Jeg klarer ikke å skryte av slankeopererte.

[AnonymBruker]

For min del har jeg ikke hatt komplikasjoner av operasjonen men det er klart det er en utrolig stor omveltning. Man blir fort kvalm og kaster opp, alkohol tåler jeg ikke lenger da jeg blir fort beruset, har gått mye ned i vekt men er en lang vei å gå fremdeles med trening. Forskjellen nå er at jeg ikke kan spise så mye og merker jeg at jeg går opp litt i vekt så er det mye enklere å være flink en liten periode for å gå ned enn å begynne helt på scratch med 30 kilo overvekt. Jeg har blitt tvunget til å ta tak i endel av følelsene rundt mat og jeg tror ikke jeg hadde fått det til uten operasjon da problemene mine satt så dypt.             Det er en sårbar prosess jeg har vært gjennom rett og slett og man er ekstatisk over å gå så mye ned i vekt, samtidig føler man seg avkledd og det er følelsesmessig utfordrende å deale med hvordan man lot seg selv forfalle og ikke minst, hvor annerledes man blir møtt av mange mennesker, noe som man nesten føler sinne over av og til. Til syvende og sist valgte jeg operasjon fordi jeg var lei av å være ulykkelig, lei av å aldri føle jeg fikk det til og valgte derfor å gjøre det JEG følte måtte til. Flink eller mindre flink så har jeg uansett valgt å ta tak i ett problem som hadde en innmari stor påvirkning på livet mitt. Det er jeg stolt av!                      

Anonymkode: 5d5be...ad8

[AnonymBruker]

 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke det er logisk, nei. Hvor vanskelig det er å gå ned i vekt, avhenger da veldig fra person til person. Det kan være både fysiske ting, miljø, og psykiske ting. 

Skal en som har nedsatt stoffskifte få mer cred enn deg? Det er nemlig mye vanskligere å gå ned i vekt om man har problemer med stoffskiftet. Hva om man har en sykdom som gjør det vanskelig å få trent og beveget seg? Det er lettere for de som er friske og har god tid å trene og gå ned i vekt på den måten. Hva om man har dårlig økonomi og er alene med tre unger, og derfor må bruke all tid på jobb for å fø ungene? Hva om man tar legemidler som gjør at man går opp i vekt? 

Og folk som er slankeopererte må gjerne slite som hunder for å HOLDE vekten nede. Er man flinkere om man går ned i vekt på egen hånd, men så går rett opp igjen, enn om man slankeoperer seg, går ned i vekt, og så klarer holde den nye lave vekten? 

Du vet ingenting om hvor lett/vanskelig det har vært for andre å gå ned i vekt/holde vekten. Du skriver som om det er like lett/vanskelig for alle, det er det ikke. 

Anonymkode: d9ec8...952

Synes du virkelig at de som har tatt operasjon fortjener like mye skryt som de som ikke har tatt operasjon, virkelig? Jeg kjenner så mange som er like uenige med deg som meg i så fall. Det er jeg litt glad for. 

Jeg tror jeg er dårlig til å formulere meg, fordi du forstår virkelig ikke hva jeg prøver å si. Jeg vet at alle har forskjellige problemer, og tro meg jeg har mine hindringer også. Jeg forstår hva du vil frem til, og jeg er enig i at det er ikke mulig for alle å gå ned i vekt på egenhånd, fordi det er jævlig vanskelig og noen ganger så har man for store hindringer enten psykisk eller fysisk som påvirker vektnedgang. 

Jeg har selv skrevet i innlegget mitt at jeg har delte meninger nettopp fordi det finnes de som er slankeopererte og virkelig bruker dette som et "springbrett" for et nytt og bedre liv fordi det har vært umulig etter man har prøvd mange andre ting, de som klarer å endre livsstil og holde vekten nede og stabil. Disse fortjener skryt. For det vanskeligste uansett om man har gått ned ved hjelp av operasjon eller naturlig så er dette vanskelig. Men i min mening, uansett, når man KUN skal sette de forskjellige måtene å gå ned i vekt på så vil jeg uansett ikke skryte over noen som har tatt en operasjon - jeg ville skrytt av de hvordan de har klart å endre livsstilen og livssituasjon ved hjelp av operasjon. Du må forstå at jeg tenker ikke noe negativt med slankeopererte, jeg bare ser ikke hvordan operasjonen i seg selv fortjener skryt. 

