Fått barn med feil mann...

[AnonymBruker]

Si til han at nå er du lei drittpreike hans. Han har lovet deg drømmen din. Si at du kommer til å ta barna og flytte til et småbruk. Ingenting annet er aktuelt. Han får bli med hvis han vil, men dette kommer du nå til å realisere. Du har ventet lenge nok. Og gjør alvor av det! Finn deg et småbruk du drømmer om og slå til! Dersom du splitter opp med mannen er det kanskje mulig å flytte til hjembygda? 

Jeg er også en sånn som limer meg fast i forholdet og satser virkelig alt, spesielt med barn i bildet. Men man må også ta i betrakning sin egen lykke. Livet er for kort til å ikke realisere sin drøm! 

Anonymkode: af418...54d

[Gjest Blondie65]

Du må stå på ditt, og selv om du gråter og blir kalt dramatisk så står du på ditt. Du får fortelle han at enten holder han det han har lovet eller så er forholdet over. Dette er ikke noe liv for deg i lengden, det har du sagt klart fra om.

Når det gjelder ditt ønske om langt flere barn får du gi deg. Du har to barn, vær fornøyd med det.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du skal gå fra ham basert på:

- din samboer har ikke stått ved avtalene dere inngikk om bolig og giftermål, mens du har bøyet av flere ganger og til og med gitt fra deg odelsretten

- dere trives med ulike livsstiler, illevarslende "hobbyer"

- dere har ulike verdier; du har ofret, du vil bo landlig m dyr, du vil ha flere barn, han klager over småbarnsliv, vil bo mer urbant og holder ikke ord

- barna er for små til at det "bare er å holde ut til de er voksne", det er for mange år å ofre på et liv der du konstant savner dyrehold og dmåbrulslivet 

- (bort)forklaringen på hvorfor han ikke vil gifte seg (de to inkassosakene) må være den tynneste begrunnelsen noen sinne, jeg vil nesten si at det er en unnskyldning for å slippe og at han ikke er glad nok i deg

Anonymkode: 239cb...3c9

Det er vel ikke TS' versjon som er "fasiten" her. Du legger det frem som om hun har ofret alt.

De ble uplanlagt gravide TO ganger. Nå vet jeg ikke hvem som var ansvarlig for prevensjonen i denne perioden, men at de ikke evner familieplanlegging overhodet er rimelig sløvt. I tillegg har de ikke snakket konkret om hva de samme vil. Hun vil ha enda flere barn, han vil ikke. Og hun mener at å lande på tre er å "møte ham på midten"? Ingen skal ha barn de ikke vil ha, spesielt ikke når de allerede har uttrykt frustrasjon over de to de har. Å bare vurdere det synes jeg er helt hinsides. 

Anonymkode: 8a179...7db

[AnonymBruker]

Du må ihvertfall IKKE finne på å flytte til hans hjembygd med to små barn og et forhold i faresonen. Da er du stuck der de neste 18 årene!

Anonymkode: ca292...233

[Vera]

Jeg kommer ikke over at du har gitt fra deg odelen 😱 I hvert fall ikke når interessen din for gårdsbruk er så stor. Men, det nytter ikke å dvele ved det. Er det ikke veldig dyrt å starte opp et småbruk, og arbeid til langt på natt i starten? Ofte kreves det vel jobb ved siden av? Jeg tror ikke du kan regne med at mannen din på noen måte kommer til å delta i dyrestell og vedlikehold, så her må du kanskje regne med 150% jobb? Samt oppdragelse og oppfølgning av to små barn..klarer du dette? 

Din mann høres ut som en som bare tar, men aldri gir  Jeg syns du skal være mer prinsippfast, og fortelle ham at planene dere to har lagt sammen, er hva du har lagt til grunn for forholdet deres. Du har like mye rett på et godt liv, som han har. Ikke gå på akkord med deg selv! Hvordan er barna dine, tror du de ville ha trivdes på en gård? Det er også noe å tenke på før man river dem opp fra byggefelt og gamle vaner, spesielt hvis dette er noe du må gjøre alene..Har du muligheten til å reise hjem til gården du kom fra på ferie med dem? Da får dere to voksne litt tid fra hverandre (ofte tenker man litt bedre når man er fra hverandre) og du får sett barna dine sammen med gårdsdyrene og stellet. Syns også det er veldig dumt at du har gitt opp mye av kontakten med din familie, den tror jeg at jeg ville ha arbeidet for å få tilbake. 

