Jeg liker ikke stebarna mine..

[AnonymBruker]

Tenk grundig på om noen hadde vært slik mot ditt barn. Tenk om du går, og far får ny samboer som føler som du gjør, men ovenfor ditt barn. Kanskje det kan vekke empatien din? 

Anonymkode: f6cb2...6db

[AnonymBruker]

Her bør far bli tiltalt for omsorgssvikt. Hvilken faenskap er det som trygler ei kvinne som behandler barna hans som dårlig om å bli?!

Rene galskapen at 90% i denne tråden fokuserer på TS sin oppførsel og ikke fars. HAN aksepterer at barna hans blir behanldet slik. HAN trygler denne personen om å bli. Det er HAN som skal beskytte sine barn. Det gjør han ikke.
Fy søren så lett det må være å være mannfolk i dag altså. Ansvarsfraskrivelse delux får de jo.

Anonymkode: c4d8a...cea

[AnonymBruker]

Jeg synes du bør prøve litt til med hensyn til felles barn. Du sier at mannen din ikke bryr deg om felles barn, oppfatter det slik at du føler deg alene om å oppdra barnet. Da vil det være naturlig for deg å tenke: hvorfor skal jeg oppdra/ta vare på mannen sine barn når han ikke en gang hjelper til med felles barn?

Tror jeg ville ha fokuset på forholdet mellom mannen din og deg, hvordan dere samarbeider om felles barn. Ha tro på at dette vil føre til endring i relasjonen din til stebarna, bruk energien på å være høflig og snill med stebarna, men ikke stress med at du skal ha alenetid med dem osv slik noen anbefaler. Avtal at mannen tar mest mulig ansvar for stebarna når de er på besøk, gjerne felles barn også slik at du f.eks kan dra ut en tur når det blir for intenst for deg.

Noen mennesker har et større behov for alenetid, privatliv og en større intimsone enn andre. Da er det ikke bare bare med stebarn tett på. Følelser tar ikke hensyn til om det er barn eller voksne det er snakk om, og man kan tenke seg til at det f.eks ikke er hyggelig å skulle hatt svigermor eller en nabo boende i huset. Er det ikke noen mulighet for mindre samvær en periode mens dere jobber med forholdet? Forutsett at barna har det bra hos mor.

 

Anonymkode: 3afd6...c3d

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenk grundig på om noen hadde vært slik mot ditt barn. Tenk om du går, og far får ny samboer som føler som du gjør, men ovenfor ditt barn. Kanskje det kan vekke empatien din? 

Anonymkode: f6cb2...6db

Dette handler ikke om empati. Du synes kanskje synd på mange fattige barn, eldre som ikke har noe nettverk, men det betyr ikke at du ville synes det gikk knirkefritt å ha dem boende hos deg.

Anonymkode: 3afd6...c3d

[AnonymBruker]

15 timer siden, Ulrikke skrev:

Jeg trodde jeg ikke likte mine stebarn (jeg har tre). Jeg lurte på hva som var galt med meg siden jeg følte det sånn...

Etter mye selvransaking forsto jeg at det var situasjonen jeg ikke likte. Når de var her var jeg tjener, hushjelp og kokk - en rolle jeg ikke trivdes i... Jeg var barnløs før jeg møtte min samboer, og hele settingen ble veldig uvant for meg....

Da jeg skjønte hvor skoen trykket, ble det etter hvert litt enklere. Sambo måtte rett og slett på banen, jeg nektet å ha dårlig samvittighet om jeg dro ut (de skulle tross alt ha samvær med far) en dag de var hos oss, og jeg sa NEI til ting jeg ikke ville. Resultatet ble at jeg fikk det mye bedre, og dermed fikk vi alle det bedre... Etter litt tid hadde jeg LYST til å bidra på mange måter igjen, men forskjellen var at da var det av fri vilje...

Vi fikk et felles barn som også gjorde at ting gikk seg litt mer til, selv om jeg også følte at far her var mye mer tilstede når stebarna var her enn når fellesbarnet var alene.

