Mannen har skrevet "hore" på hobbytingene mine! Nekter for det.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis jeg finner ut at han med overlegg lyver til meg selv etter en lang samtale der vi prøver å finne ut av det så er det jo ikke sikkert jeg vil ha noe med ham å gjøre. At han skulle fortsette å lyve så bra, selv når han får vite hvor mye dette stresser og opprører meg er mye verre enn at han har en "gal" mor, og såpass godt kjenner han meg. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Jeg skjønner at det er vondt om han lyger. Men det kan være FRYKTELIG vanskelig når det gjelder så nærme familie og når sannheten kan få voldsomme konsekvenser. Det er nok ikke en lettvindt løgn i såfall.

Anonymkode: a89fe...22f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis de fant han gående langs veien, så er det vel stor sannsynlighet for at han snakket sant om at han var ute og gikk for å lufte hodet og tenke litt.

Anonymkode: a89fe...22f

I FIRE TIMER? I regnet?

Anonymkode: 46c74...33d

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har rett i at jeg VET at jeg ikke lyver, men jeg kan jo ikke vite om jeg har glemt det? Jeg heller åpenbart mot at det ikke er meg, for det virker bare helt fjernt liksom, men om det er tidlig tegn på demens eller andre typer hukommelsessvikt, eller at jeg går i søvne og gjør rare ting, så vil jeg jo ikke huske det heller, slik jeg leser av andre folk sine eksempler. 

En ting som gjør at jeg tenker at det er ham, er det at han gikk ut og jeg husker jo den natta veldig godt, mens han ikke klarer å redegjøre for hva han har gjort i 4 timer. Og i tillegg så, jeg har ikke tenkt så mye på hvilket sjokoladepapir det var før, for for meg har det bare vært en spøk, selvsagt var det ham, men nå når jeg tenker på det kan jeg ikke skjønne at jeg ville valgt de sjokoladene hvis jeg først skulle smugspise.  

Samtidig er jeg 99% sikker på at mannen min lyver heller. Jeg har vanskelig for å tro at noen som ikke er psykopat/sosiopat/narsissist kan lyve så godt, og det er det helt tydelig at han ikke er. 

Hvordan kan DU være 100% sikker på noe i denne sammenhengen? Og jeg klarer ikke å ta innover meg at han kan være så god til å lyve. Det gir ikke mening at han skal lyve om det heller, når vi har snakket om det. Jeg tror han har forstått at jeg vil reagere mer på at han lyver om det enn hvis han forteller en kjip hemmelighet. 

Dette med å få informasjon med telefonleverandøren hans kan jo ikke jeg gjøre uansett vel? Jeg har jo sett på loggen hans, men det går jo an å slette derfra...

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Det er her du (og nesten alle andre tar så inderlig feil, TS. Jeg jobber i en bransje hvor jeg stadig møter folk som lyver, og jeg kan si deg følgende: Nesten alle kan lyve utrolig godt når de (opplever) at de må, og nesten ingen kan vite helt sikkert om en annen person lyver eller ikke. Vi vil så gjerne tro at vi merker når andre lyver, men slik er det dessverre ikke. Så jo, jeg kan si deg med 99% sikkerhet at mannen din lyver. Skal ikke gå inn på hvorfor jeg kan si det , men slik er det dessverre. Så må du velge om du ønsker å tro på ham mot alle odds eller ikke. Det er ditt eget valg. 

Anonymkode: 1346d...057

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er her du (og nesten alle andre tar så inderlig feil, TS. Jeg jobber i en bransje hvor jeg stadig møter folk som lyver, og jeg kan si deg følgende: Nesten alle kan lyve utrolig godt når de (opplever) at de må, og nesten ingen kan vite helt sikkert om en annen person lyver eller ikke. Vi vil så gjerne tro at vi merker når andre lyver, men slik er det dessverre ikke. Så jo, jeg kan si deg med 99% sikkerhet at mannen din lyver. Skal ikke gå inn på hvorfor jeg kan si det , men slik er det dessverre. Så må du velge om du ønsker å tro på ham mot alle odds eller ikke. Det er ditt eget valg. 

