Jeg klikker snart

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ikke mann og barn heller??

Anonymkode: b742d...22a

Ikke alltid 😂

Jeg trives godt i mitt eget selskap, og syns det er helt nydelig å f.eks ta en tur på hytta alene. Savner de jo etter hvert, men f.eks et døgn helt alene kan være toppen av lykke det 😛

Anonymkode: 11577...e7d

[Lammelåret]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En time eller to alene med barnet så er hun utslitt.

Jeg vil selvfølgelig at datteren vår skal ha et godt forhold til bestemor, og det er definitivt ikke et mål å stenge henne ut fra livet vårt.

Men skal hun på besøk til oss må hun enten ta toget, og bli hentet der, ellers så må jeg kjøre henne frem og tilbake. Det spiser av tid jeg ikke har.

Og med tanke på at jeg har bikket 40, så er jeg ganske sikker på at jeg har blitt voksen. Både i hodet, og i alder 😊

Anonymkode: 11577...e7d

Kan dere ikke dra til din svigermor sammen? Så kan hun og jenta deres få alenetid og du og mannen din tid sammen? 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig at barn har godt av å ha et forhold til besteforeldrene sine. Og jeg liker damen jeg. Jeg trenger bare ikke å ha henne på besøk mer enn et par ganger i mnd 😊

Anonymkode: 11577...e7d

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men da kan jeg være like krass tilbake. Det oppleves ikke som hjelp. Hun er en super dame, det er ikke det. Men hun er en eldre dame, som ikke kjører bil, og hun har definitivt ikke energi til å passe en 4 åring alene en hel dag som flere foreslår. En time eller to alene med barnet så er hun utslitt.

Jeg vil selvfølgelig at datteren vår skal ha et godt forhold til bestemor, og det er definitivt ikke et mål å stenge henne ut fra livet vårt.

Men skal hun på besøk til oss må hun enten ta toget, og bli hentet der, ellers så må jeg kjøre henne frem og tilbake. Det spiser av tid jeg ikke har.

Og med tanke på at jeg har bikket 40, så er jeg ganske sikker på at jeg har blitt voksen. Både i hodet, og i alder 😊

Anonymkode: 11577...e7d

Du høres virkelig ikke spesielt voksen ut. Det var du som presenterte et problem og ba om råd, da er det ikke ditt mandat å være "krass tilbake".

Jeg svarer på dette sitatet (over) hvor du skriver at hun ikke orker så mye samvær. Til meg skrev du dette:

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig at barn har godt av å ha et forhold til besteforeldrene sine. Og jeg liker damen jeg. Jeg trenger bare ikke å ha henne på besøk mer enn et par ganger i mnd 😊

Anonymkode: 11577...e7d

Dette vil regulere seg selv hvis du inviterer henne ofte, men hun ikke orker så mye. Da vil hun begynne å takke nei.

Jeg synes for å være helt ærlig at det virker noe nyttesløst å gi deg råd og innspill. Du har en teknikk med smilefjesbruk som liksom skal få deg til å fremstå som så hyggelig og imøtekommende, mens du egentlig bare er en problemfokusert egoist som søker sympati.

Anonymkode: 1632a...2c4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke alltid 😂

Jeg trives godt i mitt eget selskap, og syns det er helt nydelig å f.eks ta en tur på hytta alene. Savner de jo etter hvert, men f.eks et døgn helt alene kan være toppen av lykke det 😛

Anonymkode: 11577...e7d

Ja, for DU og DIN LYKKE er jo det viktige her, ikke datteren din og hennes oppvekst?

Anonymkode: 1632a...2c4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bare husk at du også lærer barnet ditt at man ikke trenger å se foreldre mer enn 2 ganger i mnd fordi man har det "travelt". Jeg er selv 40 og med tre barn, som nå begynner å bli store, det vi har investert i tid med besteforeldre har vi igjen for nå. De to eldste avlaster faktisk med besteforeldrene, stikker innom og ringer, selvom de er tenåringer. De viser omsorg og prioriterer tid med familien selv om de har det travelt med skole, jobb, venner og trening. 

