Hvorfor får man ikke informasjon om hva som kan gå galt ved vaginal fødsel..

[Maleficenta]

1 time siden, Arkana skrev:

Jeg er enig i at igangsettelse uten informasjon om årsak bak og om det å vente en dag eller to har noen betydning er for dårlig. Samtidig tenker jeg at det ikke er noe poeng i å skremme de som skal settes i gang av medisinske grunner, for der er det ikke noe alternativ å ikke sette i gang. Man forteller jo ikke om mulige komplikasjoner til de som skal ha hastesnitt heller. Man må veie de mulige konsekvensene opp mot hverandre.

Men skremme? Man må jo informere om realiteten. Hva med kreftpasienter. Hva om de fikk null info om behandlingen de fikk og om prognoser osv, fordi man ikke ville skremme de?

[Maleficenta]

11 timer siden, Miss.Whitefox skrev:

Kroppen er laget for å føde, det har den gjort i all sin tid. Keisersnitt er en nyervervet og nødvendig onde i ens ærend å redde mor og barns liv. Før keisersnitt døde mor og barn, så komplikasjonene ved vaginale fødsler før var definitivt av en annen dimensjon den gang enn den er nå. 

Å få informasjon om befruktning, svangerskap og fødsel er alt for sent å gi når kvinnen allerede er gravid. Dette burde strengt tatt vært pensum allerede på barneskolen og på ungdomsskolen. 

Det er alfri for sent å gi info om fødsel. Man må jo få vite hva man skal igjennom. Er mer skremmende å ikke vite

[Biloba]

1 time siden, Vera Vinge skrev:

Blant de jeg kjenner som har hatt keisersnitt vs. vaginal fødsel, syns jeg de som har hatt ks oftere klager over plager i ettertid, jeg da. Det er bare et lite utvalg, men jeg har inntrykk av at det er ganske representativt.

Og så ser jeg ikke helt hvordan en enkelt gravide som ikke er helseutdannet skal kunne vurdere slik informasjon saklig, dvs. dersom hun skulle vurdere de to alternativene og få selv velge hva hun syns var best. Det er jo en grunn til at folk har utdannelse innen dette. Og mennesker generelt er jo lite kompetente på å vurdere risiko, hvertfall når de mangler grunnleggende kunnskap. Da er det fort gjort å overvurdere hyppigheten av en risiko som framstår mer alvorlig, og i praksis velge alternativet som gir høyest risiko for komplikasjoner. At man har hørt om ett tilfelle av et barn som satt fast i fødselskanalen og fikk CP og uten at man vet noe om omstendighetene bør ikke trumfe risikoen for en rekke ulike komplikasjoner og f.eks. en generell forhøyet forekomst av helseplager hos barnet. Noe jeg tror ville vært saken om alt ble lagt i den gravides hender. Og dersom man ikke tenker at kvinnen skulle ha noe valg vedr. forløsningsmetode, ville det jo bli like feil å bombardere henne med alle mulige risikoer. Frykt er ikke akkurat noe som hjelper kvinnen framover i en vaginal fødsel...

Trenden i pasientbehandling har vært å gå bort fra paternalisme og gi pasienten økende grad av informasjon og økende medbestemmelse i egen behandling. Før skulle man beskytte alvorlig syke pasienter fra å vite hvor dårlig prognose de hadde, nå får selv barn hjelp til tilpasset informasjon om uhelbredelig kreft og mulighet til å få være med i diskusjonen om hvor lenge de vil holde på med livsforlengende cellegiftkurer. Erfaringen er at kunnskap og medbestemmelse øker mestringen.

Ta Arkana som eksempel, med fødselsskade som ble vellykket reparert. Ved neste fødsel fikk hun mulighet til å velge ny vaginal fødsel eller keisersnitt, og ta en informert beslutning. Hun valgte å handle ut fra det totale risikobildet, ikke ut fra en overdreven fokusering på frykt for gjentagelse, som teorien din indikerer at "mange" ville gjøre (og mange også ønsker etter alvorlige rupturer). Hva da om fødsel nummer 2 hadde gitt en grad 4 ruptur og et dårlig resultat etter forsøk på operasjon? Da tror jeg det ville hatt mye å si for mestringen at hun hadde fått velge selv, versus at en gynekolog hadde trumfet igjennom at hun skulle føde uansett. 

