Små barn, hektiske ettermiddager. Når roer det seg?

[AnonymBruker]

Vi har tre barn. Yngste er 2 år. Eldste 6. Nå for tida synes jeg ettermiddagene er et evig kaos m skriking, sutring, masing om hjelp, rydding, påpassing and so it goes 😅. Den yngste må passes på hele tida, har lite språk enda og desto mer sutring når han vil ha viljen sin. Den mellomste trenger fortsatt hjelp til en del selv om han er ganske selvstendig ift alder, og den eldste vil gjerne også ha litt oppmerksomhet, fortelle om dagen sin etc, og vi prøver å unngå at hun forsvinner i mengden. Jeg føler at de sier mamma mange ganger i minuttet, og kan bare drømme om å sitte mer enn 1 minutt alene i sofaen mens de er våkne. Vi er to foreldre som deltar aktivt i ungenes liv begge to, og vi elsker familielivet altså. Finner på masse fint og gøy sammen, men på sånne hverdager lurer jeg noen ganger på når det skal roe seg????

Anonymkode: 860a8...aa5

[Everios]

Har selv 4 barn og må si at den roligste perioden i livet til nå er når de var på alder med dine  Nå har jeg unger på 6, 10, 12 og 14 år. Lekser tar mye tid, samt at de går på ett par aktiviteter hver. Er stort sett aldri rolig her før sistemann er i seng i 10 tiden på kvelden. Klart, ungene klarer seg mer praktisk selv, men trenger foreldrene på andre områder. 

[Arkana]

Mine er 4, 6 og 8 og jeg synes vi har det veldig rolig. Ingen trenger hjelp til lekser, det gjøres av seg selv og vi bare ser over og hjelper litt hvis det trengs. De leker fint sammen og vi opplever lite sutring og masing. Det hjelper selvsagt også at alle kan f.eks. tørke seg selv å do, hente seg drikke selv, kle av/på seg selv og andre praktiske ting. Om et par år, når din yngste er litt mer selvstendig og på vei ut av trassalderen, blir det nok lettere. Hva man synes er slitsomt er jo også forskjellig. Det er ingen universell sannhet at den ene alderen er mer slitsom enn den andre, det kommer an på hva man foretrekker som person. 

Endret 28. mars 2017 av Arkana

[AnonymBruker]

Vi har barn på 3 og 7 år og jeg synes ettermiddagene enda er hektiske. Grunnen er vel at 7 åringen trenger litt ekstra oppfølging, 3 åringen har akkurat lagt dagsovingen på hylla og er temmelig sliten etter barnehagen. Så frem til sju er det full fart, frem til åtte litt roligere med eldste og etter åtte er de voksne kaputte, men prøver å gjøre litt før en ny dag. Men har tro på at det endres seg jo eldre minste blir, dvs ennå nok å gjøre i, men håper vi slipper sutringa/avhengigheten som nå er en liten utfordring!

Anonymkode: 9d1e5...275

[AnonymBruker]

Tja, bytter man ikke bare på aktiviteter og ordforråd da- og ting de krangler med foreldre og hverandre om?

De foreldrene jeg kjenner med eldre barn har iallefall mye med fritidsaktiviteter i tillegg til at ungene er mye lengre oppe om kveldene og i tillegg begynner å virkelig kjenne debattens muligheter. 

Ungen min på 3 maser om youghurt og lego mens de eldre bare maser om noe annet?  

Anonymkode: 742fe...5b3

[AnonymBruker]

Jeg har to jenter som nå er 13 og 17 år. Men jeg synes nesten det er mer hektisk nå enn noen gang.

Den yngste driver med en idrett hvor det er trening 4 ganger i uka,skole,lekser og kanskje bursdager i helgene.

jeg gjør jo ikke annet enn og kjøre hit og dit hele ettermiddagen og kveld. 

Anonymkode: 222e2...26a

[AnonymBruker]

10, 14 og 17.

Vi har aldri hatt det så hektisk, men ikke på samme måte som når de var mindre. Advarer det hektisk hjemme, fra vi kom hjem til leggetid. Etter det var det stille. Nå er det kjøring, lekser, venner på besøk og tid til samtale. De legger seg samtidig som oss. Dagene går i ett!! 