Det jeg prøver å få fram er at jeg ser ikke hvordan jeg kan gi slankeopererte skryt for hvordan de har gått ned i vekt, fordi de tok en operasjon. Det er poenget mitt, ikke hvorfor de tok den. 

Om en person har måttet overkomme en masse problemer enten det er psykisk eller fysisk på veien uansett hvilken måte man har gått ned i vekt på, så vil man jo få creds og skryt for det. 

Anonymkode: 30c2d...87c

[AnonymBruker]

7 timer siden, Hactar skrev:

Men er ikke det nettopp fordi du mener å ha overkommet større vanskeligheter ved å gå ned i vekt på egenhånd, at du mener du fortjener flere "creds"? Så hvorfor skal de vanskelighetene du har overkommet utløse skryt, mens de vanskelighetene den slankeopererte kan ha overvunnet er verdiløse?

La oss for eksempel si at den slankeopererte hele livet har hatt en mestringsstrategi etter mishandling som går ut på å spise seg syk for å døyve psykisk smerte. Dette mønsteret må hun da bryte for å nyttiggjøre seg operasjon. Så hun trenger ikke bare å telle kalorier og trene, som er tungt nok, men må møte sin angst og psykiske smerte uten det sikkerhetsnettet i overspising hun kan ha bygget opp helt fra hun var liten. Har hun fortsatt ikke "gjort noe selv" for å gå ned i vekt?

Går ikke an å se bort fra alle andre faktorer enn slankeoperasjon og tro man får ut noe meningsfullt om innsats.

Bare skryt for selve vektnedgangen. Jeg har aldri sagt at vanskelighetene for den slankeopererte er verdiløse, har jeg? Jeg bare klarer ikke å skryte over en operasjon. Om personen har sykehus-skrekk og legeskrekk så hadde jeg jo skrytt av at personen har overkommet dette ved å ta operasjonen, men ikke operasjonen som vektnedgang. Ville ikke sagt at personen har vært så flink til å gå ned i vekt, når personen tok en operasjon. 

Selvfølgelig ville denne personen du snakket om fått skryt, hun ville jo ha jobbet med noe som er kjempe vanskelig og et stort problem for vedkommende, hvor vedkommende ville ha klart å jobbe med sine psykiske problemer - det fortjener kjempe masse skryt! Operasjonen ville jo hjulpet henne masse, og hun skulle vært stolt. Men det er ikke det jeg prøver å få frem at man ikke skal være stolt over å ha tatt en operasjon som har hjulpet en person i livet. Men igjen, jeg ville skrytt over alt hun hadde fått til ved hjelp av operasjonen, og alt man har klart å endre og ta tak i. Men jeg ville ikke gitt skryt for hvordan man gikk ned i vekt, for det var jo operasjonen. Skjønner du hva jeg mener? 

Jeg er ikke helt empatiløs.

Anonymkode: 30c2d...87c

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å forstå hvordan noen som er så motivert og villig til å gå ned i vekt, at de velger å legge seg ned på operasjonsbordet og operere ut deler av magesekken og tarmen sin, ikke klarer å gå ned denne vekten på egenhånd. De som ikke får det dekt av staten, betaler rundt 100-120.000 kroner for dette inngrepet - som jo er en rimelig stor sum penger. Å gå ned i vekt på egenhånd med hjelp av fastlegens råd; tren mer og spis mindre, pleier som regel å ha god effekt, men det krever en ekstrem viljestyrke, en viljestyrke mange slankeoprerte ikke har. Dessverre. Veldig mange slankeopererte bruker mat som trøst i en ellers hektisk hverdag. Det kan være mange årsaker til at folk er overvektige, men jeg har inntrykk av at når du ikke klarer å gå ned i vekt på en egenhånd, tross å ha forsøkt mange mange ganger, så skyldes det rett og slett et avhengighetsforhold til mat.