[Zouk]

Mye som skurrer her, men:  å bruke morens allergi som argument nå er syltynt.  Han er oppvokst med hennes allergi, han visste hun ville være like allergisk enten dere bodde på din odelsgård eller på småbruk på hans trakter.  Virker som du er sammen med en solospiller som ikke tar ansvar for egne valg (jmf "småbarnsliv er så kjedelig" etc.).  Kjempesynd at du har sagt fra deg odelsretten din.

Tror du aldri kommer til å få ham med på et liv på landet.  Og vil du leve med en mann som bryter løfter til deg og bare gjør som han vil?  Nå vil han ikke gifte seg lenger heller..., selv hadde jeg pakket sakene.

[AnonymBruker]

Sånn jeg ser det er dette problemet uløselig. Dere er rett og slett for ulike på grunnleggende områder, så en av dere må ende opp ulykkelig. Enten du i byen, eller han på gård. Når han i tillegg virker som en arrogant løgnaktig drittsekk som gir faen i dine følelser, så er det virkelig ikke noe håp igjen å spore.

Anonymkode: 3cad7...067

[AnonymBruker]

Synes han høres ut som en drittsekk som har fått viljen sin ved å love deg ting senere, som han nå ikke holder. "Vi gjør som jeg vil nå, så skal du få småbruket ditt i framtida." Det var nok et lett løfte den gang, men nå som "framtida" er her er han ikke interessert lenger. Nå er din drøm plutselig "dum" og "urealistisk". Høres ut som han bare har jattet med, og aldri hadde noen plan om å bo på et småbruk. Det burde han sagt i starten av forholdet, slik at han ikke holdt deg for narr i alle disse årene!

I stedet for å argumentere som voksne virker det også som han snakker deg og drømmen din ned hele tiden, ved å kalle deg dramatisk og urealistisk og så videre. I stedet for å bare akseptere at dere har ulike drømmer, så er det din drøm det er noe galt med og hans drøm som er "riktig". Synes for øvrig du allerede har ofret mye når du har gått med på å bo på hans hjemsted. 

Småbruk er jo en slags egen livsstil, men det er da også masse folk som bor på småbruk uten at det gjør at de jobber seg i hjel døgnet rundt. Man må da ikke kjøpe et oppussingsobjekt heller... 

Anonymkode: 7a840...79f

[AnonymBruker]

Hvor bor dere nå? På din hjemplass eller hans? 

Hvis dere bor på din, for all del ikke flytt til hans. Finn deg ett småbruk på hjemplassen din , og ta med deg barna. Og så må dere bli enige om barnefordelingen. Familievernkontoret. 

Lang avstand mellom din og hans hjemplass? 