Er det egentlig riktig at flertallet av kvinner er så inkompetente at vi ikke kan sette oss inn i informasjon og ta forsvarlige beslutninger om egen helse? Selvfølgelig har man ikke tid til å lese seg opp i en akuttsituasjon, men ellers?

En studie hadde et skjema med 17 mulige komplikasjoner som kunne skje ved vaginal fødsel, og forsøkspersonene skulle svare på hvor høy sannsynligheten for hver komplikasjon skulle være før de mente det var bedre å ta keisersnitt. Den ene forsøksgruppen var kvinner som skulle svare som om det gjaldt dem selv, den andre gruppen var gynekologer som skulle svare som om det gjaldt dem selv eller deres kone. Kvinnene aksepterte høyere risiko for alke komplikasjonene, enn gynekologene gjorde for seg eller sin partner. Gynekologer har også i praksis mye høyere keisersnittforekomst i egne svangerskap enn gjennomsnittet.

Kanskje informasjon og medbestemmelse vil gi bedre fødselsomsorg for kvinner også, og ikke totalt keisersnittanarki?

 

[Ruccula]

1 time siden, Vera Vinge skrev:

Blant de jeg kjenner som har hatt keisersnitt vs. vaginal fødsel, syns jeg de som har hatt ks oftere klager over plager i ettertid, jeg da. Det er bare et lite utvalg, men jeg har inntrykk av at det er ganske representativt.

Og så ser jeg ikke helt hvordan en enkelt gravide som ikke er helseutdannet skal kunne vurdere slik informasjon saklig, dvs. dersom hun skulle vurdere de to alternativene og få selv velge hva hun syns var best. Det er jo en grunn til at folk har utdannelse innen dette. Og mennesker generelt er jo lite kompetente på å vurdere risiko, hvertfall når de mangler grunnleggende kunnskap. Da er det fort gjort å overvurdere hyppigheten av en risiko som framstår mer alvorlig, og i praksis velge alternativet som gir høyest risiko for komplikasjoner. At man har hørt om ett tilfelle av et barn som satt fast i fødselskanalen og fikk CP og uten at man vet noe om omstendighetene bør ikke trumfe risikoen for en rekke ulike komplikasjoner og f.eks. en generell forhøyet forekomst av helseplager hos barnet. Noe jeg tror ville vært saken om alt ble lagt i den gravides hender. Og dersom man ikke tenker at kvinnen skulle ha noe valg vedr. forløsningsmetode, ville det jo bli like feil å bombardere henne med alle mulige risikoer. Frykt er ikke akkurat noe som hjelper kvinnen framover i en vaginal fødsel...

Jeg satt akkurat å snakket med min kollega som også har et barn som er totalt hjerneskade pga surstoff mangel.

Barnet var i utgangspunktet helt friskt, mor også, men det hadde vist navlestrengen rundt halsen 2 ganger, det ble ikke gjort godt nok overvåkning så de oppdaget ikke at barnets hjertelyd fikk en skikkelig dipp.  De klippet henne kraftig opp og prøvde med vakum, men vakumet glapp flere ganger.  Da var barnet så langt ned i fødselskanalen at de sa at det var for sent med ks. 

Hun revnet alle veier og var gul og blå. 

Barnet kan ikke prate,  sitter i rullestol, kan kun bevege den ene hånden, og sliter med kraftige epileptiske anfall. Jenta vil for alltid være på nivå med en baby. 

Ingen ble dømt etter ulykken, da de mente at jordmor hadde gjort så godt de kan utifra hennes forutsetninger. 

Dette var ihvertfall det min kollega fortalte meg for 30 min siden. 