Anonymkode: 1346d...057

Siden du akkurat var her: er du 99% sikker på at han lyver jevnt over slik alle mennesker gjør, eller mener du om akkurat dette? Når jeg er 99% sikker på at han ikke gjør det og du er 99% sikker på at han gjør det, så er jo ingen av oss helt sikre. 

Mener du at du er helt sikker på at han har gjort dette? Men hva er forklaringen din, er han psykopat, eller hva er analysen? 

Jeg kan ikke heller kaste bort et forhold basert på at noen på internet er overbevist om at han lyver. Men jeg merker at jeg orker ikke å ha denne rare tvilen! Jeg vet at man aldri kan vite hva som er inni hodet til noen andre, og aksepterer det. Men hele greia her er helt dust. Nesten så jeg selv begynner å tvile på hvor sant alt er! 

Nå har jeg sendt mannen ut av huset. Vi skulle egentlig på besøk til noen venner som skulle ha grillfest, jeg fant kjolen jeg skulle ha på meg ødelagt i skapet. Jeg orker ikke gå noen plass. Men tvang han til å pelle seg ut. Jeg orker ikke. Jeg skal bestille pizza og drukne sorgene i fettete ost og kjøtt.  

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

Hva mener du med at kjolen er ødelagt? Noen har ødelagt den? Og så "gidder du ikke mer" og sender mannen på dør og bestiller deg en pizza?

Hva skjedde med kjolen? Hva sa mannen din om kjolen? Hva skjer videre nå?

 

Anonymkode: a9983...fa1

[AnonymBruker]

Jøss, er det lenge siden sist du så kjolen? Visste mannen din at du skulle bruke den i dag?

Anonymkode: 3581a...7e2

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jada, det handler bare om at noen hadde skrevet i boka mi. Så jeg ville bare blåse hele greia opp fordi jeg elsker drama! Og jeg kranglet veldig mye med svigermor, hver gang hun sendte en sint melding så sendte jeg en telepatimelding tilbake, ikke rart hun bare fortsatte! Ingenting er så sinnsjukt som folk som krangler via telepatinettet.  

Og ja, den dype alvorspraten med samboeren var et stort problem, fordi han klarer ikke koble seg på telepatinettet, derfor det ble så vanskelig.  

10 sekund, wow, litt av en prestasjon, du er rask du. Dramaqueen? OK.  

TS

Anonymkode: 75f2b...862

fantastisk innlegg, Jeg er helt enig med deg. 

Anonymkode: 49cb4...17d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med at kjolen er ødelagt? Noen har ødelagt den? Og så "gidder du ikke mer" og sender mannen på dør og bestiller deg en pizza?

Hva skjedde med kjolen? Hva sa mannen din om kjolen? Hva skjer videre nå?

 

Anonymkode: a9983...fa1

Beklager den "gidder ikke mer"-kommentaren. Jeg så du skrev at du ikke orker og tolket det som at du bare ga blaffen i alt akkurat nå, men du mente kanskje at du bare ikke orket å gå på ut?

Men, hva tror du nå da? Han eller deg eller har noen vært innom og ødelagt kjolen siden du så den sist? Når så du den sist?

Anonymkode: a9983...fa1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat hvordan tråden virker for andre bryr meg midt i ryggen akkurat nå.  

Selvsagt er det ikke vanlig. Det et helt forbanna sært og idiotisk.  Skremmende!  Jeg er ikke så dum eller manipulert eller blåst i hodet at jeg tenker jaja og tror en pizza løser problemet! 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Greit, men set du ikke nå at det er på tide for deg å komme deg ut av dette spøkelseshjemmet?

Du kan fort ende opp med å bli sprø hvis du ikke kommer deg på avstand fra dette, og nå har du

- tingene som beskrives i HI

- det at fyren forsvant i mange timer, ble fraktet hjem våt av politiet, var lykkelig og glad og ville ikke snakke

- meldingene fra svigermor

- en ødelagt kjole

Det som burde skje er at du spør hva vi vil råde deg til, men hva vi tenker bryr deg altså "midt i ryggen".