Håper de fortsetter med det, den dagen vi blir eldre og kanskje ikke har dagene fylt opp av jobb, venner, trening osv men har mange "tomme" dager foran oss feks pga helse. Ingen vet hva livet bringer. 

Så forslagene over her om å prøve å snu det å få henne nærmere, se det som en ressurs kan være bra både for dere, barnet deres og henne.

I tillegg går det an å sjekke om det er noen eldre klubber i nærheten av der hun bor slik at hun kan få et eget nettverk. 

Anonymkode: 47c11...30c

Hjertens enig! <3

Virker som mange ikke skjønner at den enes sviger  mor er den andres beste  mor.

Anonymkode: 1632a...2c4

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

De to eldste avlaster faktisk med besteforeldrene

Hva mener du her? Sikkert bare jeg som er trøtt, men forstår ikke setningen. De avlaster hvem med besteforeldrene? De besøker de, mener du?

Anonymkode: 825bc...39d

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, for DU og DIN LYKKE er jo det viktige her, ikke datteren din og hennes oppvekst?

Anonymkode: 1632a...2c4

Hæ? Hva i alle dager mener du med dette? 

Anonymkode: 11577...e7d

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du høres virkelig ikke spesielt voksen ut. Det var du som presenterte et problem og ba om råd, da er det ikke ditt mandat å være "krass tilbake".

jeg er uenig med ts sitt perspektiv da jeg har en skikkelig vanskelig svigermor selv som jeg har lært meg å tåle, men ja, men å være krass med en person som er krass med henne er vel helt ok.

Anonymkode: 825bc...39d

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og med tanke på at jeg har bikket 40, så er jeg ganske sikker på at jeg har blitt voksen. Både i hodet, og i alder 😊

Men da vet du kansje at det er slik i livet at man mister de som er gamle før eller senere. Jeg er 35, bare 5 år yngre enn deg, og mistet min mor i fjor. Etter dette har jeg lært meg å takle svigermor, fordi hun stod i sorgen og støttet meg. Du er 40, og da burde du forstå at familie er så viktig. Din svigermor ønsker å være nær dere. Er hun alene? skilt eller enke? Om hun er enke, så har hun opplevd sin del av sorg i livet. 

Sorg er en viktig erfaring som gjør at vi vokser og lærer å sette pris på de som er rundt oss. på de som ØNSKER å være med oss, og ikke minst barna våre. 

Jeg synes ikke du virker så voksen. Forstår det svir når noen sier det. Men det er ikke alltid slik at en 40 åring har opplevd så mye ennå.

Anonymkode: 825bc...39d

[Hmmmmmm]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men da kan jeg være like krass tilbake. Det oppleves ikke som hjelp. Hun er en super dame, det er ikke det. Men hun er en eldre dame, som ikke kjører bil, og hun har definitivt ikke energi til å passe en 4 åring alene en hel dag som flere foreslår. En time eller to alene med barnet så er hun utslitt.

Jeg vil selvfølgelig at datteren vår skal ha et godt forhold til bestemor, og det er definitivt ikke et mål å stenge henne ut fra livet vårt.

Men skal hun på besøk til oss må hun enten ta toget, og bli hentet der, ellers så må jeg kjøre henne frem og tilbake. Det spiser av tid jeg ikke har.

Og med tanke på at jeg har bikket 40, så er jeg ganske sikker på at jeg har blitt voksen. Både i hodet, og i alder 😊

Anonymkode: 11577...e7d

Hva med å insistere på at mannen må ta førerkortet da?

[AnonymBruker]

Nå stusser jeg litt på mange av svarene her. Det er jo ikke slik at jeg ikke ønsker kontakt med svigermor. Vi legger opp til å se henne ca annen hver uke, som er langt unna å stenge henne ute.