 

[Vera Vinge]

29 minutter siden, Biloba skrev:

Trenden i pasientbehandling har vært å gå bort fra paternalisme og gi pasienten økende grad av informasjon og økende medbestemmelse i egen behandling. Før skulle man beskytte alvorlig syke pasienter fra å vite hvor dårlig prognose de hadde, nå får selv barn hjelp til tilpasset informasjon om uhelbredelig kreft og mulighet til å få være med i diskusjonen om hvor lenge de vil holde på med livsforlengende cellegiftkurer. Erfaringen er at kunnskap og medbestemmelse øker mestringen.

Ta Arkana som eksempel, med fødselsskade som ble vellykket reparert. Ved neste fødsel fikk hun mulighet til å velge ny vaginal fødsel eller keisersnitt, og ta en informert beslutning. Hun valgte å handle ut fra det totale risikobildet, ikke ut fra en overdreven fokusering på frykt for gjentagelse, som teorien din indikerer at "mange" ville gjøre (og mange også ønsker etter alvorlige rupturer). Hva da om fødsel nummer 2 hadde gitt en grad 4 ruptur og et dårlig resultat etter forsøk på operasjon? Da tror jeg det ville hatt mye å si for mestringen at hun hadde fått velge selv, versus at en gynekolog hadde trumfet igjennom at hun skulle føde uansett. 

Er det egentlig riktig at flertallet av kvinner er så inkompetente at vi ikke kan sette oss inn i informasjon og ta forsvarlige beslutninger om egen helse? Selvfølgelig har man ikke tid til å lese seg opp i en akuttsituasjon, men ellers?

En studie hadde et skjema med 17 mulige komplikasjoner som kunne skje ved vaginal fødsel, og forsøkspersonene skulle svare på hvor høy sannsynligheten for hver komplikasjon skulle være før de mente det var bedre å ta keisersnitt. Den ene forsøksgruppen var kvinner som skulle svare som om det gjaldt dem selv, den andre gruppen var gynekologer som skulle svare som om det gjaldt dem selv eller deres kone. Kvinnene aksepterte høyere risiko for alke komplikasjonene, enn gynekologene gjorde for seg eller sin partner. Gynekologer har også i praksis mye høyere keisersnittforekomst i egne svangerskap enn gjennomsnittet.

Kanskje informasjon og medbestemmelse vil gi bedre fødselsomsorg for kvinner også, og ikke totalt keisersnittanarki?

 

Da skal jeg uttrykke meg litt klarere. Når det gjelder spesielle situasjoner, hvor man har hatt en komplisert fødsel tidligere, man har fødselsangst eller det er spesielle forhold, så er jeg for at helsepersonellet bruker ekstra tid på å informere og at det er en åpenhet for at kvinnen kan ta et valg. Det jeg uttalte meg om var helt generelt, at jeg syns det blir feil å ramse opp alle mulige risikofaktorer som kan oppstå for en førstegangsfødende hvor alt ser normalt og fint ut. Det blir jo helt annet det du skisserer.

Da jeg var gravid med førstemann oppdaget de at han lå i seteleie, og jeg var inne til flere samtaler om hvordan fødselen skulle foregå. De ga meg ganske mye informasjon, de virket interessert i mine synspunkter og de sa jeg selv kunne velge om jeg ville ha keisersnitt eller vaginal setefødsel. Samtidig som de ga meg en anbefaling. Jeg syns holdningen deres var utrolig betryggende, dvs. at de brukte en del tid på samtale rundt dette med informasjon og en anbefaling, som fikk meg til å stole på at de visste hva de drev med, samtidig som de ikke tvang noe ned over hodet på meg. Så jeg skjønner absolutt hva du sier, og det er mye positivt med medbestemmelse. Poenget mitt er at jeg ikke syns det skal gå for langt. Vi er jo tross alt pasienter i helsevesenet, ikke kunder som kan velge og vrake fritt. Jeg er opptatt av at det ikke skal skapes en fryktkultur rundt vaginalfødsler, fordi man hører om sjeldne, alvorlige fødselsskader.

