Hva skjeer når jeg snakker norsk - ny innvandrer i Norge

[AnonymBruker]

Hei,

Det er ikke så enkelt å lære seg nytt språk.  For å være ærlig, norsk er ikke lett språk.  

Jeg har flyttet til norge for et og et havlt år siden, og det er fortsatt behov å lære meg enda mer norsk. 

Uttale er kjempe vanskelig synes jeg, og den går veldig sakte å utvikle den. Det er også tilnærmet umulig å snakke som etniske nordmenn. Jeg har prøvd alle mulige metoder, men folk ber meg alltid å jente hva jeg sier. Uttalen min avvikes fra etniske nordmenn deres uttale, og den høres ut veldig rar noen gang. For at mitt morsmål i Syria er kjent for å være et kraftfullt språk, i mens norsk er mykt språk og har eget meoldi. Bare de som ble innfødt her, kan behersker det best. 

Det er jo stor sammenheng mellom språk og selvtillit synes jeg. Og det kreves mye norsk for å være likestilt beboer i norge. Jeg ble oppfattet feil flere ganger, og jeg måtte forklare på engelsk for å kunne komme fram min mening. Men det som gjør meg trist at jeg blir mobbet mange ganger av folk. De ser ned på meg når jeg snakker norsk og det gjøre meg dårlig innvendig og jævlig irritert, men heldigvis ikke alle. 

 

Dette påminner meg på innvandrerne som bodd i Syria og ikke har arabisk som morsmål. De kunne lære seg arabisk i likevel og det er veldig imponerende. Selv om de lærte seg arabisk, var det noen hindringer for å komme seg på arbeidslivet og samfunnet.

Etter et og et halvt år, fikk jeg veldig lite norske venner. Kanskje en eller to, og vi har ikke møtes på lenge siden. Jeg har lært dem noen arabiske ord som " Habibi "min kjære", yalla yalla "kom igjen" og kifak"koss går det". Jeg blir veldig imponert og glad når de sier disse ordene til meg, men hvorfor er det omvendt når det gjeldes norsken? 

 

Forskjellen mellom å snakke "dårlig norsk" og perfekt engelsk i norge er så stor, man blir behandlet på forskjellige måter. Når jeg snakker norsk i butikk, legekontor, buss, sykehus og offentlige kontorer, blir jeg behandlet veldig dårlig noen gang. Altså jeg får alltid den beste behandlinga når jeg prater på Engelsk. Jeg har legget merke til at det er bare damer som blir veldig irritert av min uttale, de fleste guttene er fornøyde og imponert. Jeg har ikke funnet forklaring for det enda, men den eneste forklaringen kanskje er at nordmenn elsker å snakke engelsk.  

Nå vurderer jeg å slutte å lære norsk, så slipper jeg å oppleve dette ubehaget, men samtidig er det viktig å lære seg perfekt norsk. 

Hensikten med dette emnet er å få noen tips fra innvandrere som ble utsatt for dette. 

Hva kunne dere gjøre for å unnge dette?

Hva er den beste måten å lære seg den norske uttalen? 

Har noen av dere ga opp med norsken? Og hva har dere gjørt videre vedrørende dette? 

 

Anonymkode: 0acfe...754

[AnonymBruker]

Ikke gi opp språket på grunn av utålmodige sjeler. Du skriver kjempe bra og stå på. Du klarer etterhvert muntlig også. Vær med norske og snakk med dem så får du det sikkert til. Er det noen nordmenn du kjenner eller kan snakke med?

Anonymkode: 3faaf...37d

[AnonymBruker]

Nordmenn er kjipe og lukket uansett om du har det som morsmål... Ikke gi opp språket på grunn av det

Anonymkode: 85882...ec8

[AnonymBruker]

Når du skriver så bra etter ett og et halvt år i Norge, er du jo virkelig dyktig, tenker jeg. Jeg kan ikke si så mye om hvordan du kan lære norsk, for det er morsmålet mitt, men jeg kan si litt om hvordan jeg lærte meg et annet språk da jeg flyttet til et Sør-Europeisk land. Utenom å ta kurs, som du sikkert og gjør, så gjorde jeg dette:

