Jeg klikker snart

[Sirah]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for hyggelig svar 😊

Jeg har ikke noe problem med å forstå at hun gleder seg. Vi gleder jo oss også, det ble bare litt voldsomt her å sitte i flere dager å høre på planene hennes.

Fikk litt følelsen av "Hei, hva med å spørre oss om hva vi tenker om dette, ikke bare bestemme hva du ønsker?"

Satser på at det går seg til, vi må jo bare se an hvordan det blir når hun flytter.

 

Anonymkode: 11577...e7d

Skjønner godt at det blir voldsomt  Hadde garantert fått fullstendig hetta selv 😂 Husker mamma og pappa også (misforstå meg riktig) "gruet" seg fælt til min bestemor skulle flytte til vår by, men det løste seg lissom på egenhånd. Min bestemor var også sosial og skaffet seg raskt venner. Krysser fingrene for at det vil ordne seg for dere, om ikke så må du jo sette foten ned og ta en prat med henne....

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror mange som svarer her ikke har noen personlig erfaring med foreldre som ikke klarer seg selv, som lener seg veldig på deg og suger ut energien din. Mange idylliserer familienærhet, som om det bare er innstilling det handler om, hvis man tenker litt mer positivt så går alt fint liksom. Det er temmelig forenklende og misforstått, mener jeg.

Jeg har selv en mor som er enke i 70-årene, og det har vært tøft. Hun er av den hjelpeløse typen som stresser og bekymrer seg for alt mulig, alt fra praktiske ting til sin egen helse. Hun kan fint ringe meg og barnebarn flere ganger daglig bare for å forsikre seg om noe helt trivielt. Hvis vi ikke er på besøk eller "lufter" henne, så sitter hun foran tv-en med kaffekanna hele dagen, og som resultat er kroppen hennes mye skrøpeligere enn den ellers kunne vært. Hun pleier ikke sosial kontakt med andre på samme alder og har ingen hobbyer. Hun trenger hjelp til alt mulig og er redd alt mulig, og det er ikke fordi hun ikke KAN, men fordi hun aldri har tatt ansvar for sitt eget liv eller utfordret sine egne grenser, hun har bestandig gjemt seg bak min far. Og nå som han er død, så er det jeg som liksom skal fylle den rollen og bære henne gjennom alderdommen. Tror hun.

Jeg har måttet sette foten ned, og snakke med henne om hvilke forventninger hun har til meg. Det er vanskelig, fordi det tross alt er min mor, og jeg elsker henne. Men jeg klarer ikke stå på pinne, eller snakke med henne i telefon hele tiden, eller få masemeldinger. Jeg klarer ikke organisere livet til familien min rundt henne, eller synes synd på henne hele tiden. Hun har ansvar for sitt eget liv, på samme måte som jeg heller ikke lesser alt mitt over på henne bare fordi hun er moren min.

Så har jeg på andre siden en svigerfar som er helt ulik. Han har varierende helse, og vi stepper inn for ham innimellom når han er skral, men stort sett så kan og VIL han leve livet sitt for egen maskin. Han er glad i livet sitt, steller godt for seg selv hjemme i leiligheten, har venner han besøker, når han er frisk så er han ute og fisker, eller trimmer. Han holder selvsagt kontakten med barnebarn og de forguder farfar, men han legger ikke livet sitt i våre hender. Han har sitt eget privatliv. Det er forskjellen - da stiller vi opp med glede når det trengs, fordi det er en gjensidig respekt der - man støtter hverandre, men man legger ikke hele livet sitt som en byrde over på hverandre. 

Anonymkode: fe400...86e

Du må huske på at moren din vokste opp i en annen tid. Tenk deg selv hvor skummel verden kan virke om man har levd hele livet sitt ved kjøkkenbenken. Still opp for henne nå mens du enda kan, for du kommer til å angre når hun er død. Lær henne å bruke Internett, introduser henne for noen venner, inviter henne med ut på kulturarrangementer. Ha det gøy sammen!

