Far skal bort i hans helg

[Macro]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ok. Da skal jeg fortelle hva jeg egentlig mener. Det er riv ruskende galt å la hele din kjærestes familie vite hvordan dere står uten å fortelle en dritt til din egen sønn. Dessuten har du ikke et liv uten barn for resten av livet.

Sorry, men dette er for ego for min smak.

Anonymkode: a4cb5...eee

Denne var min.

[AnonymBruker]

Nei hjem til han.  Han har rett  og krav på besøk av sønn to helger i mnd. Fredag kveld til søndag ettermiddag.  Står det i kontakt laget av advokaten min.

Anonymkode: 2468f...c20

[Tibbie]

Om eksen din er litt grei, så hadde han tatt ansvar for å finne barnevakt. I hvert fall finne ut en løsning sammen med deg.

Så kontakt han og fortell om planene dine, i håp om at han har noen forslag som en løsning på problemet. Har gutten kanskje besteforeldre på farsiden?

Om far ikke kan hjelpe, har jeg ikke så mange råd. Kanskje ta gutten med på turen, men ikke med i selvekonfirmasjonen? Barn synes at sånt er dritkjedelig uansett. Han vil sikkert trives bedre med Netflix på hotellrommet (?) med mat han kan ordne til selv. Nå vet ikke jeg hvor gammel han er, men basert på at du sa han kan være alene noen timer, antar jeg at det kan være en mulig løsning : )

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Da skal jeg fortelle hva jeg egentlig mener. Det er riv ruskende galt å la hele din kjærestes familie vite hvordan dere står uten å fortelle en dritt til din egen sønn. Dessuten har du ikke et liv uten barn for resten av livet.

Sorry, men dette er for ego for min smak.

Anonymkode: a4cb5...eee

Huff var oppveksten din så tøff. Det var leit. Nei de kjenner til at jeg har et barn men vi har ikke blandet familiene våres .Gutten min kjenner kjæresten min og liker han men å ha ham flyttét inn her med sine hadde ikke gått noe bra. Da bor vi alene med den trygghet han får da. Er bare en helg jeg  har problem med og som var litt vanskelig. Hadde funket viss ikke far skulle på byen med gruppa si .

Anonymkode: 2468f...c20

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke ta han med deg? Siden det er din kjærestes barn som skal konfirmeres så har du jo involvert din familie med hans allerede. Han blir heller ikke hovedpunktet så ingen legger særlig merke til han, og din kjæres foreldre syns sikkert det er kjekt å treffe på din sønn også. 

Anonymkode: 8b9ef...e18

[AnonymBruker]

Far virker jo svært distré, eventuelt så er han en slask.

 

Samtidig virker ikke du heller så flink til å sette barnet ditt først. Skal du bare pushe ham ut av huset ditt i det han fyller 18 år? Min mann er skilsmissebarn, og følte tidlig at han ikke var velkommen hjemme lengre når moren fikk seg en ny mann. Så jeg vil anbefale deg å være litt mer vennlig mot ditt barn. 

 

Jeg skjønner virkelig ikke at din kjæreste har gått all in med å la deg få møte hele hans familie, mens du ikke ønsker å la  ham få møte din sønn. Stakkars barn. 

 

Hvor lenge har du og din nåværende vært sammen? Har du møtt hans ekskjæreste (konfirmantens mor)?

 

Jeg skjønner at du ønsker å stille opp for kjæresten din i en dag som er viktig for ham. Du bør likevel sette barnet ditt først. Klarer ikke far å ta ansvar, så bør du søren meg stille opp. Da dropper du konfirmasjonen (det er uansett ikke riktig anledning for ditt barn å møte din nye kjæreste på første gangen). Det er som oftest gøy med konfirmasjoner, men det kommer alltids andre høytidsdager og merkedager i kjærestens slekt som du kan være med på. Fortrinnsvis sammen med sønnen din. 

 

Anonymkode: c1261...b79

[AnonymBruker]

Har noe med at barnet har en diagnose som gjør at sånne selskaper er han største mareritt.  Han takler ikke grupper  med folk. Og det vet alle rundt meg. Men bruker ikke skrike ut.  Hei mitt barn har en diagnose i ny og ne heller.  For meg er han bare sånn.

Anonymkode: 2468f...c20

[Macro]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan du ikke ta han med deg? Siden det er din kjærestes barn som skal konfirmeres så har du jo involvert din familie med hans allerede. Han blir heller ikke hovedpunktet så ingen legger særlig merke til han, og din kjæres foreldre syns sikkert det er kjekt å treffe på din sønn også. 

