Mannen har skrevet "hore" på hobbytingene mine! Nekter for det.

[nutella]

Kan noen som har lest alt oppsummere hva som har skjedd? Haha

[Elghund]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 (....) Jeg vendte meg til han først, og på torsdag snakket vi lenge og åpent, han hadde også tenkt på det som skjedde. Det er ikke sånn at jeg ikke får støtte med ham eller han ikke får støtte med meg. (....)

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Kan jeg spørre om hva han hadde tenkt?  Hadde han også spurt seg om det har rablet litt for ham?

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har rett i at det er et problem. Det var ikke rasjonelt av meg. Men man er ikke alltid rasjonell selv om man er i et kjærlig forhold med åpenhet og ærlighet. Jeg orket ikke å forholde meg til han akkurat der og da, jeg hadde nok, jeg visste ikke hva jeg skulle tro. Har han gjort det? Har jeg gjort det? Det føltes som alt falt sammen. 

Jeg synes du har interessante betraktninger over her. Men mannen min er langtfra kald. Han virker forvirret, har ikke noen svar på hva det er som har skjedd, men det har jo ikke jeg heller. At du leser det som at han ikke bryr seg er helt feil. Jeg har skrevet flere ganger når noen har sagt at han ignorerer at da leser de ting inn i det som jeg aldri har skrevet. Jeg vendte meg til han først, og på torsdag snakket vi lenge og åpent, han hadde også tenkt på det som skjedde. Det er ikke sånn at jeg ikke får støtte med ham eller han ikke får støtte med meg. OK, så sier du det virker sånn, jeg kjenner meg ikke igjen. Da blir det dumt å fortsette å spekulere i det synes jeg. Et forhold fylt med kjærlighet handler for min del også i alle fall om å gjøre ting, oppleve ting og ha det hyggelig sammen, og det gjør jeg og mannen mye av, og også nå. Hver kveld er ikke sammen i leiligheten vår der vi betrakter livene våres. Jeg har aldri hevet han på dør før, men jeg har aldri vært i en slik situasjon før heller. Jeg synes det er fullstendig urealistisk i grunn å forvente at et forhold aldri skal ha humper i veien og irrasjonelle handlemåter overfor hverandre. Men ikke på et eneste punkt har vi vært ufine mot hverandre. Det var ikke fint av meg å få han til å gå, helt klart, men jeg ser heller ikke hva godt som skulle kommet av at vi måtte forholde oss til hverandre akkurat der og. Han forsøkte å være der for meg ja, men det er vel ikke helt unaturlig at av og til er det ikke det man trenger?

Helt ærlig synes jeg du dikter opp ting som aldri er skrevet. Det er jo din rett. Men jeg kommer ikke til å ta til meg akkurat det, eller begynne å tvile på om det er kjærlighet mellom meg og mannen. Det er jo kanskje det som har vært det dummeste av meg her, å begynne å lure på om det er manipulasjon, når jeg aldri har følt meg dårligere av forholdet vårt. 

Jeg vet ikke hvordan dere tenker om dette helt, noen sier så åpenbart de hadde gjort slik eller sånn, så fint da. Men dere vet jo at det er forskjell på etterpåklokskap eller å se ting utenfra, og det å være midt oppe i en situasjon der man er redd, bekymret og helt forvirret! 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Jeg skjønner du synes det er urealistisk å forvente at et forhold skal ikke ha humper i veien eller at vi andre kanskje spekulerer litt, men trådstarter:

Noen har skrevet "hore" og andre ting på sakene dine og ødelagt de!

Noen har klippet opp kjolene dine!

Mannen din går ut og vandrer i regnet og blir hentet av politiet!

Det kommer stadig frem nye elementer som sier litt om hvordan dere to ikke kommuniserer med hverandre.

Noe er alvorlig galt her!

Dersom vi som forsøker å hjelpe deg som faktisk er i den situasjonen der, skal få høre at det er oss som er urealistiske, så har du fått ditt siste råd herfra i alle fall.

 

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt! Det er vanskelig å synse videre i dette når det gang på gang kommer nye små detaljer som gjerne forandrer situasjonen. Bury the lede, som man sier på engelsk?

Anonymkode: 1e04e...1cd

Nettopp! Don't bury the lede!