- hørte på radio, selv om jeg ikke forsto noe, bare for å lære rytmen og melodien i språket

- så engelske filmer og serier på tv, som var tekstet med det nye språket. Fulgte med på engelsken, men leste undertekstene så godt jeg kunne

- så på tv-program med det nye språket også, så ofte jeg orket

- plukket ut noen vakre sanger i det nye språket, lærte meg å synge dem og forstå dem

- kjøpte barnebøker og senere ungdomsbøker, og tvang meg til å lese dem og forstå dem

- snakket med flest mulig innbyggere i landet, selv om det bare var da jeg skulle betale matvarene mine eller kjøpe bussbillett

Og nei, det var ikke enkelt, og jeg snakker fremdeles ikke som en innfødt. Det kommer jeg aldri til å gjøre, sånn er det å lære et nytt språk som voksen. Jeg har også møtt fnising, latter, hovne miner, folk som bare overser meg, og det tok lang tid før jeg fant venner, ikke bare bekjente. Så jeg føler med deg deg, jeg vet hvor vanskelig det er. 

Et siste tips: kan du finne en forening, lag, et kurs eller noe hvor du kan både holde på med noe du er interessert i og treffe nordmenn? Jeg deltok i en lokal kunstgruppe, der traff jeg mange fine folk og kunne øve på språket. 

Lykke til! 

Anonymkode: f765e...6bd

[Gjest Cicero]

Du har vært i Norge i et og et halvt år. Selvfølgelig har du ikke perfekt uttale da. At du må snakke feilfritt er en tanke du bør legge fra deg først som sist. 

Og ja, nordmenn elsker å snakke engelsk. En annen ting er at det er lettere å kommunisere med noen på et språk begge forstår godt. Hvis du snakker godt engelsk og dårlig norsk og er i en situasjon hvor man gjerne har litt tidspress (som legekontor, buss osv) forstår jeg godt at folk foretrekker engelsk. Det er kjipt for norsklæringen din, men det er mange innvandrere som later som om de skjønner når de egentlig ikke gjør det, og om jeg f.eks betjener deg i kassa og det er mye kø bak deg legger jeg da heller over til engelsk hvis du forstår det bedre. 

Det er veldig stor forskjell på innvandrere også. Det er mange som er veldig ukomfortable med å snakke norsk, som bare mumler frem ett eller annet og så vifter oppgitt med hånda når man ikke forstår, og nordmenn er generelt ganske reserverte og liker ikke å presse sosiale relasjoner. Hvis jeg møter på noen som tydelig lar språket være en barriere gidder jeg ikke å bruke mye energi på å lirke ut av dem en samtale. Det er helt greit å ikke snakke perfekt norsk, men du må prøve å forstå og bli forstått også, ikke bare gi opp. Jeg vet at det er slitsomt og forhåpentligvis gjør du det allerede, men.  

[AnonymBruker]

Tuller du?

Du skriver jo så flytende at jeg tror det er en norsk person som tuller? Om du faktisk er syrisk(eller hva som helst annet) så har du jo kjempegod språkforståelse - så jeg ville ikke bekymret meg om uttalen ikke er perfekt.

Det er ingen som forventer det av deg, særskilt ikke etter så kort tid.

Jeg kan ikke tro at det skriftlige er så bra - men at uttalen er kjempedårlig. Dette er kanskje mer noe du synes selv er vankskelig fordi du har veldig høye krav til deg selv?

Anonymkode: e362e...4a7

[rikoChett]

På 7.6.2017 den 5.23, AnonymBruker skrev:

Hei,

Det er ikke så enkelt å lære seg nytt språk.  For å være ærlig, norsk er ikke lett språk.  

Jeg har flyttet til norge for et og et havlt år siden, og det er fortsatt behov å lære meg enda mer norsk. 

Uttale er kjempe vanskelig synes jeg, og den går veldig sakte å utvikle den. Det er også tilnærmet umulig å snakke som etniske nordmenn. Jeg har prøvd alle mulige metoder, men folk ber meg alltid å jente hva jeg sier. Uttalen min avvikes fra etniske nordmenn deres uttale, og den høres ut veldig rar noen gang. For at mitt morsmål i Syria er kjent for å være et kraftfullt språk, i mens norsk er mykt språk og har eget meoldi. Bare de som ble innfødt her, kan behersker det best. 