Anonymkode: 32bdf...452

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

okei.... jeg er så lost for tiden. Litt om meg, jeg fant for 9 år siden drømmemannen.... trodde jeg i mange år. Vi har holdt sammen i tykt og tynt og har et stabilt forhold. Minus to problemer... jeg er oppvokst på odelsgård og hobbyen min har alltid vært dyr, han er oppvokst med hyperallergisk mor og ingen erfaring med dyr. Men han har alltid vært enig om hvor vi skulle ende opp. På et småbruk med dyrehold. Så jeg har lagt min lidenskap på hyllen i 6 år nå da vi måtte til Trondheim pga hans utdannelse og at han fikk drømmejobben der som et vanskelig å få i distriktet. Jeg har gitt i fra meg min odel da han ikke ville flytte til mine kretser... i mot at vi skulle bo på småbruk der han kommer fra. Jeg er hestejente til tusen og alltid hatt egne hester hjemme på gården og nå savner jeg det så innmari mye. Vi ble uplanlagt gravide for fire år siden.. etter fem års forhold og like uplanlagt kom nr to nøyaktig et år etter førstemann. Min samboer syter og klager over hvor slitsomt småbarnslivet er og vil ikke ha flere barn ever... jeg vil ha minst to til men kan møte han på midten med tre😉 Samboeren nekter dyrehold fordi dette blir vanskelig med en allergisk svigermor på besøk, og det skjønner jeg... men han vil ikke engang la meg kjøpe en fisk. Og... nå har han begynt å tenke på å flytte tilbake til hans hjembygd og ser på tomter i boligfelt... jeg ønsker å bo på småbruk og det har han lovt meg også, men der kommer Han og hans familie nå med at vi t dumme om vi kjøper et gammelt hus for å pusse opp osv og at det er så mye jobb med småbruk ( jeg vet jo det!!! Hva vet de... de har alltid bodd på asfalt midt i boligfelt... jeg er oppvokst på melkegård, vært avløser i fem år og er til og med utdannet agronom) jeg føler at mine ønsker ikke blir tatt til betraktning fordi jeg ikke vet bedre. Vil også legge til at jeg har en annen bachelor også og jobber som fysioterapeut. Også.... giftermål... når jeg skjønte at vårt forhold begynte å bli seriøs så prøvde jeg å forsikre meg om at vi hadde samme verdier og tanker om fremtiden. Og vi var enige om at om jeg ga opp håpet om å flytte hjem... så kunne vi bo på et småbruk i hans hjembygd, og at vi skulle gifte oss før jeg ble 30... da jeg ville være på mitt beste😉 Vell... nå er jeg 29 og han vil plutselig ikke lengre gifte seg fordi jeg for fem år siden hadde to inkasso saker ( de to eneste noen gang, etter flytting og post ble sendt til gammel adresse) selv om jeg siden har hatt både god økonomi og en god sparehistorikk. Bah... Sorry dette ble ekstremt rotete. Poenget er, at jeg er veldig såret over dette og sint... han synes jeg er dramatisk og urealistisk. Jeg er veldig glad i han... men har begynt å legge merke til andre menn feks som har visse egenskaper ( glad i dyr, jakter, handy) ikke missforstå, jeg kunne aldri vært utro eller noe. Men jeg føler at jeg har begynt å vente på en prins på hvit hest igjen😝 Er jeg urimelig og egoistisk eller har vi vokst i fra hverandre?

Anonymkode: 851ba...1c9

Dere har vokst fra hverandre. Han lover ting han ikke holder, og for han er den viktigste personen seg selv-alltid. 

Fryktelig synd at du gav opp odelen for ham. 

Jeg ville ha satt et ultimatum om at nå skal dere følge dine drømmer, etter å ha følgt hans. Hvis ikke han godtar så ville jeg som du sier ha lett etter en ny prins. Det er mange der ute. Finn en bonde, eller en som vil bo på småbruk med deg. Eventuelt finner du et småbruk du har råd til først og så ser du når drømmemannen kommer.

Anonymkode: 4f98c...783

[Carrot]

Hei TS.

Som mange andre er det to ting som slår meg, manglende respekt og omtanke er en men samtidig virker det som om mannen din ikke skjønner hva familie betyr? For meg er det å ha en partner å ønske det beste for partneren for at begge skal ha det bra. Det er å bygge et liv for at barna skal vokse opp på den beste måten jeg kan gi de, det er å dra lasset sammen - ikke kjøre et egoløp.

Jeg er enig med (tror det var @Perle som skrev) du har to valg, enten velger du det livet han vil ha eller så velger du det som passer for deg. Det er så enkelt.

Man kan ikke forandre noen som ikke ønsker endre på noe. Han sier han vil gi deg et liv som rommer de tingene du beskriver som viktige, men hans handlinger viser noe annet. Her må du sette deg ned og kjenne etter:

• hva er viktig for deg?
• hvordan vil du at din fremtid skal være?
• er du lykkelig?

Jeg oppfatter deg ikke som urimelig, ikke oppfatter jeg deg som noe annet enn fortvilet egentlig - men samtidig så ser jeg at du har latt dette skje, du har (uplanlagt) bundet deg til denne mannen, ikke bare en men to ganger - på tross av at han hele veien har vist deg at ord og handling ikke er de samme. Og du har muliggjort situasjonen over flere år. Det er da kanskje ikke så merkelig at han tror at dette vil gå seg til? At han tror du vil endre mening og følge hans ønsker? At han finner det at du sier fra nå vanskelig..

Så mitt beste råd er enkelt; finn ut hva du vil!

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir SÅÅÅ provosert av mannen.. nesten slik at jeg kunne tenke meg tlf nr hans og fortalt han hvilken egoistisk jævel han er....

Du er utdannet agronom og var odelsjente, dere prioriterer likevel hans jobbmuligheter og du gir fra deg ditt "jobbtilbud" ved å gi fra deg odelen, mot at dere kjøper småbruk.

