Til stemødre

[AnonymBruker]

Jeg er stemor. Dette er ikke et innlegg hvor de som ikke er stemødre skal slenge dritt til de som er det. Dette er et innlegg rettet til andre stemødre. Vær så snill å respektere det, for jeg vet at det er mange stemor-haters der ute.

Det er mange ting jeg ikke liker med å være stemor. Hadde ikke valgt det igjen. Men nå har vi felles barn og da er jeg låst. Her er noen ting jeg ikke liker. Hadde vært interessant å se hva andre stemødre tenker om disse punktene, om det er flere som har det sånn.

1. Jeg føler meg ikke hjemme i mitt eget hus når to jenter på 18 og 16, og en gutt på 14, er her annenhver uke. 

2. Jeg liker ikke at jeg tror jeg skal ha ej rolig kveld hjemme, og uten forvarsel kommer de drassende med masse venninner eller kompiser, og okkuperer stua.

3. Jeg liker ikke å alltid måtte ta hensyn til mannens eks når det kommer til planlegging av vår ferie og våre høytider.

4. Jeg kjenner på en konstant sorg for at vi ikke er en kjernefamilie, mannen min og våre felles barn.

5. Vi bor på Sørlandet, og jeg eier en hytte et par timer hjemmefra som jeg og mannen min bruker mye i helgene. Våre felles barn er med. Jentene han har fra før er så store at de gidder ikke, så de er hjemme alene. Da drar de masse ungdommer inn i huset og sitter der å drikker. De rydder opp etter seg, men jeg hater at noen jenter som ikke er mine drar huset fullt av ungdommer jeg ikke kjenner. Jeg føler det nesten som en voldtekt, og hater at jeg ikke har kontroll på hjemmet mitt. Ja, de er mannens barn, men de er ikke mine, og jeg greier ikke finne noen form for ro rundt dette!

6. Jeg hater at når barna er med sin mor, og jeg skal slappe av hjemme, kommer de stadig vekk innom uten forvarsel, ofte med venner, for her er det mer boltreplass. Og ifølge far er de så store at de må få gå mellom hjemmene som de selv vil. 

7. Jeg kan ikke, selv etter 7 år, si med hånden på hjertet at jeg er glad i stebarna mine. Jeg liker dem ikke en gang. Jeg tolererer at de eksisterer fordi jeg elsker mannen min.

Ja, jeg vet at jeg har valgt dette selv. 

Ja, jeg vet at det ikke er lett for stebarna å ha stemor heller (selv om jeg er kjempesnill mot dem!)

Vennligst, ingen kommentarer av typen "Pakk sakene og reis" eller "Stakkars barn som har en slik stemor." Jeg er god og snill mot dem, dette er bare mine indre følelser. Ønsker svar fra andre stemødre, for å høre hvordan andre synes dette stemorlivet er.

Anonymkode: 4b405...972

[AnonymBruker]

Ta deg sammen 

Anonymkode: b139a...250

[AnonymBruker]

jeg føler med deg, og kan si meg enig i alle punktene dine.. Sånn føler jeg det også..  Du er ikke alene om slike følelser..

 

Anonymkode: de33b...28f

[Amy Pond]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er stemor. Dette er ikke et innlegg hvor de som ikke er stemødre skal slenge dritt til de som er det. Dette er et innlegg rettet til andre stemødre. Vær så snill å respektere det, for jeg vet at det er mange stemor-haters der ute.

Det er mange ting jeg ikke liker med å være stemor. Hadde ikke valgt det igjen. Men nå har vi felles barn og da er jeg låst. Her er noen ting jeg ikke liker. Hadde vært interessant å se hva andre stemødre tenker om disse punktene, om det er flere som har det sånn.

1. Jeg føler meg ikke hjemme i mitt eget hus når to jenter på 18 og 16, og en gutt på 14, er her annenhver uke. 

2. Jeg liker ikke at jeg tror jeg skal ha ej rolig kveld hjemme, og uten forvarsel kommer de drassende med masse venninner eller kompiser, og okkuperer stua.