Det er jo stor sammenheng mellom språk og selvtillit synes jeg. Og det kreves mye norsk for å være likestilt beboer i norge. Jeg ble oppfattet feil flere ganger, og jeg måtte forklare på engelsk for å kunne komme fram min mening. Men det som gjør meg trist at jeg blir mobbet mange ganger av folk. De ser ned på meg når jeg snakker norsk og det gjøre meg dårlig innvendig og jævlig irritert, men heldigvis ikke alle. 

 

Dette påminner meg på innvandrerne som bodd i Syria og ikke har arabisk som morsmål. De kunne lære seg arabisk i likevel og det er veldig imponerende. Selv om de lærte seg arabisk, var det noen hindringer for å komme seg på arbeidslivet og samfunnet.

Etter et og et halvt år, fikk jeg veldig lite norske venner. Kanskje en eller to, og vi har ikke møtes på lenge siden. Jeg har lært dem noen arabiske ord som " Habibi "min kjære", yalla yalla "kom igjen" og kifak"koss går det". Jeg blir veldig imponert og glad når de sier disse ordene til meg, men hvorfor er det omvendt når det gjeldes norsken? 

 

Forskjellen mellom å snakke "dårlig norsk" og perfekt engelsk i norge er så stor, man blir behandlet på forskjellige måter. Når jeg snakker norsk i butikk, legekontor, buss, sykehus og offentlige kontorer, blir jeg behandlet veldig dårlig noen gang. Altså jeg får alltid den beste behandlinga når jeg prater på Engelsk. Jeg har legget merke til at det er bare damer som blir veldig irritert av min uttale, de fleste guttene er fornøyde og imponert. Jeg har ikke funnet forklaring for det enda, men den eneste forklaringen kanskje er at nordmenn elsker å snakke engelsk.  

Nå vurderer jeg å slutte å lære norsk, så slipper jeg å oppleve dette ubehaget, men samtidig er det viktig å lære seg perfekt norsk. 

Hensikten med dette emnet er å få noen tips fra innvandrere som ble utsatt for dette. 

Hva kunne dere gjøre for å unnge dette?

Hva er den beste måten å lære seg den norske uttalen? 

Har noen av dere ga opp med norsken? Og hva har dere gjørt videre vedrørende dette? 

 

Anonymkode: 0acfe...754

Det kan hende de bare er sosialt utilpasse, men en ting har du rett i - de fleste av oss elsker å snakke engelsk.  Norsk er vanskelig,men du har kommet så langt - ikke gi opp!

[AnonymBruker]

Du skulle ha møtt meg. Er ikke mer enn en uke siden en bekjent av meg, som har vært her mye lenger enn deg, sa "du må snakke engelsk, jeg skjønner ikke". Mitt svar var å gjenta på norsk  Og jeg snakker noe arabisk selv, kanskje er det grunnen til at jeg vet hvor viktig det er å øve

 

Jeg tror det du bør gjøre, er å finne noen språkinteresserte mennesker som vil øve med deg. Jeg garanterer deg at det finnes noen der ute, og vær åpen om at du ønsker tilbakemeldinger og tips, nordmenn vil aldri gjøre det uoppfordret. 

Anonymkode: 80bce...ec7

[AnonymBruker]

På 6/7/2017 den 5.58, AnonymBruker skrev:

Ikke gi opp språket på grunn av utålmodige sjeler. Du skriver kjempe bra og stå på. Du klarer etterhvert muntlig også. Vær med norske og snakk med dem så får du det sikkert til. Er det noen nordmenn du kjenner eller kan snakke med?

