Små barn, hektiske ettermiddager. Når roer det seg?

[Gjest EkteMannen]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har tre barn. Yngste er 2 år. Eldste 6. Nå for tida synes jeg ettermiddagene er et evig kaos m skriking, sutring, masing om hjelp, rydding, påpassing and so it goes 😅. Den yngste må passes på hele tida, har lite språk enda og desto mer sutring når han vil ha viljen sin. Den mellomste trenger fortsatt hjelp til en del selv om han er ganske selvstendig ift alder, og den eldste vil gjerne også ha litt oppmerksomhet, fortelle om dagen sin etc, og vi prøver å unngå at hun forsvinner i mengden. Jeg føler at de sier mamma mange ganger i minuttet, og kan bare drømme om å sitte mer enn 1 minutt alene i sofaen mens de er våkne. Vi er to foreldre som deltar aktivt i ungenes liv begge to, og vi elsker familielivet altså. Finner på masse fint og gøy sammen, men på sånne hverdager lurer jeg noen ganger på når det skal roe seg????

Anonymkode: 860a8...aa5

Det roer seg ikke, men det blir anderledes. De trenger ikke hjelp med hverdagslige ting lenger, men har fremdeles behov for oppmerksomhet. Og så er det en evig strøm av fritidsaktiviteter, dugnader, skole etc... 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har godt av å erfare at det kreves tid og krefter på å komme frem og tilbake. Lær henne å sykle på gangstien... I tillegg bør man begrense antiviteter noe. Slik det er i dag så skal barna være med på ditt og datt... men kjøres skal de. Snakker her om tenåringer. Foreldre jobber og blir slitne de også - en for dekke primærbehovene og utover det får de klRe seg selv hvertfall til en viss grad.

Anonymkode: 43804...86e

Jeg  burde jo skjønt at jeg fikk kjeft for det jeg skrev. Min datter er med på 1 aktivitet og De trener 4 ganger i uka. Som jeg skrev,så bor vi på landet og de 4 første kilometer finnes det ikke gangvei,ikke lys langs veien. Men de 2 siste km har du det.

Å vil de satse på 1 idrett så er det mye trening. Det er helt klart noen ganger hektisk men jeg klager ikke. 

Jeg har ei sunn,frisk og oppegående datter,som elsker og trene. Å jeg stiller mer enn gjerne opp for mine barn

Anonymkode: 222e2...26a

[AnonymBruker]

Jeg har god erfaring med å invitere venner med hjem fra barnehagen. Det blir mer praktisk å passe på, men mye mindre "mamma, mamma, mamma" (forutsatt at det er noen de leker godt med da), og det er det som gjør meg desidert mest sliten.

Anonymkode: 12924...692

[AnonymBruker]

13 timer siden, Arkana skrev:

 Behov for kjøring til fritidsaktiviteter varer jo ikke mange år og jeg er overrasket over at flere her med store barn nevner kjøring til fritidsaktiviteter, jeg ville forventet at en tenåring kom seg til fritidsaktiviteter på egen hånd. Så hva som er krevende er tydeligvis også hva man gjør det til selv.

Mange av oss liker jo å følge opp barna på den idretten/aktiviteten de går på. Noen må jo trene ungdommen også

Anonymkode: efed9...9a5

[Arkana]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange av oss liker jo å følge opp barna på den idretten/aktiviteten de går på. Noen må jo trene ungdommen også

Anonymkode: efed9...9a5

Det er sant, men det blir litt pussig å bruke frivillig aktivitet som begrunnelse for at det er mer slitsomt/krevende med eldre barn. Da er det jo ikke alderen på barnet som er krevende.

[AnonymBruker]

Det blir gradvis bedre. Nå bruker dere all tid på fasilitering. Min yngste er 6 år, og alle enkelt ting er litt enklere, til sammen er det mye enklere: hver liten ting gjør det ørlite granne bedre: De kan gå på do selv. De kan kle på seg selv, vaske seg selv, pusse tenner selv under oppsyn, gre håret selv, hente seg et glass vann selv, slå av og på tv selv, den eldste går til og fra skolen selv, smøre en brødskive selv, finne tingene sine selv, ha med venner og leke selv, pusler rundt på rommet sitt selv, lese bok på senga selv. Leke ute alene. Til sammen: mye enklere. De kan til og med gjøre ærend: Stikk bort på butikken og kjøp et brød! Dekke bordet! Delta i rydding. Hele ettermiddagen går fortsatt med til middag, lekser, kveldsmat, husarbeid, lek. Men: jeg må ikke sitte ved siden av dem og passe på at de spiser, ikke griser, melkeglassene velter ikke hver eneste dag og de finner en klut før de roper på hjelp når det skjer. Så om fire år er du over kneika

Anonymkode: 13447...1b6

[AnonymBruker]

Litt OT men.....

da jeg var ungdom så var det få foreldre som kjørte, jeg gikk på håndball som jeg sykla til, og drev med hest som jeg tok buss til, begge deler fra jeg var ca 11 år. Foreldre kom kun til kamp og konkurranser, var aldri med på treninger. Heller ingen andres foreldre var med hver gang. Forstår at man ikke kan sykle på is, eller hvis det ikke går busser. Ser mange nå som kjører ungene så korte avstander at de kunne gått, og så henter etterpå.... Har ikke ungene godt av å lære seg å klare seg litt selv?