Problemet med slankeoperasjoner (foruten at det koster samfunnet en hel haug med penger), er at det kan være reverserende. Det vil si, spiser du usunt og mye etter operasjonen, og ikke holder deg unna de tingene du egentlig skal unngå å spise (fet mat, sukker, alkohol, etc.) kan du faktisk "venne" magesekken til denne mengden og typen mat, og du kan legge på deg igjen. På tross av mindre magesekk og tarm. Og det er jo urovekkende. Og det er ikke usannsynlig heller. Du har jo tross alt bare behandlet SYMPTOMET på en bakomforliggende psykisk "sykdom". Behandler man bare ETT symptom, kan man sykdommen enten komme tilbake eller man kan få andre symptomer. Mange slankeopererte sliter f.eks. med overdreven alkoholmisbruk etter operasjonen. Som igjen viser at vedkommende prøver å "trøste" seg selv med noe som ikke lenger kan være mat.

Skal man skryte slankeopererte eller skal man tie det? Mange svært overvektige slankeopererte går jo ned uendelige antall kilo i vekt, og blir følgelig mye friskere på grunn av det. Og det er jo positivt. Så lenge det varer. Og det er ikke "superenkelt" og den "letteste veien ut" av overvekten slik mange tror. Etter operasjonen som kan være svært vond, er det mange uker på flytende diett. Bare smoothies, knust mat, etc. Så er det noen uker på mos, etter det er det mange uker med opptrapping av maten. Og resten av livet må vedkommende spise mange små måltider i løpet av dagen, men i mindre mengder. Det innebærer at vedkommende må faktisk tenke på mat HELE tiden, hele dagen. Når du skal spise hver andre time, men bare en liten mengde, og blir mett av ei kvart gulrot og ei halv fiskekake, sier det seg selv at det kan by på logistikkproblemer for mennesker i jobb og med fulle timeplaner. Du kan aldri nyte et stort godt måltid med vennene dine på samme måte. Barnemeny på restauranten blir for stor, forrett er for alltid hovedretten. Du skal ikke drikke til måltidene, så det må du huske på i de timene du ikke spiser noe. Noen opplever store problemer etter operasjonen med såkalt "dumping" eller kvalme, dårlig mage, etc. Særlig når man spiser noe magen ikke tåler. Og det er ikke lett å si før etter operasjonen, hva slags type mat man tåler. Plutselig kan man reagere på mat man alltid har likt og tålt tidligere.

Det er åpenbart ikke "den lette veien" ut spør du meg. Det er en endring som består resten av livet, og noe man konstant må tenke på. Jeg ville ALDRI valgt denne løsningen. Nå er jeg ikke særlig overvektig selv, så det er mulig jeg hadde tenkt annerledes om jeg var i samme situasjon og fant alle andre metoder helt nytteløse... om jeg var overvektig og ikke klarte å kvitte meg med avhengigheten til usunn mat og drikke. Men for meg virker det som den absolutt tyngste veien ut. Bare tanken om at du ikke behandler det egentlig problemet, knyttet til følelsene, som gjør at du overspiser. Jeg tror å starte med kognitiv atferdsterapi hadde lønnet seg GODT før man evt. tilbyr en slik operasjon. Og ja, jeg innser at noen kan være bare litt overvektig, ønske operasjonen for å fikse og trikse på utseendet, men det tilhører sjeldenhetene. De fleste har jo faktisk et problem der mat blir "selvpleie" og "medisin" til tankene, og operasjonen vil bare endre HVA mennesket medisinerer seg med... etter operasjonen kan det bli medisin i form av alkohol, røyk, etc... og det er jo ikke noe sunnere. Da er man like langt.

Anonymkode: dc3e5...3e2

[AnonymBruker]

Helt enig med deg TS. Selv tåler jeg ikke folk som skryter av folk som har vært hos frisøren og fått seg ny sveis. De har jo tatt den enkle veien ut og fått noen til å klippe håret for seg fordi de ikke klarer å gjøre det selv. Fortjener ikke noe skryt.

Anonymkode: a7bfa...cce

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man går ikke automagisk ned til en sunn vekt, som man klarer å holde, av en slakeoperasjon. 

Søsteren min opererte seg for to år siden. Hun har halvert vekten - og klart å holde seg der. 

