stabil kone i tillegg - han har gitt opp etter mange års kamp. Håper bare at barnet en gang forstår at han elsker, kjempet hardt, men måtte gi seg for at eksen ikke skulle ødelegge også hans nye kone og barn. 

Yngstemann ble selv en tyrann, men har heldigvis tatt seg sammen etter at han mistet første store kjærlighet. Såvidt vi ser er han nå en god ektemann og far. 

Så om barna blir skadet... ja helt klart vil jeg si. Min onkel ble både verbalt og fysisk angrepet til stadighet, og dette vokste de opp i. Selv om de aldri ble slått selv fikk det konsekvenser for deres relasjoner til mennesker. Det unormale var så normalt for dem at de slet med normale forhold. To av dem ser nå ut til å være på riktig spor, men det har ikke kommet enkelt for dem. 

Min onkel var også stor og sterk, men tok aldri igjen. Og ingen var tøffe nok til å ta affære, bortsett fra min farmor. Det kostet henne relasjonen til disse barnebarna, for hun ble svartmalt og utstøtt av tante, og ikke engang da satte onkel foten ned. 

Jeg tror det er utrolig viktig at han samler bevis. Dessverre er det ofte slik at menn som utsettes for dette ikke blir trodd, og selv toner det ned, fordi det er for skamfullt for en mann å erkjenne at de blir fysisk og psykisk mishandlet. Ofte vil de ikke engang innrømme for seg selv hvor ille det er. Det vet jeg etter lange samtaler med den av fetrene mine som selv ble mishandlet. Det tok mange år før han vedkjente seg fullt ut hva han hadde blitt utsatt for, og hvor mye det skadet ham. Og så har han sorgen over barnet han ikke får ha en relasjon til i tillegg. 

Takk for innlegget!

[AnonymBruker]

Ved å bli hos moren så viser han barna at om de blir behandlet sånn i fremtidige forhold så er det greit. Det er ok å bli behandlet sånn...Er det en god rollemodell synes han? Ønsker han dette for barna?

Det han må gjøre er å dokumentere. Det finnes hauger av dingser som kan dokumentere terroren han og barna blir utsatt for over tid. Når han har materialet han trenger så går han til advokat for råd.

Han må gjøre noe. Han må beskytte barna sine.

Anonymkode: fbee1...b14