[Vera Vinge]

19 minutter siden, Ruccula skrev:

Jeg satt akkurat å snakket med min kollega som også har et barn som er totalt hjerneskade pga surstoff mangel.

Barnet var i utgangspunktet helt friskt, mor også, men det hadde vist navlestrengen rundt halsen 2 ganger, det ble ikke gjort godt nok overvåkning så de oppdaget ikke at barnets hjertelyd fikk en skikkelig dipp.  De klippet henne kraftig opp og prøvde med vakum, men vakumet glapp flere ganger.  Da var barnet så langt ned i fødselskanalen at de sa at det var for sent med ks. 

Hun revnet alle veier og var gul og blå. 

Barnet kan ikke prate,  sitter i rullestol, kan kun bevege den ene hånden, og sliter med kraftige epileptiske anfall. Jenta vil for alltid være på nivå med en baby. 

Ingen ble dømt etter ulykken, da de mente at jordmor hadde gjort så godt de kan utifra hennes forutsetninger. 

Dette var ihvertfall det min kollega fortalte meg for 30 min siden. 

 

Det er jo en tragisk historie. Men hva er poenget ditt? At det er farlig å føde, og at alle gravide fritt bør få velge ks, hvis de vil? Å være gravid og føde er vel noe av det mest risikofylte kvinner gjør, men vi har verdens beste fødselsomsorg i Norge, og det går jo veldig sjelden galt.

[Ruccula]

7 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Det er jo en tragisk historie. Men hva er poenget ditt? At det er farlig å føde, og at alle gravide fritt bør få velge ks, hvis de vil? Å være gravid og føde er vel noe av det mest risikofylte kvinner gjør, men vi har verdens beste fødselsomsorg i Norge, og det går jo veldig sjelden galt.

Ikke noe poeng, det var bare at du sa at man ikke nødvendigvis viste omstendighetene rundt om barnet var friskt eller ikke.  Så jeg bare svarte at i de to tilfellene jeg kjenner til så var barna friske. Uflaks med andre ord, og menneskelig svikt. 

Det var altså bare en liten kommentar fra meg :). Har ingen betydning for diskusjonen videre

 

[Arkana]

Veldig enig med deg Vera Vinge. Det vil aldri være 100% risikofritt å føde uansett. Og det er forskjell på kvinner med spesielle omstendigheter som tidligere eller nåværende komplikasjoner, fødselsangst o.l. og friske kvinner med normale svangerskap, som det heldigvis finnes flest av. Jeg synes det er synd at normale fødsel sykeliggjøres så til de grader (her på KG i allefall, dette er helt ugjenkjennelig fra det virkelige liv). Man kan ha rom for at de som faktisk har alvorlig fødselsangst kan få keisersnitt, på tross av den økte sjansen for komplikasjoner, samtidig som man er klar på at man ikke ønsker en økende keisersnittrate i Norge. Jeg tenker at mennesker som ønsker KS fordi de tror det er en enkel utvei eller bare har helt normale bekymringer er med på å ødelegge for de som faktisk har en reell angst (det er viktig å skille mellom normal redsel/bekymring og angst, akkurat som man må skille mellom depresjon og normale perioder av nedstemthet). Vi kan risikere å komme dit hvor det er så mange som ønsker KS at vi begynner å mistro de som faktisk har angst, og det er vel ikke ønskelig det heller. 

Endret 22. mai 2017 av Arkana

[AnonymBruker]

1 time siden, Vera Vinge skrev:

Da skal jeg uttrykke meg litt klarere. Når det gjelder spesielle situasjoner, hvor man har hatt en komplisert fødsel tidligere, man har fødselsangst eller det er spesielle forhold, så er jeg for at helsepersonellet bruker ekstra tid på å informere og at det er en åpenhet for at kvinnen kan ta et valg. Det jeg uttalte meg om var helt generelt, at jeg syns det blir feil å ramse opp alle mulige risikofaktorer som kan oppstå for en førstegangsfødende hvor alt ser normalt og fint ut. Det blir jo helt annet det du skisserer.