Nå har vi vært sammen i 15 år, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er glad i mine stebarn. Jeg har ikke samme følelser for dem som for mitt barn, men jeg er glad i dem og vilel gått gjennom ild og vann for dem om de trengte det. DET hadde jeg ikke trodd da jeg følte jeg ikke likte dem!

Er det mulig at TS rett og slett ikke liker situasjonen? At det ikke er ungene direkte, men et eller annet ved hele settingen?

Kjenner meg igjen i dette med rolle. Tror det er slik for mange av oss stemødre. Det er så lett å dømme stemødre som har det tøft. Familier uten stebarn har også utfordringer, men der får de støtte til å takle familielivet, ikke alle anbefaler dem om gjøre det slutt med en gang. 

Det å være stemor som ikke liker stebarna er visst og forblir et stort tabu. Har man fødselsdepresjon og har lyst å ungen på sjøen får man hjelp. Har man aggressjonsproblemer får man hjelp. Har man rusproblemer får man hjelp. Men stemødre må bare tie stille slik at ikke barnevernet kommer og tar felles barn pga omsorgssvikt. Merkelig.

Anonymkode: 3afd6...c3d

[AnonymBruker]

Bli særboere og vere vaskehjelp når far legger formye på deg sjønner jeg irritterer deg . Enten får far gjøre mer hjemme Ellers er de best du drar . Du blir nokk lykkeligere alene med ditt barn . Mulig far må ta seg i nakken og begynne gjøre noe ??

Anonymkode: 8998b...788

[VårKonto]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her bør far bli tiltalt for omorgssvikt. Hvilken faenskap er det som trygler ei kvinne som behandler barna hans som dårlig om å bli?!

Rene galskapen at 90% i denne tråden fokuserer på TS sin oppførsel og ikke fars. HAN aksepterer at barna hans blir behanldet slik. HAN trygler denne personen om å bli. Det er HAN som skal beskytte sine barn. Det gjør han ikke.
Fy søren så lett det må være å være mannfolk i dag altså. Ansvarsfraskrivelse delux får de jo.

Anonymkode: c4d8a...cea

Så godt poeng!! Jeg tenkte litt over det (at pappan var en douche liksom), men ikke så mye som jeg ble irritert over kvinnen. Når du sier dette, så er det litt som ett 'slag i ansiktet'. Jeg sitter faktisk og spekulerer i hvorfor. 

Pluss pluss pluss, til deg. Takk for tankevekkeren

[AnonymBruker]

Dere blåser alt veldig opp.. Det er faktisk ikke så fælt som dere tror.. For barna altså.. De vil tydelig ha meg der, og når eldstemann velger å bo mesteparten av tiden hos oss, så kan jeg da ikke være så fæl?? da hadde han nok valgt å bo hos moren..

Men jo, jeg liker de bare ikke...

Anonymkode: 82d43...980

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere blåser alt veldig opp.. Det er faktisk ikke så fælt som dere tror.. For barna altså.. De vil tydelig ha meg der, og når eldstemann velger å bo mesteparten av tiden hos oss, så kan jeg da ikke være så fæl?? da hadde han nok valgt å bo hos moren..

Men jo, jeg liker de bare ikke...

Anonymkode: 82d43...980

Jeg bøyer meg i støvet for selvinnsikten din.

Du ser problemet, du klarer å skjule det, og du ønsker å gjøre noe med det. Dette er ting som bekrefter at du på ingen måte er grusom eller fæl - du er bare dønn ærlig.

Mange har det som deg, men få tør å stå frem med det. Og det er jo lett å forstå, ut fra mange av kommentarene du har fått her.

Anonymkode: a223e...c57

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bøyer meg i støvet for selvinnsikten din.

Du ser problemet, du klarer å skjule det, og du ønsker å gjøre noe med det. Dette er ting som bekrefter at du på ingen måte er grusom eller fæl - du er bare dønn ærlig.

Mange har det som deg, men få tør å stå frem med det. Og det er jo lett å forstå, ut fra mange av kommentarene du har fått her.

Anonymkode: a223e...c57

Faktisk er jeg helt enig med deg. Jeg tror ikke halvparten av dem som skriker høyest her aner hva de snakker om.