Anonymkode: 8f9e1...27e

[Arkana]

Små barn er mer høylytte, de er trassige og det er mer bråk og roping. Det slipper man når de blir litt eldre. Venner på besøk er jo ikke slitsomt for de voksne, tvert i mot siden barna da underholder hverandre. Det er selvsagt nye ting å bekymre seg for og tenke på med eldre barn, men man slipper den fysisk krevende biten og støyen (som er det mange synes er mest slitsomt). Behov for kjøring til fritidsaktiviteter varer jo ikke mange år og jeg er overrasket over at flere her med store barn nevner kjøring til fritidsaktiviteter, jeg ville forventet at en tenåring kom seg til fritidsaktiviteter på egen hånd. Så hva som er krevende er tydeligvis også hva man gjør det til selv.

[AnonymBruker]

TS her. Ja, jeg tenker også at det nok alltid er hektisk når man har barn, men på ulike måter. Når de er helt små, er det sutring og det å aldri kunne slippe den ut av syne som er tidkrevende, mens logistikk ift aktiviteter, dugnader etc gjerne tar mye tid senere. Innlegget mitt var nok skrevet litt i frustrasjon etter en ettermiddag hvor jeg aldri fikk tenkt ferdig en tanke, eller langt mindre fullført en samtale med mannen 😄. Men det kan vi jo gjøre om noen år...

Anonymkode: 860a8...aa5

[Vera Vinge]

Jeg syns ikke jeg hører annet enn om hvor travelt foreldre med større barn har der, og hvordan småbarnstiden er "ingenting i forhold". Vel, jeg regner med at en gjennomsnittlig 10-åring ikke holder leven nattestid eller trenger hjelp til å gå på do. Så selv om de legger seg senere når de er store, klarer jeg ikke å se for meg at det er like mye å følge opp når man er hjemme. Og at man til en viss grad kan legge opp til en mindre hektisk timeplan for barna, man kan samkjøre til treninger osv slik at man ikke må kjøre hver gang.

Nå tror jeg at det å få eldre barn fører med seg flere bekymringer også, og jeg tror jo timeplanen blir fullere. Men når det blir sånne sammenligningsgreier ang hvem som har det verst, så irriterer det meg litt. Både fordi jeg tror en del rosemaler småbarnstiden litt mye i etterkant og glemmer det slitsomme, og fordi de ulike aldrene nok er krevende på ulikt vis. Nå skal det sies at jeg koser meg veldig med små barn, og ettermiddagene føles ikke hektiske hos oss, sikkert fordi vi har barn som ikke maser så mye. Men det er bare litt klassisk når ts med tre tette barn spør når ting blir enklere, og så svarer flere at det bare blir "verre". Dette er vel slm Arkana er inne på, veldig individuelt.

[AnonymBruker]

Vi har tre barn der yngste er 10 og eldste 16, og jeg vil påstå at det var mye travlere før!! Å ha barn man kan prate med er noe helt annet enn å ha en 2åring i full trass som våkner om natta og som må følges over alt!  Ja, det er travelt nå med kjøringer og bekymringer, lekseoppfølging og sene kvelder. Men mye mindre travelt enn for en del år siden!  Nyt småbarnstiden TS, og vit at mye blir bedre!  

Anonymkode: d1a57...21d

[AnonymBruker]

Velger man å få barn så får man ikke endelig ro før man ligger i den hvite. Så nyt livet. Det kommer aldri tilbake.

Anonymkode: c6fbe...2f6

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har tre barn der yngste er 10 og eldste 16, og jeg vil påstå at det var mye travlere før!! Å ha barn man kan prate med er noe helt annet enn å ha en 2åring i full trass som våkner om natta og som må følges over alt!  Ja, det er travelt nå med kjøringer og bekymringer, lekseoppfølging og sene kvelder. Men mye mindre travelt enn for en del år siden!  Nyt småbarnstiden TS, og vit at mye blir bedre!  

Anonymkode: d1a57...21d

Takk! Trengte den i dag -hihi!

Anonymkode: 860a8...aa5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Velger man å få barn så får man ikke endelig ro før man ligger i den hvite. Så nyt livet. Det kommer aldri tilbake.