Anonymkode: 8b9ef...e18

Oppveksten min var veldig fin. Forskjellen på meg og deg, er at jeg har respekt for barna mine og faren deres. På måten du svarer meg på forstår jeg mye.

[AnonymBruker]

Tror jeg ikke har fått  formulert meg rett . Stress og dysleksi er dårlig kominasjon. Jeg prioriterer min sønn 100% Jeg er usikker på om han noe sinne flytter ut fra meg og jeg må alltid prioritere han . Han er ikke psykisk utviklingshemmet men en diagnose har han. At jeg ikke drar han inn i ny familie er vel et valg vi har tatt . Og kjæresten flytter vel en gang hitt viss han ikke blir lei.  Ja jeg kjenner komfimatenen noe og er veldig glad i hu som konfirmerer seg.

 

Anonymkode: 2468f...c20

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Macro skrev:

Oppveksten min var veldig fin. Forskjellen på meg og deg, er at jeg har respekt for barna mine og faren deres. På måten du svarer meg på forstår jeg mye.

Da ser vi nok veden på ulike måter. Beklager viss jeg var litt ufin vel bare irritert.  Da det du skrev er omtrent omvendt av sånn det er. Tror du ikke tror meg men . Beklager. 

Anonymkode: 2468f...c20

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Far virker jo svært distré, eventuelt så er han en slask.

 

Samtidig virker ikke du heller så flink til å sette barnet ditt først. Skal du bare pushe ham ut av huset ditt i det han fyller 18 år? Min mann er skilsmissebarn, og følte tidlig at han ikke var velkommen hjemme lengre når moren fikk seg en ny mann. Så jeg vil anbefale deg å være litt mer vennlig mot ditt barn. 

 

Jeg skjønner virkelig ikke at din kjæreste har gått all in med å la deg få møte hele hans familie, mens du ikke ønsker å la  ham få møte din sønn. Stakkars barn. 

 

Hvor lenge har du og din nåværende vært sammen? Har du møtt hans ekskjæreste (konfirmantens mor)?

 

Jeg skjønner at du ønsker å stille opp for kjæresten din i en dag som er viktig for ham. Du bør likevel sette barnet ditt først. Klarer ikke far å ta ansvar, så bør du søren meg stille opp. Da dropper du konfirmasjonen (det er uansett ikke riktig anledning for ditt barn å møte din nye kjæreste på første gangen). Det er som oftest gøy med konfirmasjoner, men det kommer alltids andre høytidsdager og merkedager i kjærestens slekt som du kan være med på. Fortrinnsvis sammen med sønnen din. 

 

Anonymkode: c1261...b79

Han har møtt kjæresten . Han liker han i små doser men en helg er nok. Han takler  ikke  grupper som sagt og en konfirmasjon  er det i stor grad . Er ikke mange sånn i kjæreste familie da det er en veldig spredd  familie. Jeg har alltid satt han først viss jeg måtte slå opp med kjæresten pga han ja det hadde jeg gjort . Men så er kjæresten også min beste venn og den som holder meg oppe. Man trenger voksen kontrakt. Det kan kjæresten anden hvær helg og i ferier så hverdager er jeg bare mamma. Ikke ut med venner ikke noe andet enn mamma. Hva mere mener du jeg skal gjøre da.

Anonymkode: 2468f...c20

[Macro]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da ser vi nok veden på ulike måter. Beklager viss jeg var litt ufin vel bare irritert.  Da det du skrev er omtrent omvendt av sånn det er. Tror du ikke tror meg men . Beklager. 

Anonymkode: 2468f...c20

Ok beklager. Livet er ikke lett for oss heller, og det må svelges mange kameler og ofres mye for at barna skal ha det bra. Håper du finner ut av det!

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei hjem til han.  Han har rett  og krav på besøk av sønn to helger i mnd. Fredag kveld til søndag ettermiddag.  Står det i kontakt laget av advokaten min.

Anonymkode: 2468f...c20

Da bør du skrive samværsrett og ikke besøksrett, da de to er helt forskjellige rettigheter.

Anonymkode: 96846...7a1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Da bør du skrive samværsrett og ikke besøksrett, da de to er helt forskjellige rettigheter.

Anonymkode: 96846...7a1

Var litt usikker på den gitt. Takk.

Anonymkode: 2468f...c20

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Macro skrev:

Ok beklager. Livet er ikke lett for oss heller, og det må svelges mange kameler og ofres mye for at barna skal ha det bra. Håper du finner ut av det!