Uansett så er det jo slik at mannen styrer med dette, det er hans mor, og han bestemmer jo hvor tett han vil være på henne. Jeg kan jo kun være med på å bestemme hvor ofte jeg syns det er ok med besøk hjemme hos oss.

Heldigvis så er mannen enig med meg, vi hadde en samtale om det i natt, og det var han som tok det opp. Han ønsker ikke å ha henne hos oss flere ganger i uken, og kommer til å være tydelig på det.

Og ja, familie er viktig, men jeg mener virkelig at man ikke har et ansvar for å være "støttekontakt" for egne foreldre. (eller svigerforeldre) 

Leste at noen kommenterte her rundt sorg. Jeg har opplevd min del av det, også i nær familie. Det har ikke bidratt til at jeg har endret mening rundt hvor tett familie skal være. Jeg mener at man bør ha "passe" med kontakt, slik at ingen av partene føler slitasje i forholdet.

I mitt hode et det bedre å ses innimellom, og ha et godt forhold enn å ses ofte, og ende opp med å føle det som en byrde.

Anonymkode: 11577...e7d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Hmmmmmm skrev:

Hva med å insistere på at mannen må ta førerkortet da?

Se svar tidligere, han skal skaffe seg det nå 😊

Anonymkode: 11577...e7d

[Sirah]

Pust med magen TS  Nå er hun mitt i prosessen og gleder seg som en unge. Så fort hun kommer seg på plass så roer nok forventningene og planene seg mange hakk. Ofte legger man en milliard planer når man gleder seg, men når hverdagen kommer så koker mye av det vekk. Slik er det for de aller fleste. 

Nå har jeg ikke lest absolutt alle svar i tråden, men hvor gammel er svigermor? Finnes det noen aktiviteter i området hun kan være med på slik at hun ikke blir ensom? Får hun egne venner (bortsett fra søsteren) så vil hun jo ha mer å henge fingrene i og ikke bare lene seg på dere.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Sirah skrev:

Pust med magen TS  Nå er hun mitt i prosessen og gleder seg som en unge. Så fort hun kommer seg på plass så roer nok forventningene og planene seg mange hakk. Ofte legger man en milliard planer når man gleder seg, men når hverdagen kommer så koker mye av det vekk. Slik er det for de aller fleste. 

Nå har jeg ikke lest absolutt alle svar i tråden, men hvor gammel er svigermor? Finnes det noen aktiviteter i området hun kan være med på slik at hun ikke blir ensom? Får hun egne venner (bortsett fra søsteren) så vil hun jo ha mer å henge fingrene i og ikke bare lene seg på dere.

Hun har akkurat blitt pensjonist, og hun er ekstremt sosial så hun vil nok få et nettverk ganske fort.

Vi ser litt på aktiviteter, og har blant annet foreslått at hun kan ta kontakt med røde kors og bildra på noen av aktivitetene de har der. F.eks flyktningguide eller bidra med leksehjelp/ språktrening. Hun likte heldigvis den tanken.

Hun er en oppegående person, med lang utdannelse, hun er faktisk psykolog. Så jeg er litt overrasket over at hun ikke ser hele bildet her, og klarer å se ting fra flere sider 

Anonymkode: 11577...e7d

[Sirah]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hun har akkurat blitt pensjonist, og hun er ekstremt sosial så hun vil nok få et nettverk ganske fort.

Vi ser litt på aktiviteter, og har blant annet foreslått at hun kan ta kontakt med røde kors og bildra på noen av aktivitetene de har der. F.eks flyktningguide eller bidra med leksehjelp/ språktrening. Hun likte heldigvis den tanken.

Hun er en oppegående person, med lang utdannelse, hun er faktisk psykolog. Så jeg er litt overrasket over at hun ikke ser hele bildet her, og klarer å se ting fra flere sider 

Anonymkode: 11577...e7d

Det er sikkert fordi hun gleder seg så og skal ta igjen "tapt tid" med både dere og barnebarnet  Man blir fort litt "blendet" da. Jeg hadde selv en bestemor som flyttet langveisfra og til min by når jeg var liten. Der var det også en milliard planer, men så fort hun fikk slått seg til ro og fikk et nettverk så vi nesten ikke noe til henne 😂 Mer enn når hun bodde mange timer unna så klart, men bekymringene til mamma og pappa løste seg helt fint på egenhånd. Røde Kors var et skikkelig godt forslag! Det gir jo mer "mening" enn svingkurs også.