At han ikke kan gifte seg med deg pga to ferdige saker som oppsto pga at du flyttet med han er helt hårreisende ! Han kan ikke si at du brøytvavtalen om giftermål pga det!  Når han forteller dette forteller han jo at han ikke har tenkt å alltid ha et liv med deg.. at han ikke stoler på deg.. og basert på dette kan du ikke følge med han.. synn at dette kommer frem når du alt har gitt fra deg arvesølvet...

sett deg selv i fokus.. si at du ikke lengre ser på han som mannen din, at du ikke er interessert i å tilpasse livet ditt etter hans jobb , utdanning og familie . Gjør det klart at du gir faen i morens allergi , og at inntil dere er gift har ingen i hans familie noe i huset ditt å gjøre . La han ta alle løpende utgifter som ikke genererer eierskap til boligen og legg av alle pengene du tjener til å finansiere livet du drømmer om.. om du har jenter så la disse bli bitt av hestebasillen. Da følger de med deg hvor enn du flytter. Når småbruket er i boks selger du din del av boligen og gir han valget om å bli med eller ikke.. dere har jo en avtale  

Drøyer småbruksdrømnen : skaff deg de dyrene du vil ha.. han kjører solo- så gjør det du også.. å leie stallplass er veldig praktisk mtp flexibilitet, jobb og familie .. det er sosialt og vil gi deg mange venner..

 

Anonymkode: 73247...568

[Catzzzz]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel ikke TS' versjon som er "fasiten" her. Du legger det frem som om hun har ofret alt.

De ble uplanlagt gravide TO ganger. Nå vet jeg ikke hvem som var ansvarlig for prevensjonen i denne perioden, men at de ikke evner familieplanlegging overhodet er rimelig sløvt. I tillegg har de ikke snakket konkret om hva de samme vil. Hun vil ha enda flere barn, han vil ikke. Og hun mener at å lande på tre er å "møte ham på midten"? Ingen skal ha barn de ikke vil ha, spesielt ikke når de allerede har uttrykt frustrasjon over de to de har. Å bare vurdere det synes jeg er helt hinsides. 

Anonymkode: 8a179...7db

Skjønner hva du mener, vi har alltid vært enige om barn og at vi skulle ha barn ikke for sent i livet. At de var uplanlagt betyr ikke at de var uønsket av noen av oss. Gikk forsåvidt på psprøyten første gangen.  Poenget mitt er at han endrer på alt vi var enige om. Ja jeg har et stort ønske om flere barn og det var også noe vi begge ønsket oss tidligere. Og ja du har rett i at jeg ikke kan bestemme at vi møtes på midten med tre barn når han ikke vil ha flere. Dette med barn var bare enda et eksempel på hvordan han ombestemmer seg og tar valgene for oss. Men takk for innlegget😊 Du har et godt poeng👍🏻

[Catzzzz]

Tusen takk alle sammen😊 Må si at det var godt å bli forstått! Jeg har heldigvis selv spart egne penger til prosjekt bosted i mange år. Vi kommer fra to forskjellige fylker, jeg har egentlig ikke noe i mot å være stuck på hans hjemsted da det er der jeg har forestilt meg å bo i så mange år og det er et godt sted for barna å vokse opp. Det ville blitt veldig rart for meg å flytte hjem igjen til evt et annet småbruk og ikke på gården "min" på en måte. Jeg er ikke avhengig av han økonomisk på noen som helst måte så det eneste som holder meg i fra å gi han dette ultimatumet er at jeg vet han kommer til å bli rasende om jeg nevner at jeg da heller ønsker å gå.  Frykter styr og spetakkel om barnefordeling og at han bare kommer til å jobbe i mot en løsning ( jeg frykter det fordi han flere ganger i diskusjoner har sagt at om noe går skeisen mellom oss skal han ha barna). Tanken om brudd har liksom vært så uaktuelt selv om det har fristet de senere årene. Jeg må nok gå noen runder i meg selv først... dette er noe som bekymrer meg mer og mer og selv om jeg har det bra nå, så merker jeg mer og mer til både ensomhet og lengsel... 

[draug 75]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gitt i fra meg min odel da han ikke ville flytte til mine kretser.