3. Jeg liker ikke å alltid måtte ta hensyn til mannens eks når det kommer til planlegging av vår ferie og våre høytider.

4. Jeg kjenner på en konstant sorg for at vi ikke er en kjernefamilie, mannen min og våre felles barn.

5. Vi bor på Sørlandet, og jeg eier en hytte et par timer hjemmefra som jeg og mannen min bruker mye i helgene. Våre felles barn er med. Jentene han har fra før er så store at de gidder ikke, så de er hjemme alene. Da drar de masse ungdommer inn i huset og sitter der å drikker. De rydder opp etter seg, men jeg hater at noen jenter som ikke er mine drar huset fullt av ungdommer jeg ikke kjenner. Jeg føler det nesten som en voldtekt, og hater at jeg ikke har kontroll på hjemmet mitt. Ja, de er mannens barn, men de er ikke mine, og jeg greier ikke finne noen form for ro rundt dette!

6. Jeg hater at når barna er med sin mor, og jeg skal slappe av hjemme, kommer de stadig vekk innom uten forvarsel, ofte med venner, for her er det mer boltreplass. Og ifølge far er de så store at de må få gå mellom hjemmene som de selv vil. 

7. Jeg kan ikke, selv etter 7 år, si med hånden på hjertet at jeg er glad i stebarna mine. Jeg liker dem ikke en gang. Jeg tolererer at de eksisterer fordi jeg elsker mannen min.

Ja, jeg vet at jeg har valgt dette selv. 

Ja, jeg vet at det ikke er lett for stebarna å ha stemor heller (selv om jeg er kjempesnill mot dem!)

Vennligst, ingen kommentarer av typen "Pakk sakene og reis" eller "Stakkars barn som har en slik stemor." Jeg er god og snill mot dem, dette er bare mine indre følelser. Ønsker svar fra andre stemødre, for å høre hvordan andre synes dette stemorlivet er.

Anonymkode: 4b405...972

 

What the actual fuck? Jeg nekter å godta at dette ikke er trolling.

 

[AnonymBruker]

Kjenner meg overhodet ikke igjen i dette. Stebarna, eller barna som jeg kaller dem, er like mye hjemme mer som hos mor. Jeg gjør som vanlig når de er her og de er, som alle andre i huset, medlemmer av husstanden. Det er ikke "dem" og "oss". Det er VI

Du har mange negative følelser rundt barna deres. Ja, de er deres barn når de er hos dere. Kanskje du må jobbe med å snu tankegangen din litt?

Anonymkode: b7513...173

[solmåneogstjerner]

Jeg er ikke stemor, og skal dermed egentlig ikke svare, men jeg forstår hvordan du føler på alle punktene og kan se for meg at jeg fort kunne følt det samme.. Klem til deg 😊

[AnonymBruker]

Alle disse tingene er slitsomme for foreldre også, når barna blir tenåringer og tar over huset. Men det er ekstra slitsomt for en steforeldre. Sier dette for å nyansere problemet litt. Jeg var i et forhold i 10 år, der han hadde barn fra før av. Selv om jeg både likte og brydde meg om barnet, vil jeg aldri gå inn i et slikt forhold igjen. Det er rett og slett for mye offer på min side, og for lite igjen for det, når det ikke er ens egne. Det er ikke alle personligetstyper som går like godt overens med lite forutsigbarhet og mange avbrudd i hverdagen. 

Anonymkode: 16aab...d93

[AnonymBruker]

TS her. Ungdommer er nok en håndfull når det er ens egne barn også. Men jeg tror det er myyyye tøffere når ungdommene ikke er ens eget kjøtt og blod.

Anonymkode: 4b405...972

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Amy Pond skrev:

 

What the actual fuck? Jeg nekter å godta at dette ikke er trolling.