Anonymkode: 49b13...9d3

[AnonymBruker]

30 minutter siden, nutella skrev:

Kan noen som har lest alt oppsummere hva som har skjedd? Haha

Nei. Gidd å lese selv.

Anonymkode: 0ffc8...95d

[AnonymBruker]

Ok TS, jeg må innrømme at jeg har en treg start på sommeren og derfor har fulgt med i hele denne tråden. Det er supert at du føler du får utløp for tankene dine, og jeg håper det hjelper deg videre på ett eller annet sett, men det er vanskelig for oss andre å rådgi deg når ny informasjon (kjolen, for eksempel) dukker opp plutselig uten noen detaljer.  Når det er sagt, er det jo ikke sikkert du er interessert i råd heller, kun utlufting!

Jeg har noen spørsmål som kanskje kan føre oss på riktig spor, dersom du vil svare på dem selvsagt. Vi andre her i tråden synes det er viktige detaljer ang forholdet deres som du ikke har nevnt. 

Hvor lenge datet dere før dere ble sammen og flyttet sammen? 

Du sier at familien din bor i en annen by, hvordan ble dette til? Møttes dere der dere bor nå, eller ville han flytte nærmere sin familie? Har du et godt nettverk der dere bor, utenom hans familie og hans venner? Har han noen gang gitt utrykk for at han ikke liker vennene eller familien din, eller vist mye sjalusi?

Har han vist misnøye angående hobbyene dine eller klesvalgene dine før? For eksempel om han synes du bruker for mye tid på dette, om kjolene dine er for korte, at du må slutte å spise sjokolade i bilen, eller noe annet som tyder på kontrollerende oppførsel?

Hvordan har dere delt økonomien i mellom dere?

Hvem er det som "får skylden" i krangler? Hvem unnskylder mest, tar dere begge ansvar for hva dere har gjort, og gir dere like mye innsats i kompromiss? 

Anonymkode: 1e04e...1cd

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner du synes det er urealistisk å forvente at et forhold skal ikke ha humper i veien eller at vi andre kanskje spekulerer litt, men trådstarter:

Noen har skrevet "hore" og andre ting på sakene dine og ødelagt de!

Noen har klippet opp kjolene dine!

Mannen din går ut og vandrer i regnet og blir hentet av politiet!

Det kommer stadig frem nye elementer som sier litt om hvordan dere to ikke kommuniserer med hverandre.

Noe er alvorlig galt her!

Dersom vi som forsøker å hjelpe deg som faktisk er i den situasjonen der, skal få høre at det er oss som er urealistiske, så har du fått ditt siste råd herfra i alle fall.

Nettopp! Don't bury the lede!

Anonymkode: 49b13...9d3

Du gjør meg rett og slett forundret. Det er åpenbart noe galt her. Men jeg skjønner faktisk ikke (kall meg gjerne dum) som ikke forstår hvordan du kan tolke det at disse tingene har skjedd til at vi har dårlig kommunikasjon, eller ikke kommuniserer. Vi har jo snakket sammen, og kanskje ikke etter det tidskjemaet jeg kunne ønsket eller funnet ut av det så raskt som jeg kunne ønsket, men vi snakker jo sammen. Å snakke sammen betyr jo ikke å alltid komme frem til et svar med det samme! 

Jeg vet ikke hva bury the lead betyr helt jeg. Setter pris på dine innspill, det er frivillig å svare, så helt OK at du ikke vil skrive mer. Men jeg kan faktisk ikke ta til meg alt noen skriver heller. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

Hva sa mannen din om alt som har skjedd?  Er han i det hele tatt inne på tanken om at han kan ha gjort dette? Eller avviser han kontant at han er den som står bak?  

Anonymkode: 1e5d0...4dc

[Gjest Blondie65]

"Bury the lead / lede" er egentlig "Don't bury the lead / lede" og betyr at man ikke drukner hovedsaken i mye uvesentlig. Det kommer fra avisverden.

De om har brukt utrykket får forklare seg - jeg har kun forklart uttrykket.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Elghund skrev:

Kan jeg spørre om hva han hadde tenkt?  Hadde han også spurt seg om det har rablet litt for ham?

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok TS, jeg må innrømme at jeg har en treg start på sommeren og derfor har fulgt med i hele denne tråden. Det er supert at du føler du får utløp for tankene dine, og jeg håper det hjelper deg videre på ett eller annet sett, men det er vanskelig for oss andre å rådgi deg når ny informasjon (kjolen, for eksempel) dukker opp plutselig uten noen detaljer.  Når det er sagt, er det jo ikke sikkert du er interessert i råd heller, kun utlufting!