Flash news er at det ikke er selvsagt at man elsker andres barn, og følelser kan man ikke tvinge frem. Det man må forvente er at ts oppfører seg skikkelig mot stebarna. I ts sitt tilfelle virker det i aller høyeste grad som hun tar ansvar og at barna liker henne godt. 

Til ts: Hvis du holder ut til barna blir mer selvstendige og forholder seg til deg helt uavhengig av far, kan følelsene dine endre seg. Kanskje må du vente til de blir unge voksne/voksne og selvstendige, og at samlivet blir mer naturlig og ikke så regulert. Jeg snakker av erfaring når jeg sier at det kan ende med at du vil like dem kjempegodt.

Hva om du er i en fase nå, der du egentlig føler deg presset og egentlig er skuffet og irritert på mannen som ikke gir fellesbarnet oppmerksomhet og som kanskje ikke er flink nok til å inkludere deg som en betydningsfull voksenressurs i sine barns liv. (?) At du føler deg som en statist som er kjekk å ha, men heller ikke mer?

Du får kjenne etter og flytte fra mannen hvis du mistrives sterkt og han uansett ikke er så interessert i barnet sitt (hvorfor hisser ingen her seg opp over det faktumet!?) og hvis du bare føler deg som en hushjelp for ham når stebarna kommer. Kanskje du ville likt disse barna allerede nå, hvis du hadde møtt dem på en annen måte enn i en familie som muligens er litt dysfunksjonell og ikke helt sammensveiset. Stebarna klarer seg selv om du flytter ut, og fellesbarnet får kanskje mer kontakt med sin far når han tvinges til samvær.

Ting er ikke så lett i virkeligheten som i teorien. Jeg er ganske sikker på at mange mange mennesker ikke elsker andres barn, men likevel oppfører seg så barna har det veldig bra. I dette tilfellet har de allerede en mor og far som forhåpentligvis klarer å gi dem så mye kjærligheten de har behov for. Vi skal være forsiktige med å dømme så hardt. TS virker som en ansvarlig, ærlig og skikkelig kvinne i motsetning til såvel mange andre steforeldre som foreldre som forsømmer ungene sine på ulike måter. 

Du får jo bare ikke være så ærlig at du forteller faren hva du føler, TS. Hvis du bestemmer deg for å gå, må du ikke la barna få skylden for det.

Anonymkode: 4c8e1...741

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere blåser alt veldig opp.. Det er faktisk ikke så fælt som dere tror.. For barna altså.. De vil tydelig ha meg der, og når eldstemann velger å bo mesteparten av tiden hos oss, så kan jeg da ikke være så fæl?? da hadde han nok valgt å bo hos moren..

Men jo, jeg liker de bare ikke...

Anonymkode: 82d43...980

Du kan jo også snu på deg. Hvor ille er ikke forholdene hjemme hos moren siden han velger å bo hos deg som tydelig ikke liker han? Stakkars barn.

Anonymkode: 232cf...eb6

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan jo også snu på deg. Hvor ille er ikke forholdene hjemme hos moren siden han velger å bo hos deg som tydelig ikke liker han? Stakkars barn.

Anonymkode: 232cf...eb6

Han har ingen problemer med sin mor.. han trivest best her, fordi vi er en familie, sier han.. Ikke bare mor og barn..

Anonymkode: 82d43...980

[AnonymBruker]

På 20.3.2017 den 20.20, a l'orange skrev:

 

Det er skikkelig synd at kvinner er kvinner verst. Fremfor å heie på at andre skal tåle mer, burde vi heller støtte hverandre i å sette gode grenser  

 

AMEN! Nå får det bli slutt på denne martyr rollen det oppmuntres til. 

Anonymkode: eccec...a7c

[lokmeister2016]

Her må du ta en samtale med far Ts. Han må gjøre mer .. alt skal ikke falle på stemor heller .. ta MEF deres fellesbarn åpå ting alene så får far vere der for sine barn når de er der .. 

[a l'orange]

⭐

Endret 15. november 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

Ungene liker sikkert ikke deg heller, TS.

 Du burde virkelig skamme deg! 