 

Hun skriver jo "selv om jeg er kjempesnill mot dem" så det å sammenligne besøk av dem med voldtekt er nok en grad av snillhet få kjenner om.....;)

Anonymkode: b7513...173

[Gjest impressa]

Å ta offerrollen som stemor - den ser jeg virkelig ikke. At du har utfordringer ja, helt greit, men du er ikke noe offer for disse ungdommene. Det er du som er kommet inn i livet deres, ikke omvendt.

Og det funker ikke å be om å unngå negative svar, når du serverer et såpass provoserende innlegg.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, impressa skrev:

Å ta offerrollen som stemor - den ser jeg virkelig ikke. At du har utfordringer ja, helt greit, men du er ikke noe offer for disse ungdommene. Det er du som er kommet inn i livet deres, ikke omvendt.

Og det funker ikke å be om å unngå negative svar, når du serverer et såpass provoserende innlegg.

Hvorfor sier dere alltid det der??

Hos oss var det mannen som kom inn i livet mitt.. han tryglet meg nærmest om å starte ett liv sammens med han... og ga seg ikke når jeg sa at det ble mye... Men til slutt ga jeg etter og i en lykkerus av forelskelse fra begge parter så dro han med seg barna og flyttet inn i mitt hus... På hvilken måte var jeg jeg som kom inn i livene deres?? jeg vil si at de kom inn i mitt og mine barns liv...

Anonymkode: de33b...28f

[Gjest impressa]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor sier dere alltid det der??

Hos oss var det mannen som kom inn i livet mitt.. han tryglet meg nærmest om å starte ett liv sammens med han... og ga seg ikke når jeg sa at det ble mye... Men til slutt ga jeg etter og i en lykkerus av forelskelse fra begge parter så dro han med seg barna og flyttet inn i mitt hus... På hvilken måte var jeg jeg som kom inn i livene deres?? jeg vil si at de kom inn i mitt og mine barns liv...

Anonymkode: de33b...28f

"Vi" sier alltid det fordi du har hatt et valg. Det har ikke de. 

[AnonymBruker]

Vel, JEG skjønner ikke hvorfor folk blir sammen når den ene har barn fra før, hvis det egentlig er så ille. Tar man over en mann med barn, så følger hans "forrige" liv med og. Du har ingenting å klage over. 

Anonymkode: bd1d7...cca

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun skriver jo "selv om jeg er kjempesnill mot dem" så det å sammenligne besøk av dem med voldtekt er nok en grad av snillhet få kjenner om.....;)

Anonymkode: b7513...173

Ikke at BESØK av dem føles som voldtekt, men at de drar huset mitt smekk fullt av ungdommer og har fest der når vi ikke er hjemme, DET føles mest som et lite overgrep! 

Herregud da! 😠

Anonymkode: 4b405...972

[AnonymBruker]

Hvis du synes stemorrollen er så jævlig burde du i utgangspunktet holdt deg unna en mann med barn fra før. Jeg kan love deg at barna synes du er like  fæl som du synes de er. Barn velger ikke sine foreldre eller steforeldre og det er derfor klart mye verre for dem å leve med deg enn omvendt. Jeg er ikke glad i mine steforeldre og selv om de aldri sier noe så vet jeg og merker jeg at de foretrekker egne og felles barn. Vi er ikke dumme, vi plukker opp disse tingene. Og jo, stakkars stakkars barn som har en slik heks til stemor. De fortjener bedre.  

Anonymkode: d2666...e1a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, impressa skrev:

"Vi" sier alltid det fordi du har hatt et valg. Det har ikke de. 

Det innlegget du svarte på der var ikke skrevet av TS, til opplysning..

Er du stemor? Hvis ikke så la vær å svare. Jeg ønsker synspunkt til andre stemødre, som jeg sa.