Alle sammen: den setninga der.
TS, det virker som du hatt et ønske om å overta gården, du utdanna deg til agronom, og har hatt lyst til å overta gården, men der har han fått deg på "bedre" tanker en gang i tiden.

Det gjør vondt å lese. Det er vondt å tenke på.

Derfor skal dere legge dere på sinn, alle, og spesielt unge kvinner:
En mann som skal ha deg til å begynne å gi slipp på det du vil han er sannsynligvis ikke den rette. Og det gjelder om det er odelen din du skal gi opp eller om det er å avslutte videregående tre måneder før du er ferdig eller hva som helst. Skygg unna. 

Det er da du skal begynne å lete etter en annen mann. Ikke når du har fått to unger med feil fyr.

TS sin historie er trist.

Men jeg fatter ikke hvordan resten av panelet kan si "du finner deg en ny mann."
Tror dere virkelig at det bare er å troppe opp på døra til en noen lunde velordnet singel noenogtredveåring med flyttelass og to unger "her er vi."? Dere venter dere virkelig at en mann som er godt forholdsmateriale skal gå på vent til han er godt over tretti år, med utsikter til å få en ferdigpakke med to unger han er nødt for å forsørge! "Få sparepengene dine, ungene trenger klær og jeg må få betalt kredittkortgjelda mi." Greit nok at kvinna vil ha flere barn, kanskje til og med med han. Men det er jo ikke sikkert de har råd til det en gang! To store unger som krever dobbelt opp av alt fordi de skal være både hos far og mor, ny etablering, og så i tillegg få to-tre småbarn? (Det beste av alt er at han forringer arven til sine egne barn, fordi hennes særkullsbarn arver han gjennom henne, og i tillegg arver de sin egen biologiske far. Hans barn arver bare det som eventuellt er igjen.) Den økonomien har ikke alle.
Det er utrolig teit tenkt det - moralen er faktisk: det gjør ikke så mye om du får ungene dine med en umulig mann, for det er bare å kvitte seg med han og finne seg en hvit ridder en gang i framtida.

Kvinner: kan dere ikke få barn med rett mann i utgangspunktet og ikke forvent at dere kan treffe en tosk som rydder opp livene deres når det går på tverke? Hadde jeg enda sett tegn til at dere setter pris på at en mann kommer inn i livene deres og for deres skyld tar omsorg for deres særkullsbarn. Men dere bare forventer det.

[AnonymBruker]

58 minutter siden, draug 75 skrev:

Alle sammen: den setninga der.
TS, det virker som du hatt et ønske om å overta gården, du utdanna deg til agronom, og har hatt lyst til å overta gården, men der har han fått deg på "bedre" tanker en gang i tiden.

Det gjør vondt å lese. Det er vondt å tenke på.

Derfor skal dere legge dere på sinn, alle, og spesielt unge kvinner:
En mann som skal ha deg til å begynne å gi slipp på det du vil han er sannsynligvis ikke den rette. Og det gjelder om det er odelen din du skal gi opp eller om det er å avslutte videregående tre måneder før du er ferdig eller hva som helst. Skygg unna. 

Det er da du skal begynne å lete etter en annen mann. Ikke når du har fått to unger med feil fyr.

TS sin historie er trist.

Men jeg fatter ikke hvordan resten av panelet kan si "du finner deg en ny mann."
Tror dere virkelig at det bare er å troppe opp på døra til en noen lunde velordnet singel noenogtredveåring med flyttelass og to unger "her er vi."? Dere venter dere virkelig at en mann som er godt forholdsmateriale skal gå på vent til han er godt over tretti år, med utsikter til å få en ferdigpakke med to unger han er nødt for å forsørge! "Få sparepengene dine, ungene trenger klær og jeg må få betalt kredittkortgjelda mi." Greit nok at kvinna vil ha flere barn, kanskje til og med med han. Men det er jo ikke sikkert de har råd til det en gang! To store unger som krever dobbelt opp av alt fordi de skal være både hos far og mor, ny etablering, og så i tillegg få to-tre småbarn? (Det beste av alt er at han forringer arven til sine egne barn, fordi hennes særkullsbarn arver han gjennom henne, og i tillegg arver de sin egen biologiske far. Hans barn arver bare det som eventuellt er igjen.) Den økonomien har ikke alle.
Det er utrolig teit tenkt det - moralen er faktisk: det gjør ikke så mye om du får ungene dine med en umulig mann, for det er bare å kvitte seg med han og finne seg en hvit ridder en gang i framtida.