Jeg vil ikke kalle henne "flink" som gikk ned i vekt - det var vel nærmest uungåelig når hun knapt kunne spise noe som helst første tiden, for hun ble jo mett av et halvt rugsprø. 

Men jeg synes hun er flink som klarer å holde vekten. Halvparten av de som slankeoperer seg gjør nemlig ikke det, de går opp til gammel vekt. Magesekken utvider seg nemlig igjen over tid om man spiser mer enn man bør. 

Søsteren min er flink som aldri rører søtsaker. Hun baker kaker og serverer når vi kommer på besøk, men rører det ikke selv. Hun sitter bare og drikker kaffe og ser på mens vi andre gasser oss med godsaker som hun er så glad i. Hun har tre unger, tre bikkjer, og sauegård, og full jobb i tillegg, men prioriterer likevel å trene minst fem dager i uken. 

Derfor er hun flink. 

Det som sier at "det er jo bare viljestyrke som trengt, så kunne de gått ned uten operasjon", kan ingenting om viljestyrke. 

 

Anonymkode: d9ec8...952

Selvfølgelg handler det om viljestyrke! Hadde søsteren din spist som dette og trent fem ganger i uken før operasjonen ville hun gått ned i vekt av det også. 

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

For meg er det helt rivende likegyldig hva du mener om min vektnedgang. Jeg har gått ned 30 kg og så operasjon som siste utvei, jeg fikk det ikke til og nå ett år etter er jeg normalvektig, sover godt og har fått tilbake livsgleden så om dere som klarte dette på egenhånd føler for å sitte der som martyrer og mener vi opererte ikke har vært flinke, så be My guest :-) Det har innmari lite å si hva du tenker om meg når jeg har nådd vekstmålet mitt. 

Anonymkode: 5d5be...ad8

Selvfølgelig har du ikke vært flink, du har ikke gjort jobben selv! At det er bra er vel udiskutabelt. Det er supert at du har nådd ditt vektmål. Men du har ikke jobbet for det, selv om du synes det har vært tøft i etterkant så er det jo fordi du har vært tvunget til å endre spisingen din. 

8 timer siden, Blondie65 skrev:

Jeg vil tro at når du er i ferd med å få alvorlige sykdommer grunnet overvekt og likevel ikke greier selv å redusere inntaket så har man "prøvd det meste" selv om man ikke greide å gjennomføre det. Ja, det er så enkelt at de burde kuttet ned til det de spiser nå selv, men dette greide de altså ikke. Er det ikke flott at de da har tatt tak livet sitt etter de ble operert?

De tar tak i livet sitt fordi de ikke har noe valg, da magesekken er fysisk mindre. Flott er det selvsagt, men de er ikke flinke. Blir som å si at en som settes i fengsel på minimalt av mat er flink fordi han går ned i vekt. Han styrer det ikke selv, da er man ikke flink! En lottovinner er ikke økonomisk flink fordi han vant toppgevinsten, selv om den medførte problemer og merarbeid etterpå. En som er dårlig til å lese blir ikke flink til lesing og skriving fordi de får en pc med bra korrekturprogram, den som trener og terper på rettskriving er den som er flink. 

 

TL;DR: Operasjon er en kjempefin mulighet til at folk kan bli normalvektige og bli friskere. Men flinke, nei det er de ikke. 

Anonymkode: fbd76...825

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å skryte av noen som tar slankeoperasjon blir omtrent som å skryte av noen som tar keisersnitt. 

Ikke min sak, det er et fritt land. Men jeg synes jo ikke de har vært FLINKE?!?

Anonymkode: 33b34...baa

Jeg er rett og slett en taper ut fra det du skriver. Jeg måtte ha keisersnitt på alle mine barn og jeg er slankeoperert.

Jeg er stolt av meg selv. Jeg kan spise hva jeg vil. Noen ganger får jeg akutt diaré sv en matsort, andre ganger går det bra.

Jeg drikker daglig min faste brus, unner meg det jeg vil. Alt i mye mindre mengder enn før op. Jeg har blitt ett fint støkke som mannfolk hviler øynene sine på. Det er en deilig følelse jeg ikke benytter meg av. Singel på 10 året.