Jeg har noen spørsmål som kanskje kan føre oss på riktig spor, dersom du vil svare på dem selvsagt. Vi andre her i tråden synes det er viktige detaljer ang forholdet deres som du ikke har nevnt. 

Hvor lenge datet dere før dere ble sammen og flyttet sammen? 

Du sier at familien din bor i en annen by, hvordan ble dette til? Møttes dere der dere bor nå, eller ville han flytte nærmere sin familie? Har du et godt nettverk der dere bor, utenom hans familie og hans venner? Har han noen gang gitt utrykk for at han ikke liker vennene eller familien din, eller vist mye sjalusi?

Har han vist misnøye angående hobbyene dine eller klesvalgene dine før? For eksempel om han synes du bruker for mye tid på dette, om kjolene dine er for korte, at du må slutte å spise sjokolade i bilen, eller noe annet som tyder på kontrollerende oppførsel?

Hvordan har dere delt økonomien i mellom dere?

Hvem er det som "får skylden" i krangler? Hvem unnskylder mest, tar dere begge ansvar for hva dere har gjort, og gir dere like mye innsats i kompromiss? 

Anonymkode: 1e04e...1cd

Mange gode spørsmål her! 

Jeg er interessert i utlufting, men også råd. Men det at jeg er interessert i råd, betyr jo ikke at jeg kan ta til meg alle, spesielt ikke når det er så mye motstridende. Jeg må jo se hva som kan passe i min situasjon. Det var en AB som skrev det for noen dager siden at jeg hadde fått mange innspill og jeg måtte kjenne etter hva jeg synes hørtes mest passende ut, hva som kjentes rett ut, hun trodde at jeg visste mer inni meg underbevisst. Og det synes jeg var veldig sant. Jeg kan ikke høre på alt! 

Og dette med at informasjon er hulter til bulter, jeg tror nok at om man tenker seg om så er det forståelig. Jeg kan ikke sitte her inne og forklare når jeg selv må finne ut. Det høres sikkert egoistisk ut, men min første prioritet selv om jeg setter pris på svarene kan ikke være å fortelle det hele som en historie i kronologisk rekkefølge, men akkurat passe detaljer, slik at dere forstår. Jeg vil at noen skal forstå, men når jeg selv ikke gjør det er det vanskelig å fortelle akkurat riktige detaljer. Og livet skjer jo samtidig! Dessverre har jeg ikke kunne bruke all tid siste uke på å sortere, og noen ga meg det gode tipset å sortere for meg selv også, og så er det jo å snakke med folk her. Sånn blir det vel på nett at man kan ikke dele alt? 

Svar:

Vi datet i noen måneder før vi ble et par. Var sammen i litt over 3 år, og har bodd sammen litt under 2 år. 

Vi møttes i studiebyen, han flyttet til hjembyen sin, avstandsforhold i ca. 1 år, vi snakket om å flytte sammen når jeg fullførte studiet, diskuterte hvor vi skulle bo, endte på hjembyen hans, han hadde jobb, gode muligheter for jobb for meg. 

Synes jeg har godt nettverk, er gode venner med svigersøster, ellers har vi mange vennepar som vi er mest sosiale med, altså at de er både venner med meg og mannen. Godt forhold med kollegaer, går av og til tur med dem. Har studievenner og barndomsvenner, ikke så mye kontakt. Har en bestevenninne som kommer på besøk ca. 2 ganger i året. Har godt forhold til mine foreldre, besøker dem om sommeren, feiret jul der i år. Han er ikke særlig sjalu. 

Ikke noe misnøye med klesvalg eller hobbyer. Han er opptatt av det jeg gjør, roser meg, og vil gjerne se det jeg har tegnet. Han synes fargelegging kanskje er litt barnslig ( ) men blir alltid glad når jeg har strikket noen sokker til ham, og tuller med at jeg må lage sånn og sånn i strikkaklær. Strikka-bikini f.eks. Nå blir jeg litt glad av å tenke på disse tingene. Har har kommentert at "den kjolen der er farlig kort", men ikke som kontrollerende, men mer sånn, ja, sånn flørting liksom. Erting. (Fordi han liker det for godt liksom, om det ikke var helt tydelig hva jeg mente.) Men kjolene mine er ikke spesielt korte da heller. 