Kvinner: kan dere ikke få barn med rett mann i utgangspunktet og ikke forvent at dere kan treffe en tosk som rydder opp livene deres når det går på tverke? Hadde jeg enda sett tegn til at dere setter pris på at en mann kommer inn i livene deres og for deres skyld tar omsorg for deres særkullsbarn. Men dere bare forventer det.

:O

det er vel ingen her inne som sier at Ts må finne en ny mann som skal brødfø Ts og barna og rydde opp.. 

de fleste sier at Ts bør vurdere å dra fra denne mannen og realisere sine drømmer..  de fleste som blir single i tjue-åra treffer en ny.. 

Anonymkode: 73247...568

[AnonymBruker]

1 time siden, Catzzzz skrev:

Tusen takk alle sammen😊 Må si at det var godt å bli forstått! Jeg har heldigvis selv spart egne penger til prosjekt bosted i mange år. Vi kommer fra to forskjellige fylker, jeg har egentlig ikke noe i mot å være stuck på hans hjemsted da det er der jeg har forestilt meg å bo i så mange år og det er et godt sted for barna å vokse opp. Det ville blitt veldig rart for meg å flytte hjem igjen til evt et annet småbruk og ikke på gården "min" på en måte. Jeg er ikke avhengig av han økonomisk på noen som helst måte så det eneste som holder meg i fra å gi han dette ultimatumet er at jeg vet han kommer til å bli rasende om jeg nevner at jeg da heller ønsker å gå.  Frykter styr og spetakkel om barnefordeling og at han bare kommer til å jobbe i mot en løsning ( jeg frykter det fordi han flere ganger i diskusjoner har sagt at om noe går skeisen mellom oss skal han ha barna). Tanken om brudd har liksom vært så uaktuelt selv om det har fristet de senere årene. Jeg må nok gå noen runder i meg selv først... dette er noe som bekymrer meg mer og mer og selv om jeg har det bra nå, så merker jeg mer og mer til både ensomhet og lengsel... 

Enda en grunn til å ikke flytte til hans hjemsted - ihvertfall ikke i første omgang. 

Anonymkode: ca292...233

[AnonymBruker]

Dersom du ønsker å være med denne mannen (fordi du vil, fordi det gjør deg glad, ikke pga barn eller bosted og andre ting) så må det gå an å finne løsninger som gjør begge glade. Kunne du tenkt deg å ha hest på en stall der man leier stallplass? Finnes det allergivennlige dyr du kunne ha tenkt deg, katt eller hund f.eks?

Anonymkode: 74832...91c

[draug 75]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

ny mann som skal brødfø Ts og barna og rydde opp..

De sier "du finner en ny."

Jeg har sjøl vært svært pragmatisk tidligere mht. kvinner med barn fra tidligere forhold. Men det viser seg altså det at det absolutt ikke er noen fordel.

Økonomisk er det ren ruin. Man kan gjerne si at hun skal forsørge barna, men hva om hun da, på grunn av sine utgifter lempe mer av de faste, husholdsutgiftene (lån, strøm, kommunale utgifter og skatt) over på han. Så der står han og blir flådd for en annen manns barns skyld.

Dette, mine damer og herrer, er grunnen til at single mødre, de skal man holde seg langt unna. (For å være mer kategorisk: de har barn med en mann eller flere menn som ikke er til å leve med - og den manglende dømmekraften de har utvist der, kan også ramme deg. - Hvis disse kvinnene er til å leve med sjøl, da.) 

[Catzzzz]

Nå er det heller ikke snakk om at jeg skal finne en annen mann... jeg skrev i første innlegg at jeg hadde begynt å legge merke til andre menn med kvaliteter jeg liker... og ja at jeg har begynt å vente på en prins på hvit hest... gjør ikke single det kvinner det? Poenget var at slike tanker har jeg ikke hatt på våre ni år sammen og spm var om vi hadde vokst i fra hverandre. 😊 Jeg har en god økonomi og har alltid vært flink med penger, har verken studielån eller billån lengre samt nesten full bsu og en sparekonto. Eneste lånet jeg har er boliglån så jeg føler meg trygg nok der til å stå på egne bein... jeg er heller i tvil om det er verdt å gjøre dette mot barna for at mor skal være lykkelig på landet...