Jeg trener aldri, det gir meg ingenting. Jeg trur verden har blitt helt gal. Det består av trening, protein, shaker og vann/energidrikker. Folk trener på seg skader, topptrente utøvere plutselig dør. Enn så lenge lever jeg svært godt, er fornøyd med hva jeg ser i speilet og nyter å kunne kle meg pent.

 

Anonymkode: 240a4...4d1

[luckystrikee]

hva har dette med skryt å gjøre i det hele tatt? slankeoperasjon er siste løsning når personen ikke er i stand til å slanke seg. Ligger ofte noe psykisk bak dette med overspising. Tror heller ikke at dem føler seg spesielt stolte etter at dem har tatt en slankeoperasjon, det er som sakt ofte for å redde livet til vedkommende. Kjenner selv en som måtte ta operasjon i en alder av 23 år, ellers hadde han dødd. Tror ikke han er spesielt stolt, men glad for å kunne leve lengre enn 23 år.

[Gjest Coolaid]

På 25.6.2017 den 21.29, AnonymBruker skrev:

Misforstå meg rett. Selvfølgelig mener jeg at det er bra at overvektige som sliter med å gå i ned i vekt har muligheten til å ha dette som en nødløsning. Sykelig overvekt er jo skadelig og til og med livstruende. MEN jeg blir kraftig irritert når noen har gått ned i vekt på denne måten og får skryt med ordene "du er så flink". Flink? De har tatt den enkle løsningen med å gå ned i vekt, fordi de ikke klarte det på egenhånd. Alle kan jo være flinke til å gå ned i vekt hvis de er slankeopererte. Det irriterer meg også kraftig når disse som har operert seg sitter og klager over andre overvektige når de selv har blitt slanke. Sier ting som at de må ta et grep, slanke seg osv. De må jo huske at de selv ikke klarte å ta et grep uten en operasjon? 

Anonymkode: 39b42...d73

Du har tydeligvis ikke peiling på hvordan det er å være slankeoperert. Det er ingen enkel løsning og krever ganske mye arbeid.  Jeg kjenner personlig flere mennesker som har tatt slankeoperasjon, jeg har satt meg inn i det og ser at det på ingen måte er en enkel løsning. 

[Hactar]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare skryt for selve vektnedgangen. Jeg har aldri sagt at vanskelighetene for den slankeopererte er verdiløse, har jeg? Jeg bare klarer ikke å skryte over en operasjon. Om personen har sykehus-skrekk og legeskrekk så hadde jeg jo skrytt av at personen har overkommet dette ved å ta operasjonen, men ikke operasjonen som vektnedgang. Ville ikke sagt at personen har vært så flink til å gå ned i vekt, når personen tok en operasjon. 

Selvfølgelig ville denne personen du snakket om fått skryt, hun ville jo ha jobbet med noe som er kjempe vanskelig og et stort problem for vedkommende, hvor vedkommende ville ha klart å jobbe med sine psykiske problemer - det fortjener kjempe masse skryt! Operasjonen ville jo hjulpet henne masse, og hun skulle vært stolt. Men det er ikke det jeg prøver å få frem at man ikke skal være stolt over å ha tatt en operasjon som har hjulpet en person i livet. Men igjen, jeg ville skrytt over alt hun hadde fått til ved hjelp av operasjonen, og alt man har klart å endre og ta tak i. Men jeg ville ikke gitt skryt for hvordan man gikk ned i vekt, for det var jo operasjonen. Skjønner du hva jeg mener? 

Jeg er ikke helt empatiløs.

Anonymkode: 30c2d...87c

Jeg skjønner på en måte hva du mener, men tenker dette blir flisespikkeri. Som regel vil ikke andre vite om alle utfordringene som ligger bak en vektnedgang, man ser bare vektnedgangen, og det er den man eventuelt kommenterer.

Da blir det litt feil for meg at de som har gått ned uten operasjon fortjener skryt, mens man skal anta at de som har tatt operasjon har hatt det for lett til å fortjene anerkjennelse. Jeg tenker man bør anerkjenne alle, fordi man ikke vet hva som ligger bak.