Om godtepapiret er det også ertende, aldri kommentarer om vekt eller at jeg burde passe hva jeg spiser. Bare at jeg liksom er en godtemums, men som sagt, jeg har tenkt det var en spøk. Husker ikke om jeg har nevnt det, men det tok jeg opp på torsdag og han sa at han ikke har spist det. Som var skikkelig trist for da er det jo ikke den koselige interne spøken jeg har trodd det var. 

Han sier jeg skal slutte å gå barføtt i sofaen, og der er han streng, synes tær er creepy. Ellers tenker jeg han er så langt fra kontrollerende som det går. 

Vi har felles økonomi.

Ingen får skylden i krangler, begge er flinke til å si unnskyld, og å inngå kompromiss. Han sier kanskje litt mye unnskyld. Eller hvordan skal jeg si det, at han beklager eller virker som han tenker jeg skulle reagere verre enn jeg gjør for ting jeg synes er bagateller. Det var mer i begynnelsen av forholdet. 

Av å skrive dette nå så får jeg litt mer ro, for jeg blir minnet på hvor mye fint vi har. 

Ja, og så presser han litt på at jeg skal være med på trening, og tur og sånn, men det sier han er fordi han vil at vi skal gjøre slike ting sammen. Telttur i fjellet og sånn liksom. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva sa mannen din om alt som har skjedd?  Er han i det hele tatt inne på tanken om at han kan ha gjort dette? Eller avviser han kontant at han er den som står bak?  

Anonymkode: 1e5d0...4dc

Ja, nå glemte jeg helt å svare på det Elghund spurte om. 

Han er enig om at dette er veldig merkelig. Han tenker også at det er en av oss, men han kjenner seg ikke igjen i det. Syntes selv det var merkelig at jeg skulle si han hadde vært borte så lenge, og at klokka skulle ha blitt så mye når han selv følte at han bare hadde vært ute mye kortere. 

Hans tanker var at vi kunne gjort det i søvne. Han fortalte også at han hadde tenkt på om jeg var ulykkelig i forholdet eller noe sånt, eller om at jeg ville ha oppmerksomhet, eller ikke synes han var nok hjemme. Vi diskuterte svigermor, og (heldigvis) sa han ikke "men hun bare" denne gangen. 

Han avviser kontant at han lyver og vet at han har gjort det, men vi ble begge enige om at vi holdt muligheten åpen for at det kunne være begge av oss. Støttet meg i å snakke med legen om det, og syntes det var bra at jeg fortalte hvor redd og usikker jeg hadde blitt. Det viktige var at vi snakket sammen, og delte det og fant ut av det sammen. Virket skeptisk til å oppsøke sin egen lege, men jeg har tenkt å foreslå det nå når vi lager en bedre plan når han kommer hjem fra trening. 

TS 

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

Gå over hele huset sammen med mannen din, se om mer er ødelagt, og i så fall registrerer dere dette sammen. Ta bilde, skriv liste etc.

Så reiser du (eller mannen) bort en stund. Det er tydelig at det er dine "fine" ting som har blitt ødelagt, det kan like godt være en skjult side hos deg selv som er selvdestruktiv og ikke unner deg fine ting, som kjoler og de hobbytingene du selv er fornøyd med. Gjem bort verdisaker (ute av hjemmet) så disse ikke blir ødelagt, feks smykker, bunad osv, men ta med deg og send med mannen ting som du er fornøyd med, føler deg fin i, osv. Ta bilder av det mannen har tilgang til, og det du selv har tilgang til. Alt skal vises frem når dere sees igjen. Om dere ikke er sammen vil dere muligens oppdage hvem av dere som ikke har gjort dette mot dine ting. Det kan like godt være deg selv. Det er mange som er ubevisst selvdestruktive, veldig mange velger jo gjentatte ganger menn som ikke er bra for dem, og setter seg ubevisst i situasjoner der de sitter igjen som taper, fordi de innerst inne mener at de ikke fortjener å ha det bra. Du kan ødelegge for deg selv ved å ødelegge tingene dine i søvne, og skylde på mannen fordi du ikke mener at du fortjener ham. 