Anonymkode: 2b2f9...b13

[Gjest Bøllefrøa]

2 timer siden, Lammelåret skrev:

Vær forsiktig med å generalisere ut fra dine erfaringer! Man kan fint sette pris på folk uten å ønske å bruke masse tid sammen med dem. Ikke alle har samme sosiale behov. Det handler ikke om alder.

Det handler om å ikke bli sittende igjen angrende og bitter, verken for sin egen/mannens del men for barnets del.. Det var et velment råd. Fra en som såklart visste hva hun hadde, men som gjerne skulle gitt alt for å ha mer tid med personen. Det er vondt å se på folk som ikke setter pris på det de selv har mistet. Hun ville bare påpeke at å tenke seg om 2 ganger og gjerne ofre litt mer vil lønne seg for henne den dagen svigermor ikke er der mer. Det vil alle oppleve til slutt. ingen generalisering?! Å ville skru tilbake tiden for å kunne utnyttet den bedre, man må handle når man kan. Man skal lytte til de mer erfarne.

Selsagt ser jeg meg enig i TS som ikke orker svigermor i stuen 3dager i uken, jeg er selv introvert. Men når det er snakk om en bestemor så er det verdt å investere. Jeg er enig i begge sider som skriver i denne tråden, TS og alle de som kjefter. Er en fin balanse, men din kommentar måtte jeg kommentere.

[Lammelåret]

@Bøllefrøa bare hyggelig med en kommentar!  

Du sier at man skal lytte til de med mer erfaring, men du vet ikke hva slags erfaring de som skriver her har. Det er ikke sånn at alle kommer frem til samme konklusjoner bare fordi man erfarer noenlunde likt. 

Når det er sagt så er det mange gode innspill i tråden, som j håper ts tar med seg videre. Så får hun selv finne ut hvordan hun skal vektlegge de ulike sidene vi tar opp. Som tidligere skrevet så er det flere måter å sørge for at bestemor og barnebarn kan møtes, uten at det nødvendigvis innebærer at foreldrene må være der. 

For jeg støtter deg i at relasjonen besteforeldre/barnebarn er unik. Og ofte forandres den litt når foreldrene ikke er til stede. 

(det en selvsagt må vurdere er om besteforeldre er egnet til å ha ansvar for barn)

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hæ? Hva i alle dager mener du med dette? 

Anonymkode: 11577...e7d

Det jeg mente er at du gjennomgående i hele tråden har fokuset på DIN velferd i forhold til svigermor sin ankomst, og ikke noe sted beskriver et ønske om at DATTEREN DIN skal få treffe henne så mye om mulig. Det du siterer er en respons til meg på noe du skrev om at du selv godt kunne klare deg alene og være lykkelig uten familien din en hel dag. Greit det! Men kunne datteren din vært lykkelig uten deg når du tar slike lykke-pauser?

Jeg synes du fremstår som umoden og egoistisk, men nå har jeg sagt fra om det noen ganger og ser ingen vits i å repetere det, for det later uansett ikke til å bekymre deg. 

 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg er uenig med ts sitt perspektiv da jeg har en skikkelig vanskelig svigermor selv som jeg har lært meg å tåle, men ja, men å være krass med en person som er krass med henne er vel helt ok.

Anonymkode: 825bc...39d

Det synes jeg absolutt ikke. Trådstarter kommer med et problem og ber om hjelp, da er det det som er fokus for tråden og ikke alle de andres liv og problemer, og hun skylder de som ønsker å hjelpe å være ydmyk nok til å ta til seg det som blir sagt, selv om det er kritikk. Enkelte trådstartere er mer konfliktstartere enn trådstartere, de er høye på seg selv og vil gi moralsk og verbal deng til alle som gir råd. 

Anonymkode: 1632a...2c4

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Lammelåret skrev:

@Bøllefrøa bare hyggelig med en kommentar!  