Anonymkode: c6fbe...2f6

Jeg elsker familielivet og vinkler oss glugg ihjel med de tre små. Allikevel må jeg noen ganger trekke pusten og telle til ti (eller hundre) når de krangler konstant, maser hull i hodet på meg og henger i taklampa. Men de er den fineste lille gjengen jeg kan tenke meg!

Anonymkode: 860a8...aa5

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Jeg syns ikke jeg hører annet enn om hvor travelt foreldre med større barn har der, og hvordan småbarnstiden er "ingenting i forhold". Vel, jeg regner med at en gjennomsnittlig 10-åring ikke holder leven nattestid eller trenger hjelp til å gå på do. Så selv om de legger seg senere når de er store, klarer jeg ikke å se for meg at det er like mye å følge opp når man er hjemme. Og at man til en viss grad kan legge opp til en mindre hektisk timeplan for barna, man kan samkjøre til treninger osv slik at man ikke må kjøre hver gang.

Nå tror jeg at det å få eldre barn fører med seg flere bekymringer også, og jeg tror jo timeplanen blir fullere. Men når det blir sånne sammenligningsgreier ang hvem som har det verst, så irriterer det meg litt. Både fordi jeg tror en del rosemaler småbarnstiden litt mye i etterkant og glemmer det slitsomme, og fordi de ulike aldrene nok er krevende på ulikt vis. Nå skal det sies at jeg koser meg veldig med små barn, og ettermiddagene føles ikke hektiske hos oss, sikkert fordi vi har barn som ikke maser så mye. Men det er bare litt klassisk når ts med tre tette barn spør når ting blir enklere, og så svarer flere at det bare blir "verre". Dette er vel slm Arkana er inne på, veldig individuelt.

Dette var et fint innlegg. Synes generelt du skrives mye fornuftig. Er som oftest helt enig i dine synspunkter (jeg skriver som oftest som AB, så du kan jo ikke kjenne igjen mine innlegg). 

Anonymkode: 860a8...aa5

[AnonymBruker]

1 time siden, Arkana skrev:

Små barn er mer høylytte, de er trassige og det er mer bråk og roping. Det slipper man når de blir litt eldre. Venner på besøk er jo ikke slitsomt for de voksne, tvert i mot siden barna da underholder hverandre. Det er selvsagt nye ting å bekymre seg for og tenke på med eldre barn, men man slipper den fysisk krevende biten og støyen (som er det mange synes er mest slitsomt). Behov for kjøring til fritidsaktiviteter varer jo ikke mange år og jeg er overrasket over at flere her med store barn nevner kjøring til fritidsaktiviteter, jeg ville forventet at en tenåring kom seg til fritidsaktiviteter på egen hånd. Så hva som er krevende er tydeligvis også hva man gjør det til selv.

Det er vel ikke en sammenligning, men opplevelsen. Ja, jeg synes småbarnsfasen var travel, men det var i hjemmet. Det var lite vi skulle rekke og følge opp på samme måte. Travelheten flyttet seg ut av huset. Jeg vil også tro at dette er ulikt etter hvor en bor. Vi bor et sted hvor vi må kjøre barna/ungdommen. Vi har også valgt å være trenere, som igjen vil si at vi er ute av huset hver ettermiddag, vi kjører og henter til fest. Vi kjører også hjem de ungdommene som har foreldre som ikke kjører, verken til venner el treninger, fordi de selv har er opptatt med egen trening/egne sosiale sammenkomster.

Det er andre bekymringer som krever at en er tilstede på en annen måte. På den andre side er det også hva en gjør det til. Vi har valgt å være så tilstede disse årene, vi har valgt bort mye sv egne aktiviteter og sosiale sammenkomster med venner. Dette hadde bi mer tid til da barna var små. Jeg trente flere ganger i uken og traff venninner på kveldstid. Det var lettere å få barnevakt enn det er å få sjåfør til å kjøre flere turer på en ettermiddag/kveld

Jeg ser også at andre foreldre slapper av når ungdommene vokser til. Vi har huset fullt hver helg, vi stiller kjellerstuen til disposisjon og det er et jevnt tråkk med noen som ønsker et ord med meg hvis de har muligheten. Dette er positivt travelt og vi har valgt det selv. Jeg synes det er mer krevende enn småbarnsperioden. Jeg er ikke mer fysisk sliten, men mer mentalt sliten enn når de var små. Som sagt ikke en konkurranse, men min opplevelse, og det er selvvalgt å være så tilstede og aktiv som vi er. Vi gjør det fordi vi ønsker og får enormt mye tilbake.