Kanskje blir mannen din usikker fordi han har sett lignende eller annen merkelig oppførsel hos deg tidligere, og ikke vet hvordan han skal snakke om det, fordi han har trodd du har vært bevisst, og vet om det selv. Et sikkert tegn på at han lyver er å gå i forsvar og anklage deg. Dette har han ikke gjort, han har vært like forvirret som deg i det hele, så jeg tror ikke han lyver. Det kan hende at han ikke forteller sannheten, men det betyr ikke at han lyver, om han ikke selv er bevisst hva som er sannheten.

Anonymkode: 9b325...e36

[Skilpadden]

Hvorfor må dette nødvendigvis være troll? Det er mye rart som skjer i verden. Fordi at sannsynligheten at noe utenom det normale skjer, ikke er like stor, betyr det ikke at det aldri skjer. Her kan det være mye forklaringer, hvis vi går utifra at TS forteller sannheten. Jeg mener forøvrig også at hvis man ikke tror på et innlegg, og ikke har noe konstruktivt å bidra med, kan man like gjerne la være å kommentere noe. Hva hvis dette er sant, og noen av disse negative kommentarene sender enhver TS til et mørkere sted. Vi er medmennesker. La oss hjelpe før vi bidrar til mere ødeleggelse. 

Kjære TS. 
Jeg håper du har det bedre nå. Du må aldri sette et tegn på hvorfor du føler det akkurat som du gjør. Det er en grunn til det. Den umiddelbare tanken jeg fikk eter å ha lest ferdig, var at grunnen for at dette skaper så mye uro i deg, er fordi underbevisstheten har plukket ting fra virkeligheten din som du ikke tenker bevisst på. Så din reaksjon kan, etter min mening, være et resultat av konfrontasjon med noe du ubevisst har prøvd å unngå. Jeg vet ikke hva det betyr. Det betyr ikke nødvendigvis at det er ham eller deg. Er det noe merkelig du kommer på, med noen som helst, som har skjedd det siste halvåret?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Gå over hele huset sammen med mannen din, se om mer er ødelagt, og i så fall registrerer dere dette sammen. Ta bilde, skriv liste etc.

Så reiser du (eller mannen) bort en stund. Det er tydelig at det er dine "fine" ting som har blitt ødelagt, det kan like godt være en skjult side hos deg selv som er selvdestruktiv og ikke unner deg fine ting, som kjoler og de hobbytingene du selv er fornøyd med. Gjem bort verdisaker (ute av hjemmet) så disse ikke blir ødelagt, feks smykker, bunad osv, men ta med deg og send med mannen ting som du er fornøyd med, føler deg fin i, osv. Ta bilder av det mannen har tilgang til, og det du selv har tilgang til. Alt skal vises frem når dere sees igjen. Om dere ikke er sammen vil dere muligens oppdage hvem av dere som ikke har gjort dette mot dine ting. Det kan like godt være deg selv. Det er mange som er ubevisst selvdestruktive, veldig mange velger jo gjentatte ganger menn som ikke er bra for dem, og setter seg ubevisst i situasjoner der de sitter igjen som taper, fordi de innerst inne mener at de ikke fortjener å ha det bra. Du kan ødelegge for deg selv ved å ødelegge tingene dine i søvne, og skylde på mannen fordi du ikke mener at du fortjener ham. 

Kanskje blir mannen din usikker fordi han har sett lignende eller annen merkelig oppførsel hos deg tidligere, og ikke vet hvordan han skal snakke om det, fordi han har trodd du har vært bevisst, og vet om det selv. Et sikkert tegn på at han lyver er å gå i forsvar og anklage deg. Dette har han ikke gjort, han har vært like forvirret som deg i det hele, så jeg tror ikke han lyver. Det kan hende at han ikke forteller sannheten, men det betyr ikke at han lyver, om han ikke selv er bevisst hva som er sannheten.

Anonymkode: 9b325...e36

Takk for et veldig godt innlegg. 

Jeg kjenner jeg synes det er skummelt det her, tanken om at det er meg det feiler noe, eller han som er syk. Men det er også helt usannsynlig nå at det handler om at vi går i søvne. Klesskapet er på soverommet, og da tror jeg den andre ville våknet. 

Veldig gode tips til hvordan gjøre dette helt praktisk. Jeg synes ikke han har gått i forsvar, men heller vært blank og riktignok avvist at han har gjort det, men det var mest den første kvelden at han spurte meg om jeg hadde gjort dette for å anklage ham, og ble veldig opprørt, etterpå har vi mer kommet frem til at ingen av oss vet. 