 

Anonymkode: a2436...fbc

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt OT men.....

da jeg var ungdom så var det få foreldre som kjørte, jeg gikk på håndball som jeg sykla til, og drev med hest som jeg tok buss til, begge deler fra jeg var ca 11 år. Foreldre kom kun til kamp og konkurranser, var aldri med på treninger. Heller ingen andres foreldre var med hver gang. Forstår at man ikke kan sykle på is, eller hvis det ikke går busser. Ser mange nå som kjører ungene så korte avstander at de kunne gått, og så henter etterpå.... Har ikke ungene godt av å lære seg å klare seg litt selv?

 

Anonymkode: a2436...fbc

Dette er jeg enig i.. Og hadde vi bodd nærmere trening så hadde vår datter fint klart seg selv. 

Men alle bor ikke slik til at det er verken trygt å gå eller det går busser. Men nå skal vår datter få sykle til trening men vi kommer til å hente siden de er sent ferdig. 

Anonymkode: 222e2...26a

[Jens]

Småbarnsperioden var enkel iforhold til nå. Da kunne man bestemme over barna, ha full oversikt, og det krevdes ikke mer enn at de fikk mat, søvn, riktig påkledning etc..

Nå, med en på 9 og en på 12 går dagene i ett! Lekseoppfølging, diskusjoner med en kverulerende 12 åring, kjøring, henting, og det er aldri mulig for voksentid før 2200.

[AnonymBruker]

14 timer siden, Arkana skrev:

Små barn er mer høylytte, de er trassige og det er mer bråk og roping. Det slipper man når de blir litt eldre. Venner på besøk er jo ikke slitsomt for de voksne, tvert i mot siden barna da underholder hverandre. Det er selvsagt nye ting å bekymre seg for og tenke på med eldre barn, men man slipper den fysisk krevende biten og støyen (som er det mange synes er mest slitsomt). Behov for kjøring til fritidsaktiviteter varer jo ikke mange år og jeg er overrasket over at flere her med store barn nevner kjøring til fritidsaktiviteter, jeg ville forventet at en tenåring kom seg til fritidsaktiviteter på egen hånd. Så hva som er krevende er tydeligvis også hva man gjør det til selv.

Da har du tydeligvis ikke hatt tenåringer i hus, både med krangling mellom søsken, med foreldre, drama på skolen, hormonelle eksplosjoner (man kjenner nesten ikke barna sine igjen) og kjøringen. Ikke alle bor sånn til at man kan ta buss eller sykle/går til og fra treninger og vennebesøk. Våre barn har gått på aktiviterter med 2-4 treninger pr uke og med kamper/turneringer  i helgene, og da ofte langt unna, selv om de har gått/syklet/tatt buss/sittet på med venners foreldre ER det mye kjøring, og det går over mange år. 

Anonymkode: 7f1c4...d71

[Arkana]

Kjøring til aktiviteter er ikke spesifikt for eldre barn. De fleste begynner med noen form for fritidsaktivteter før eller rundt skolealder. Jeg skjønner at ikke alle kan busse eller sykle til fritidsaktiviteter, men det er langt fra bare de som bor øde til som kjører barna overalt. Og angående støy, joda, alle søsken krangler og opplever drama og slikt, men man opplever sjelden at ungdom sitter på gulvet og leker høylytt med mye lyder og bråk, springer rundt og roper og fjaser og annet som (for meg i allefall) er mye mer energikrevende å høre på. 

Endret 29. mars 2017 av Arkana

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da har du tydeligvis ikke hatt tenåringer i hus, både med krangling mellom søsken, med foreldre, drama på skolen, hormonelle eksplosjoner (man kjenner nesten ikke barna sine igjen) og kjøringen. Ikke alle bor sånn til at man kan ta buss eller sykle/går til og fra treninger og vennebesøk. Våre barn har gått på aktiviterter med 2-4 treninger pr uke og med kamper/turneringer  i helgene, og da ofte langt unna, selv om de har gått/syklet/tatt buss/sittet på med venners foreldre ER det mye kjøring, og det går over mange år. 

Anonymkode: 7f1c4...d71

Å dette var bra skrevet😀😀😀😀😀😀😀

Anonymkode: 222e2...26a

[Belima]

Det blir veldig stille når de har flyttet ut!