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå stusser jeg litt på mange av svarene her. Det er jo ikke slik at jeg ikke ønsker kontakt med svigermor. Vi legger opp til å se henne ca annen hver uke, som er langt unna å stenge henne ute.

Uansett så er det jo slik at mannen styrer med dette, det er hans mor, og han bestemmer jo hvor tett han vil være på henne. Jeg kan jo kun være med på å bestemme hvor ofte jeg syns det er ok med besøk hjemme hos oss.

Heldigvis så er mannen enig med meg, vi hadde en samtale om det i natt, og det var han som tok det opp. Han ønsker ikke å ha henne hos oss flere ganger i uken, og kommer til å være tydelig på det.

Og ja, familie er viktig, men jeg mener virkelig at man ikke har et ansvar for å være "støttekontakt" for egne foreldre. (eller svigerforeldre) 

Leste at noen kommenterte her rundt sorg. Jeg har opplevd min del av det, også i nær familie. Det har ikke bidratt til at jeg har endret mening rundt hvor tett familie skal være. Jeg mener at man bør ha "passe" med kontakt, slik at ingen av partene føler slitasje i forholdet.

I mitt hode et det bedre å ses innimellom, og ha et godt forhold enn å ses ofte, og ende opp med å føle det som en byrde.

Anonymkode: 11577...e7d

Når moren min døde, fikk jeg en helt ny forståelse for hva familie betyr.  Hvor vanlig ensomhet er, og at de som er gamle ikke varer for alltid, og hvor viktig det er med besteforeldre. Forstår at svigermor er helt sikkert i god form, men det er ikke sikkert at hun er det i mange år fremover. Kansje disse årene dere er sammen nå fremover er siste delen av hennes liv, og hun er sliten, husk det. Hun trenger deres hjelp, og ja, hun er din manns ansvar slik som han har vært hennes ansvar!

Forstår jo at det kan føles klaus når hun kommer så tett innpå deg, og annen hver uke er faktisk veldig bra, men tenk så koselig det hadde vært om hun kunne fått være hos dere hver fredag som hun tenkte.. Forstår også at du kansje er i tvil på om at hun greier å passe en på 4 som er veldig selvstendig, men sånt går seg til, for som du sa, så har hun bodd 7 timer unna dere så lenge.

Mannen din MÅ ta lappen asap om ikke så må du kjøre på hans mor..husk det.

 

Anonymkode: 825bc...39d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Sirah skrev:

Det er sikkert fordi hun gleder seg så og skal ta igjen "tapt tid" med både dere og barnebarnet  Man blir fort litt "blendet" da. Jeg hadde selv en bestemor som flyttet langveisfra og til min by når jeg var liten. Der var det også en milliard planer, men så fort hun fikk slått seg til ro og fikk et nettverk så vi nesten ikke noe til henne 😂 Mer enn når hun bodde mange timer unna så klart, men bekymringene til mamma og pappa løste seg helt fint på egenhånd. Røde Kors var et skikkelig godt forslag! Det gir jo mer "mening" enn svingkurs også.

Takk for hyggelig svar 😊

Jeg har ikke noe problem med å forstå at hun gleder seg. Vi gleder jo oss også, det ble bare litt voldsomt her å sitte i flere dager å høre på planene hennes.

Fikk litt følelsen av "Hei, hva med å spørre oss om hva vi tenker om dette, ikke bare bestemme hva du ønsker?"

Satser på at det går seg til, vi må jo bare se an hvordan det blir når hun flytter.