Dersom du nå er på vei til å passiviseres av at det skjer så mye rart, så er det på tide å våkne opp, ta kontakt med krisesenter eller bo hos familie eller venner.

Men hvis ikke du bryr deg, så er det faktisk ikke rart vi snart tror det er deg som dikter.

Anonymkode: 49b13...9d3

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke uvanlig. I perioder med stress spiser jeg om natta. Jeg må alltid fjerne gamle matvarer i tilfelle. En gang spiste jeg en boks med noe gammelt syltetøy 😐Skjer gjerne i perioder med mye stress på jobb ol.

Anonymkode: 84096...6ae

Jeg også har perioder med stress der jeg tror noen er i rommet med meg og jeg går til angrep på den tingen som er i rommet uten at jeg vet hva det er og våkner ved at jeg enten ligger og sparker eller står midt på gulvet. Da jeg hadde kjæreste var jeg voldelig i søvne mot han også.. Heldigvis hadde jeg forberedt han på det sånn at han ikke ble overrasket over at det skjedde og synes det hele var morsomt siden jeg er DEN rolige og anti-voldelige personen når jeg er våken.. 

Anonymkode: 49cb4...17d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg også har perioder med stress der jeg tror noen er i rommet med meg og jeg går til angrep på den tingen som er i rommet uten at jeg vet hva det er og våkner ved at jeg enten ligger og sparker eller står midt på gulvet. Da jeg hadde kjæreste var jeg voldelig i søvne mot han også.. Heldigvis hadde jeg forberedt han på det sånn at han ikke ble overrasket over at det skjedde og synes det hele var morsomt siden jeg er DEN rolige og anti-voldelige personen når jeg er våken.. 

Anonymkode: 49cb4...17d

Jeg har våknet med knust potetgull under hodeputen og ble helt ute av meg at paranoia for hvem som kunne ha gjort det, innen jeg forstod at det dessverre/heldigvis MÅTTE være meg selv  

Det som ble beskrevet i HI kunne ha vært noe slikt.

Men når man hører om kjolen, og at det skjer nye saker rett etter at rare ting begynner å dukke opp, da VET man hvem det er som gjør det.

Dette er enten trådstarter som saboterer for seg selv eller driver gjøn med oss, eller så er det typen som begynner å skru tvingen tettere rundt sitt offer.

Anonymkode: 49b13...9d3

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Greit, men set du ikke nå at det er på tide for deg å komme deg ut av dette spøkelseshjemmet?

Du kan fort ende opp med å bli sprø hvis du ikke kommer deg på avstand fra dette, og nå har du

- tingene som beskrives i HI

- det at fyren forsvant i mange timer, ble fraktet hjem våt av politiet, var lykkelig og glad og ville ikke snakke

- meldingene fra svigermor

- en ødelagt kjole

Det som burde skje er at du spør hva vi vil råde deg til, men hva vi tenker bryr deg altså "midt i ryggen".

Dersom du nå er på vei til å passiviseres av at det skjer så mye rart, så er det på tide å våkne opp, ta kontakt med krisesenter eller bo hos familie eller venner.

Men hvis ikke du bryr deg, så er det faktisk ikke rart vi snart tror det er deg som dikter.

Anonymkode: 49b13...9d3

Det var ikke slik jeg mente det. Jeg setter pris på svarene og rådene. Og jeg bryr meg definitivt om situasjonen. Mest setter jeg pris på at jeg kan slippe å holde alt inni meg. Ikke minst de som forteller sine egne historier, er rolige og forståelsesfulle. Men jeg kan faktisk ikke bry meg om popcornkommentarene, og det er tross alt ikke som jeg regisserer alt det her. 

Når dette skjer står jeg ikke klar med en respons og det er vel ikke vanskelig å forstå at jeg er fortvilet, lei og føler at jeg skjønner ingenting. Når noen stiller spørsmål "hva skjer nå?" som om jeg hele livet har gått og planlagt for en slik situasjon og vet automatisk hva jeg skal gjøre. Frustrasjonen min handler ikke om at jeg ikke setter pris på de gode svarene. Men å skrive utfyllende om noe jeg ikke vet hva jeg skal tenke om selv enda,  det synes jeg blir litt for mye å forvente av meg. Ikke fordi jeg ser på det med likegyldighet, men fordi jeg vet ikke. 