Anonymkode: 4b405...972

[Carrot]

Jeg er ikke stemor, men jeg er mor, avlastningsmor og fostermor og jeg reagerer på etpar ting som jeg tror du må ta tak i.

Ungene, dine eller stebarn "drar ikke huset fullt" når de tar med venner hjem. Den holdningen viser at problemet er hos deg, ikke dem.

At du sliter med å være imøtekommende overofr partneren din med tanke på planlegging er ikke bra for forholdet, for du tar ikke hensyn til ungene hans - du tar hensyn til hans behov. Flytt fokus.

At store barn "fester" når foreldrene er borte vil du også oppleve med "egne barn" hva da - skal du mislike de også?

Du trenger ikke være glad i stebarna dine, men du skal respktere dem og behandle dem slik du vil at egne barn skal behandles av andre voksne.

Jobb med deg selv, det er ikke noen utenforliggende årsak til holdningene dine, de er deg - og de er ikke gode egenskaper.

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du synes stemorrollen er så jævlig burde du i utgangspunktet holdt deg unna en mann med barn fra før. Jeg kan love deg at barna synes du er like  fæl som du synes de er. Barn velger ikke sine foreldre eller steforeldre og det er derfor klart mye verre for dem å leve med deg enn omvendt. Jeg er ikke glad i mine steforeldre og selv om de aldri sier noe så vet jeg og merker jeg at de foretrekker egne og felles barn. Vi er ikke dumme, vi plukker opp disse tingene. Og jo, stakkars stakkars barn som har en slik heks til stemor. De fortjener bedre.  

Anonymkode: d2666...e1a

Ønsker en tråd med svar fra andre stemødre sa jeg! Ikke fra stemor-hatere! 

Anonymkode: 4b405...972

[AnonymBruker]

Klart det sliter at du ikke har følelsen av kontroll i eget hjem, og at du ikke blir respektert som en autoritet. Dette er tross alt ditt hjem absolutt like mye som alle andre - stebarn eller ei. Det er altså ikke sånn at stebarn kommer først i hierarkiet, mens du stiller bakerst i køen.

At foreldrene har valgt å skille seg er faktisk noe foreldrene har gjort og påført barna av egen fri vilje og ikke noe du skal ta støyten for. Barn skal pent finne seg i husreglene der de bor, og du bor også der og skal bli hørt som en autoritet på linje med faren. Du har bidratt til å bygge opp dette hjemmet, og ditt privatliv skal ikke invaderes av folk som kommer og går uten din kontroll eller godkjennelse.

Dette har gått for langt, og du må snakke med mannen din og forklare at du mistrives så sterkt at du ikke vet om du orker å leve sånn. Kanskje særbo kan være noe dere kan vurdere en periode? Det blir kanskje dårligere råd, men mer ro og trivsel for deg. Du føler deg stuck, men må stå opp for deg selv så du ikke blir fullstendig utbrent. Det er faktisk en stor mulighet for det.

God klem fra meg. Jeg vet mye om utfordringer som dette. Når barna blir voksne blir det bedre, men hvis du skal overkjøres på permanent basis kan det hende særbo kan være en permanent løsning. Det er kontroversielt, men det får så være, tenker jeg.

Anonymkode: c5f3c...8f7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du synes stemorrollen er så jævlig burde du i utgangspunktet holdt deg unna en mann med barn fra før. Jeg kan love deg at barna synes du er like  fæl som du synes de er. Barn velger ikke sine foreldre eller steforeldre og det er derfor klart mye verre for dem å leve med deg enn omvendt. Jeg er ikke glad i mine steforeldre og selv om de aldri sier noe så vet jeg og merker jeg at de foretrekker egne og felles barn. Vi er ikke dumme, vi plukker opp disse tingene. Og jo, stakkars stakkars barn som har en slik heks til stemor. De fortjener bedre.  

Anonymkode: d2666...e1a

Herregud!

Anonymkode: 70cc7...f57