Anonymkode: 8f9e1...27e

[Arkana]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke mer fysisk sliten, men mer mentalt sliten enn når de var små. 

Anonymkode: 8f9e1...27e

Dette er et viktig poeng og understreker det jeg nevnte lenger opp om at hva vi føler er slitsomt er subjektivt. Jeg blir sjelden mentalt sliten, mens jeg synes den fysiske slitenheten da barna var yngre var krevende. Nå er vi på god vei ut av det og jeg merker at jeg synes det er lettere. Å hjelpe med lekser, å ha gode og viktige samtaler med eldstemann eller vennene hans, å ha kjellerstua full av barnas venner, å måtte sette grenser på mer krevende områder, alt dette er bare fint. Andre føler det motsatt og det er nettopp derfor kan man ikke peke på én bestemt alder som den objektivt sett mest slitsomme. Vi trives med ulike ting.  

[AnonymBruker]

13 timer siden, Arkana skrev:

Små barn er mer høylytte, de er trassige og det er mer bråk og roping. Det slipper man når de blir litt eldre. Venner på besøk er jo ikke slitsomt for de voksne, tvert i mot siden barna da underholder hverandre. Det er selvsagt nye ting å bekymre seg for og tenke på med eldre barn, men man slipper den fysisk krevende biten og støyen (som er det mange synes er mest slitsomt). Behov for kjøring til fritidsaktiviteter varer jo ikke mange år og jeg er overrasket over at flere her med store barn nevner kjøring til fritidsaktiviteter, jeg ville forventet at en tenåring kom seg til fritidsaktiviteter på egen hånd. Så hva som er krevende er tydeligvis også hva man gjør det til selv.

Nå kan det være du sikter til meg når det gjelder kjøring til aktiviteter. Men for vår del er det en meget god forklaring.

Vi bor på landet og 6 km unna byen. Det går buss 1 gang i timen men den passer ikke inn med treningstider og bussen går ikke i helgene. Men vi skal nå kjøpe en skikkelig sykkel til henne slik at hun kan sykle til trening også henter vi kl 21.

Mange mener sikkert at hun fint kan sykle frem og tilbake men når trening avslutter 21,så synes ikke jeg hun skal sykle 6 km hjem. Er jo skole dagen derpå også. Og vinterstid sender ikke jeg min datter gående 6 km pr vei. 

Anonymkode: 222e2...26a

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå kan det være du sikter til meg når det gjelder kjøring til aktiviteter. Men for vår del er det en meget god forklaring.

Vi bor på landet og 6 km unna byen. Det går buss 1 gang i timen men den passer ikke inn med treningstider og bussen går ikke i helgene. Men vi skal nå kjøpe en skikkelig sykkel til henne slik at hun kan sykle til trening også henter vi kl 21.

Mange mener sikkert at hun fint kan sykle frem og tilbake men når trening avslutter 21,så synes ikke jeg hun skal sykle 6 km hjem. Er jo skole dagen derpå også. Og vinterstid sender ikke jeg min datter gående 6 km pr vei. 

Anonymkode: 222e2...26a

Hun har godt av å erfare at det kreves tid og krefter på å komme frem og tilbake. Lær henne å sykle på gangstien... I tillegg bør man begrense antiviteter noe. Slik det er i dag så skal barna være med på ditt og datt... men kjøres skal de. Snakker her om tenåringer. Foreldre jobber og blir slitne de også - en for dekke primærbehovene og utover det får de klRe seg selv hvertfall til en viss grad.

Anonymkode: 43804...86e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hun har godt av å erfare at det kreves tid og krefter på å komme frem og tilbake. Lær henne å sykle på gangstien... I tillegg bør man begrense antiviteter noe. Slik det er i dag så skal barna være med på ditt og datt... men kjøres skal de. Snakker her om tenåringer. Foreldre jobber og blir slitne de også - en for dekke primærbehovene og utover det får de klRe seg selv hvertfall til en viss grad.

Anonymkode: 43804...86e

Ikke meg du siterer, men her jeg bor er det ikke gangsti...og meget trafikkert veg.  Ikke alle som bor likt vet du 😉

Anonymkode: d1a57...21d