Anonymkode: 3faaf...37d

Takk, sitter pris på det du sier  

Anonymkode: 0acfe...754

[AnonymBruker]

På 6/7/2017 den 6.49, AnonymBruker skrev:

Når du skriver så bra etter ett og et halvt år i Norge, er du jo virkelig dyktig, tenker jeg. Jeg kan ikke si så mye om hvordan du kan lære norsk, for det er morsmålet mitt, men jeg kan si litt om hvordan jeg lærte meg et annet språk da jeg flyttet til et Sør-Europeisk land. Utenom å ta kurs, som du sikkert og gjør, så gjorde jeg dette:

- hørte på radio, selv om jeg ikke forsto noe, bare for å lære rytmen og melodien i språket

- så engelske filmer og serier på tv, som var tekstet med det nye språket. Fulgte med på engelsken, men leste undertekstene så godt jeg kunne

- så på tv-program med det nye språket også, så ofte jeg orket

- plukket ut noen vakre sanger i det nye språket, lærte meg å synge dem og forstå dem

- kjøpte barnebøker og senere ungdomsbøker, og tvang meg til å lese dem og forstå dem

- snakket med flest mulig innbyggere i landet, selv om det bare var da jeg skulle betale matvarene mine eller kjøpe bussbillett

Og nei, det var ikke enkelt, og jeg snakker fremdeles ikke som en innfødt. Det kommer jeg aldri til å gjøre, sånn er det å lære et nytt språk som voksen. Jeg har også møtt fnising, latter, hovne miner, folk som bare overser meg, og det tok lang tid før jeg fant venner, ikke bare bekjente. Så jeg føler med deg deg, jeg vet hvor vanskelig det er. 

Et siste tips: kan du finne en forening, lag, et kurs eller noe hvor du kan både holde på med noe du er interessert i og treffe nordmenn? Jeg deltok i en lokal kunstgruppe, der traff jeg mange fine folk og kunne øve på språket. 

Lykke til! 

Anonymkode: f765e...6bd

Tusen hjertelig takk for tipsene, og for at du gidde å forklare. 

Anonymkode: 0acfe...754

[AnonymBruker]

På 6/13/2017 den 17.38, AnonymBruker skrev:

Tuller du?

Du skriver jo så flytende at jeg tror det er en norsk person som tuller? Om du faktisk er syrisk(eller hva som helst annet) så har du jo kjempegod språkforståelse - så jeg ville ikke bekymret meg om uttalen ikke er perfekt.

Det er ingen som forventer det av deg, særskilt ikke etter så kort tid.

Jeg kan ikke tro at det skriftlige er så bra - men at uttalen er kjempedårlig. Dette er kanskje mer noe du synes selv er vankskelig fordi du har veldig høye krav til deg selv?

Anonymkode: e362e...4a7

Det stemmer, Jeg har veldig høye krav for meg selv, fordi jeg holder på å bli lege. Og det kreves mye.  

Anonymkode: 0acfe...754

[Gjest C.Tramell]

Jeg er etnisk norsk men har bodd i utlandet og har lignende erfaringer som deg. Det krever en del å få den siste finishen på det nye språket. Å få til tonefallet, snakke flytende og ikke minst å få et stort nok ordforråd til at det skal gå. Jeg syntes det var vanskelig å øve på tonefall mens jeg snakket med folk og følte meg dum når jeg prøvde og bommet. Det som fungerte for meg var å se TV-programmer og høre på radioen og så herme etter de som snakket til jeg fikk det til å høres bra ut. Jeg gikk rett og slett rundt hjemme og snakket for meg selv på det nye språket. Særlig TV var nyttig for å få inn nye ord. Noen ganger var det teksting, og da fikk jeg jo betydningen av ordet direkte, og når det ikke var det fikk jeg god trening av å gjette meg til den. En stund ga jeg meg selv forbud mot å se og høre programmer som var på andre språk enn det jeg ville bli god på, og det hjalp meg veldig. Da måtte jeg fokusere og anstrenge meg så mye som måtte til for å lykkes.