Du sier at man skal lytte til de med mer erfaring, men du vet ikke hva slags erfaring de som skriver her har. Det er ikke sånn at alle kommer frem til samme konklusjoner bare fordi man erfarer noenlunde likt. 

Når det er sagt så er det mange gode innspill i tråden, som j håper ts tar med seg videre. Så får hun selv finne ut hvordan hun skal vektlegge de ulike sidene vi tar opp. Som tidligere skrevet så er det flere måter å sørge for at bestemor og barnebarn kan møtes, uten at det nødvendigvis innebærer at foreldrene må være der. 

For jeg støtter deg i at relasjonen besteforeldre/barnebarn er unik. Og ofte forandres den litt når foreldrene ikke er til stede. 

(det en selvsagt må vurdere er om besteforeldre er egnet til å ha ansvar for barn)

Vel, jeg er den som skrev om mitt gode forhold til en bestemor som ikke min mor var så begeistret for. Da min bestemor døde, knakk min mor sammen i langt større grad enn alle oss andre. Jeg ser ikke bort fra at det var samvittigheten som tok tak da, og at hun først DA innså hva hun hadde vært så stresset av, og at det kunne vært en relasjon som var nyttig i stedet for plagsom.

 

1 time siden, Bøllefrøa skrev:

Det handler om å ikke bli sittende igjen angrende og bitter, verken for sin egen/mannens del men for barnets del.. Det var et velment råd. Fra en som såklart visste hva hun hadde, men som gjerne skulle gitt alt for å ha mer tid med personen. Det er vondt å se på folk som ikke setter pris på det de selv har mistet. Hun ville bare påpeke at å tenke seg om 2 ganger og gjerne ofre litt mer vil lønne seg for henne den dagen svigermor ikke er der mer. Det vil alle oppleve til slutt. ingen generalisering?! Å ville skru tilbake tiden for å kunne utnyttet den bedre, man må handle når man kan. Man skal lytte til de mer erfarne.

Selsagt ser jeg meg enig i TS som ikke orker svigermor i stuen 3dager i uken, jeg er selv introvert. Men når det er snakk om en bestemor så er det verdt å investere. Jeg er enig i begge sider som skriver i denne tråden, TS og alle de som kjefter. Er en fin balanse, men din kommentar måtte jeg kommentere.

Helt enig  

Anonymkode: 1632a...2c4

[AnonymBruker]

Lett å ha masse planer, men hun får det nok litt travlere enn hun tror når hun kommer seg til rette i sin nye hverdag. 30 minutter unna er da ganske langt. Kjekt med middag hos hverandre. Dere kan jo bytte på hvem som har det, og ikke låse det til fredager.

Anonymkode: 89497...eaa

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg mente er at du gjennomgående i hele tråden har fokuset på DIN velferd i forhold til svigermor sin ankomst, og ikke noe sted beskriver et ønske om at DATTEREN DIN skal få treffe henne så mye om mulig. Det du siterer er en respons til meg på noe du skrev om at du selv godt kunne klare deg alene og være lykkelig uten familien din en hel dag. Greit det! Men kunne datteren din vært lykkelig uten deg når du tar slike lykke-pauser?

Jeg synes du fremstår som umoden og egoistisk, men nå har jeg sagt fra om det noen ganger og ser ingen vits i å repetere det, for det later uansett ikke til å bekymre deg. 

 

Det synes jeg absolutt ikke. Trådstarter kommer med et problem og ber om hjelp, da er det det som er fokus for tråden og ikke alle de andres liv og problemer, og hun skylder de som ønsker å hjelpe å være ydmyk nok til å ta til seg det som blir sagt, selv om det er kritikk. Enkelte trådstartere er mer konfliktstartere enn trådstartere, de er høye på seg selv og vil gi moralsk og verbal deng til alle som gir råd. 