Selvsagt er jeg takknemlig for råd. Men det er jammen vanskelig å oppfylle kravene dine når jeg har hele denne situasjonen langt opp i halsen. Det er ikke det at jeg ikke hører og tar til meg. Jeg prøver å gjøre det beste jeg kan!  For meg selv, men også for forholdet og mannen jeg elsker og til og med denne familijen jeg har blitt en del av. 

Jeg gikk inn her og håpte noen skulle ha skrevet noe som var en åpenbaring. Og jeg er så oppe i å finne ut hva jeg skal gjøre nå at å skrive lange innlegg som forklarer hva som har skjedd har jeg ikke overskudd eller tid til. Og til og med: hvor riktig er det? 

Det handler ikke om at jeg ikke har respekt for svarene. Må være lov å skrive her uten at det største hensynet er til alle som har svart og deres behov for å få tilfredsstilt nysgjerrighet (og for noen underholdningsbehovet). Det er tross alt frivillig å hjelpe fremmede på nett. 

Og nå har jeg brukt mye tid på å svare deg. Du får unnskylde meg videre at jeg ikke på toppen av det hele orker å krangle mer med fremmede på nett også. Vi er nok enige om at jeg har viktigere ting å finne ut av ... 

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

TS over. 

Jeg mener ikke å være krass. Kanskje jeg er skikkelig ufin til og med. Det mener jeg virkelig ikke. Jeg bare har nok med hele greia. Og skulle ønske jeg kunne glemme alt og drukne alt bort i ost. Jeg vet jeg ikke kan det. Men jeg vet bare ikke råd heller. Jeg mener virkelig ikke å være slem men noen! 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

Jeg skjønner de som tenker at dette kan være en trolletråd. Det som beskrives er jo helt uforståelig. Men jeg synes man skal stoppe spekulasjonene om trolling. Behovet dere som vil rope troll har, trumfer ikke faktumet at hvis dette er sant (hvilket jeg tror det er) så er TS et menneske i en forferdelig situasjon. 

Jeg har lært masse om DID i denne tråden og nettopp det at du selv eller den som lider av det ikke husker noe er jo kjernen av lidelsen. Og da blir det akkurat slik som TS beskriver, og man tror man holder på å bli gal. 

Klem til deg TS, ikke ta def nær av de som tror du er troll, flertallet her har omtanke for deg!

 

Anonymkode: 9ebf8...5e5

[AnonymBruker]

Tror ikke dette har noe med svgermoren din å gjøre, ei heller utroskap. Mannen har nok hatt et " bortfall" som beskrevet tidligere i denne tråden og husker derfor selvsagt ingenting. Det gjelder også den turen på 4 timer der han kom hjem med politiet. Det er ikke rart at han later som ingen ting, han skjønner sikkert at det er noe "feil" og er passe vettskremt. Fornekter man ting finns de liksom ikke lengre. Er ikke nødvendig å blåse dette opp til noe større enn det er. Vær åpne med hverandre og dra til legen sammen?og ta det derfra. Kan være mange grunner til at dette har skjedd, men mest sansynlig er det ikke noe som ikke lar seg behandle. Stå på:)

Anonymkode: 172aa...088

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var ikke slik jeg mente det. Jeg setter pris på svarene og rådene. Og jeg bryr meg definitivt om situasjonen. Mest setter jeg pris på at jeg kan slippe å holde alt inni meg. Ikke minst de som forteller sine egne historier, er rolige og forståelsesfulle. Men jeg kan faktisk ikke bry meg om popcornkommentarene, og det er tross alt ikke som jeg regisserer alt det her. 