Da jeg var gravid med førstemann oppdaget de at han lå i seteleie, og jeg var inne til flere samtaler om hvordan fødselen skulle foregå. De ga meg ganske mye informasjon, de virket interessert i mine synspunkter og de sa jeg selv kunne velge om jeg ville ha keisersnitt eller vaginal setefødsel. Samtidig som de ga meg en anbefaling. Jeg syns holdningen deres var utrolig betryggende, dvs. at de brukte en del tid på samtale rundt dette med informasjon og en anbefaling, som fikk meg til å stole på at de visste hva de drev med, samtidig som de ikke tvang noe ned over hodet på meg. Så jeg skjønner absolutt hva du sier, og det er mye positivt med medbestemmelse. Poenget mitt er at jeg ikke syns det skal gå for langt. Vi er jo tross alt pasienter i helsevesenet, ikke kunder som kan velge og vrake fritt. Jeg er opptatt av at det ikke skal skapes en fryktkultur rundt vaginalfødsler, fordi man hører om sjeldne, alvorlige fødselsskader.

Du er heldig som fikk velge ved seteleie. Jeg fikk vite at det egentlig var frivillig, men jeg ble komplett overkjørt på sykehuset. Overlegen snakket masse om ulempene ved KS og bagatelliserte vaginal setefødsel. Hadde lest meg nok opp på statistikker til å skjønne at for meg ville KS være det rette valget. Det er også vanlig med store hodeomkretser i familien, så det var en av grunnene. Men neida, ble skikkelig overkjørt av en veldig frekk overlege. Heldigvis var bekkenet mitt for smalt for å føde så jeg slapp å krangle med de. Babyen var stor og med stort hode som forventet, så jeg er veldig glad jeg ikke skulle føde vaginalt den gangen der. Men alt jeg ønsket var egentlig en nøytral person på sykehuset å snakke med, for det er ikke bare bare som førstegangs å skulle ta stilling til KS vs setefødsel. 

Anonymkode: b4fe3...378

[Miss.Wildfox]

2 timer siden, Maleficenta skrev:

Det er alfri for sent å gi info om fødsel. Man må jo få vite hva man skal igjennom. Er mer skremmende å ikke vite

Klart man skal få informasjon, men hvis man løfte kunnskapsnivået i befolkningen om forplantningslære holder det ikke å gi dette til allerede gravide kvinner. 

[Vera Vinge]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er heldig som fikk velge ved seteleie. Jeg fikk vite at det egentlig var frivillig, men jeg ble komplett overkjørt på sykehuset. Overlegen snakket masse om ulempene ved KS og bagatelliserte vaginal setefødsel. Hadde lest meg nok opp på statistikker til å skjønne at for meg ville KS være det rette valget. Det er også vanlig med store hodeomkretser i familien, så det var en av grunnene. Men neida, ble skikkelig overkjørt av en veldig frekk overlege. Heldigvis var bekkenet mitt for smalt for å føde så jeg slapp å krangle med de. Babyen var stor og med stort hode som forventet, så jeg er veldig glad jeg ikke skulle føde vaginalt den gangen der. Men alt jeg ønsket var egentlig en nøytral person på sykehuset å snakke med, for det er ikke bare bare som førstegangs å skulle ta stilling til KS vs setefødsel. 

Anonymkode: b4fe3...378

Det siste er jeg enig i. For min del føltes det så betryggende at de satte av tid til å gå gjennom ting ordentlig med meg, at jeg stolte på at de også hadde kompetanse til å gjennomføre en setefødsel (her var bekkenmålene mine veldig gode og baby helt gjennomsnittlig stor). Vi har også mye store hoder i familien, men her var hodet til førstemann helt vanlig stort. Å føle seg overkjørt er jo ikke noe godt i en slik situasjon, og det er ikke enkelt om man føler man må ta et valg helt selv på tynt grunnlag.