Anonymkode: 1632a...2c4

Hei var det så mye vas at jeg skal begrense svaret mitt. Men jeg har lyst til å svare på en ting. Ja, selvfølgelig er datteren min lykkelig selv om jeg er borte et døgn. Hun har en pappa som virker, og litt alenetid med pappa er toppen av lykke. På akkurat samme måte som alenetid med meg er også toppen av lykke. Datteren vår går først, men det betyr ikke at hun må være sammen med mamma og pappa 100% av tiden.

Anonymkode: 11577...e7d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei var det så mye vas at jeg skal begrense svaret mitt. Men jeg har lyst til å svare på en ting. Ja, selvfølgelig er datteren min lykkelig selv om jeg er borte et døgn. Hun har en pappa som virker, og litt alenetid med pappa er toppen av lykke. På akkurat samme måte som alenetid med meg er også toppen av lykke. Datteren vår går først, men det betyr ikke at hun må være sammen med mamma og pappa 100% av tiden.

Anonymkode: 11577...e7d

Det er heller ikke spørsmålet mitt, spørsmålet mitt er hvem du prioriterer først til enhver tid, deg selv eller datteren.

Forstår at det er lett å gå i forsvar, men når man har barn har man faktisk ikke den luksusen at man kan lukke seg inne og la være å reflektere ovet egne handlinger og motiver, uten at det går utover noen.

Anonymkode: 1632a...2c4

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er heller ikke spørsmålet mitt, spørsmålet mitt er hvem du prioriterer først til enhver tid, deg selv eller datteren.

Forstår at det er lett å gå i forsvar, men når man har barn har man faktisk ikke den luksusen at man kan lukke seg inne og la være å reflektere ovet egne handlinger og motiver, uten at det går utover noen.

Anonymkode: 1632a...2c4

Det har jeg vel allerede svart på. Datteren min prioriteres, men det er ikke en motsetning at hun prioriteres, og at de voksne prioriterer seg selv innimellom. Hun er et veldig lykkelig barn, som ikke kunne hatt det bedre.

Anonymkode: 11577...e7d

[AnonymBruker]

ser ikke helt problemet med at hun kommer på middag osv jeg da. Hun kunne jo "underholde" datteren mens dere rydder etter middag for eksempel eller hjelpe til med ting i huset, dere fortsetter jo bare i deres vanlige rutine, trenger vel ikke stoppe opp og sitte stille med kaffekopper hele kvelden selv om hun kommer innom? Og jeg kan skjønne at ikke ditt største ønske er å være tett på henne annenhver dag, men datteren din (muligens mannen også?) blir jo sikkert glad? Når vi har barn er det vel en luksus med alle som er glad i dem? Synes selv det er litt stress og dra på middag i ukedagene pga kvelden blir enda senere, men å ha besøk kan være godt for da er vi flere hender. Føler heller ikke jeg får vært mindre med barna selv om det er flere der, blir jo bare litt annerledes dynamikk, men fortsatt masse god familietid. 

Anonymkode: edc85...8e6

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har jeg vel allerede svart på. Datteren min prioriteres, men det er ikke en motsetning at hun prioriteres, og at de voksne prioriterer seg selv innimellom. Hun er et veldig lykkelig barn, som ikke kunne hatt det bedre.

Anonymkode: 11577...e7d

Du forstår tydeligvis ikke ordet 'prioritere', så jeg gir opp.

Fint at hun er lykkelig i alle fall.

Anonymkode: 1632a...2c4

[Juniper]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må huske på at moren din vokste opp i en annen tid. Tenk deg selv hvor skummel verden kan virke om man har levd hele livet sitt ved kjøkkenbenken. Still opp for henne nå mens du enda kan, for du kommer til å angre når hun er død. Lær henne å bruke Internett, introduser henne for noen venner, inviter henne med ut på kulturarrangementer. Ha det gøy sammen!

Anonymkode: 2b2f9...b13

Vi snakker om TS sin foreldregenerasjon her, ikke besteforeldregenerasjon! 
Damen er psykolog og har arbeidet inntil nylig! Hva får deg til å tro at hun ikke kan bruke internett! Eller har sittet fast i kjøkkenbenken! 

Skremmende holdninger!