Hvor ofte står mannen din opp med ungen/ungene?

[Guarana]

Ja, hos meg skjer det kun hvis jeg spørr og det gjør jeg kanskje 1 gang hver andre måned. Synes han skulle gjort det innimellom UTEN at jeg må spørre, men kanskje dette er normalt for menn.. hvordan er det hos dere?

[lunamuna]

Ingen av oss orker å stå opp med dem, så vi står alltid opp, begge to  

[FantasDick]

Han henter henne oppi senga vår hver helg så lenge jeg ikke jobber morgenvakt. Jeg henter kanskje én helgedag i måneden. Jeg tar henne hver dag ellers. 

Hente til senga vår betyr gå opp, skifte på og ta med ned. Vi står alltid opp sammen etter en kosestund. 

[AnonymBruker]

Hvor gammel er ungene? Vi har en baby på 4 mnd. Og da er det alltid jeg som står opp med henne fordi jeg fullammer. Når jeg slutter med det skal faren værsågod få stå opp med henne og la meg sove...

Anonymkode: 423fb...985

[Guarana]

Hmm. mannen min sover til ca. 11, mens vi står opp i 8-tiden.. synes det er irriterende, er jeg urimelig? 

[Guarana]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er ungene? Vi har en baby på 4 mnd. Og da er det alltid jeg som står opp med henne fordi jeg fullammer. Når jeg slutter med det skal faren værsågod få stå opp med henne og la meg sove...

Anonymkode: 423fb...985

Han er 10 måneder, så spiser frokost nå-. 

[Guarana]

Han sover forresten til 10-11 tiden på hverdager også, siden han ikke begynner å jobbe før kl. 12.30. 

[AnonymBruker]

Vi står selvfølgelig opp annenhver gang. Det er like mye mannens barn. Mannen din er jammen meg bortskjemt! Min mann liker å sove lenge men han skjønner jo godt at han har blitt pappa og at det ikke bare er jeg som har blitt mamma.

Anonymkode: 0feef...b34

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Guarana skrev:

Han sover forresten til 10-11 tiden på hverdager også, siden han ikke begynner å jobbe før kl. 12.30. 

Ønsker han ikke å være sammen med barnet sitt?

Anonymkode: 0feef...b34

[AnonymBruker]

Han står opp med barnet HVER dag siden jeg er gravid og sliter med søvnen. Vanligvis ville vi tatt annenhver helgedag, og han tatt hverdagene. Jeg drar på jobb før de våkner vanligvis.

Anonymkode: 3e64c...f70

[AnonymBruker]

Nå har jeg store barn, men da de var mindre sto jeg tidlig opp lørdag og han sto tidlig opp søndag. Etterhvert så lå de i fotenden av sengen og så på TV. Hadde en regel fra de var rundt 5-6 at det var uaktuelt å stå opp av sengen før kl 0800. 

Anonymkode: 34d2b...38b

[Gjest Sisti]

Sjelden, men det er fordi vi ofte koser oss i senga alle tre før vi står opp sammen og har en bedre frokost. Selv om jeg har sovet dårlig synes jeg den morgenstunden sammen er å foretrekke over noen ekstra timer med søvn. 

Men de gangene jeg er helt "ødelagt" er han snar med å foreslå at han og gutten vår står opp uten meg. Han er 8 mnd. 

[Guarana]

Ser mange her står opp sammen, og det kunne jeg absolutt tenke meg, av og til trenger jeg bare litt ekstra søvn, slik som nå... Men siden jeg er i permisjon, vet jeg ikke om det på en måte er min "jobb" å stå opp med ungen. Kjenner egentlig det koker inni meg fordi jeg antageligvis innerst inne føler det er urettferdig, og kanskje hadde ønsket en mann som også ønsket meg litt lengre søvn til tider. Jeg legger meg tidligere enn han, men det er jo fordi jeg er så trøtt og sliten på kvelden og vet at jeg må stå opp tidlig neste dag. Han legger seg i 2-3 tiden om natten, men jeg må jo også amme noen ganger i  løpet av natten... 

I tillegg gjør han ingenting husarbeid. Jeg kan ikke huske sist han laget middag, eller støvsugde. Alt skjer kun hvis jeg spørr, og jeg er så utrolig lei av å spørre. Tror han tenker at dette er min oppgave siden jeg er hjemme, er det det? Når han er med ungen, må jeg bruke tiden min på å vaske fordi jeg ellers ikke får tid til det. Føler det er kun jeg som drar lasset om å få husholdningen til å gå rundt. Ja, han tjener penger.. huff, blir lei meg av hele denne situasjonen

[Guarana]

Og ja, jeg har bedt han utallige mange ganger om å bidra mer, og spurt han om han mener det er min oppgave, han sier nei, men tror han egentlig føler det er det. 

[Guarana]

Vet ikke lenger hvordan jeg skal håndere denne situasjonen. Noen tips? andre som har vært der? Har det endret seg? 

[Sphere]

Her var det jeg som fløy opp hver natt. Bekkenløsning og fødselsdepresjon. Og siden bare fortsatte det i samme tralten. 

[Guarana]

Akkurat nå, Sphere skrev:

Her var det jeg som fløy opp hver natt. Bekkenløsning og fødselsdepresjon. Og siden bare fortsatte det i samme tralten. 

var det greit for deg? Er du lykkelig? ville du gjort noe anderledes?

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke nødvendigvis den i permisjon alltid skal stå opp med ungen. Det er jo viktig at den som skal på jobb får nok søvn til å fungere på arbeid, så derfor tenker jeg at hovedtyngden bør ligge på permisjonsforelderen. På den annen side, man må fungere i hverdagen med en baby også, så jeg mener man må samarbeide. Samtidig handler det om å være en likeverdig forelder i barnets liv. Det er jo ved deltagelse man oppnår dette, og deltagelse er blant annet å stå opp med ungen. 

Anonymkode: a2cd3...8c3

[Sphere]

Akkurat nå, Guarana skrev:

var det greit for deg? Er du lykkelig? ville du gjort noe anderledes?

Da hun hadde bekkenløsning og fødselsdepresjon var det jo ingenting som kunne gjøres annerledes. Etterhvert ble selvsagt hennes manglende interesse til å ta tak i ting et problem, og jeg gikk jo på felgen. MEN den kontakten jeg fikk med poden, ville jeg aldri vært foruten. 

[Guarana]

1 minutt siden, Sphere skrev:

Da hun hadde bekkenløsning og fødselsdepresjon var det jo ingenting som kunne gjøres annerledes. Etterhvert ble selvsagt hennes manglende interesse til å ta tak i ting et problem, og jeg gikk jo på felgen. MEN den kontakten jeg fikk med poden, ville jeg aldri vært foruten. 

ja, det er vel det jeg forteller meg selv, at det er masse verdifull tid jeg får sammen med sønnen min. Allikevel føler jeg at det går utover selvtilliten min, at jeg føler meg mindreverdig.. at mine behov og ønsker ikke er like viktige som hans.