Når dette skjer står jeg ikke klar med en respons og det er vel ikke vanskelig å forstå at jeg er fortvilet, lei og føler at jeg skjønner ingenting. Når noen stiller spørsmål "hva skjer nå?" som om jeg hele livet har gått og planlagt for en slik situasjon og vet automatisk hva jeg skal gjøre. Frustrasjonen min handler ikke om at jeg ikke setter pris på de gode svarene. Men å skrive utfyllende om noe jeg ikke vet hva jeg skal tenke om selv enda,  det synes jeg blir litt for mye å forvente av meg. Ikke fordi jeg ser på det med likegyldighet, men fordi jeg vet ikke. 

Selvsagt er jeg takknemlig for råd. Men det er jammen vanskelig å oppfylle kravene dine når jeg har hele denne situasjonen langt opp i halsen. Det er ikke det at jeg ikke hører og tar til meg. Jeg prøver å gjøre det beste jeg kan!  For meg selv, men også for forholdet og mannen jeg elsker og til og med denne familijen jeg har blitt en del av. 

Jeg gikk inn her og håpte noen skulle ha skrevet noe som var en åpenbaring. Og jeg er så oppe i å finne ut hva jeg skal gjøre nå at å skrive lange innlegg som forklarer hva som har skjedd har jeg ikke overskudd eller tid til. Og til og med: hvor riktig er det? 

Det handler ikke om at jeg ikke har respekt for svarene. Må være lov å skrive her uten at det største hensynet er til alle som har svart og deres behov for å få tilfredsstilt nysgjerrighet (og for noen underholdningsbehovet). Det er tross alt frivillig å hjelpe fremmede på nett. 

Og nå har jeg brukt mye tid på å svare deg. Du får unnskylde meg videre at jeg ikke på toppen av det hele orker å krangle mer med fremmede på nett også. Vi er nok enige om at jeg har viktigere ting å finne ut av ... 

Anonymkode: 75f2b...862

Det går bra!

Det jeg tenker nå, er at nå snurper nettet seg sammen. Dersom det du forteller er sant, så er det enten deg eller han. Svigermor vet ikke om den kjolen. Og hvem det er av dere, finner du ut ved å komme deg bort. Dersom du flytter inn til en venninne og det fortsetter der, så er det deg som gjør disse tingene, i søvne eller noe. Hvis det tar slutt, så er det han.

Og helt ærlig, trådstarter? Hadde det ikke vært han så hadde han holdt seg hjemme nå i kveld, vært like opprørt som deg.

Han høres helt rar ut som stikker av hver gang du holder på å tørne. Dette høres ut som gaslighting.

Anonymkode: 49b13...9d3

[AnonymBruker]

Sugereir er vel et tegn på at han kanskje gjør det i søvne? Det er jo en helt usannsynlig ting å skrive, henger definitivt ikke på greip i noen kontekst. Drømmer og å gå i søvne henger heller ikke på greip. Tenker at hvis det var gaslighting, så ville han antakeligvis gjort det på andre måter? 

Anonymkode: f3468...e79

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Sugereir er vel et tegn på at han kanskje gjør det i søvne? Det er jo en helt usannsynlig ting å skrive, henger definitivt ikke på greip i noen kontekst. Drømmer og å gå i søvne henger heller ikke på greip. Tenker at hvis det var gaslighting, så ville han antakeligvis gjort det på andre måter? 

Anonymkode: f3468...e79

Jeg tenkte også på det. Men nå er det reaksjonene hans i tillegg + dette med kjolen og at han stikker av. 

Det kan være en sykdom som svulst på hjernen eller det kan være manipulasjon. Med en slik mor vet jeg hva jeg tror det er..

Anonymkode: 49b13...9d3

[AnonymBruker]

TS; hvordan var kjolen din ødelagt og ble den ødelagt nylig?

Hva sa mannen til å bli kasta ut huset?

Anonymkode: 59e48...12f

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke orket å være i huset lenger. Noen vil deg ikke vel, uansett om det er ubevisst eller ei. 

Hvordan reagerte mannen som når du fortalte om/viste han kjolen, og var den "aggressivt" ødelagt? 

Alle kan forstå at du har fått nok nå, tror jeg, og du burde seriøst vurdere noen dager før deg selv et annet sted enn i huset. 

Stor klem,

Anonymkode: e798d...6d9