 

Anonymkode: 11577...e7d

[AnonymBruker]

Min svigermor har også stadige planer og ønsker om alt hun og vi skal gjøre og bidra med. Men så kommer hverdagen og hun har ikke så mye tid selv heller. Så da begrenser det seg ;-) 

men det viktigste er vel å være tydelig på forventningene. 

Anonymkode: 89137...f96

[AnonymBruker]

Jeg tror mange som svarer her ikke har noen personlig erfaring med foreldre som ikke klarer seg selv, som lener seg veldig på deg og suger ut energien din. Mange idylliserer familienærhet, som om det bare er innstilling det handler om, hvis man tenker litt mer positivt så går alt fint liksom. Det er temmelig forenklende og misforstått, mener jeg.

Jeg har selv en mor som er enke i 70-årene, og det har vært tøft. Hun er av den hjelpeløse typen som stresser og bekymrer seg for alt mulig, alt fra praktiske ting til sin egen helse. Hun kan fint ringe meg og barnebarn flere ganger daglig bare for å forsikre seg om noe helt trivielt. Hvis vi ikke er på besøk eller "lufter" henne, så sitter hun foran tv-en med kaffekanna hele dagen, og som resultat er kroppen hennes mye skrøpeligere enn den ellers kunne vært. Hun pleier ikke sosial kontakt med andre på samme alder og har ingen hobbyer. Hun trenger hjelp til alt mulig og er redd alt mulig, og det er ikke fordi hun ikke KAN, men fordi hun aldri har tatt ansvar for sitt eget liv eller utfordret sine egne grenser, hun har bestandig gjemt seg bak min far. Og nå som han er død, så er det jeg som liksom skal fylle den rollen og bære henne gjennom alderdommen. Tror hun.

Jeg har måttet sette foten ned, og snakke med henne om hvilke forventninger hun har til meg. Det er vanskelig, fordi det tross alt er min mor, og jeg elsker henne. Men jeg klarer ikke stå på pinne, eller snakke med henne i telefon hele tiden, eller få masemeldinger. Jeg klarer ikke organisere livet til familien min rundt henne, eller synes synd på henne hele tiden. Hun har ansvar for sitt eget liv, på samme måte som jeg heller ikke lesser alt mitt over på henne bare fordi hun er moren min.

Så har jeg på andre siden en svigerfar som er helt ulik. Han har varierende helse, og vi stepper inn for ham innimellom når han er skral, men stort sett så kan og VIL han leve livet sitt for egen maskin. Han er glad i livet sitt, steller godt for seg selv hjemme i leiligheten, har venner han besøker, når han er frisk så er han ute og fisker, eller trimmer. Han holder selvsagt kontakten med barnebarn og de forguder farfar, men han legger ikke livet sitt i våre hender. Han har sitt eget privatliv. Det er forskjellen - da stiller vi opp med glede når det trengs, fordi det er en gjensidig respekt der - man støtter hverandre, men man legger ikke hele livet sitt som en byrde over på hverandre. 

Anonymkode: fe400...86e

[Lammelåret]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men da vet du kansje at det er slik i livet at man mister de som er gamle før eller senere. Jeg er 35, bare 5 år yngre enn deg, og mistet min mor i fjor. Etter dette har jeg lært meg å takle svigermor, fordi hun stod i sorgen og støttet meg. Du er 40, og da burde du forstå at familie er så viktig. Din svigermor ønsker å være nær dere. Er hun alene? skilt eller enke? Om hun er enke, så har hun opplevd sin del av sorg i livet. 

Sorg er en viktig erfaring som gjør at vi vokser og lærer å sette pris på de som er rundt oss. på de som ØNSKER å være med oss, og ikke minst barna våre. 

Jeg synes ikke du virker så voksen. Forstår det svir når noen sier det. Men det er ikke alltid slik at en 40 åring har opplevd så mye ennå.

Anonymkode: 825bc...39d

Vær forsiktig med å generalisere ut fra dine erfaringer! Man kan fint sette pris på folk uten å ønske å bruke masse tid sammen med dem. Ikke alle har samme sosiale behov. Det handler ikke om alder.