[Erazor]

Ser at mange påstår at det hadde vært like enkelt å slanke seg før en slankeoperasjon, som etter. Dette er ikke korrekt. En slankeoperasjon forandrer hormonbalansen i kroppen og gjør at man får et mer normalt mønster på følelsen av sult og metthet.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Hactar skrev:

Jeg skjønner på en måte hva du mener, men tenker dette blir flisespikkeri. Som regel vil ikke andre vite om alle utfordringene som ligger bak en vektnedgang, man ser bare vektnedgangen, og det er den man eventuelt kommenterer.

Da blir det litt feil for meg at de som har gått ned uten operasjon fortjener skryt, mens man skal anta at de som har tatt operasjon har hatt det for lett til å fortjene anerkjennelse. Jeg tenker man bør anerkjenne alle, fordi man ikke vet hva som ligger bak.

Nettopp, så da vil man kun sette de forskjellige vektnedgangene opp mot hverandre, så jeg vil spørre igjen: Om du møter to personer som har gått ned i vekt, hvor den ene har gått ned 50kg uten noe hjelp og den andre gått ned 50kg ved hjelp av en operasjon - hvem ville du syntes ha vært FLINKEST? 

Hvorfor er det feil å si at man ikke fortjener skryt? Alle vet hvor vanskelig det er å skulle gjøre en så stor forandring, hvor mye viljestyrke og motivasjon det krever. Bare se for deg at du ikke kan spise noe av det du liker i over en lengre periode, man kan ikke kose seg, hver eneste dag handler kun om kalorier inn og kalorier ut. Tenk hvor stålkontroll man må ha for å klare å gå ned så mye i vekt på egenhånd, og holde seg unna alle fristelser - for fristelsene er det en haug av hver eneste dag. 

Man skal selvfølgelig gi de som har tatt operasjon litt anerkjennelse for endringen de har gjort, men på grunnlag av hvordan de har tatt tak i livet sitt, men fokuset må være etter operasjonen (for det er da de faktisk gjør noe for seg selv).

Når man klarer å gå ned så mye i vekt på egenhånd har man vært definisjonen av flink og jeg synes nesten at det er fornærmende at man skal likestille begge måtene å gå ned i vekt på, at man er like flink ved å gjøre begge deler - det synes jeg nesten er slemt mot alle som har funnet viljestyrken inni seg selv for å virkelig endre livet sitt og gå ned i vekt på egenhånd og alene. At innsatsen ligger på samme nivå som slankeopererte, det høres helt feil ut for meg. 

Anonymkode: 30c2d...87c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nettopp, så da vil man kun sette de forskjellige vektnedgangene opp mot hverandre, så jeg vil spørre igjen: Om du møter to personer som har gått ned i vekt, hvor den ene har gått ned 50kg uten noe hjelp og den andre gått ned 50kg ved hjelp av en operasjon - hvem ville du syntes ha vært FLINKEST? 

Hvorfor er det feil å si at man ikke fortjener skryt? Alle vet hvor vanskelig det er å skulle gjøre en så stor forandring, hvor mye viljestyrke og motivasjon det krever. Bare se for deg at du ikke kan spise noe av det du liker i over en lengre periode, man kan ikke kose seg, hver eneste dag handler kun om kalorier inn og kalorier ut. Tenk hvor stålkontroll man må ha for å klare å gå ned så mye i vekt på egenhånd, og holde seg unna alle fristelser - for fristelsene er det en haug av hver eneste dag. 

Man skal selvfølgelig gi de som har tatt operasjon litt anerkjennelse for endringen de har gjort, men på grunnlag av hvordan de har tatt tak i livet sitt, men fokuset må være etter operasjonen (for det er da de faktisk gjør noe for seg selv).

Når man klarer å gå ned så mye i vekt på egenhånd har man vært definisjonen av flink og jeg synes nesten at det er fornærmende at man skal likestille begge måtene å gå ned i vekt på, at man er like flink ved å gjøre begge deler - det synes jeg nesten er slemt mot alle som har funnet viljestyrken inni seg selv for å virkelig endre livet sitt og gå ned i vekt på egenhånd og alene. At innsatsen ligger på samme nivå som slankeopererte, det høres helt feil ut for meg. 