Du skriver veldig godt til å bare ha vært her i 1,5 år! Hvis du snakker like godt er jeg ikke i tvil om at du snart vil snakke flytende

[Outlander]

Jeg er amerikansk og selvfølgelig er det vanskelig!  Eneste mulighet for å lære er å bruke - jo mer du bruke, jo mer du lærer osv.  Med engang du begynner å føle at det er flaut begynner du å slutte å snakke og da blir du aldri flyttende.  Norsk er ikke lett og ja, jeg sier og skriver ting feil hele tiden - so what!  Da lærer jeg eller blir rettet av folk som mener vel, det er et vanskelig språk!  Tror du føle litt fornærmet når folk rette deg eller ikke forstå hva du sier - men husk at alt tar tid  Jeg brukte et helt år med å øve kun på å rulle rrrrrrr slik at jeg ikke høres amerikansker ut lol - verste jeg vet om.  Så nå sier jeg rrrr lik etniske norske.  Og en ting til - ja, mange norske er veldig lukket - holde ting tett til brystet. Ikke la det stoppe deg å øve...og jeg synes det er flott gjort for deg å komme fra Syria og ønske å ha et bedre liv for deg selv - og å lære språket er det første steg!  STÅ PÅ! 

[fjærestein]

Jeg syns du virker utrolig flink med norsk. Innlegget ditt er jo helt fantastisk skrevet. Og du har vært her så kort ... Bare stå på du . Du er kjempeflink. Jeg er virkelig imponert.

Jeg skjønner det er ubehagelig å ikke mestre det helt når du prater, men gi det mer tid. Du ser jo ut som du har talent for språk.

Endret 15. juni 2017 av fjærestein

[Forundret..]

På 7.6.2017 den 5.23, AnonymBruker skrev:

Hei,

Det er ikke så enkelt å lære seg nytt språk.  For å være ærlig, norsk er ikke lett språk.  

Jeg har flyttet til norge for et og et havlt år siden, og det er fortsatt behov å lære meg enda mer norsk. 

Uttale er kjempe vanskelig synes jeg, og den går veldig sakte å utvikle den. Det er også tilnærmet umulig å snakke som etniske nordmenn. Jeg har prøvd alle mulige metoder, men folk ber meg alltid å jente hva jeg sier. Uttalen min avvikes fra etniske nordmenn deres uttale, og den høres ut veldig rar noen gang. For at mitt morsmål i Syria er kjent for å være et kraftfullt språk, i mens norsk er mykt språk og har eget meoldi. Bare de som ble innfødt her, kan behersker det best. 

Det er jo stor sammenheng mellom språk og selvtillit synes jeg. Og det kreves mye norsk for å være likestilt beboer i norge. Jeg ble oppfattet feil flere ganger, og jeg måtte forklare på engelsk for å kunne komme fram min mening. Men det som gjør meg trist at jeg blir mobbet mange ganger av folk. De ser ned på meg når jeg snakker norsk og det gjøre meg dårlig innvendig og jævlig irritert, men heldigvis ikke alle. 

 

Dette påminner meg på innvandrerne som bodd i Syria og ikke har arabisk som morsmål. De kunne lære seg arabisk i likevel og det er veldig imponerende. Selv om de lærte seg arabisk, var det noen hindringer for å komme seg på arbeidslivet og samfunnet.

Etter et og et halvt år, fikk jeg veldig lite norske venner. Kanskje en eller to, og vi har ikke møtes på lenge siden. Jeg har lært dem noen arabiske ord som " Habibi "min kjære", yalla yalla "kom igjen" og kifak"koss går det". Jeg blir veldig imponert og glad når de sier disse ordene til meg, men hvorfor er det omvendt når det gjeldes norsken? 

 

Forskjellen mellom å snakke "dårlig norsk" og perfekt engelsk i norge er så stor, man blir behandlet på forskjellige måter. Når jeg snakker norsk i butikk, legekontor, buss, sykehus og offentlige kontorer, blir jeg behandlet veldig dårlig noen gang. Altså jeg får alltid den beste behandlinga når jeg prater på Engelsk. Jeg har legget merke til at det er bare damer som blir veldig irritert av min uttale, de fleste guttene er fornøyde og imponert. Jeg har ikke funnet forklaring for det enda, men den eneste forklaringen kanskje er at nordmenn elsker å snakke engelsk.  

Nå vurderer jeg å slutte å lære norsk, så slipper jeg å oppleve dette ubehaget, men samtidig er det viktig å lære seg perfekt norsk. 

Hensikten med dette emnet er å få noen tips fra innvandrere som ble utsatt for dette. 