[Ruccula]

25 minutter siden, Arkana skrev:

Veldig enig med deg Vera Vinge. Det vil aldri være 100% risikofritt å føde uansett. Og det er forskjell på kvinner med spesielle omstendigheter som tidligere eller nåværende komplikasjoner, fødselsangst o.l. og friske kvinner med normale svangerskap, som det heldigvis finnes flest av. Jeg synes det er synd at normale fødsel sykeliggjøres så til de grader (her på KG i allefall, dette er helt ugjenkjennelig fra det virkelige liv). Man kan ha rom for at de som faktisk har alvorlig fødselsangst kan få keisersnitt, på tross av den økte sjansen for komplikasjoner, samtidig som man er klar på at man ikke ønsker en økende keisersnittrate i Norge. Jeg tenker at mennesker som ønsker KS fordi de tror det er en enkel utvei eller bare har helt normale bekymringer er med på å ødelegge for de som faktisk har en reell angst (det er viktig å skille mellom normal redsel/bekymring og angst, akkurat som man må skille mellom depresjon og normale perioder av nedstemthet). Vi kan risikere å komme dit hvor det er så mange som ønsker KS at vi begynner å mistro de som faktisk har angst, og det er vel ikke ønskelig det heller. 

Wow! Jeg er faktisk enig med deg! Og det er det ikke ofte vi to er men jeg er faktisk helt enig her.

[Biloba]

1 time siden, Vera Vinge skrev:

Da skal jeg uttrykke meg litt klarere. Når det gjelder spesielle situasjoner, hvor man har hatt en komplisert fødsel tidligere, man har fødselsangst eller det er spesielle forhold, så er jeg for at helsepersonellet bruker ekstra tid på å informere og at det er en åpenhet for at kvinnen kan ta et valg. Det jeg uttalte meg om var helt generelt, at jeg syns det blir feil å ramse opp alle mulige risikofaktorer som kan oppstå for en førstegangsfødende hvor alt ser normalt og fint ut. Det blir jo helt annet det du skisserer.

Da jeg var gravid med førstemann oppdaget de at han lå i seteleie, og jeg var inne til flere samtaler om hvordan fødselen skulle foregå. De ga meg ganske mye informasjon, de virket interessert i mine synspunkter og de sa jeg selv kunne velge om jeg ville ha keisersnitt eller vaginal setefødsel. Samtidig som de ga meg en anbefaling. Jeg syns holdningen deres var utrolig betryggende, dvs. at de brukte en del tid på samtale rundt dette med informasjon og en anbefaling, som fikk meg til å stole på at de visste hva de drev med, samtidig som de ikke tvang noe ned over hodet på meg. Så jeg skjønner absolutt hva du sier, og det er mye positivt med medbestemmelse. Poenget mitt er at jeg ikke syns det skal gå for langt. Vi er jo tross alt pasienter i helsevesenet, ikke kunder som kan velge og vrake fritt. Jeg er opptatt av at det ikke skal skapes en fryktkultur rundt vaginalfødsler, fordi man hører om sjeldne, alvorlige fødselsskader.

Jeg er enig i at vi ikke trenger en fryktkultur, men samtidig synes jeg ikke at vi har en god nok informasjon til gravide når spedbarnsmødre med sterke plager må google for å finne ut at andre har samme plager som dem, for så å finne ut at de ble ommøblert i underlivet, for så å få høre at slik er det å ha født barn, og at noen heller ikke får adekvat undersøkelse og behandling ved store plager. De føler seg jo lurt. 

Jeg synes det leit at ikke alle kvinner blir møtt på samme måte som deg ved f.eks seteleie. Jeg kjenner til leger som både tar avgjørelsen for pasienten, og ser ned på kvinner som pyser om de ikke vil føde barn i seteleie vaginalt. Det mener jeg er veldig feil, spesielt siden risikoforskjellen mellom vaginal setefødsel og elektivt snitt ikke er stor.