Anonymkode: 30c2d...87c

Mener selvfølgelig: Hvorfor er det feil å si at man fortjener skryt?*

Anonymkode: 30c2d...87c

[AnonymBruker]

På 6/25/2017 den 21.33, ordinarygirl skrev:

Det er ikke bare bare å leve med en slankeoperasjon. Man må spise til faste tider 7-10 ganger om dagen hvis ikke kan man bli veldig syk. De må også spise til faste tider for å unngå å bli dødsslitne, utmattet. Og de kan ikke spise hva de vil. 

Men hvorfor ikke bare spise sånn uten å ta slankeoperasjon? Det er jo kaloriintaket som gjør at man går ned i vekt. 

Anonymkode: af6dc...9d2

[AnonymBruker]

2 timer siden, Erazor skrev:

Ser at mange påstår at det hadde vært like enkelt å slanke seg før en slankeoperasjon, som etter. Dette er ikke korrekt. En slankeoperasjon forandrer hormonbalansen i kroppen og gjør at man får et mer normalt mønster på følelsen av sult og metthet.

Det er ofte psykiske problemer i forhold til mat som ligger bak fedme og ikke en feil sult-og metthetsfølelse. Og om noen har feil sult-og metthetsfølelse og ikke psykiske problemer er det ikke vanskelig å regulere dette selv. Jeg har selv gjort dette i motsatt vei (jeg spiste for lite og ikke for mye pga tarmproblematikk), altså at jeg gikk fra å ha en totalt forstyrret sult-og metthetsfølelse ved at jeg ikke var sulten når jeg ikke spiste og kunne plutselig bli skrubbsulten når jeg nesten var stappmett til at jeg nå har en helt normal sult-og metthetsfølelse. Når man ikke har psykiske problemer kan man altså ta kontroll over det ved å følge en kostplan og spise til de tidene man skal og mengdene man skal og så etter en måneds tid regulerer kroppen det selv. Når jeg greide å stappe i meg mat til jeg holdt på å kaste opp og ha det helt grusomt i mange uker så tenker jeg at det kan ikke være mye vanskeligere å bare kutte ned porsjonene og kutte ut godteriet. 

Anonymkode: af6dc...9d2

[Hactar]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp, så da vil man kun sette de forskjellige vektnedgangene opp mot hverandre, så jeg vil spørre igjen: Om du møter to personer som har gått ned i vekt, hvor den ene har gått ned 50kg uten noe hjelp og den andre gått ned 50kg ved hjelp av en operasjon - hvem ville du syntes ha vært FLINKEST? 

Hvis man skal se helt bort fra at folk har forskjellige typer utfordringer, så er det vel egentlig jeg som har vært flinkest, som aldri ble 50 kg overvektig i utgangspunktet.

Nå er jo ikke jeg heller helt blottet for empati, så jeg kan se at du har gjort og gjør en kjempejobb selv om det for meg ikke krever noe som helst å være normalvektig. På samme måte kan jeg også se at man kan ha gjort en kjempejobb selv om man har måttet gå veien om en operasjon. 

Endret 27. juni 2017 av Hactar

[Erazor]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ofte psykiske problemer i forhold til mat som ligger bak fedme og ikke en feil sult-og metthetsfølelse. Og om noen har feil sult-og metthetsfølelse og ikke psykiske problemer er det ikke vanskelig å regulere dette selv. Jeg har selv gjort dette i motsatt vei (jeg spiste for lite og ikke for mye pga tarmproblematikk), altså at jeg gikk fra å ha en totalt forstyrret sult-og metthetsfølelse ved at jeg ikke var sulten når jeg ikke spiste og kunne plutselig bli skrubbsulten når jeg nesten var stappmett til at jeg nå har en helt normal sult-og metthetsfølelse. Når man ikke har psykiske problemer kan man altså ta kontroll over det ved å følge en kostplan og spise til de tidene man skal og mengdene man skal og så etter en måneds tid regulerer kroppen det selv. Når jeg greide å stappe i meg mat til jeg holdt på å kaste opp og ha det helt grusomt i mange uker så tenker jeg at det kan ikke være mye vanskeligere å bare kutte ned porsjonene og kutte ut godteriet. 

Anonymkode: af6dc...9d2

«Jeg klarte det, så derfor bør alle andre også klare det» er et klassisk argument som brukes igjen og igjen, men som ikke bidrar til noe utenom å få overvektige til å føle seg enda verre enn de ofte gjør. Du tror at det ikke er vanskelig, dermed blir feilslutningen at de overvektige er late og mangler viljestyrke.