Takk igjen, veldig gode konkrete tips. 

En ting som jeg har tenkt litt har vært godt da er at vi har nettopp gjort de gode tingene sammen som vi pleier. Selv om jeg synes det var helt ekkelt da vi var på quiz på onsdag, fordi jeg følte at vi var i to forskjellige bobler som en annen påpekte, så minner det samtidig på at vi har det godt sammen, og han er den mannen jeg er så glad i, liksom! Så det er unntakstilstand, samtidig som vi er de samme, om det gir mening? Nå er jeg klar for å virkelig ta tak i dag når han kommer hjem. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

Denne tråden har fanget meg mye mer enn jeg hadde tenkt, jeg er helt facinert over både TS sine skildringer og alle de fantastiske svarene som har kommet inn her! 

Jeg vil gjerne hive meg på spekulasjonstoget og jo lengre denne tråden ruller og går jo flere spørsmål dukker opp for min del i alle fall. 
 
- Hvorfor må vi fokusere så mye på at det ble skrevet hore på bøkene? Det var jo andre ord der også som ''pusekatt'', ''fjelltopp'' og ''sugereir(sugerør?)'' - altså en hel masse ord uten sammenheng. Ikke nødvendigvis nedverdigende og trakaserende ord slik som flere her har påpekt. 

- Hvis min mann og jeg krangler så hadde han ikke blitt borte i flere timer, MEN jeg har hatt ekser som har vært kapable til å gjøre det i min ungdom  (hvor gammel er TS og mannen egentlig?).. Synes faktisk ikke DET er veldig rart. 4 timer er ikke lenge å være ute når du er sur og lei og jeg forstår at man kan bli bekymret men jeg hadde ikke gått så langt som å ringe politiet etter et par timer MED MINDRE noe har skjedd tidligere som TS ikke har fortalt oss om som tilsier at denne mannen og at han ikke er istand til å ta vare på seg selv... 

- Svigermoren til TS høres jo også ut som et hespetre uten like, men jeg forstår ikke helt hvorfor TS fokuserer så mye på deres forhold og den meldingen. Ja, den var drøy men det er hun tydeligvis vant med og tror ikke selv at det er svigermoren som har ødelagt tingene fordi hun ikke har vært det lenge nok alene. 

- Hvis noen hadde klippet istykker klærne mine som hang i skapet så hadde jeg først og fremst blitt sint, men så hadde jeg blitt veldig, veldig REDD! En ting er om noen har gått i en kurv jeg har stående i stua og skrevet ting, det er VELDIG EKKELT - men at noen har vært inne på soverommet mitt, rotet igjennom og ødelagt klærne mine er veldig privat og bare tanken får det til å grøsse på ryggen! 
Hvorfor får jeg da inntrykk av TS at dette egentlig ikke er så farlig? Jeg hadde ikke turt å være alene hjemme lengre om noe sånt skjedde her...

- Jeg reagerer også på at TS venter i flere dager på å ta det opp igjen med mannen. Forstår at man blir stresset og alt det der, men desto større grunn til å ta det opp kjapt. At mannen ''sov etter jobb før vi skulle ut'' er også en veldig rar unnskyldning synes jeg. Da hadde jeg faktisk vekt mannen, men det er kanskje bare meg? Å dra ut og late som ingenting en hel kveld blir bare for sært synes jeg... 

Bare et par tanker herfra, ser frem til å følge tråden videre! 

Anonymkode: 9a75c...327

[AnonymBruker]

Er det mulighet for at noen (en eks eller andre) har nøkkel til boligen deres, og som kan ha vært hjemme hos dere og gjort disse tingene mens dere ikke har vært hjemme (eller evt mens dere begge sov)?

Anonymkode: 170a2...cc5

[AnonymBruker]

Jeg ville nok byttet lås på ytterdøren(e).