Jeg ble som sagt ikke informert om at igangsetting ville gitt meg betydelig høyere risiko for komplikasjoner som f.eks akutt snitt. Det hører med til historien at jeg hadde en svangerskapskomplikasjon som i seg selv gjorde at jeg stod på vippen mellom elektivt keisersnitt og forsøk på fødsel. Dersom jeg skulle legge til risikoen ved igangsettelse, hadde jeg kanskje likevel vært best tjent med å gå for elektivt snitt. Jordmor informerte ikke, og spørsmålet ble derfor ikke tatt opp med gynekolog i lys av ny informasjon.

Å skremme er en ting, men å ikke nevne fødselskomplikasjoner i underlivet med ett ord gjennom alle svangerskapskontrollene? 

[Ruccula]

2 minutter siden, Biloba skrev:

Jeg er enig i at vi ikke trenger en fryktkultur, men samtidig synes jeg ikke at vi har en god nok informasjon til gravide når spedbarnsmødre med sterke plager må google for å finne ut at andre har samme plager som dem, for så å finne ut at de ble ommøblert i underlivet, for så å få høre at slik er det å ha født barn, og at noen heller ikke får adekvat undersøkelse og behandling ved store plager. De føler seg jo lurt. 

Jeg synes det leit at ikke alle kvinner blir møtt på samme måte som deg ved f.eks seteleie. Jeg kjenner til leger som både tar avgjørelsen for pasienten, og ser ned på kvinner som pyser om de ikke vil føde barn i seteleie vaginalt. Det mener jeg er veldig feil, spesielt siden risikoforskjellen mellom vaginal setefødsel og elektivt snitt ikke er stor.

Jeg ble som sagt ikke informert om at igangsetting ville gitt meg betydelig høyere risiko for komplikasjoner som f.eks akutt snitt. Det hører med til historien at jeg hadde en svangerskapskomplikasjon som i seg selv gjorde at jeg stod på vippen mellom elektivt keisersnitt og forsøk på fødsel. Dersom jeg skulle legge til risikoen ved igangsettelse, hadde jeg kanskje likevel vært best tjent med å gå for elektivt snitt. Jordmor informerte ikke, og spørsmålet ble derfor ikke tatt opp med gynekolog i lys av ny informasjon.

Å skremme er en ting, men å ikke nevne fødselskomplikasjoner i underlivet med ett ord gjennom alle svangerskapskontrollene? 

Det er bare totalt uakseptabelt og noe de egentlig bør få skikkelig tilbakemelding på! 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville mye heller hatt smerter i magen  noen uker, enn en ødelagt livmor og underliv for alltid, livmorsfremfall, underliv uten følelser, utlagt tarm osv!

 

Anonymkode: fe879...3d8

Min tante fikk kun et barn, på grunn av ødelagt livmor etter KS og store smerter i arret i ettertid som gjør det vanskelig å sitte, ha sex og finne klær som er løse nok over der inngrepet ble gjort.  Man er aldri sikret, desverre.  

Anonymkode: a590e...186

[Miss.Wildfox]

3 timer siden, Biloba skrev:

Hva er viktigste årsaket til død hos kvinner i fertil alder på verdensbasis, og også tidligere her til lands?

Menneskeheten overlever, ufattelig mange kvinner og deres barn har ikke gjort det. Naturen er brutal, og mange kvinner er ikke skapt slik at de overlever sin fødsel.

Forkortet innlegget ditt veldig. Forplantningslære starter i barnehagen. Man får i formasjon om kjønnssykdommer og prevensjon og seksualitet på ungdomsskolen. Men da jeg var f.eks 20 ante jeg ikke hva f.eks fremfall var, og jeg husker en venninne på 25 som var skrekkslagen da hun hadde fått vite av en venninne som hadde født at man kan revne. 