Det er flott at du klarte å regulere ditt inntak og at din sult- og metthetsfølelse normaliserte seg, men det betyr ikke at alle andre har det på samme måten.

8 minutter siden, Hactar skrev:

Hvis man skal se helt bort fra at folk har forskjellige typer utfordringer, så er det vel egentlig jeg som har vært flinkest, som aldri ble 50 kg overvektig i utgangspunktet.

Nå er jo ikke jeg heller helt blottet for empati, så jeg kan se at du har gjort og gjør en kjempejobb selv om det for meg ikke krever noe som helst å være normalvektig. På samme måte kan jeg også se at man kan ha gjort en kjempejobb selv om man har måttet gå veien om en operasjon. 

Det er enklere å holde vekten hvis man kan holde vekten ved å spise når man er sulten og slutte når man er mett. Mange slanke mennesker føler de er flinkere enn de som er overvektige.

Man kan til dels sammenligne situasjonen med å ha talent for noe. Hvis man har talent for matematikk, så behøver man ikke jobbe så hardt for å få en god karakter. Andre sliter med å få det til, noen klarer å jobbe seg til et godt resultat, mens andre igjen bruker time på time og ender likevel opp med stryk. Og så har man selvsagt de som ikke gidder å jobbe for det.

[Hactar]

17 minutter siden, Erazor skrev:

 

Det er enklere å holde vekten hvis man kan holde vekten ved å spise når man er sulten og slutte når man er mett. Mange slanke mennesker føler de er flinkere enn de som er overvektige.

Man kan til dels sammenligne situasjonen med å ha talent for noe. Hvis man har talent for matematikk, så behøver man ikke jobbe så hardt for å få en god karakter. Andre sliter med å få det til, noen klarer å jobbe seg til et godt resultat, mens andre igjen bruker time på time og ender likevel opp med stryk. Og så har man selvsagt de som ikke gidder å jobbe for det.

Ja, det var egentlig mitt poeng også, at det blir meningsløst å gradere hvor flink man har vært til å gå ned i vekt. Kanskje har en som måtte gå veien om slankeoperasjon lagt ned enda mer innsats enn en som har gått ned på egenhånd. Det kan man ikke vite ut fra den ene opplysningen alene. 

Og nei, jeg mener jo ikke at jeg er flink som aldri har vært overvektig, fordi for meg har det ikke krevd noen innsats å holde vekta.

Endret 27. juni 2017 av Hactar

[AnonymBruker]

Men må du skryte av dem da? Jeg kommenterer aldri andres kropp uoppfordret, selv om de har gått ned på "egenhånd" eller blitt operert. Tenker det kan være et ømt og sårt punkt, så alt med kropp er minefelt for min del. Kan evt si "du ser så bra ut" som en mer generell uttalelse hvis jeg føler at jeg må si noe. 

Synes ikke hverken slanking eller operasjon er noe interessant tema, så jeg vil ikke ta det opp selv. Hvis personen tar det opp ville jeg vel si noe om at "fint at du er fornøyd", "dumt du har komplikasjoner", "du ser bra ut", "jeg skjønner at dette har vært viktig for deg, så bra du har fått gjort det" etc etc. 

Trenger jo ikke si at de har vært FLINKE, selv om jeg kan glede meg på deres vegne over vekttap eller ha medfølelse for komplikasjoner. Det blir jo litt som hvis noen har vært syke, det er ikke nødvendigvis naturlig å si at de har vært flinke som har blitt friske igjen! 

Anonymkode: 358ae...b2f

[Tillion]

Jeg lurer... Hadde folk vært like kritiske hvis det fantes en tilsvarende prosedyre som kunne gjøre uhelbredelige anorektikere friske? Nei, ingen som akker seg over hvor svake anorektikere er som ikke bare kan spise mer, eller hva? Hvor mange klager over at vi gir medisinsk hjelp til alkoholikere og andre rusavhengige som vil bli friske? Matavhengighet er en sykdom og noen er hardere rammet enn andre, skjønner ikke at det skal være så vanskelig å fatte.