Anonymkode: 170a2...cc5

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Skilpadden skrev:

Kjære TS. 
Jeg håper du har det bedre nå. Du må aldri sette et tegn på hvorfor du føler det akkurat som du gjør. Det er en grunn til det. Den umiddelbare tanken jeg fikk eter å ha lest ferdig, var at grunnen for at dette skaper så mye uro i deg, er fordi underbevisstheten har plukket ting fra virkeligheten din som du ikke tenker bevisst på. Så din reaksjon kan, etter min mening, være et resultat av konfrontasjon med noe du ubevisst har prøvd å unngå. Jeg vet ikke hva det betyr. Det betyr ikke nødvendigvis at det er ham eller deg. Er det noe merkelig du kommer på, med noen som helst, som har skjedd det siste halvåret?

Takk for omtanken! 

Og interessante tanker. Det var en annen som skrev litt om det at det naturlige hvis det var noe underbevisst eller man hadde glemt det, så var det naturlige å prøve å unngå tankene om nettopp det fordi det er så skremmende. Jeg har tenkt mye på om det er ting som jeg ikke har tenkt var rart før. Skrevet ned for meg selv. Nå rekker jeg ikke å skrive mer, men jeg føler at det er veldig vesentlig det du her påpeker. 

Og hvis noen har lest lignende problemstillinger, så send gjerne link, kanskje de fant ut av det, og jeg kan lære noe derfra. 

Og AB_327, ja er nok rart jeg ventet et døgn med å ta det opp. Men sånn ble det. Støkken fra natten satt nok i meg, jeg var sliten, og veldig forvirret så jeg orket bare ikke. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne tråden har fanget meg mye mer enn jeg hadde tenkt, jeg er helt facinert over både TS sine skildringer og alle de fantastiske svarene som har kommet inn her! 

Jeg vil gjerne hive meg på spekulasjonstoget og jo lengre denne tråden ruller og går jo flere spørsmål dukker opp for min del i alle fall. 
 
- Hvorfor må vi fokusere så mye på at det ble skrevet hore på bøkene? Det var jo andre ord der også som ''pusekatt'', ''fjelltopp'' og ''sugereir(sugerør?)'' - altså en hel masse ord uten sammenheng. Ikke nødvendigvis nedverdigende og trakaserende ord slik som flere her har påpekt. 

- Hvis min mann og jeg krangler så hadde han ikke blitt borte i flere timer, MEN jeg har hatt ekser som har vært kapable til å gjøre det i min ungdom  (hvor gammel er TS og mannen egentlig?).. Synes faktisk ikke DET er veldig rart. 4 timer er ikke lenge å være ute når du er sur og lei og jeg forstår at man kan bli bekymret men jeg hadde ikke gått så langt som å ringe politiet etter et par timer MED MINDRE noe har skjedd tidligere som TS ikke har fortalt oss om som tilsier at denne mannen og at han ikke er istand til å ta vare på seg selv... 

- Svigermoren til TS høres jo også ut som et hespetre uten like, men jeg forstår ikke helt hvorfor TS fokuserer så mye på deres forhold og den meldingen. Ja, den var drøy men det er hun tydeligvis vant med og tror ikke selv at det er svigermoren som har ødelagt tingene fordi hun ikke har vært det lenge nok alene. 

- Hvis noen hadde klippet istykker klærne mine som hang i skapet så hadde jeg først og fremst blitt sint, men så hadde jeg blitt veldig, veldig REDD! En ting er om noen har gått i en kurv jeg har stående i stua og skrevet ting, det er VELDIG EKKELT - men at noen har vært inne på soverommet mitt, rotet igjennom og ødelagt klærne mine er veldig privat og bare tanken får det til å grøsse på ryggen! 
Hvorfor får jeg da inntrykk av TS at dette egentlig ikke er så farlig? Jeg hadde ikke turt å være alene hjemme lengre om noe sånt skjedde her...

- Jeg reagerer også på at TS venter i flere dager på å ta det opp igjen med mannen. Forstår at man blir stresset og alt det der, men desto større grunn til å ta det opp kjapt. At mannen ''sov etter jobb før vi skulle ut'' er også en veldig rar unnskyldning synes jeg. Da hadde jeg faktisk vekt mannen, men det er kanskje bare meg? Å dra ut og late som ingenting en hel kveld blir bare for sært synes jeg... 

Bare et par tanker herfra, ser frem til å følge tråden videre! 