Og hva mangler mange av disse landene som bidrar til at disse tallene er høye, som vi har men ikke hadde før? Vi har svangerskaps- og fødselsomsorg, "gratis" helsehjelp (ingenting som er gratis, men det er en annen diskusjon), og ikke minst har vi legalisert abort. For sistnevnte tar ufattelig mange liv som er endel av den statistikken om dødelighet, der kvinnen i en vanskelig situasjon utfører aborter selv eller via et organisert miljø som egentlig ikke kan noe om det. 

Hvor mange mennesker døde ikke av ulike ting før som de ikke gjør i dag? Spedbarnsdødeligheten var jo enda høyere enn mødredødeligheten, og i enkelte u-land er den skyhøy fremdeles den også. Survival of the fittest sier teoriene om det, naturlig utvelgelse. Med kunnskapen og utstyret vi har i dag kan vi, heldigvis mange ganger, overprøve naturen på dette. Hvor mange mennesker, gravide/fødende/kvinne/foster/spedbarn/barn/menn, overlever og vokser opp i dag som aldri ville gjort det før?

Hva angår kropp og helse, hvor mye informasjon mener du man skal gi om alle mulige og potensielle tilstander som mest sannsynlig aldri kommer til å ramme deg? Man har jo et visst ansvar selv også synes jeg. 

[Gjest making.a.mess]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man er så dum at hinter om at man ønsker keisersnitt blir man bombandert med alt det grusomme som kan skje hvis man gjennomgår et snitt. Det er jo nesten utrolig at noen overlever overhode!

Men når det kommer til vaginale fødseler hvor det også er flust av forderdelige skader, smerter og bivirkninger så får man ikke høre et pip. 

Jeg kjenner flere kvinner som har hatt forferdelige opplevelser ved vaginal fødsel,  sønnen til en venninne av meg satt fast,  fikk surstoff mangel og er nå multihandicapet. Flere kvinner har vondt i underlivet i ukesvis, flere må opereres flere ganger etterpå fordi de har store skader.

Greit nok, vi vet alle at en normal fødsel generelt sett er det beste for mor og barn,  men mange kvinner får sjokk over hva det innebærer. 

Et eksempel er denne bloggen: https://nornoir.wordpress.com/2012/02/09/436/

Hvorfor er informasjonen så unyansert? Burde ikke kvinner få bedre informasjon om fordeler og bakdeler ved begge forløsningsmetoder??

Anonymkode: fe879...3d8

Hva er poenget? Det er ikke valgfritt så de som ikke har svært god grunn må føde vaginalt. Dumt å da presentere disse for at de nå muligens må gjennomgå de forferdeligste ting.. Vi vil jo at folk skal fortsette å få barn

[Arkana]

19 minutter siden, Ruccula skrev:

Wow! Jeg er faktisk enig med deg! Og det er det ikke ofte vi to er men jeg er faktisk helt enig her.

[Maleficenta]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jepp, er man bekymret for å få kroppen ødelagt for alltid er man egoistisk, barnslig og bør søke psykologisk hjelp i følge kg

Anonymkode: fe879...3d8

Psykologisk hjelp er jo ingen dårlig ide om man har fått skader. Mtp at det ikke er så mange man kan snakke ut om ting med. Man er jo bortimot tvunget til å late som at alt er fint og flott. Og spesielt når man ikke blir tatt alvorlig av somatikken etterpå. 

[Maleficenta]

24 minutter siden, Mrs.Purdey skrev:

Hva er poenget? Det er ikke valgfritt så de som ikke har svært god grunn må føde vaginalt. Dumt å da presentere disse for at de nå muligens må gjennomgå de forferdeligste ting.. Vi vil jo at folk skal fortsette å få barn

Folk kommer ikke til å slutte å få barn selv om de får informasjon. De må i det minste informeres om hva man evt kan gjøre for å forebygge evt skader om det er mulig, samt hva type hjelp man kan forvente å få i etterkant mtp operasjoner og div.. Utrolig merkelig at du ikke ser poenget altså

Endret 22. mai 2017 av Maleficenta