Hvorfor velger du bort barn?

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

2 av 100 må heller ikke nødvendigvis leve med skadene, da man kan operere om man skal være så uheldig og ødelegge noe. Uansett er det tullete å si at underlivet blir ødelagt av fødsel, når det er så sjeldent - og skaden kan rettes opp. Man sier ikke at andre kroppsdeler er ødelagte om de får en rift eller skade. 

 

De fleste tar den sjansen siden man ønsker barn, og heldigvis går det som regel bra. Haha, nei resten av det du skrev er et personlig valg  ville bare påpeke dette med ødelagt underliv. 

Anonymkode: 6beac...043

Jeg tør ikke få barn pga fødselsangst,  selv om jeg og mannen ønsker oss barn. Er nå 35 år

Og hvis man ønsker ks så blir man jo hetset og mobbet så grenseløst. Så det er jo ikke et alternativ heller 

Anonymkode: b05ba...cc9

[AnonymBruker]

22 timer siden, antbug skrev:

Jeg var hell-bent på at jeg ikke skulle ha barn fordi det virket som et kjedelig og ufritt liv. Det var dessverre mitt liv som ble kjedelig siden nesten alle rundt meg fikk barn og familie, men jeg var jo fortsatt fri da. Jeg hadde bare ikke så mange venninner å nyte friheten sammen med lenger. Jeg ble navlebeskuende, selvmedlidende, frustrert og bitter av å bare ha meg selv å tenke på. Det frie livet ble et antiklimaks, og jeg savnet etter hvert noe som gav mer mening. Jeg snudde om og fikk barn likevel. Det er det beste valget jeg har gjort så langt  i livet.

Hææ?? Jeg er helt motsatt. NETTOPP fordi jeg ikke har barn har jeg tid og   ressurser til annet enn meg selv og mitt.

Jeg bruker mye energi på  dyr og det gjør allverdens, hele forskjellen for hundene og kattene jeg er med å redde, endre livet til. Det betyr utrolig mye mer for meg enn å ha barn. Hadde vært uforenelig med barn,  ergo nope overhodet ikke interessert I egne barn. 

Jeg misliker ikke barn! -:) Liker å være med de men ønsker ikke egne 

Anonymkode: defb5...e71

[Rainbow]

Ingen av de grunnene du listet opp. Har ikke barn fordi jeg ikke vil ha. Det er ingenting i meg som vil. Så det er bare følelsen, behovet og interessen som ikke er der. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

De fleste tar den sjansen siden man ønsker barn, og heldigvis går det som regel bra. 

Anonymkode: 6beac...043

Men igjen, denne tråden handler ikke om hva de fleste velger. Den handler om hvorfor folk velger vekk barn. 

Anonymkode: 54dd0...1d2

[Sølvi88]

Jeg er lykkelig uten og har alt jeg ønsker meg i livet. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke "endelig" valgt bort barn.
Jeg og min mann har vært sammen i 15 år, og er nå i begynnelsen av 30 årene.
det er flere grunner til at vi ikke har fått barn, om vi blir å få barn vet vi enda ikke.
her er noen av grunnene:

-det er dyrt
- det endrer livet vårt totalt, og vi liker livet vårt slik det er nå
-om vi skal ha barn skal det være fordi vi Ønsker barn, ikke fordi omgivelsene ønsker vi skal ha barn (synes det er alt for mange som har barn som absolutt ikke burde vært foreldre)
- jeg kunne godt tenke meg å adoptere/være fosterforeldre om vi først skal ha barn, mannen vil ha biologiske- jeg trenger ikke en genetisk kopi av oss. jeg synes også at med så mange barn i verden som trenger foreldre, så vil det være bedre å hjelpe noen som allerede er her.
- jeg liker ikke spedbarn, og ser med gru på de første årene.
- jeg har 5 yngre søsken så jeg føler på sett og vis at jeg har hatt nok babyer/barn i livet mitt allerede.
- jeg er kronisk syk, og er redd for at jeg ikke klarer å være en god nok mor for et eventuelt barn. jeg har selv vokst opp med foreldre om gir faen,..og det er sårt som voksen å se at jeg bryr meg mer om hundene mine enn hva mine foreldre gjorde om meg.
-det er større frihet til å gjøre det man har lyst i livet uten barn (egoistisk ja)
-jeg ser mennesker som genuint ønsker seg barn, og kjenner at det er ikke meg. og når man kjenner seg likegyldig til tanken på barn, så burde man ikke få kun for å få.
- min mann føler det slik som meg (hadde han virkelig ønsket seg barn, ville jeg ikke nektet)
 

 

Anonymkode: 43e94...0dc

[Citpensacola]

-Jeg synes barn er kjedelige og slitsomme

-Jeg ønsker ikke ansvaret for (minst) 18 år med oppdragelse, oppfostring og økonomien som følger med

-Jeg er glad i min personlige frihet

-Jeg synes det er nok barn i verden fra før av