Anonymkode: 9a75c...327

Som om jeg skulle skrevet dette selv. Lurer også på hvor gamle TS og mannen er? Jeg er 34 år gammel, og hadde aldri tillatt at mannen min forsvinner i 4 timer etter en krangel + blir kjørt hjem av politiet uten å få svar på hva som har skjedd? Bare det i seg selv er vanvittig sprøtt, og det viser vel at det er mannen som har et stort problem. Mulig jeg ikke hadde klart å se alvoret dersom jeg var 20 år gammel, men dette her er ikke bra/normalt! Ser at sjokoladepapir-greiene ikke har vært kødd fra hans side. Fy faen, da grøsset jeg noe helt vanvittig! Jeg er litt lettskremt, og syns at ting blir skummelt og creepy ganske fort, men ikke faen om jeg hadde turt å dele hus med den mannen noe mer. Hele denne tråden er skikkelig ekkel, og har skremt meg mer enn en skrekkfilm. TS: please kom deg vekk derfra!!!!

Anonymkode: 3581a...7e2

[Maleficenta]

På 6/20/2017 den 22.57, AnonymBruker skrev:

Hei. 

Altså jeg vet ikke helt hva jeg skal si. For dette er både skremmende, trist men også (tragi)komisk (!?) og sært. Jeg begynner bare med en kort oppsummering av dagens hendelse. 

Jeg driver med en del hobbyaktiviteter som fargelegging, tegning, strikking o.l. og har dette liggende i korger i en hylle i stua. Det var lenge siden jeg hadde sett i disse, kanskje 3 uker. I ettermiddag ville jeg fargelegge litt, og i korga er det et sabla rot. Det jeg strikka på er opprekt halve arbeidet, noen tegninger er revet i fillebiter, men i fargelegginsbøkene er det skriblet med svart tusj over der jeg allerede har fargelagt. Og det står skrevet ord på tvers av noen av sidene. "Hore" står det, men også "pusekatt", "galskap", "fjelltopp", "topptopptopp", "sugereir" (?) og noen kosenavn som mannen min har brukt på meg tidligere, og mye ropetegn. 

Jeg ble sjokkert, hvordan kunne mannen min gjøre dette med hobbymaterialene mine? Når har han gjort det, og hvorfor har han ikke sagt noe. Vi har ikke kranglet i det siste, litt småsurt rundt noe forefallende arbeid som skal gjøres, men ellers har vi det godt i lag (trodde jeg). Han viser ofte at han setter pris på meg, og vi har planlagt spennende turer i sommerferien vår. Ting virker bra liksom! 

Han var på trening og var i strålende humør da han kom hjem, men jeg konfronterte ham etter en dusj. Jeg lot korga stå på stuebordet og spurte rett og slett "hva er dette?", og det var helt merkelig. Helt merkelig! Han så forundret ut, og lurte på hvilken aktivitet nå jeg holdt på med, og kom nærmere som for å se på noe jeg hadde laget. Før han ble overrasket da han så at tilstanden tingene var i. "Nei, hva har du gjort? De var jo så fine!". Og han ser dønn seriøs ut. 

Jeg forteller at det ikke er jeg, at det er ham, og han ser stadig forundret ut. Han sier det ikke er ham. Men det kan ikke være noen andre. Vi diskuterer og han sier at det jo er veldig snodig, men ingen erkjennelse, og ingen "gjenkjennelse" av det han har gjort. Nå har han gått seg en tur fordi han følte alt ble veldig merkelig og feil nå, og han var så ærlig og sa at han begynte nå å lure på om det var JEG som hadde gjort alt dette for å skylde det på ham!

Hva er det som skjer? Kan mannen min være alvorlig syk, eller kan han ha gjort dette og nå lyver om det? Hva kan vi gjøre? Hva bør jeg gjøre? Jeg synes i utgangspunktet det var et stort svik, for hvor respektløst er det ikke å gjøre dette, men det hadde vi klart å ordne opp i, fått en forklaring, om han hadde vært full eller hva, men at han lyver om det, eller ikke vet ... det er enda verre! Jeg er "opprådd". 

Anonymkode: 75f2b...862

Var drt han da? Dere har ikke hatt noen unger på besøk?...

Men om det er han er det jo snålt. Virker jo som om han oppriktik ikke vet hva han har gjort. Har han vært dritings og hstt blackout?

[Maleficenta]

På 6/20/2017 den 22.59, AnonymBruker skrev:

Har han vært skikkelig full en kveld eller begynt på noen nye medisiner som han kan ha fått en psykose av?

Anonymkode: 88f57...e4b

Men man husker jo hva man har gjort etter en psykose