Anonymkode: 97d2f...b9b

[Tulla1982]

På 20. mars 2017 den 9.53, AnonymBruker skrev:

Jeg liker ikke stebarna mine.. Jeg grøsser når jeg hører at de kommer inn døra her hjemme, jeg hater å vaske klærne dems, hater å måtte handle inn mat til de.. Jeg forskjellsbehandler de og mine egne barn tydelig.. Samtidig så klistrer jeg på ett smil og later som ingenting.. Men jeg klemmer de ikke, jeg sier aldri at jeg er glad i dem for eksempel.. For det er jeg ikke.. De er sikkert hyggelige barn, men vi får rett og slett ikke kjemi..

Innerst inne så er jeg en god person og har derfor snakket med samboer om dette.. Jeg har sagt at det beste er om jeg går ut fra forholdet.. Barna hans kan ikke leve slik... Men far trygler meg om å bli.. Hva gjør jeg?

Anonymkode: 82d43...980

Den nye stemoren til DITT barn grøsser når barnet ditt kommer inn døra. Hun hater å måtte vaske klærne til barnet dit. Hun hater å måtte handle inn mat til barnet ditt. Hun forskjellsbehandler ditt barn å sine egne tydelig. Hun klemmer aldri barne ditt å sier hun er glad i det. For det er hun ikke. 

Du får håpe mannen din ikke finner seg ei til som deg TS når han endelig klarer å forlate deg. 

Endret 25. mars 2017 av Tulla1982

[AnonymBruker]

På 3/20/2017 den 9.53, AnonymBruker skrev:

Jeg liker ikke stebarna mine.. Jeg grøsser når jeg hører at de kommer inn døra her hjemme, jeg hater å vaske klærne dems, hater å måtte handle inn mat til de.. Jeg forskjellsbehandler de og mine egne barn tydelig.. Samtidig så klistrer jeg på ett smil og later som ingenting.. Men jeg klemmer de ikke, jeg sier aldri at jeg er glad i dem for eksempel.. For det er jeg ikke.. De er sikkert hyggelige barn, men vi får rett og slett ikke kjemi..

Innerst inne så er jeg en god person og har derfor snakket med samboer om dette.. Jeg har sagt at det beste er om jeg går ut fra forholdet.. Barna hans kan ikke leve slik... Men far trygler meg om å bli.. Hva gjør jeg?

Anonymkode: 82d43...980

Hei! Nå har ikke jeg lest kommentarene, men regner med at du har fått litt pes over det du har skrevet:/ Jeg kan faktisk skjønne deg. Jeg er i et samboerskap med en som har en sønn fra før. Han er hos oss annenhver uke. Gutten er 9 år. Vi har også barn sammen. I mitt tilfelle er det ikke sånn at jeg hater og grøsser:P Synes kanskje det blir litt sterkt! Men jeg kan irritere meg grønn, og det er ikke alle dager jeg orker å henge med han:P Jeg er absolut glad i han, og det sier jeg ofte til han. Jeg tror bare du ikke må ha så høye forventninger til deg selv. Det hjelper meg i hvert fall. Han har en mor, og jeg er ikke moren hans. Ikke ha dårlig samvittighet fordi du ikke føler deg god nok pga følelser du ikke har for dem. Jeg tror det er mer normalt enn folk tørr å innrømme! Jeg tipper du er mer glad i dem enn du aner selv, sånn var det for meg. Oppdaget plutselig hvor redd jeg ble da han ikke kom til avtalt tid fra skolen foreks:) Men det er ikke forventet at du skal inn i noen form for morsrolle her! La samboeren din ta seg av hovedomsorgen her:) Ingen skam i det! 

Anonymkode: 36196...81d

[Lavendela]

På Monday, March 20, 2017 den 10.31, AnonymBruker skrev:

-forstår deg godt. Jeg fordrar heller ikke mitt stebarn, og med GOD grunn. Ungen er voksen nå. Har hatt med denne pdppmmdmtå gjøre siden h*n var 13. Har vært et helvette hele veien. Har brukt minst 500000 kr på vedkommende. Tapte penger. Dette "barnet" kommer ikke inn dørene her.

Anonymkode: 94438...880

Hva i all verden er galt med deg???😨

[Liven_]

Ts, hvordan går det?