Hva kunne dere gjøre for å unnge dette?

Hva er den beste måten å lære seg den norske uttalen? 

Har noen av dere ga opp med norsken? Og hva har dere gjørt videre vedrørende dette? 

 

Anonymkode: 0acfe...754

Hvis noen ser ned på deg og irriterer seg over at du prater norsk, da er det dem det er noe feil med.

Jeg synes du skal fortsette å stå på, ikke gi opp. 1,5 er ikke lenge, og du virker ut til å klare å formulere deg veldig bra.

Ang det med venner, det kommer nok flere etterhvert. Nordmenn er ikke kjent for å løpe ned døra til folk, de er reserverte. En må nok jobbe litt for å knytte bånd. Desto eldre mann er desto vanskeligere blir det.

Ønsker deg lykke til.

[AnonymBruker]

Å lære skriftspråk før lydspråk er dårlig for uttale. Hvis du leser norske settninger og prøver å oversette det til norsk lydspråk med engelske eller syriske vokaler blir alt feil. Beste måten er å herme etter noen som snakker norsk og få dem til å fortelle deg på engelsk hva det betyr og aldri ha tekst i nærheten når lydspråk trenes.

Anonymkode: 17a01...1b6

[Gjest ClickB4it]

Det er bare én ting å gjøre: ikke gi opp! Samme hvor dritt og kjipt det føles.

At du klarer å skrive dette innlegget viser kjempefremgang på bare halvannet år. Har du undersøkt om det finnes Røde Kors-tilbud som går på språktrening der du bor? Da treffer du frivillige nordmenn som er gira på å gjøre en innsats for bedre integrering. Da jeg fortsatt bodde i Norge var jeg blant annet med på språkkafé på Røde Kors-huset der det rett og slett handlet om å snakke norsk. Nå bor jeg utenlands og sliter veldig med å føle meg både dum og uintelligent når jeg prøver meg frem på lokalspråket, alt jeg kan gjøre er å bite tennene sammen og fortsette å prøve. Språk er gull verdt!

[Krakk]

Synes du skriver veldig bra, og tror språket vil komme naturlig med tiden.

En venninne av meg er polsk, jeg husker i starten da jeg møtte henne på vgs, så la jeg veldig merke til at hun ikke var norsk. Hun hadde da bodd ganske lenge i Norge, siden barneskolen en gang. Nå i dag snakker hun mye bedre, jeg skjønner ikke helt hvordan haha. Har bare gått 2-3 år. 

Nå høres hun norsk ut, men noe skurrer litt. Så nye folk som møter henne tror hun har dialekt, men ikke at hun egentlig er polsk, så det er litt morsomt. 

[AnonymBruker]

Skriver forholdsvis godt til å ha vært i Norge i så kort tid, men jeg ser det er mange språkfeil. De lærer man jo riktig etterhvert. 

Du skal ha "creds" for at du setter deg inn i, og vil lære språket. Har snakket med mang en innvandrer som har bodd i Norge i tiår, og som ikke snakker språket. Du har jo dog et fortrinn, i og med at du kan engelsk.  

 

Anonymkode: 36402...183

[Gjest Trolletrine]

Jeg er ikke innvandrer, men er freidig nok til å svare likevel. Håper det er ok😬

Du er kjempeflink til å skrive norsk ihvertfall, og jo mer du snakker norsk, jo flinkere blir du. Ikke bry deg om sure damer - bare snakk, snakk og snakk norsk.

Jeg har en svigerinne fra et land langt borte, og hun har bodd her i flere år. Men siden hun ikke tør å snakke norsk, får hun heller ikke jobb. For man må som regel snakke norsk for å få en ok jobb her.

Har du språket, så har du makt. Makt til å få deg utdannelse, jobb og nettverk. Språk åpner mange dører. Du har greid å komme deg hit fra Syria! Det sier mye om hva du greier. Så ikke la deg stoppe av at noen blir utålmodige eller sure. De kunne forsøkt å gått i dine sko en dag, så hadde nok låten blitt en annen.

 Du har kommet deg helt hit du er i dag, og da kan du ikke gi deg nå!👍🏼

Endret 16. juni 2017 av Trolletrine