Håper jeg å. Alle skal ha ett godt liv. Og min sønn har rett og krav på flinke og gode foreldre . Men når balansen ligger litt vel over på den ene siden blir man av og til litt sliten . Og må ha ut litt damp . Å få lov til å bare være seg selv en stakkarslig stund. Men ellers trives jeg med livet mitt og  gutten min han stortrives og er en glad gutt. Han merker ikke stort til dette. Men jeg gjør. Svelget så mange kameler  att jeg har konstant hårsmak i halsen he he.

Anonymkode: 2468f...c20

[Fjaselina]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Så jeg vil anbefale deg å være litt mer vennlig mot ditt barn. 

Jeg skjønner virkelig ikke at din kjæreste har gått all in med å la deg få møte hele hans familie, mens du ikke ønsker å la  ham få møte din sønn. Stakkars barn. 

Hvor lenge har du og din nåværende vært sammen? Har du møtt hans ekskjæreste (konfirmantens mor)?

Jeg skjønner at du ønsker å stille opp for kjæresten din i en dag som er viktig for ham. Du bør likevel sette barnet ditt først. Klarer ikke far å ta ansvar, så bør du søren meg stille opp. Da dropper du konfirmasjonen (det er uansett ikke riktig anledning for ditt barn å møte din nye kjæreste på første gangen). Det er som oftest gøy med konfirmasjoner, men det kommer alltids andre høytidsdager og merkedager i kjærestens slekt som du kan være med på. Fortrinnsvis sammen med sønnen din. 

 

Anonymkode: c1261...b79

Du burde lese litt betre før du kommenterer. Det er ingenting som tyder på at TS ikkje er "vennlig" mot sonen sin. 

Guten og mors kjæreste har møtt kvarandre. Det er heile storfamilien til konfirmanten som ikkje har møtt guten. 

Det er ikkje konfirmantens mor som er eksen til kjæresten.

LES FØR DU SKRIV!

[AnonymBruker]

Jeg hadde droppet å dra i den konfirmasjonen. Stakkars sønnen din, her vil ikke pappaen hans ha han og så får han ikke komme hjem heller. Pappaen  har besøksrett, men du er hans omsorgsperson og det er hos deg han bor. Hva skulle du ha gjort om konfirmasjonen hadde falt på din helg? Hadde du tatt han med deg da eller hadde du blitt hjemme? Det værste for et barn er når foreldre krangler om å ikke ha barnet. Ingenting er mer ille enn å føle seg uvelkommen. Hvis familien til kjæresten din ikke ønsker at sønnen din skal få være med i konfirmasjonen, så hadde jeg ikke dratt. Det kommer en dag da han skal konfirmeres og, skal du ikke ha selskap for han da? Jeg forstår at du er sint og frustrert på idiot eks, men synes unnskyldingene dine er tamme for å ikke kunne bli hjemme. Du er ikke noe bedre selv.

Anonymkode: 630df...046

[AnonymBruker]

Det er bostedsforelder som må ta ansvaret dersom samværsforelder ikke kan/vil ha samvær, da samværsforelder har samværsrett, men ikke samværsplikt. 

Anonymkode: d40ba...6a6

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har møtt kjæresten . Han liker han i små doser men en helg er nok. Han takler  ikke  grupper som sagt og en konfirmasjon  er det i stor grad . Er ikke mange sånn i kjæreste familie da det er en veldig spredd  familie. Jeg har alltid satt han først viss jeg måtte slå opp med kjæresten pga han ja det hadde jeg gjort . Men så er kjæresten også min beste venn og den som holder meg oppe. Man trenger voksen kontrakt. Det kan kjæresten anden hvær helg og i ferier så hverdager er jeg bare mamma. Ikke ut med venner ikke noe andet enn mamma. Hva mere mener du jeg skal gjøre da.

Anonymkode: 2468f...c20

Jeg forstår veldig godt at man trenger voksenkontakt, og at det ikke er det samme å snakke til barn som til voksne. Det er veldig bra at du tenker du setter sønnen din foran kjæresten din ved et eventuelt brudd mellom deg og kjæresten, men du må tenke slik i hverdagen også. Ikke bare i worst case-scenarioer. Som sagt mener jeg du bør takke nei til konfirmasjonen. Din sønn bør prioriteres. 

Anonymkode: c1261...b79

[AnonymBruker]

Ja jeg vet det da. Men det som jeg skulle fram  til og som folk flest ser å glemme her. Er det jeg som må stresse med å skaffe barnevakt for hele helga eller må far skaffe . Det var spørsmålet . Ikke hvor dårlig mor  jeg er for at jeg for en gang skyld ville  prioritere  noen andre.  På gutt ungen vet hvordan sin far er   dette er ikke ny oppførsel . Han vet at far  er glad i han men noen ganger så prioritere pappa  litt rart  ( hans ord ikke mine) han er over 10 år. 

Anonymkode: 2468f...c20